Gå til innhold
Hundesonen.no

Japansk spisshund i blokk og bjeffing. Konkrete tiltak?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal få meg hund og valget har fallt på japansk spisshund, som passer perfekt for meg på alle områder, bortsett fra faktumet at de har lav terskel for å bjeffe. Dette bekymrer meg litt pga. at jeg bor i blokk. Å bjeffe når det ringer på døra er en ting, men dersom den står å bjeffer i tide og utide kan dette fort bli et problem.

Er det noen som har noen tanker rundt dette, og evt. konkrete forebyggende tiltak mot bjeffing? Det står mange steder hvor viktig det er å jobbe med dette fra starten av, noe jeg er enig i, men jeg finner lite informasjon om konkrete tiltak for å forebygge uønsket bjeffing.

Skrevet

Spisshunder er veldig glade i sin egen stemme, det er sånn de er skapt :P Jeg ville nok sett meg om etter en rase som ikke er avlet for å bjeffe, heller enn å belage deg på å skulle plukke bort noe som er så grunnleggende for rasen.

  • Like 2
Skrevet

Det er vell ingen (normale) hunder som står inne i en leilighet og bjeffer bare fordi.. Når det ringer på, ja, I lek med andre hunder eller andre situasjoner hvor hunden blir oppspilt, ja. Og noen mer enn andre. Men at en hund hat lett for å bjeffe betyr ikke at den står å bæljer i tide og utide inne i hus..

Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Det er vell ingen (normale) hunder som står inne i en leilighet og bjeffer bare fordi.. Når det ringer på, ja, I lek med andre hunder eller andre situasjoner hvor hunden blir oppspilt, ja. Og noen mer enn andre. Men at en hund hat lett for å bjeffe betyr ikke at den står å bæljer i tide og utide inne i hus..

Nei, jeg tenker kanskje mer på det at den bjeffer når den hører lyder i blokka, hører lyder ute osv. Det er der min bekymring ligger.

Skrevet
44 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Spisshunder er veldig glade i sin egen stemme, det er sånn de er skapt :P Jeg ville nok sett meg om etter en rase som ikke er avlet for å bjeffe, heller enn å belage deg på å skulle plukke bort noe som er så grunnleggende for rasen.

Veldig enig med Wilhelmina her.. Jeg er oppvokst med bl.a diverse spisshundraser og selv om det er individuelle forskjeller,så  kan man trygt gå ut fra at det er lyd i dem.. Det kan variere fra endel mer enn den gjennomsnittlige hund til bjeffing på alt og ingenting.. Å tro at det er bare trening som skal til..tja.. Jeg vil påstå at det er omtrent som å 'trene' vekk gjeting fra gjeterhunder..

Du kan selvsagt være heldig å få en som varsler bare moderat men du kan også få en som varsler på alt av lyd.

 

Skrevet
48 minutes ago, Mariss said:

konkrete tiltak for å forebygge uønsket bjeffing.

Dette synes jeg også er et interessant tema. Håper noen kan bidra med noe konkret, og gjerne i sfæren "hyggelig hundetrening".

Skrevet
27 minutes ago, Mariss said:

Nei, jeg tenker kanskje mer på det at den bjeffer når den hører lyder i blokka, hører lyder ute osv. Det er der min bekymring ligger.

Det går isåfall mer på usikkerhet enn rase. 

  • Like 1
Skrevet

Vi bruker «time out», som vil si at om hunden boffer/bjeffer så sier vi ikke noe men setter hunden på badet (letteste rommet for vår del, siden det ikke er noe gøy der) i et par sekunder til 1-2 minutter alt ettersom man har en relativt fersk valp eller en voksen hund som kjenner «konseptet». Vi har en 4 1/2 år gammel kooiker og en 13 uker gammel mudi. Kooikeren er kjent for å være en varslende rase, vi har en hund som gjerne hadde tatt på seg oppgaven, men er trent til å ikke bjeffe uansett grunn (lyder, ringeklokke, banking på dør osv.). Mudien får samme trening (hun tålte relativt tidlig å bli introdusert til time out), og bjeffer MYE mindre allerede. Mudi tror jeg er en av de rasene jeg vet om med mest LYD :pinch: Men man må være konsekvent og ha bestemt seg for reglene :)

Vi hadde også en sheltie i nesten 1 1/2 år, hun var født bjeffer, men ble stille av trening (både time out inne og masse trening ute). 

Uten trening ville både kooikeren, sheltien og mudien være alt annet enn lydløse inne :teehe:Jobben varer hele livet til hunden, men er såklart ikke like omfattende hele livet, fra flere/mange time out om dagen til kanskje en gang annen hver måneden/nesten aldri.

Vi bor i leilighet midt i Oslo, med masse lyder i oppgang og lyder ute. Jeg hadde ikke vært redd for å kjøpe spisshund i blokk. 

Skrevet
6 minutter siden, Elita2005 skrev:

Vi bruker «time out», som vil si at om hunden boffer/bjeffer så sier vi ikke noe men setter hunden på badet (letteste rommet for vår del, siden det ikke er noe gøy der) i et par sekunder til 1-2 minutter alt ettersom man har en relativt fersk valp eller en voksen hund som kjenner «konseptet». Vi har en 4 1/2 år gammel kooiker og en 13 uker gammel mudi. Kooikeren er kjent for å være en varslende rase, vi har en hund som gjerne hadde tatt på seg oppgaven, men er trent til å ikke bjeffe uansett grunn (lyder, ringeklokke, banking på dør osv.). Mudien får samme trening (hun tålte relativt tidlig å bli introdusert til time out), og bjeffer MYE mindre allerede. Mudi tror jeg er en av de rasene jeg vet om med mest LYD :pinch: Men man må være konsekvent og ha bestemt seg for reglene :)

Vi hadde også en sheltie i nesten 1 1/2 år, hun var født bjeffer, men ble stille av trening (både time out inne og masse trening ute). 

Uten trening ville både kooikeren, sheltien og mudien være alt annet enn lydløse inne :teehe:Jobben varer hele livet til hunden, men er såklart ikke like omfattende hele livet, fra flere/mange time out om dagen til kanskje en gang annen hver måneden/nesten aldri.

Vi bor i leilighet midt i Oslo, med masse lyder i oppgang og lyder ute. Jeg hadde ikke vært redd for å kjøpe spisshund i blokk. 

Takk for utfyllende svar! :) Når det blir "time out" på badet, fortsetter den ikke å bjeffe da? Viss den fortsetter å bjeffe på badet er en vell like langt, eller?

Skrevet
8 minutes ago, Mariss said:

Takk for utfyllende svar! :) Når det blir "time out" på badet, fortsetter den ikke å bjeffe da? Viss den fortsetter å bjeffe på badet er en vell like langt, eller?

Nei, de stopper veldig raskt opp. Hunder vil (som regel) ikke være utestengt fra fellesskapet. De skjønner ekstremt raskt at de må være stille for å slippe ut. I tillegg må de vente på «vær så god» for å få lov til å komme ut av badet, de blir ikke bare «fritt» sluppet ut. 

Kanskje hunden bjeffer de første gangene, men med en gang den er stille så får den slippe ut, og bjeffer den igjen (etter den har kommet ut) så er det rett på badet igjen. Det kreves ikke så mange gangene før de skjønner poenget. 

Men jeg hadde ikke gjort dette på en 8 uker gammel valp. Valpen må skjønne bittelitt før man gjør sånt. Jeg hadde ikke gjort det lenge på små valper, for man vil ikke at de skal starte å hyle/provosere separasjonsangst osv. Jeg hadde ikke stengt inne en redd/nervøs hund. 

Når det er sagt, så slet sheltien vår med å være alene hjemme lenge, men hun var aldri stresset/nervøs/redd i time out, for det var så «klare regler» at hun alltid visste at hun slapp ut om hun var stille. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...