Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 912
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk vi vite at jeg trolig blir mamma til en liten jente  Helt surrealistisk følelse å se lille sprelle rundt der inne, turne og bevege alle bein og armer 

Idag, 32+1, er vi kvitt pustehjelpen helt  

Fine frøkna puster av seg selv og overrasker stadig ❤️

Posted Images

Skrevet
5 timer siden, Marie skrev:

Hvordan gikk det?

***

Er dere fornøyde med barnevaderen da? :)

Den er en vader, Jaran brukte litt tid på å klare å sykle (uten støttehjul) pga balansen da den er jo litt stiv i forhold til skalldress. MEN han bruker den, fordi han er nå om dagen i denne overgang perioden eneste tørre ungen :P Så frem til det tørker opp så blir vi å bruke dette, så gå over til skalldress når det blir bedre rundt om. 

Skrevet (endret)

Vi kjøpte leilighet idag vi forresten :jump:

Så da får frøkna eget rom når hun er klar for det... Men da kommer spørsmålet! Ville dere hatt en lenestol på barnerommet? Tenker det er greit ift amming når vi har besøk og senere som lesekrok. Vurderer enten lenestol med fotskammel eller sånn man vipper opp fotbrett med. Tenker også ha 2 hyller til bøker på veggen (bruke bildelist fra IKEA), malm kommode med 6 skuffer (det skal vel holde til klær + sengetøy og tepper), sengen hennes og en dus lampe på veggen :) Også kjøper eller ønsker vi oss fødselsplakat vi kan henge på veggen, kjøper etterhvert sånn kjekk seksjon med bokser fra IKEA til leker og har noen myke tepper.

Setter også opp grind for at Ludde ikke skal komme inn dit med all håret sitt :P

Endret av Absolute Entertainer
  • Like 1
Skrevet (endret)
Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:

Vi kjøpte leilighet idag vi forresten :jump:

Så da får frøkna eget rom når hun er klar for det... Men da kommer spørsmålet! Ville dere hatt en lenestol på barnerommet? Tenker det er greit ift amming når vi har besøk og senere som lesekrok. Vurderer enten lenestol med fotskammel eller sånn man vipper opp fotbrett med.

Hipp hipp hurraaa! Gratulerer!

 

Se an behovet etterhvert :)

Endret av Aslan
  • Like 1
Skrevet

Tenker det kommer an på hvor lenge du ammer og hvordan du vil ha kveldskosen på slutten av dagen. Eget rom med lenestol til å lese bok i eller ta kveldspuppen høres jo innmari kjekt ut, men det blir jo ikke aktuelt før ungen er over året, tenker nå jeg :)

  • Like 1
Skrevet (endret)
13 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Vi kjøpte leilighet idag vi forresten :jump:

Så da får frøkna eget rom når hun er klar for det... Men da kommer spørsmålet! Ville dere hatt en lenestol på barnerommet? Tenker det er greit ift amming når vi har besøk og senere som lesekrok. Vurderer enten lenestol med fotskammel eller sånn man vipper opp fotbrett med. Tenker også ha 2 hyller til bøker på veggen (bruke bildelist fra IKEA), malm kommode med 6 skuffer (det skal vel holde til klær + sengetøy og tepper), sengen hennes og en dus lampe på veggen :) Også kjøper eller ønsker vi oss fødselsplakat vi kan henge på veggen, kjøper etterhvert sånn kjekk seksjon med bokser fra IKEA til leker og har noen myke tepper.

Setter også opp grind for at Ludde ikke skal komme inn dit med all håret sitt :P

Jeg har aldri hatt noe lenestol på barnerommene, men jeg ser for meg at jeg kunne brukt den mye. Når ungene var helt nyfødte skulle jeg gjerne hatt en stol på et rom hvor jeg kunne trekke meg litt tilbake for amming, uten å måtte sitte i senga på soverommet vårt. Etter en stund var ikke det så stort behov, men så kommer kanskje behovet for å sitte litt inne hos barna når de skal sovne i sin egen seng (begge har sovet i troll-seng ved siden av vår fra starten av), med L brukte vi veldig mye tid liggende på en hard matte på gulvet ved siden av senga:rolleyes:, og H trenger også av og til at vi sitter litt på rommet hans når han skal sove, der ser jeg absolutt potensiale for en slik stol. I tillegg til for eksempel lesing og sånt etter hvert. Men jeg ville kjøpt en stol som også kan passe i stua, slik at man får bruk for den når man kanskje vil prioritere å ha andre ting på barnerommet enn bare seng og klesoppbevaring.

For øvrig finnes også butikkene når man har født, så man kan vente å se på behovet:wink::ahappy:

Endret av *Marianne*
Skrevet
10 minutter siden, rosinbolle skrev:

Tenker det kommer an på hvor lenge du ammer og hvordan du vil ha kveldskosen på slutten av dagen. Eget rom med lenestol til å lese bok i eller ta kveldspuppen høres jo innmari kjekt ut, men det blir jo ikke aktuelt før ungen er over året, tenker nå jeg :)

Tenkte mer på at da kan vi trekke oss litt unna om vi har besøk og etterhvert da ha en lesekrok :) Hun sover jo på soverommet vårt i starten, men leiligheten er jo ikke allverden stor så hennes rom er jo rett i nærheten og kan sikkert fint brukes jevnt tross av at hun ikke sover der første tiden :) 

Skrevet
18 minutter siden, *Marianne* skrev:

Jeg har aldri hatt noe lenestol på barnerommene, men jeg ser for meg at jeg kunne brukt den mye. Når ungene var helt nyfødte skulle jeg gjerne hatt en stol på et rom hvor jeg kunne trekke meg litt tilbake for amming, uten å måtte sitte i senga på soverommet vårt. Etter en stund var ikke det så stort behov, men så kommer kanskje behovet for å sitte litt inne hos barna når de skal sovne i sin egen seng (begge har sovet i troll-seng ved siden av vår fra starten av), med L brukte vi veldig mye tid liggende på en hard matte på gulvet ved siden av senga:rolleyes:, og H trenger også av og til at vi sitter litt på rommet hans når han skal sove, der ser jeg absolutt potensiale for en slik stol. I tillegg til for eksempel lesing og sånt etter hvert. Men jeg ville kjøpt en stol som også kan passe i stua, slik at man får bruk for den når man kanskje vil prioritere å ha andre ting på barnerommet enn bare seng og klesoppbevaring.

For øvrig finnes også butikkene når man har født, så man kan vente å se på behovet:wink::ahappy:

Hmmm, får se hva vi finner :) Rommet er forholdsvis stort mens vi bare har sprinkelsengen så kunne fort ha hatt en slik stol der til hun skal ha juniorseng. 

Vet jo ting kan fikses etter fødsel også, men frister å ha de store tingene på plass. I tillegg skal trolig samboer gjennom en svær hjerteoperasjon kort tid etter fødsel så hadde vært greit med minst mulig mas den tiden også. Og klør i fingrene når jeg endelig faktisk har et barnerom jeg kan innrede :P 

Skrevet
Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:

 

Vet jo ting kan fikses etter fødsel også, men frister å ha de store tingene på plass. I tillegg skal trolig samboer gjennom en svær hjerteoperasjon kort tid etter fødsel så hadde vært greit med minst mulig mas den tiden også. Og klør i fingrene når jeg endelig faktisk har et barnerom jeg kan innrede :P 

Det har jeg veldig forståelse for. Jeg har tenkt sånn jeg og. Det er godt å vite at man har alt man trenger på plass, så man (ivertfall med første), kan stenge seg litt "inne" i babybobla og bare ikke tenke på noe annet:)

  • Like 1
Skrevet
14 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Vurderer enten lenestol med fotskammel eller sånn man vipper opp fotbrett med.

Sånn med fotskammel som vippes opp synes jeg er supert til amming. Hadde det til førstemann (solgte den), og tok det i bruk igjen da jeg var gravid med jentene. Super til amming, og det er fremdeles favoritt godstolen her i hus. Har den i stua da, for vi har ikke hatt plass på barnerommet. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har rotet meg inn i vognpose-jungelen. Så mye å velge imellom! Og så mye jeg vil ha :icon_redface:

Samboeren er dog ikke helt enig i at vi trenger tre forskjellige vognposer per sesong, så jeg får vel bare begrense meg :aww:

  • Like 2
Skrevet
9 timer siden, Perfect Image skrev:

Har han fått noe navn enda? :D Han ser så nydelig ut fra hva jeg har sett på fb <3 

Det ble godkjent fra skatteetaten i hår faktisk, så han blir oppkalt etter min far og skal hete Erik ❤

  • Like 6
Skrevet

Ferdig på helsestasjonen og fått en lang overtalelses-tale for at K burde gått i barnehage allerede, og at vi iallfall må takke ja til plassen hun har fått i august(vi har gjort det altså, men kommer til å si den ifra oss igjen om det fremdeles går greit å ha henne hjemme rundt den tiden. For oss og henne) :yawn:

Jeg tror de aller fleste barna trives og har det bra i barnehagen altså, for all del. Men jeg sliter litt med å skjønne behovet for å sette henne bort til noen andre om dagene, så lenge det går helt fint å ha henne hjemme(igjen; for både oss og henne) :icon_confused:

Skrevet
Akkurat nå, Annik skrev:

Ferdig på helsestasjonen og fått en lang overtalelses-tale for at K burde gått i barnehage allerede, og at vi iallfall må takke ja til plassen hun har fått i august(vi har gjort det altså, men kommer til å si den ifra oss igjen om det fremdeles går greit å ha henne hjemme rundt den tiden. For oss og henne) :yawn:

Jeg tror de aller fleste barna trives og har det bra i barnehagen altså, for all del. Men jeg sliter litt med å skjønne behovet for å sette henne bort til noen andre om dagene, så lenge det går helt fint å ha henne hjemme(igjen; for både oss og henne) :icon_confused:

Enig med deg, de burde jo bare være glad du har mulighet og et ønske om å være hjemme med henne? Merkelig..

Skrevet
Akkurat nå, Annik skrev:

Ferdig på helsestasjonen og fått en lang overtalelses-tale for at K burde gått i barnehage allerede, og at vi iallfall må takke ja til plassen hun har fått i august(vi har gjort det altså, men kommer til å si den ifra oss igjen om det fremdeles går greit å ha henne hjemme rundt den tiden. For oss og henne) :yawn:

Jeg tror de aller fleste barna trives og har det bra i barnehagen altså, for all del. Men jeg sliter litt med å skjønne behovet for å sette henne bort til noen andre om dagene, så lenge det går helt fint å ha henne hjemme(igjen; for både oss og henne) :icon_confused:

Jøss! Her er det motsatt, jeg fikk såå mye skryt for at jeg er hjemme med jentene, og at det var så mange barn som måtte begynne tidlig i barnehagen, og det var ikke alltid like positivt.

 

 

Skrevet
Just now, Annik said:

Ferdig på helsestasjonen og fått en lang overtalelses-tale for at K burde gått i barnehage allerede, og at vi iallfall må takke ja til plassen hun har fått i august(vi har gjort det altså, men kommer til å si den ifra oss igjen om det fremdeles går greit å ha henne hjemme rundt den tiden. For oss og henne) :yawn:

Jeg tror de aller fleste barna trives og har det bra i barnehagen altså, for all del. Men jeg sliter litt med å skjønne behovet for å sette henne bort til noen andre om dagene, så lenge det går helt fint å ha henne hjemme(igjen; for både oss og henne) :icon_confused:

Hun er da ikke så gammel? Du ser fort om hun begynner å trenge annen stimuli. 

Skrevet
23 minutes ago, Annik said:

Ferdig på helsestasjonen og fått en lang overtalelses-tale for at K burde gått i barnehage allerede, og at vi iallfall må takke ja til plassen hun har fått i august(vi har gjort det altså, men kommer til å si den ifra oss igjen om det fremdeles går greit å ha henne hjemme rundt den tiden. For oss og henne) :yawn:

Jeg tror de aller fleste barna trives og har det bra i barnehagen altså, for all del. Men jeg sliter litt med å skjønne behovet for å sette henne bort til noen andre om dagene, så lenge det går helt fint å ha henne hjemme(igjen; for både oss og henne) :icon_confused:

Jeg tenker du kjenner ditt barn best! Noen trives best hjemme og det er helt fantastisk for de! :) 

For oss så kan vi ikke vente til barnehagestart! Vi har en ufattelig aktiv og sosial kar, som krever sosial kontakt med andre barn, og han trenger å utfolde seg mer enn vi kan gi han her hjemme og i lekeparken her. 
Besøkte barnehagen jeg er ringevikar i, og han hadde det såå gøy! Oppsøkte de andre barna, krabbet rundt omring ute, og lekte i sandkassen. 

Skrevet
26 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Enig med deg, de burde jo bare være glad du har mulighet og et ønske om å være hjemme med henne? Merkelig..

 

17 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Jøss! Her er det motsatt, jeg fikk såå mye skryt for at jeg er hjemme med jentene, og at det var så mange barn som måtte begynne tidlig i barnehagen, og det var ikke alltid like positivt.

 

 

 

17 minutter siden, Raksha skrev:

Hun er da ikke så gammel? Du ser fort om hun begynner å trenge annen stimuli. 

 

Akkurat nå, Wachita skrev:

Jeg tenker du kjenner ditt barn best! Noen trives best hjemme og det er helt fantastisk for de! :) 

For oss så kan vi ikke vente til barnehagestart! Vi har en ufattelig aktiv og sosial kar, som krever sosial kontakt med andre barn, og han trenger å utfolde seg mer enn vi kan gi han her hjemme og i lekeparken her. 
Besøkte barnehagen jeg er ringevikar i, og han hadde det såå gøy! Oppsøkte de andre barna, krabbet rundt omring ute, og lekte i sandkassen. 

Hun er 15 måneder(i dag, faktisk!) så det er jo ikke slik at hun trenger det pga sosiale ferdigheter før skolestart heller. Da hadde jeg skjønt det mye bedre :P

Jeg tenker jo at det er nå i starten av livet hun trenger den tiden sammen med familien på en helt annen måte enn senere. Det er oss hun skal lære av og leve med, ikke noen tilfeldige ansatte i en barnehage(igjen - selv om det selvfølgelig også stort sett går veldig bra). Hun har 80 år senere i livet hvor hun skal gjøre alt mulig, hun skal ikke ha det travelt med noe som helst nå som 1-åring :P

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet
Just now, Annik said:

 

 

 

Hun er 15 måneder(i dag, faktisk!) så det er jo ikke slik at hun trenger det pga sosiale ferdigheter før skolestart heller. Da hadde jeg skjønt det mye bedre :P

Jeg tenker jo at det er nå i starten av livet hun trenger den tiden sammen med familien på en helt annen måte enn senere. Det er oss hun skal lære av og leve med, ikke noen tilfeldige ansatte i en barnehage(igjen - selv om det selvfølgelig også stort sett går veldig bra). Hun har 80 år senere i livet hvor hun skal gjøre alt mulig, hun skal ikke ha det travelt med noe som helst nå som 1-åring :P

Merkelig at de maser så tidlig :o  Jeg skjønner greia med barnehage, spesielt for oss som bor i gokk og det ikke er andre barn hjemme, men før de er over 2 år så ser jeg ikke det helt store behovet om mor og barn trives med ordningen. Skulle gjerne hatt mi hjemme hvertfall et halvt år lenger, hun starta rett etter at hun ble 1 år. Det gikk bra, siden de i barnehagen tok ekstra vare på henne som var yngst og vi brukte laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaang tid på tilvenning, men hadde jeg kunnet så hadde jeg drøya. 

 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Annik skrev:

 

 

 

Hun er 15 måneder(i dag, faktisk!) så det er jo ikke slik at hun trenger det pga sosiale ferdigheter før skolestart heller. Da hadde jeg skjønt det mye bedre :P

Jeg tenker jo at det er nå i starten av livet hun trenger den tiden sammen med familien på en helt annen måte enn senere. Det er oss hun skal lære av og leve med, ikke noen tilfeldige ansatte i en barnehage(igjen - selv om det selvfølgelig også stort sett går veldig bra). Hun har 80 år senere i livet hvor hun skal gjøre alt mulig, hun skal ikke ha det travelt med noe som helst nå som 1-åring :P

Helt enig. Mine er 18 mnd, og har det fint hjemme foreløpig :) 

Skrevet
1 time siden, Annik skrev:

Hun er 15 måneder(i dag, faktisk!) så det er jo ikke slik at hun trenger det pga sosiale ferdigheter før skolestart heller. Da hadde jeg skjønt det mye bedre :P

Jeg tenker jo at det er nå i starten av livet hun trenger den tiden sammen med familien på en helt annen måte enn senere. Det er oss hun skal lære av og leve med, ikke noen tilfeldige ansatte i en barnehage(igjen - selv om det selvfølgelig også stort sett går veldig bra). Hun har 80 år senere i livet hvor hun skal gjøre alt mulig, hun skal ikke ha det travelt med noe som helst nå som 1-åring :P

For en sær helsesøster:huh: 
Vi fikk skryt for at jeg var hjemme lengre med junior. Vår helsesøster mente at det var bare positivt at man kunne utsette barnehagestart dersom man hadde mulighet.
Junior begynte ikke i barnehagen før han var 2 år, siden vi hadde mulighet til at jeg kunne gå hjemme med ulønnet permisjon. Jeg merket den siste måneden at han var klar for barnehagen, for da var ikke mamma og pappa nok, da trengte han mer. Men før den tid hadde han nok med å utforske skogen, lekeplassen og verden sammen med oss.
Fordelen var også at da han begynte i barnehagen var han veldig klar, og vi brukte sånn ca en halv dag på innkjøring:lol: Han så ungene, gav pappaen en klem (han som hadde permisjon da) og løp inn for å leke med dem. Kastet ikke et blikk mot pappaen engang:lol:

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet (endret)

Litt godt å høre at helsesøster er sær, selv om jeg vet det selv :aww:

Hadde samme diskusjonen med henne på 12-måneders kontroll også. Så ble litt satt ut når det ble en lang diskusjon igjen i dag. Samboer var med og er heldigvis helt enig med meg om at så lenge det er mulig, så er det beste at hun er hjemme sammen med meg/oss :)

Et av argumentene vi fikk var «jammen, også må vi se på at det er det alle andre gjør også»... Så jeg skal sende bort ungen, fordi «alle» andre gjør det? :icon_confused:

Jeg går jo hjemme i permisjon igjen nå, så sånn sett er det ingen problem å gå hjemme resten av året og pluss litt til. Jeg kommer jo til å gjøre det uansett :)

Endret av Annik

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...