Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergivennlig hund i møte med andre hunder


Hundina
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia
13 hours ago, Mud said:

Mine hunder får ikke reke rundt med hvem som helst. Nico får hilse på flere enn Toddy , for hun kan gå løs og er en jevnt over en trygg og fornuftig  frøken.  Toddy kan ikke være løs og er en usikker bølle , så han slippes ikke i hundeparken heller.

Jeg har aldri noensinne tenkt at livet deres forringes av den grunn. Nico leker faktisk bare med Toddy. Hun kan omgås andre hunder, men Toddy er den eneste hun viser glede av å ha samvær med. Bor det andre hunder her over flere dager viser hun etterhvert mer interesse for den. Det tok en uke før noen av mine gadd by opp puddelen til lek  

I mitt lille hode har jeg tatt det som en bekreftelse på at hunder er flokkdyr. De to er en flokk. De kjenner hverandre godt og hører sammen. Andre tilfeldige hunder er ikke en del av flokken. Derfor er de irrelevante, spesielt  i følge flokkorienterte Nico. 

At det er individforskjeller må man jo regne med, men det hører ikke til normalen at hunder ikke viser interesse for å leke med, OG har stor glede av å få leke med, artsfrender. Å skaffe seg hund, for så å holde den isolert fra andre hunder pga. egen allergi, er ikke akkurat det jeg vil anse som god dyrevelferd på noen som helst måte. De aller aller fleste normalt fungerende hunder liker, og har behov for, sosial omgang med andre hunder.

Mine hunder får aldri hilse på andre hunder når vi går tur, eller i alle fall svært svært skjelden, vi har jobbet med, og jobber med å ignorere hunder på tur - dette fordi det er irriterende å ha hunder som hauser seg opp i møte med andre. MEN - mine hunder får allikevel, relativt regelmessig, treffe andre hunder til lek og moro - og det er overhodet ingen som helst tvil om at mine hunder elsker å få leke med andre - og ja, jeg tror også de trenger den biten. Jeg tror ikke en normalt fungerende hund, vil være fornøyd med å leve i fullstendig isolasjon fra artsfrender.

Eksemelvis når jeg kjører ut til Sams oppdretter, så begynner puddelen allerede på Siggerud å synge og gaule i bilen av ren skjær forventning til hva som skal skje - ingen tvil om at hun gleder seg til å løpe med en gjeng gale hunder. Sam likeså - han spinner rundt i buret så fort han forstår hvor vi skal - og det er ikke oppdretteren sin han er opptatt av, det er det å få utfolde seg fysisk i lek med andre. Sånn har alle mine hunder vært, det har vært stor stas i bilen når de har forstått at vi skal ut å være sosiale med andre firbente.

Jeg tror det beriker mine hunders liv å ha muligheten til å omgås andre på denne måten, jeg tror hunder har behov for dette. Selvsagt finnes det enkelte hunder som IKKE liker det, men jeg tenker allikevel at de er unntakene heller enn regelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Mud skrev:

Mine hunder får ikke reke rundt med hvem som helst. Nico får hilse på flere enn Toddy , for hun kan gå løs og er en jevnt over en trygg og fornuftig  frøken.  Toddy kan ikke være løs og er en usikker bølle , så han slippes ikke i hundeparken heller.

Jeg har aldri noensinne tenkt at livet deres forringes av den grunn. Nico leker faktisk bare med Toddy. Hun kan omgås andre hunder, men Toddy er den eneste hun viser glede av å ha samvær med. Bor det andre hunder her over flere dager viser hun etterhvert mer interesse for den. Det tok en uke før noen av mine gadd by opp puddelen til lek  

I mitt lille hode har jeg tatt det som en bekreftelse på at hunder er flokkdyr. De to er en flokk. De kjenner hverandre godt og hører sammen. Andre tilfeldige hunder er ikke en del av flokken. Derfor er de irrelevante, spesielt  i følge flokkorienterte Nico. 

Jeg vet ikke om dette innlegget var ment som svar på mitt over? :) I så fall så burde jeg nok ha formulert meg noe tydeligere. Det jeg mener er at å ha bare en hund som ikke skal få ha omgang med andre hunder er galt. Å nekte en utpreget sosial art ( normalt sett innen egen flokk/gruppe) omgang med egen art er ikke god dyrevelferd. Omgang med andre arter kan aldri fullt erstatte omgang med egen art. Har man to eller flere hunder selv, så lever jo disse i en større eller mindre flokk allerede. Disse vil sannsynligvis ha mindre ønske/behov for å treffe andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts har presisert at det gjelder hunder som ts ikke tåler. Allergivennlige raser får hunden omgås.  

Da ser jeg rett og slett ikke problemet. Det finnes flust av allergivennlige raser . 

Det er som å si at man ikke kan ha hund hvis man bor landlig til og ikke støter på andre hunder titt og ofte .. 

Jeg ser overhodet ikke problemet med å ikke ville at hunden skal omgåes røyteraser.  Ikke litt en gang . 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine hunder har levd stusselige liv, selv de hyggelige av dem får bare omgås hunder jeg har bestemt at de får omgås. De som ikke har vært så hyggelige av seg, har bare fått omgåes med hunder de ikke banker opp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
21 minutes ago, 2ne said:

Alle mine hunder har levd stusselige liv, selv de hyggelige av dem får bare omgås hunder jeg har bestemt at de får omgås. De som ikke har vært så hyggelige av seg, har bare fått omgåes med hunder de ikke banker opp. 

Men de har fortsatt fått omgås andre hunder.
Jeg tror til og med du hadde tenkt at livet hadde vært kjipt for f.eks. Nora - om hun var den eneste hunden du hadde, og hun aldri fikk leke med andre hunder?

Eller - jeg tar høyde for at det bare er jeg som tenker sånn........ men jeg ville aldri solgt hund til en person som var så allergisk at hunden måtte hindres i kontakt med andre hunder pga. dette.
Og nei, det er ikke alltid man har en liksens rase i nabolaget den kan leke med heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mud skrev:

Ts har presisert at det gjelder hunder som ts ikke tåler. Allergivennlige raser får hunden omgås.  

Da ser jeg rett og slett ikke problemet. Det finnes flust av allergivennlige raser . 

Det er som å si at man ikke kan ha hund hvis man bor landlig til og ikke støter på andre hunder titt og ofte .. 

Jeg ser overhodet ikke problemet med å ikke ville at hunden skal omgåes røyteraser.  Ikke litt en gang . 

 

26 minutter siden, 2ne skrev:

Alle mine hunder har levd stusselige liv, selv de hyggelige av dem får bare omgås hunder jeg har bestemt at de får omgås. De som ikke har vært så hyggelige av seg, har bare fått omgåes med hunder de ikke banker opp. 

Men ingen av dere har jo 'enehunder'? Dere har vel begge to mer enn en hund i husholdningen? Jeg skal ikke snakke for andre enn meg selv her, det jeg mente i alle fall var at det er et trasig liv for en ENSLIG hund å ikke få ha kontakt med artsfrender. Jeg f.eks som er en asosial **** og som stort sett syns hunder flest overgår  folk, har ikke nok med bare kontakt med hundene. Joda, jeg ville overlevd uten menneskelig kontakt men ville jeg trivdes? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg misliker sterkt at folk slipper sine hunder bort til min hund på tur, såpass at jeg på et eller annet vis alltid får unngått hilsing. Enten ved å si klart ifra eller si at han er sur eller syk. På slutten var han jo syk, og ble sur på andre hunder fordi han følte seg svak/usikker. Midas levde i alle sine år hos meg og fikk aldri hilse på andre hunder på tur i bånd. En sjelden gang møtte vi trivelige folk med samme rase som vi kunne slå av en prat med, da måtte han ligge/sitte ved siden av meg slik at jeg fikk vurdert den andre hunden og om de skulle hilse så slapp jeg Midas. Det vanlige var at han ikke fikk hilse, vi bor et sted hvor veldig mange har hund og treffer alltid mange på tur med hund når vi var ute. Jeg gadd ikke forventninger i taket og galskap hver gang vi skulle passere noen. 

Midas hadde faste hundevenner som han fikk leke løs med flere ganger i uken. På trening fikk han ikke hilse heller, men da kunne vi gå en tur etter endt trening og la de løpe løse sammen. I tillegg hadde jeg faste hundevenner som han fikk leke med utenom treningene. Så det at han ikke fikk hilse på fremmede på tur gjorde bare stressnivået lavere for han, han hadde et godt sosialt hundeliv til tross for at han var den eneste hunden i huset. 

Jeg tenker at man må være tydelig for det er mange som aldri har hørt om passeringstrening eller kontakt, selv om de har hund selv. De ser ikke en trenende ekvipasje om de får det trøkt oppi trynet. Og slipper småingen sin i enden av flexilina bort til enhver som kommer forbi. Jeg har opplevd å få en dachs mellom sykkelhjulene en gang jeg og Midas syklet for at eieren mente han skulle hilse :shocked: Det kunne jo gått riktig galt med den lille saken! Derfor er min erfaring at det beste er å si det klart og tydelig at de ikke skal hilse. Så får du finne hunder som din hund kan leke med som enten du tåler eller at du kan bade den etter lekeøktene. Et hundeliv isolert fra andre hunder høres stusselig ut, men det var vel ikke det TS mente heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, Belgerpia said:

Men de har fortsatt fått omgås andre hunder.
Jeg tror til og med du hadde tenkt at livet hadde vært kjipt for f.eks. Nora - om hun var den eneste hunden du hadde, og hun aldri fikk leke med andre hunder?

Ja, nøye utvalgte hunder. Om de nøye utvalgte hundene i tillegg må være allergivennlige, så skjønner jeg ikke helt problemet. 

13 hours ago, Belgerpia said:

Eller - jeg tar høyde for at det bare er jeg som tenker sånn.... men jeg ville aldri solgt hund til en person som var så allergisk at hunden måtte hindres i kontakt med andre hunder pga. dette.
Og nei, det er ikke alltid man har en liksens rase i nabolaget den kan leke med heller.

Det er vel ikke bare vi som kjører avgårde for playdates. 

12 hours ago, QUEST said:

Men ingen av dere har jo 'enehunder'? Dere har vel begge to mer enn en hund i husholdningen? Jeg skal ikke snakke for andre enn meg selv her, det jeg mente i alle fall var at det er et trasig liv for en ENSLIG hund å ikke få ha kontakt med artsfrender. Jeg f.eks som er en asosial **** og som stort sett syns hunder flest overgår  folk, har ikke nok med bare kontakt med hundene. Joda, jeg ville overlevd uten menneskelig kontakt men ville jeg trivdes? 

Nå har jeg flerhunderi, ja. Jeg har ikke alltid hatt det. 

Og sorry, men det er AS Overreaksjon her eller? Det er ikke snakk om at den isoleres fra andre hunder totalt. Det er snakk om at en av kriteriene TS velger lekekompiser til bikkja si på, er at den må være allergivennlig. Jeg tror samtlige i denne tråden irriterer seg over folk som bare slipper sine kjøtere bort til ens egne uten å spørre om det er greit først. Jeg tror også at samtlige velger hvem man slipper bikkja med etter visse kriterier. Jeg så ikke helt denne diskusjonen komme, jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, 2ne skrev:

Jeg så ikke helt denne diskusjonen komme, jeg. 

Me neither. Jeg måtte lese innleggene til ts flere ganger for å forsikre meg om at jeg ikke hadde misforstått noe andre hadde forstått :blink:

Her er størrelse en av kriteriene i tilegg. Toddy får ikke leke med veldig små hunder. 

Det fikk ikke Loke heller . Og han var alenehund i mange år.  Loke fikk en lang periode ikke omgåes hvem som helst av hannhunder heller, faktisk bare en. Lureste jeg har gjort. Og så må jeg innrømme at det var og er raser jeg ikke lar hundene mine omgåes for mye. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergiker og reagerer på noen hunder, andre ikke. Jeg hadde allergivennlig rase selv og det gikk helt fint, å møte noen vi kjente så hundene fikk hilse evt. leke litt ga sjelden så mye nærkontakt at jeg reagerte på noe som "smittet over" til min hund. Men de dagene han hadde vært i hundebarnehage ble han badet, da hadde han ikke bare lekt med andre hunder hele dagen men også sovet i avlukker/på matter som ble brukt av andre hunder. Da var det riktignok like mye fordi han var skitten etter en dags herjing som fordi han hadde rester av annen type pels med seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, 2ne skrev:

Og sorry, men det er AS Overreaksjon her eller? Det er ikke snakk om at den isoleres fra andre hunder totalt. Det er snakk om at en av kriteriene TS velger lekekompiser til bikkja si på, er at den må være allergivennlig. Jeg tror samtlige i denne tråden irriterer seg over folk som bare slipper sine kjøtere bort til ens egne uten å spørre om det er greit først. Jeg tror også at samtlige velger hvem man slipper bikkja med etter visse kriterier. Jeg så ikke helt denne diskusjonen komme, jeg. 

Da har tydeligvis jeg misforstått TS innlegg. Jeg forstod det slik at TS skulle ha EN hund som på grunn av 'smittefare' mtp på allergener ikke skulle få omgåes andre hunder. Det var det jeg reagerte på. 

Jeg har aldri ment eller skrevet at TS hund eller andres for den del, skal slippes sammen med 'alt'. 

Jeg er like lite begeistret som andre for folk som bare skal la sin hund 'hilse' på mine, selv om jeg krysser gata og står i grøfta.. Nope, slipp ut flexilina og la dem hilse..:sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Da har tydeligvis jeg misforstått TS innlegg. Jeg forstod det slik at TS skulle ha EN hund som på grunn av 'smittefare' mtp på allergener ikke skulle få omgåes andre hunder. Det var det jeg reagerte på. 

Jeg har aldri ment eller skrevet at TS hund eller andres for den del, skal slippes sammen med 'alt'. 

Jeg er like lite begeistret som andre for folk som bare skal la sin hund 'hilse' på mine, selv om jeg krysser gata og står i grøfta.. Nope, slipp ut flexilina og la dem hilse..:sleep:

Første innlegg: 

On 1/8/2018 at 1:48 PM, Hundina said:

Noen her som har allergivennlig hund, men som ikke tåler andre hunder? Det blir vel problematisk hvis noen slipper sin hund bort til din hund og den blir full av en annen hunds spytt/pels/flass/hva nå enn man reagerer på? Da jeg hadde hund opplevde vi OFTE at de slapp hunden sin bort til vår hund uten å spørre. Han slet med usikkerhet som ble verre etter kastrering (medisinsk grunn) og vi ville ikke at han skulle hilse på fremmede hunder fordi han fikk fryktaggressjon. Men de gjorde det likevel og ser ofte at det skjer når noen passerer hverandre. 

Hvis jeg skulle finne en hund jeg tåler betyr det at den ikke kan hilse på hunder jeg ikke tåler. Ikke alltid et bad hjelper, så jeg ville heller fokusert på passeringstrening for at vi kan kunne gå tur uten den store interessen for andre hunder.

Men opplever dere ofte at det kommer hunder bort til dere mot deres vilje? 

Det er greit å ikke like at fremmede hunder oppsøker ens egen hund når man bare er en sur gammel kjerring, men ikke om man blir fysisk syk av andre hunders sikkel, tydeligvis. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg fulgt denne diskusjonen så grundig, men hvordan unngår man å bli oppsøkt av ikke-allergivennlige raser på tur? Senest i går ble jeg og frøkna "overfalt" av en løs hund, eier kom langt bak og hadde ingen planer om å kalle inn hunden sin. Sånt opplever jeg stadig vekk her, og det er vel neppe spesielt unikt? Og for at egen hund skal takle disse møtene på en god måte må den nødvendigvis sosialiseres med hunder av mange ulike raser. Så denne type isolasjon som jeg oppfatter at TS vurderer (mulig jeg misforstår?) fremstår ikke som spesielt realistisk for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...