Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)
48 minutter siden, Artemis skrev:

Litt usikker på hva du mener med spørsmålet ditt? Kan du utdype?

Ellers kan jeg jo si at det selvfølgelig er frivillig arbeid dette her, men at man som godkjent hundeekvipasje er forpliktet til å stå på beredskapslisten, og at det i hundeførerinstruksen blant annet står:

"Hundefører (HF) skal være tilgjengelig for oppdrag dersom ikke tungtveiende grunner forhindrer dette. HF står til disposisjon for redningstjenesten når offentlig redningsledelse eller NRHs beredskap ber om bistand."

Ja, ser det var en veldig flåsete måte å spørre på.  

Jeg har lenge tenkt at neste hund skal bli redningshund. Jeg er veldig motivert for det, vet at jeg vil være veldig dedikert til ansvaret og oppgaven. Problemet mitt er at jeg ikke vet hva livet mitt bringer om 3-5 år. Jeg studerer, og vet ikke hvordan arbeidsgiver vil stille seg til fri for oppdrag, da jeg ikke har noen arbeidsgiver per dags dato, og kanskje ikke får det før treningen av hunden starter. Og spørsmålet mitt er egentlig i forbindelse med dette. Forplikter man seg på noen måte? For eksempel at dersom du vil godtas inn i trening med hunden så må du ha så og så mange år i "tjeneste". Og dessuten hvor forpliktet er man hvis man blir kalt ut. Må man tilnærmet garantere for at man kan rykke ut når som helst?

For å still spørsmålet på en litt annen måte. La oss si at jeg velger å utdanne hunden min som redningshund. Han blir godkjent, men helt plutselig har jeg av en eller annen grunn ikke mulighet til å ta del i redningsarbeid/treninger lenger. 

Jeg presiserer at jeg selvfølgelig ikke går inn i utdanningen uten intensjonen om full forpliktelse. Men som sagt er jeg i en periode i livet hvor mye kan skje osv. 

Endret: Ser for meg at det er lite populært at både trenere og andre lagmedlemmer har brukt så mye ressurser på meg og hunden min, og så slutter vi uten å i det hele tatt ha fått bidratt...

Endret av brindle
Skrevet
Just now, brindle said:

Ja, ser det var en veldig flåsete måte å spørre på.  

Jeg har lenge tenkt at neste hund skal bli redningshund. Jeg er veldig motivert for det, vet at jeg vil være veldig dedikert til ansvaret og oppgaven. Problemet mitt er at jeg ikke vet hva livet mitt bringer om 3-5 år. Jeg studerer, og vet ikke hvordan arbeidsgiver vil stille seg til fri for oppdrag, da jeg ikke har noen arbeidsgiver per dags dato, og kanskje ikke får det før treningen av hunden starter. Og spørsmålet mitt er egentlig i forbindelse med dette. Forplikter man seg på noen måte? For eksempel at dersom du vil godtas inn i trening med hunden så må du ha så og så mange år i "tjeneste". Og dessuten hvor forpliktet er man hvis man blir kalt ut. Må man tilnærmet garantere for at man kan rykke ut når som helst?

For å still spørsmålet på en litt annen måte. La oss si at jeg velger å utdanne hunden min som redningshund. Han blir godkjent, men helt plutselig har jeg av en eller annen grunn ikke mulighet til å ta del i redningsarbeid/treninger lenger. 

Jeg presiserer at jeg selvfølgelig ikke går inn i utdanningen uten intensjonen om full forpliktelse. Men som sagt er jeg i en periode i livet hvor mye kan skje osv. 

 

Man vet jo aldri hva fremtiden bringer, og som tidligere nevnt så er dette frivillig arbeid. Plutselig blir du eller hunden skadet, eller blir hindret av andre årsaker. Familieliv etc. Men hvis man ikke har noen intensjoner om å delta på aksjoner med den godkjente hunden sin så bør man finne noe annet å gjøre på. Samtidig så er det jo ikke slik at alle kan rykke ut 24/7. Ikke alle har en jobb hvor det er mulig. Kirurgen eller intensivsykepleieren kan jo ikke slippe alt de har i hendene og løpe avgårde. Men man forsøker jo å strekke seg det man kan for å kunne delta når man får utkalling til aksjon.

Det er mange som begynner i NRH og som ikke oppnår godkjenning av mange ulike grunner. Sånn er det bare, og folk blir ikke sure av den grunn. Men hvis du er interessert og lurer på om dette kan være noe for deg, så meld deg inn og hiv deg med på trening. :)  

  • Like 3
Skrevet

Så godt å høre! Vet jo at det er frivillig arbeid, men skjønner jo også hvis NRH må sikre seg på en måte. Derfor tenkte jeg at man kanskje måtte forplikte seg litt som man forplikter seg til en jobb liksom...og det har jeg ikke mulighet til da jeg kommer til å ha en annen jobb osv. Det kommer nok av at de få jeg vet som har redningshunder holder på stort sett med bare hund, og har gjerne en hunderelatert jobb eller ikke jobb i det hele tatt.

Takk for svar :) 

Skrevet

Jeg vil anta at det varierer litt fra lag til lag,  har sett at noen er veldig fulle feks og folk må vente på å få bli med osv,  men ellers så tenker jeg at man bidrar jo like mye på trening som man får hjelp.  De andre trenger også figuranter osv.  Og her oppe er de iallefall ikke så rigide. Plass til de som trener mye og de som trener mindre,  og innimellom de som ikke har ambisjoner om redningshund, men bare vil bli med å trene.  Greit å ha lyst til å drive med redning og ha det som utgangspunkt, viss ikke kan man jo uansett like gjerne trene vanlig bruks,  men de fleste vet jo ikke hva livet bringer år frem i tid og redningshund er en frivillig greie. Går det ikke så går det ikke. ?

  • 5 weeks later...
Skrevet

Så gøy at du vil begynne i NRH, det er veldig givende og gøy og hund + fører er en veldig viktig ressurs. Fikk du tatt grunnkurs i Mars? Bare spør om du lurer på noe spesielt så skal jeg svare så godt jeg kan. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...