Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 912
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk vi vite at jeg trolig blir mamma til en liten jente  Helt surrealistisk følelse å se lille sprelle rundt der inne, turne og bevege alle bein og armer 

Idag, 32+1, er vi kvitt pustehjelpen helt  

Fine frøkna puster av seg selv og overrasker stadig ❤️

Posted Images

Skrevet
4 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Rier? Du er rundt 33 uker nå? I hvertfall lykke til :)

Ja er uke 33 nå så er jo altfor tidlig, var noen ganske heftige sammentrekninger. 

Nå har de heldigvis roet seg så kan snart få reise hjem igjen

  • Like 3
Skrevet

Ja, mange gravide vil jo liksom bare ha ut ungen har jeg inntrykk av, men absolutt best for babyen og tiden som kommer at den får bli til termin (uke 38.) Prematurt er jo ikke bare bare og kan gi konsekvenser for resten av livet. I tillegg tror jeg barselperioden kan bli ganske tøff.

Ikke rettet mot noen her, jeg bare fikk lyst til å skrive det. Jeg har jo fått begge mine i uke 42, og bortsett fra ventetiden, og ekstra kontroller og nerver om hvor jeg kan føde, syntes jeg det har vært fint. De har vært så ferdige på en måte og utviklet seg så raskt.

Skrevet

Jeg synes også det er en greie med gravide som bare vil ha ungen ut fortest mulig. Jeg synes det er koselig å være gravid jeg :aww:

Sett bort i fra at jeg sliter litt med bekkenløsning denne gangen. Men ikke noe verre enn ar det går greit med litt tilrettelegging :P

Natta før K ble født, så snakket jeg med samvoeren om at det blir en av de siste gangene vi får se magen slik. Vannet gikk 5-6 timer etter. Jeg kunne gjerne hatt henne der inne i noen måneder til og truet med å dytte henne inn igjen Innimellom i starten :lol:

Skrevet

Tja. Nå var jeg rett nok gravid i forrige årtusen, og selv om jeg syns det var tungt på slutten, ville ha mulighet til å sove på magen igjen og ikke ha noen som spilte fotball med blæra mi eller dytta mat opp igjen i spiserøret, så betydde ikke det at jeg ikke ville gå et fullt svangerskap. Jeg tenker jo at det er naturlig at man begynner å føle seg klar for fødsel på slutten av svangerskapet. Det er en av forbredelsene, mentalt. Kanskje det er litt av problemet nå om dagen, når flere og flere vil ha planlagte keisersnitt. 

Skrevet
27 minutter siden, 2ne skrev:

Tja. Nå var jeg rett nok gravid i forrige årtusen, og selv om jeg syns det var tungt på slutten, ville ha mulighet til å sove på magen igjen og ikke ha noen som spilte fotball med blæra mi eller dytta mat opp igjen i spiserøret, så betydde ikke det at jeg ikke ville gå et fullt svangerskap. Jeg tenker jo at det er naturlig at man begynner å føle seg klar for fødsel på slutten av svangerskapet. Det er en av forbredelsene, mentalt. Kanskje det er litt av problemet nå om dagen, når flere og flere vil ha planlagte keisersnitt. 

Ja absolutt. Alt man vil er jo å føde , noe som er litt rart med tanke på hvor ille og vondt det går for å være. 

Men tenker mer på de som vil bli igangsatt før tiden o.l (uten at det er vurdert til det beste for mor og eller barn.)

Skrevet

Er jo forskjell på å ønske babyen ut etter uke 37 enn før det. Termin er jo uke 37-42. For min del foretrekker jeg nok mulig fødsel nærmere uke 37 enn 42 da det er midt i sommerferien og i varmeste været. Men vil selvfølgelig gjøre mitt for at hun blir inne til minst uke 37 :) 

  • Like 1
Skrevet

Han her får holde seg inne i 5 uker til har jeg bestemt:P

Greit at det er deilig å få tilbake kroppen og drt å kunne ligge på magen igjen, men jeg vil heller bare kunne føde til termin og så reise hjem omtrent med en gang.

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, Marie said:

Ja absolutt. Alt man vil er jo å føde , noe som er litt rart med tanke på hvor ille og vondt det går for å være. 

Men tenker mer på de som vil bli igangsatt før tiden o.l (uten at det er vurdert til det beste for mor og eller barn.)

Jeg tror, eller håper i hvert fall, at det ikke er altfor mange som blir i gangsatt uten at det er en medisinsk grunn til det. 

Skrevet
7 timer siden, Maren skrev:

Han her får holde seg inne i 5 uker til har jeg bestemt:P

Greit at det er deilig å få tilbake kroppen og drt å kunne ligge på magen igjen, men jeg vil heller bare kunne føde til termin og så reise hjem omtrent med en gang.

Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.

Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.

Skrevet
8 timer siden, 2ne skrev:

Jeg tror, eller håper i hvert fall, at det ikke er altfor mange som blir i gangsatt uten at det er en medisinsk grunn til det. 

Nei det er ikke problemet. Det var ønsket om å bli igangsatt tidlig jeg adresserte. Og ville bare nevne at de har det best i magen og fortelle at det har vært fint å få sene babyer. :)

Det bare dukket opp i hodet etter å ha lest på andre forumer, så som sagt egentlig ikke til noen her inne.

Skrevet
1 time siden, Tricolor skrev:

Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.

Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.

Jeg syns det var digg å være på barsel de 3 dagene jeg var jeg! Slapp å tenke på noe annet enn meg selv og den nyfødte, og følte meg ikke overlatt til meg selv av pleierne, men nå hadde jeg endel ekstra behov da :P 

Skrevet
2 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.

Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.

Jeg ble «overlatt» til meg selv begge gangene.. Og ved begge gangene synes jeg det var helt greit å komme hjem til egen seng, eget hus og egen TV :P 

sitte å Sture inne på et hotellrom med få kanaler, var jo kjedelig :lol: 

men nå skal det sies at jeg har aldri vært stresset for ansvaret for en sånn liten en. Ammingen av null problem. Og de gangene jeg var enten på Barselavd på sykehuset eller hotellet, så var det ikke mange mødre å henge med heller fordi de var enten sengeliggende eller veldig stressa for den lille :P 

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.

Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.

For 6år siden så lå jeg vel på barsel i 3 dager, da ville jeg hjem. Alt gikk jo bra, ikke no problemer med noe, ungen spiste godt og amming gikk supert. Her holdt de fleste seg for seg selv, så var veldig kjedelig på sykehuset. 

Hvis alt går like lett denne gangen så vil jeg nok helst være hjemme, bedre seng, slapper mer av. 

Skrevet
1 hour ago, Marie said:

Nei det er ikke problemet. Det var ønsket om å bli igangsatt tidlig jeg adresserte. Og ville bare nevne at de har det best i magen og fortelle at det har vært fint å få sene babyer. :)

Det bare dukket opp i hodet etter å ha lest på andre forumer, så som sagt egentlig ikke til noen her inne.

Ja, men det er omtrent like saklig som ønsket om keisersnitt. Det er fint om babyen holder seg inne til den er ferdig, og det er lurt å føde naturlig om man kan. At noen ønsker å klusse til det der, er under min fatteevne. 

Skrevet
3 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, men det er omtrent like saklig som ønsket om keisersnitt. Det er fint om babyen holder seg inne til den er ferdig, og det er lurt å føde naturlig om man kan. At noen ønsker å klusse til det der, er under min fatteevne. 

Jeg skjønner heller ikke at noen ønsker å ta keisersnitt uten at det er noe som tilsier et behov, eller å settes i gang bare fordi de er lei og vil bli ferdige. Særlig siden igangsetting ikke nødvendigvis er risikofritt (økt sjans for akutt keisersnitt f.eks eller at babyen må forløses med tang), og ofte kan de fødslene være mer intense enn de som starter av seg selv da riene kan være lite effektive. 

Men jeg kan skjønne det i spesielle tilfeller. F.eks. dersom en har vært igjennom en dødfødsel, kanskje spesielt som et resultat av morkakesvikt eller morkakeløsning (eller annen fysiologisk svikt hos mor, og ikke en defekt hos babyen som kan avdekkes via fostervannsprøver, og dermed være noe som kan utelukkes i svangerskapet) så føler mange det som veldig utrygt å gå helt frem til termindato. Og i alle fall å gå på overtid. Det er heldigvis ikke noe som gjelder så veldig mange, men for det gjelder så skjønner jeg ønsket veldig godt. Ikke alle føler det at babyen har det best i magen, særlig ikke når en har opplevd at babyen har dødd nettopp der. Men igjen, dette gjelder en veldig liten gruppe gravide. Heldigvis. 

 

  • Like 2
Skrevet

Mange som ønsker seg keisersnitt har så heftig fødselsangst at det ukjente er vanskelig å forholde seg til, kontra et keisersnitt der man vet nøaktig hva som skjer og hva man kan forvente seg, selv om det ikke er noe bedre så hjelper det på frykten -å vite-. Frykt, redsler og fobier er ikke rasjonelle og derfor hjelper det jo ikke å liste opp det ene og det andre med hvorfor det er mye bedre å føde selv. 
Jeg kunne aldri tenkt meg keisersnitt selv, men jeg har veldig sympati med dette med frykt redsler og fobier samt at det er ikke så enkelt som "bare å ville noe annet"...

5 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.

Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.

Jeg synes det var helt greit forrige gang, men jeg synes ikke noe om å sitte med andre nybakte mødre. Deres babyer var jo kjedelig, og jeg vil jo mye heller nyte denne tiden med familie og kjære :) Og her hjemme fikk jeg alt servert uansett, så det gikk så fint :P Var greit nok i de to døgna (fødte på lørdag, hjem mandag pga ingen barnelege før mandags morgen) 

Alle mine er født før termin. Dvs slutten av uke 35, slutten av uke 37 og begynnelsen av uke 38. Alle var friske, ferdige og fine, med første måtte vi bli i 6 dager på sykehus men  vi hadde en strålende barseltid med alle tre.

  • Like 3
Skrevet

Jeg lå en uke på fødestua med mi, for jeg fikk ikke i gang melkeproduksjonen, var i dårlig form, og barnet gikk mye ned i vekt. Så selv om jeg helst ville vært hjemme, så var det veldig godt å ha ekspertise for hånden hele tiden, og vi dro ikke hjem før vi hadde fått henne litt opp i vekt igjen. 

Skrevet

Det er mange gode grunner for å ta planlagt keisersnitt, også utenom fødselsangst. Skal jeg noen gang ha barn blir det definitivt planlagt keisersnitt - både for min og barnets del.

Jeg mener ikke at dette er rett valg for enhver person, det bør selvsagt være opp til hvert enkelt individ utifra hvilke faktorer de selv vektlegger sterkest (med unntak av tilfeller der medisinske grunner ikke tillater valg) :) 

http://time.com/4263189/c-section-safety/

  • Like 2
Skrevet
4 timer siden, Betty skrev:

Jeg skjønner heller ikke at noen ønsker å ta keisersnitt uten at det er noe som tilsier et behov, eller å settes i gang bare fordi de er lei og vil bli ferdige. Særlig siden igangsetting ikke nødvendigvis er risikofritt (økt sjans for akutt keisersnitt f.eks eller at babyen må forløses med tang), og ofte kan de fødslene være mer intense enn de som starter av seg selv da riene kan være lite effektive. 

Men jeg kan skjønne det i spesielle tilfeller. F.eks. dersom en har vært igjennom en dødfødsel, kanskje spesielt som et resultat av morkakesvikt eller morkakeløsning (eller annen fysiologisk svikt hos mor, og ikke en defekt hos babyen som kan avdekkes via fostervannsprøver, og dermed være noe som kan utelukkes i svangerskapet) så føler mange det som veldig utrygt å gå helt frem til termindato. Og i alle fall å gå på overtid. Det er heldigvis ikke noe som gjelder så veldig mange, men for det gjelder så skjønner jeg ønsket veldig godt. Ikke alle føler det at babyen har det best i magen, særlig ikke når en har opplevd at babyen har dødd nettopp der. Men igjen, dette gjelder en veldig liten gruppe gravide. Heldigvis. 

 

Dette havner ihvertfall under de tilfellene jeg ikke siktet til, bare for å ha sagt det. :)

Skrevet
5 hours ago, Betty said:

Jeg skjønner heller ikke at noen ønsker å ta keisersnitt uten at det er noe som tilsier et behov, eller å settes i gang bare fordi de er lei og vil bli ferdige. Særlig siden igangsetting ikke nødvendigvis er risikofritt (økt sjans for akutt keisersnitt f.eks eller at babyen må forløses med tang), og ofte kan de fødslene være mer intense enn de som starter av seg selv da riene kan være lite effektive. 

Men jeg kan skjønne det i spesielle tilfeller. F.eks. dersom en har vært igjennom en dødfødsel, kanskje spesielt som et resultat av morkakesvikt eller morkakeløsning (eller annen fysiologisk svikt hos mor, og ikke en defekt hos babyen som kan avdekkes via fostervannsprøver, og dermed være noe som kan utelukkes i svangerskapet) så føler mange det som veldig utrygt å gå helt frem til termindato. Og i alle fall å gå på overtid. Det er heldigvis ikke noe som gjelder så veldig mange, men for det gjelder så skjønner jeg ønsket veldig godt. Ikke alle føler det at babyen har det best i magen, særlig ikke når en har opplevd at babyen har dødd nettopp der. Men igjen, dette gjelder en veldig liten gruppe gravide. Heldigvis. 

Selvsagt er det spesielle tilfeller. Jeg følte at jeg dekket det under "det er lurt å føde naturlig om man kan", men jeg burde vært litt mer presis og lagt til litt flere forbehold. 

Jeg har ikke tatt keisersnitt, men jeg er operert i noe av det samme området flere ganger. At noen frivillig gjør det, er mer enn jeg kan fatte. At man gjør det når det er nødvendig, ja. At man gjør det fordi man ikke vil føde vaginalt, nei. Det er mer jobb med sår og heling og ikke løfting, enn det er etter en normal vaginal fødsel. Det er den delen jeg ikke skjønner at noen frivillig utsetter seg for. Det blir ikke mer forståelig av argumentene her. Det er heller ikke et behov for meg å forstå, så det er strengt tatt ikke noe å diskutere for min del. 

Skrevet
26 minutter siden, 2ne skrev:

Selvsagt er det spesielle tilfeller. Jeg følte at jeg dekket det under "det er lurt å føde naturlig om man kan", men jeg burde vært litt mer presis og lagt til litt flere forbehold. 

Jeg har ikke tatt keisersnitt, men jeg er operert i noe av det samme området flere ganger. At noen frivillig gjør det, er mer enn jeg kan fatte. At man gjør det når det er nødvendig, ja. At man gjør det fordi man ikke vil føde vaginalt, nei. Det er mer jobb med sår og heling og ikke løfting, enn det er etter en normal vaginal fødsel. Det er den delen jeg ikke skjønner at noen frivillig utsetter seg for. Det blir ikke mer forståelig av argumentene her. Det er heller ikke et behov for meg å forstå, så det er strengt tatt ikke noe å diskutere for min del. 

Var ikke retta mot det du eller Marie skrev altså, jeg regna med det kom innunder forbeholdene deres, og at de fleste skjønner at i slike tilfeller vil en synes det er for tøft å vente til ting starter av seg sjøl, ev. ønske at det starter så snart babyen ikke lengre regnes som prematur. :) Var mest for å legge til litt mer av egne betraktninger at jeg nevnte det, for jeg vil nok være blant de som ønsker at fødselen skal starte av seg sjøl før tiden, eller bli satt i gang rundt uke 38. Sist var jeg forberedt på å skulle gå på overtid uten noe kvaler med det, og aldri snakk om noe annet ønske enn en vanlig vaginal fødsel om ikke noe skulle tilsi behov for noe annet (litt skeptisk til setefødsel kjenner jeg :P ). 

Noen i nær familie hadde keisersnitt, hvor det gikk betennelse i snittet og i tillegg var det gjort en så dårlig syjobb at magen er ødelagt for resten av livet, om ikke det tas opprettende kirurgi (og selv da blir det nok ikke helt 100%). Kan ikke si at keisersnitt var det som stod øverst på ønskelista mi, og jeg ville valgt å føde vaginalt any day framfor et snitt. Og det selv etter å ha vært igjennom en dødfødselen (motvirker nok fødselsangst at det ikke var under fødselen det gikk galt, men før den tid). Men å gå på overtid derimot. *grøss* Dog, de tankene kan jo endre seg når det blir reelt, sånt vet en ikke på forhånd. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...