Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Okei hjelp nå er jeg bekymret! ? Satt på gulvet med Melvin nå nettopp og la merke til at han har en kul på venstre skulder som jeg ikke kan huske å ha sett før. Hadde eksamen i hele går så da var han sammen med romkameraten min hele dagen, og har generelt hatt det hektisk siden jul så er usikker på hvor lenge den har vært der. Den kjennes helt myk ut, som om den er fylt med vann med unntak av en klump i midten som er fastere. Han reagerer ikke noe når jeg styrer med den, og har ikke sett noe halting eller endring i oppførsel, han spiser som en hest og har mye energi. 

Det er ikke mikrochippen, den kan jeg kjenne i nakken hans. Har noen her vært borti lignende eller vet hva det kan være?? Livredd for kreft men synes det høres rart ut siden han bare er 12,5 mnd gammel ? Har litt hetta nå så går nok til veterinæren i morgen, men kjenner jeg skulle ønske vi var i Norge nå og kunne gå til norsk veterinær ? Litt redd de ikke skal ta det på alvor her eller trekke feil konklusjon eller noe.

Har video av den men fikk ikke til å legge ut her ?

venstre 5F4B40E5-8B40-4B98-81CC-C7EBC2CC10CA.thumb.jpeg.14c6372bf624474d78c5e30d7b53171a.jpeg

høyre, uten kul

BA9B867C-AC81-4E63-81BB-D86F6AC469EC.thumb.jpeg.cc4d70d8f0e092c845fa976320f2fe2c.jpeg

Skrevet

Min hund hadde noe lignende. Det ble fullstendig krisemaksimering fra veterinærens side, det var garantert kreft (attpåtil svært aggressiv sådan) og vi fikk akuttime til operasjon. Etter at hunden vart lagt inn og i narkose bestemte veterinæren seg for å ikke operere allikevel, men heller prøve antibiotika. Det viste seg at hele greia bare var en betennelse, og etter to runder Antirobe var kulen borte.

  • Like 1
Skrevet

@Wilhelmina håper det er noe sånt uskyldig!! Har litt angst nå, vet ikke hva jeg gjør hvis det er kreft.

@Mardina kjennes ikke ut som de fettkulene jeg har sett, helt myk som om den er fylt med vann utenom litt fast i midten. Dukket opp raskt, ikke lagt merke til den før i det hele tatt og jeg stryker mye på den hunden.. :( Men håper det er noe sånt

Skrevet
31 minutes ago, Lerkefuglen said:

@Wilhelmina håper det er noe sånt uskyldig!! Har litt angst nå, vet ikke hva jeg gjør hvis det er kreft.

@Mardina kjennes ikke ut som de fettkulene jeg har sett, helt myk som om den er fylt med vann utenom litt fast i midten. Dukket opp raskt, ikke lagt merke til den før i det hele tatt og jeg stryker mye på den hunden.. :( Men håper det er noe sånt

Fettkuler kan nok dukke opp plutselig også :) Det kan være en verkebyll også. Prøv å ikke ta sorgene på forskudd, det kan vise seg å være noe helt harmløst også vet du :) Selv om det kanskje ikke virker sånn akkurat nå... :)

  • Like 1
Skrevet

Tina har en liknende, samme sted på kroppen, og det er en fettkul. Dyrlegen i Polen ville sette henne opp for en operasjon sporenstreks uten noe spesiell undersøkelse, og så ta biopsi etterpå "for å se hva det var" (sic!). Jeg sa at jeg ville ha en annen leges vurdering først, og han andre tok prøver og sendte meg med dem til et laboratorium for folk. Fikk resultatene etter ei uke og det viste seg å være en fettkul, som i og for seg ikke er farlig så lenge den ikke vokser, ligger i buken, sprer seg eller hemmer hundens bevegelser. Fikk da beskjed om å følge med, og at en operasjon ikke var nødvendig. Dette var ca 6 mnd siden, og kulen har ikke vokst eller noe siden. Ikke virker den til å være plagsom for Tina heller.

Skriver dette slik at du kan være obs på hvis legen presser på operasjon uten å ta prøver først. Da kan du be om biopsi, og har de ikke et laboratorium der og vil sende prøva videre, så kan du spørre om henvisning til en labb for folk - det blir mye dyrere hvis legen sender prøver til en dyrelabb og det blir også dyrt hvis legen er skalpell-ivrig og vil kjøre anestesi og en operasjon med det hele uten å ta prøver først (Tinas dyrlege i Polen var en sånn skalpell-ivrig kirurg - kjempefin klinikk, mange ansatte og press på operasjoner, antibiotika, vaksiner og mye unødvendig styr og smerte for dyra uten mye undersøkelse for det er der pengene ligger; du vil fort føle på deg om de har denne innstillinga). 

Også må du levere prøvene selv på en vanlig labb, for dyrlegen har normalt ikke lov til til å ha sine prøver gjennom en labb for folk. 

Fant også en liten artikkel på norsk om fettkuler hos hunder. Dette går bra, krysser fingrene og ikke bekymre deg på forhånd :)

http://www.hundehelse.no/fettkuler/

  • Like 2
  • 3 weeks later...
Skrevet

Den har forsvunnet helt sporløst, hurra! :D Hva i alle dager det kan ha vært aner jeg ikke, men satser på at det var noe ufarlig hvertfall, sånn som dyrlegen trodde.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...