Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Merkelig @Annik! M begynte når han var 14,5 måned, men hadde vi hatt mulighet hadde jeg gjerne vært hjemme lengre. Vi brukte jo åpen barnehage og hadde flere sosiale ting - og koste oss jo hjemme, selv om det selvsagt var noen slitsomme dager med en svært aktiv kar. Skal også sies at han stortrives i barnehagen, så jeg har absolutt ingen dårlig samvittighet for det (og han har vokst mye der og syns jeg), vi var jo alle innstilt på barnehage da og gleda oss til det og da. Man kjenner jo eget barn best :) 

  • Like 1
  • Svar 912
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk vi vite at jeg trolig blir mamma til en liten jente  Helt surrealistisk følelse å se lille sprelle rundt der inne, turne og bevege alle bein og armer 

Idag, 32+1, er vi kvitt pustehjelpen helt  

Fine frøkna puster av seg selv og overrasker stadig ❤️

Posted Images

Skrevet
17 minutter siden, Annik skrev:

Litt godt å høre at helsesøster er sær, selv om jeg vet det selv :aww:

Hadde samme diskusjonen med henne på 12-måneders kontroll også. Så ble litt satt ut når det ble en lang diskusjon igjen i dag. Samboer var med og er heldigvis helt enig med meg om at så lenge det er mulig, så er det beste at hun er hjemme sammen med meg/oss :)

Et av argumentene vi fikk var «jammen, også må vi se på at det er det alle andre gjør også»... Så jeg skal sende bort ungen, fordi «alle» andre gjør det? :icon_confused:

Jeg går jo hjemme i permisjon igjen nå, så sånn sett er det ingen problem å gå hjemme resten av året og pluss litt til. Jeg kommer jo til å gjøre det uansett :)

Hadde gjort det samme om vi hadde mulighet, er jo bare fint at de kan starte senere - spesielt om dere allerede da er hjemme i ny permisjon :)

Skrevet

Vi har jo plass fra august, i tilfelle ting skulle forandre seg på ene eller andre måten til da.  Også tar vi heller utgangspunkt i å si ifra oss plassen rett før, om det viser seg at vi fremdeles klarer oss helt fint uten :)

Jeg håper ingen har lest noe v det jeg har skrevet som kritikk mot å ha barna i barnehage altså, på noen som helst måte. Jeg ser helt klart verdien både for barna og for foreldrene, jeg liker bare ikke å bli påpakket ting som andre mener jeg må gjøre. Spesielt ikke om vedkommende ikke har noen gode argumenter for hvorfor engang :aww:

  • Like 4
Skrevet

Jeg valgte å sende Liam i barnehage ved 1 år pga veldig dårlig opp møte på barseltreff og ikke no særlig tilbud med åpen bhg, var der stortsett alene. Så for oss så trengte han den sosialoseringen med andre barn merket vi

Skrevet
På 20.4.2018 at 11:40 AM, Annik skrev:

Ferdig på helsestasjonen og fått en lang overtalelses-tale for at K burde gått i barnehage allerede, og at vi iallfall må takke ja til plassen hun har fått i august(vi har gjort det altså, men kommer til å si den ifra oss igjen om det fremdeles går greit å ha henne hjemme rundt den tiden. For oss og henne) :yawn:

Jeg tror de aller fleste barna trives og har det bra i barnehagen altså, for all del. Men jeg sliter litt med å skjønne behovet for å sette henne bort til noen andre om dagene, så lenge det går helt fint å ha henne hjemme(igjen; for både oss og henne) :icon_confused:

Heier på deg.

Skrevet

https://www.nrk.no/buskerud/_-barnehagebarn-trenger-ikke-fritidsaktiviteter-1.14014246

"Fire-femåringer har fylt opp hele uka med ulike aktiviteter. Fagfolk er bekymret for mange slitne og stressa barn."

Hva mener dere?

Femåringen her i hus har barnetrim en dag i uka, og det har han hatt i 1,5 - 2 år. Utover det er vi på supertorsdag i menighetshuset her annenhver torsdag. Da er det sang og diverse for barna. Han virker verken sliten eller stresset da.

Skrevet
41 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

https://www.nrk.no/buskerud/_-barnehagebarn-trenger-ikke-fritidsaktiviteter-1.14014246

"Fire-femåringer har fylt opp hele uka med ulike aktiviteter. Fagfolk er bekymret for mange slitne og stressa barn."

Hva mener dere?

Femåringen her i hus har barnetrim en dag i uka, og det har han hatt i 1,5 - 2 år. Utover det er vi på supertorsdag i menighetshuset her annenhver torsdag. Da er det sang og diverse for barna. Han virker verken sliten eller stresset da.

Tenker man kjenner sine egne barn og kan ta avgjørelsene selv. Vi er enige her hjemme om at hun SKAL svømme fra hun er 4-5 mnd til skolestart da svømmedyktighet er viktig for oss, utenom det kan hun velge hva hun vil, men innenfor noen rammer. Vi må nesten bare se an hvordan hverdagen vår blir når det blir aktuelt. Lillesøsteren min for eksempel har turn torsdager og svømming lørdager, akkurat perfekt mengde. Hun er 5, blir 6 år. Lillebroren min på 10 har fotballSFO 2 ganger i uken, fotballtrening 1 gang og gjerne 1 kamp eller turnering i helg. Han svømmer også sammen med hun på 5 hver lørdag om han kan :) For de er det passende mengde. 

Jeg derimot hadde trening 1 gang i uken + 3 dager med musikk. Det ble for mye da jeg var veldig opptatt av å ha gode karakterer. Ble en helt annen når jeg sluttet å spille musikk, kun styrte treningen selv. 

Skrevet

Mi har ingenting på ettermiddagene, hun har såpass lange dager i barnehagen som regel at det er ikke gjennomførbart med noe etterpå. Noen dager er hun sliten og da passer det best å leke rolig inne, andre dager har hun mer energi og da går vi ut her hjemme. 

 

Skrevet
14 timer siden, Lillekrapyl skrev:

https://www.nrk.no/buskerud/_-barnehagebarn-trenger-ikke-fritidsaktiviteter-1.14014246

"Fire-femåringer har fylt opp hele uka med ulike aktiviteter. Fagfolk er bekymret for mange slitne og stressa barn."

Hva mener dere?

Femåringen her i hus har barnetrim en dag i uka, og det har han hatt i 1,5 - 2 år. Utover det er vi på supertorsdag i menighetshuset her annenhver torsdag. Da er det sang og diverse for barna. Han virker verken sliten eller stresset da.

Jeg er enig, til en viss grad. Men ser at det der er veldig individavhengig. L har gått på allidrett i 2016/17 og 2017/18. Da var jeg veldig, veldig i tvil om det var riktig, men det ble en måte å komme litt inn i miljøet der vi bor, og møte de hun skal begynne på skole med. Det bringer jo en ny type stress inn i hverdagen kan man si, og det er jo en tilvenning. Men vi har vært veldig opptatt av å tilpasse til humør og lyst, vi tvinger henne ikke til å gå. Spesielt i år har vi hoppet over flere ganger, fordi vi har slitt mye med motivasjonen til å gå i barnehagen og det må vi, så da lar vi det være det eneste vi presser på for å få til.

Personlig har jeg en motstand i meg mot det jeg ser rundt meg i barnefamiliene her, at barna har flere aktiviteter allerede før de begynner på skolen, og allerede fra tidlig på barneskolen har fylt opp hele uka. Kolleger av meg forteller om det stresset de har i hverdagen med skolebarn og ungdom, som har hele uka (inkl helg) fylt opp, men jeg føler de har litt sånn "det er sånn samfunnet er og da må man jo følge med"- forhold til det, liksom. I tillegg har mange av aktivitetene et veldig fokus på å bli veldig god, allerede fra tidlig, selv om mange foreldre fokuserer på det motsatte. Og da skjønner jeg at når dette kommer i kombinasjon med skole (hvor de også skal bli kjempegode) så er det mange flinke piker og gutter som får utfordringer.

Jeg håper for mine barn at de finner noe de liker å holde på med, men jeg vil at de skal gjøre det fordi de liker det, fordi de gjør det sammen med folk de liker, og fordi de setter seg egne mål innenfor det (eller ingen mål i det hele tatt, hvis det er det de vil), men ikke for å tilfredstille andres behov eller mål. Vil de bli skikkelig gode i noe, så kan de gjerne det, men ikke som 6åringer nødvendigvis. (sorry, dette tok litt av, men det engasjerer meg litt. Jeg er antagelig preget av å være veldig hjemmekjær og med lite behov for action selv, og med ivertfall et barn som ser ut til å bli veldig sånn)

  • Like 3
Skrevet

Jeg har et barn som går på både turn, håndball, har egen hest og tar ridetimer, svømmer, går på skytterskole, spiller fotball og er med på karusell (ski om vinteren, løping om sommeren.) Hun har adhd og et ekstremt energinivå, i kombinasjon at hun ikke kan gå på sfo så vi tar igjen på ettermiddagen :) Om andre dømmer oss for det så får det så være, jeg bryr meg ikke :P Hun kommer hjem til oss kl 13, gjør lekser da om hun orker (og om hun er lei av skole den dagen så slipper hun, da tar vi det på neste morgen.) så når aktivitetene starter så har det ikke vært et ettermiddagsjag heldigvis. Fungerer veldig bra her, og hun trives med hvordan ting nå er.
Også har jeg et barn som har all idrett annenhver uke og synes det er nok :P Tilpasser etter barn og behov rett og slett. Og dømmer ikke andre utifra mitt barn og min situasjon ;)

  • Like 3
Skrevet (endret)
10 minutter siden, Perfect Image skrev:

Jeg har et barn som går på både turn, håndball, har egen hest og tar ridetimer, svømmer, går på skytterskole, spiller fotball og er med på karusell (ski om vinteren, løping om sommeren.) Hun har adhd og et ekstremt energinivå, i kombinasjon at hun ikke kan gå på sfo så vi tar igjen på ettermiddagen :) Om andre dømmer oss for det så får det så være, jeg bryr meg ikke :P Hun kommer hjem til oss kl 13, gjør lekser da om hun orker (og om hun er lei av skole den dagen så slipper hun, da tar vi det på neste morgen.) så når aktivitetene starter så har det ikke vært et ettermiddagsjag heldigvis. Fungerer veldig bra her, og hun trives med hvordan ting nå er.
Også har jeg et barn som har all idrett annenhver uke og synes det er nok :P Tilpasser etter barn og behov rett og slett. Og dømmer ikke andre utifra mitt barn og min situasjon ;)

Det var noe av poenget med den andre setningen i mitt svar. Min mening er ut fra det jeg ser her vi bor og andre steder jeg kjenner til, hvor det ikke nødvendigvis er individuell tilpasning som styrer at barna har aktiviteter hver dag. Mer at «alle har det». Og «mitt barn må jo ikke henge etter». Jeg har nær familie i (barne)skolen som forteller om det samme; unger som hver dag har et kjør fra de leveres på skolen og til de legger seg.  I tillegg ser vi stadig oppslag om at barn og ungdom sliter med stress, at de sliter med selvtillit, at de aldri er bra nok osv. Så, jeg syns fortsatt artikkelen har et poeng. Ut fra det jeg kjenner til. Og igjen understreker jeg at jeg ser at det er veldig individuelt. Som jeg gjorde i mitt første svar. Antagelig har jeg to forskjellige barn når det gjelder dette også (H er bare to, så det kan endre seg), men jeg kommer til å gjøre et forsøk på å ha et par «fridager» i uka. Jeg tror de (mine barn, og antagelig flere med dem) har godt av å ha tid hvor det ikke skjer noe...

red; og bare for å understreke; jeg sitter sjeldent å mener ting om enkeltfamilier og enkeltmennesker når det gjelder dette, dette handler mer om en slags overordnet kultur som jeg mener er litt usunn. Fra mitt ståsted. Det er jo mye det som former hva folk gjør. Du hadde antagelig hatt de aktivitetene for din datter uansett hva som var vanlig, eller hva noen mente var sunt eller usunt. Individuell tilpasning. 

Endret av *Marianne*
  • Like 2
Skrevet
33 minutter siden, Perfect Image skrev:

Jeg har et barn som går på både turn, håndball, har egen hest og tar ridetimer, svømmer, går på skytterskole, spiller fotball og er med på karusell (ski om vinteren, løping om sommeren.) Hun har adhd og et ekstremt energinivå, i kombinasjon at hun ikke kan gå på sfo så vi tar igjen på ettermiddagen :) Om andre dømmer oss for det så får det så være, jeg bryr meg ikke :P Hun kommer hjem til oss kl 13, gjør lekser da om hun orker (og om hun er lei av skole den dagen så slipper hun, da tar vi det på neste morgen.) så når aktivitetene starter så har det ikke vært et ettermiddagsjag heldigvis. Fungerer veldig bra her, og hun trives med hvordan ting nå er.
Også har jeg et barn som har all idrett annenhver uke og synes det er nok :P Tilpasser etter barn og behov rett og slett. Og dømmer ikke andre utifra mitt barn og min situasjon ;)

Men da har dere jo tilrettelagt for hva som passer både S og J :) Akkurat slik det skal være. Tror forøvrig lillebroren min fint kunne gjort dobbelt i løpet av uken, mens lillesøsteren min har perfekt mengde ;) 

Og hos oss var samboer overalt hver dag, mens jeg trengte dager med absolutt fri. 

  • Like 1
Skrevet

Er det vanlig å gi noe til de ansatte på avdelingen når man flytter over til en annen avdeling? Har så lyst til å gi noe, men vet ikke hva. 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Her gjør de det. Mi var sjuk på sommeravsluttningen da hun skulle bytte over, så vi skippet det. :icon_redface:

 

Da må vi finne på noe lurt. Er spesielt 1 som har vært helt fantastisk med han, men må jo gi til alle da. Han har siste dagen på den avdelingen i morgen. 

Skrevet
Just now, Martine said:

Da må vi finne på noe lurt. Er spesielt 1 som har vært helt fantastisk med han, men må jo gi til alle da. Han har siste dagen på den avdelingen i morgen. 

Da hadde jeg nok særlig gjort det. Her slutta Ped.ledern som var fantasisk med mi, året før. Uten at jeg fikk forberedt noe. Så det gjorde meg ingenting å skippe når hun bare byttet avdeling. Foreldrene på avsluttende kull pleier å gå sammen og kjøpe noe til barnehagen da. 

Skrevet
23 timer siden, Martine skrev:

Da må vi finne på noe lurt. Er spesielt 1 som har vært helt fantastisk med han, men må jo gi til alle da. Han har siste dagen på den avdelingen i morgen. 

Hvis jeg sammenligner med min jobb, så ville det vært underlig om vi skulle fått gaver fra pårørende når beboerne flytter eller faller fra. Fra beboerne har vi ikke lov til å ta imot gaver. 

Vi har vår lønn og gjør jobben vår. Nå kommer det jo aldri til å bli en problemstilling for meg? Men jeg synes forventningspresset bør dempes. Det er dyrt nok å ha barn i barnehage.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:

Oi, stor kar! Hvor stor var han ved fødsel igjen? :)

Kjenner litt jeg håper jeg slipper ploppe ut noe mer enn maks 3,2-3,5 kilo baby.. 

Er ikke vekta som bestemmer hvordan fødselen vil være da, men hodestørrelsen. Hilsen hun som har født en på 3,450, ei på 2,160 og ei på 2,230. 

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, Tricolor skrev:

Hvis jeg sammenligner med min jobb, så ville det vært underlig om vi skulle fått gaver fra pårørende når beboerne flytter eller faller fra. Fra beboerne har vi ikke lov til å ta imot gaver. 

Vi har vår lønn og gjør jobben vår. Nå kommer det jo aldri til å bli en problemstilling for meg? Men jeg synes forventningspresset bør dempes. Det er dyrt nok å ha barn i barnehage.

Ordnet et kort til hver med en personlig hilsen, og litt godis. Ikke store greiene, men en liten hilsen. Syns de fortjener å få vite hvor mye vi har satt pris på dem, og da var det greit med et kort. Virket ikke som om de forventet det, de ble veldig rørt alle sammen. :) 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Absolute Entertainer skrev:

Oi, stor kar! Hvor stor var han ved fødsel igjen? :)

Kjenner litt jeg håper jeg slipper ploppe ut noe mer enn maks 3,2-3,5 kilo baby.. 

Han veide 3315g ved fødsel.

Broen hans veide 3955ved fødsel, gikk like greitvå føde han å. Begge hadde 35 i hodestørrelse

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...