Gå til innhold
Hundesonen.no

Japansk spisshund i blokk og bjeffing. Konkrete tiltak?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal få meg hund og valget har fallt på japansk spisshund, som passer perfekt for meg på alle områder, bortsett fra faktumet at de har lav terskel for å bjeffe. Dette bekymrer meg litt pga. at jeg bor i blokk. Å bjeffe når det ringer på døra er en ting, men dersom den står å bjeffer i tide og utide kan dette fort bli et problem.

Er det noen som har noen tanker rundt dette, og evt. konkrete forebyggende tiltak mot bjeffing? Det står mange steder hvor viktig det er å jobbe med dette fra starten av, noe jeg er enig i, men jeg finner lite informasjon om konkrete tiltak for å forebygge uønsket bjeffing.

Skrevet

Spisshunder er veldig glade i sin egen stemme, det er sånn de er skapt :P Jeg ville nok sett meg om etter en rase som ikke er avlet for å bjeffe, heller enn å belage deg på å skulle plukke bort noe som er så grunnleggende for rasen.

  • Like 2
Skrevet

Det er vell ingen (normale) hunder som står inne i en leilighet og bjeffer bare fordi.. Når det ringer på, ja, I lek med andre hunder eller andre situasjoner hvor hunden blir oppspilt, ja. Og noen mer enn andre. Men at en hund hat lett for å bjeffe betyr ikke at den står å bæljer i tide og utide inne i hus..

Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Det er vell ingen (normale) hunder som står inne i en leilighet og bjeffer bare fordi.. Når det ringer på, ja, I lek med andre hunder eller andre situasjoner hvor hunden blir oppspilt, ja. Og noen mer enn andre. Men at en hund hat lett for å bjeffe betyr ikke at den står å bæljer i tide og utide inne i hus..

Nei, jeg tenker kanskje mer på det at den bjeffer når den hører lyder i blokka, hører lyder ute osv. Det er der min bekymring ligger.

Skrevet
44 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Spisshunder er veldig glade i sin egen stemme, det er sånn de er skapt :P Jeg ville nok sett meg om etter en rase som ikke er avlet for å bjeffe, heller enn å belage deg på å skulle plukke bort noe som er så grunnleggende for rasen.

Veldig enig med Wilhelmina her.. Jeg er oppvokst med bl.a diverse spisshundraser og selv om det er individuelle forskjeller,så  kan man trygt gå ut fra at det er lyd i dem.. Det kan variere fra endel mer enn den gjennomsnittlige hund til bjeffing på alt og ingenting.. Å tro at det er bare trening som skal til..tja.. Jeg vil påstå at det er omtrent som å 'trene' vekk gjeting fra gjeterhunder..

Du kan selvsagt være heldig å få en som varsler bare moderat men du kan også få en som varsler på alt av lyd.

 

Skrevet
48 minutes ago, Mariss said:

konkrete tiltak for å forebygge uønsket bjeffing.

Dette synes jeg også er et interessant tema. Håper noen kan bidra med noe konkret, og gjerne i sfæren "hyggelig hundetrening".

Skrevet
27 minutes ago, Mariss said:

Nei, jeg tenker kanskje mer på det at den bjeffer når den hører lyder i blokka, hører lyder ute osv. Det er der min bekymring ligger.

Det går isåfall mer på usikkerhet enn rase. 

  • Like 1
Skrevet

Vi bruker «time out», som vil si at om hunden boffer/bjeffer så sier vi ikke noe men setter hunden på badet (letteste rommet for vår del, siden det ikke er noe gøy der) i et par sekunder til 1-2 minutter alt ettersom man har en relativt fersk valp eller en voksen hund som kjenner «konseptet». Vi har en 4 1/2 år gammel kooiker og en 13 uker gammel mudi. Kooikeren er kjent for å være en varslende rase, vi har en hund som gjerne hadde tatt på seg oppgaven, men er trent til å ikke bjeffe uansett grunn (lyder, ringeklokke, banking på dør osv.). Mudien får samme trening (hun tålte relativt tidlig å bli introdusert til time out), og bjeffer MYE mindre allerede. Mudi tror jeg er en av de rasene jeg vet om med mest LYD :pinch: Men man må være konsekvent og ha bestemt seg for reglene :)

Vi hadde også en sheltie i nesten 1 1/2 år, hun var født bjeffer, men ble stille av trening (både time out inne og masse trening ute). 

Uten trening ville både kooikeren, sheltien og mudien være alt annet enn lydløse inne :teehe:Jobben varer hele livet til hunden, men er såklart ikke like omfattende hele livet, fra flere/mange time out om dagen til kanskje en gang annen hver måneden/nesten aldri.

Vi bor i leilighet midt i Oslo, med masse lyder i oppgang og lyder ute. Jeg hadde ikke vært redd for å kjøpe spisshund i blokk. 

Skrevet
6 minutter siden, Elita2005 skrev:

Vi bruker «time out», som vil si at om hunden boffer/bjeffer så sier vi ikke noe men setter hunden på badet (letteste rommet for vår del, siden det ikke er noe gøy der) i et par sekunder til 1-2 minutter alt ettersom man har en relativt fersk valp eller en voksen hund som kjenner «konseptet». Vi har en 4 1/2 år gammel kooiker og en 13 uker gammel mudi. Kooikeren er kjent for å være en varslende rase, vi har en hund som gjerne hadde tatt på seg oppgaven, men er trent til å ikke bjeffe uansett grunn (lyder, ringeklokke, banking på dør osv.). Mudien får samme trening (hun tålte relativt tidlig å bli introdusert til time out), og bjeffer MYE mindre allerede. Mudi tror jeg er en av de rasene jeg vet om med mest LYD :pinch: Men man må være konsekvent og ha bestemt seg for reglene :)

Vi hadde også en sheltie i nesten 1 1/2 år, hun var født bjeffer, men ble stille av trening (både time out inne og masse trening ute). 

Uten trening ville både kooikeren, sheltien og mudien være alt annet enn lydløse inne :teehe:Jobben varer hele livet til hunden, men er såklart ikke like omfattende hele livet, fra flere/mange time out om dagen til kanskje en gang annen hver måneden/nesten aldri.

Vi bor i leilighet midt i Oslo, med masse lyder i oppgang og lyder ute. Jeg hadde ikke vært redd for å kjøpe spisshund i blokk. 

Takk for utfyllende svar! :) Når det blir "time out" på badet, fortsetter den ikke å bjeffe da? Viss den fortsetter å bjeffe på badet er en vell like langt, eller?

Skrevet
8 minutes ago, Mariss said:

Takk for utfyllende svar! :) Når det blir "time out" på badet, fortsetter den ikke å bjeffe da? Viss den fortsetter å bjeffe på badet er en vell like langt, eller?

Nei, de stopper veldig raskt opp. Hunder vil (som regel) ikke være utestengt fra fellesskapet. De skjønner ekstremt raskt at de må være stille for å slippe ut. I tillegg må de vente på «vær så god» for å få lov til å komme ut av badet, de blir ikke bare «fritt» sluppet ut. 

Kanskje hunden bjeffer de første gangene, men med en gang den er stille så får den slippe ut, og bjeffer den igjen (etter den har kommet ut) så er det rett på badet igjen. Det kreves ikke så mange gangene før de skjønner poenget. 

Men jeg hadde ikke gjort dette på en 8 uker gammel valp. Valpen må skjønne bittelitt før man gjør sånt. Jeg hadde ikke gjort det lenge på små valper, for man vil ikke at de skal starte å hyle/provosere separasjonsangst osv. Jeg hadde ikke stengt inne en redd/nervøs hund. 

Når det er sagt, så slet sheltien vår med å være alene hjemme lenge, men hun var aldri stresset/nervøs/redd i time out, for det var så «klare regler» at hun alltid visste at hun slapp ut om hun var stille. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...