Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 912
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk vi vite at jeg trolig blir mamma til en liten jente  Helt surrealistisk følelse å se lille sprelle rundt der inne, turne og bevege alle bein og armer 

Idag, 32+1, er vi kvitt pustehjelpen helt  

Fine frøkna puster av seg selv og overrasker stadig ❤️

Posted Images

Skrevet
4 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Rier? Du er rundt 33 uker nå? I hvertfall lykke til :)

Ja er uke 33 nå så er jo altfor tidlig, var noen ganske heftige sammentrekninger. 

Nå har de heldigvis roet seg så kan snart få reise hjem igjen

  • Like 3
Skrevet

Ja, mange gravide vil jo liksom bare ha ut ungen har jeg inntrykk av, men absolutt best for babyen og tiden som kommer at den får bli til termin (uke 38.) Prematurt er jo ikke bare bare og kan gi konsekvenser for resten av livet. I tillegg tror jeg barselperioden kan bli ganske tøff.

Ikke rettet mot noen her, jeg bare fikk lyst til å skrive det. Jeg har jo fått begge mine i uke 42, og bortsett fra ventetiden, og ekstra kontroller og nerver om hvor jeg kan føde, syntes jeg det har vært fint. De har vært så ferdige på en måte og utviklet seg så raskt.

Skrevet

Jeg synes også det er en greie med gravide som bare vil ha ungen ut fortest mulig. Jeg synes det er koselig å være gravid jeg :aww:

Sett bort i fra at jeg sliter litt med bekkenløsning denne gangen. Men ikke noe verre enn ar det går greit med litt tilrettelegging :P

Natta før K ble født, så snakket jeg med samvoeren om at det blir en av de siste gangene vi får se magen slik. Vannet gikk 5-6 timer etter. Jeg kunne gjerne hatt henne der inne i noen måneder til og truet med å dytte henne inn igjen Innimellom i starten :lol:

Skrevet

Tja. Nå var jeg rett nok gravid i forrige årtusen, og selv om jeg syns det var tungt på slutten, ville ha mulighet til å sove på magen igjen og ikke ha noen som spilte fotball med blæra mi eller dytta mat opp igjen i spiserøret, så betydde ikke det at jeg ikke ville gå et fullt svangerskap. Jeg tenker jo at det er naturlig at man begynner å føle seg klar for fødsel på slutten av svangerskapet. Det er en av forbredelsene, mentalt. Kanskje det er litt av problemet nå om dagen, når flere og flere vil ha planlagte keisersnitt. 

Skrevet
27 minutter siden, 2ne skrev:

Tja. Nå var jeg rett nok gravid i forrige årtusen, og selv om jeg syns det var tungt på slutten, ville ha mulighet til å sove på magen igjen og ikke ha noen som spilte fotball med blæra mi eller dytta mat opp igjen i spiserøret, så betydde ikke det at jeg ikke ville gå et fullt svangerskap. Jeg tenker jo at det er naturlig at man begynner å føle seg klar for fødsel på slutten av svangerskapet. Det er en av forbredelsene, mentalt. Kanskje det er litt av problemet nå om dagen, når flere og flere vil ha planlagte keisersnitt. 

Ja absolutt. Alt man vil er jo å føde , noe som er litt rart med tanke på hvor ille og vondt det går for å være. 

Men tenker mer på de som vil bli igangsatt før tiden o.l (uten at det er vurdert til det beste for mor og eller barn.)

Skrevet

Er jo forskjell på å ønske babyen ut etter uke 37 enn før det. Termin er jo uke 37-42. For min del foretrekker jeg nok mulig fødsel nærmere uke 37 enn 42 da det er midt i sommerferien og i varmeste været. Men vil selvfølgelig gjøre mitt for at hun blir inne til minst uke 37 :) 

  • Like 1
Skrevet

Han her får holde seg inne i 5 uker til har jeg bestemt:P

Greit at det er deilig å få tilbake kroppen og drt å kunne ligge på magen igjen, men jeg vil heller bare kunne føde til termin og så reise hjem omtrent med en gang.

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, Marie said:

Ja absolutt. Alt man vil er jo å føde , noe som er litt rart med tanke på hvor ille og vondt det går for å være. 

Men tenker mer på de som vil bli igangsatt før tiden o.l (uten at det er vurdert til det beste for mor og eller barn.)

Jeg tror, eller håper i hvert fall, at det ikke er altfor mange som blir i gangsatt uten at det er en medisinsk grunn til det. 

Skrevet
7 timer siden, Maren skrev:

Han her får holde seg inne i 5 uker til har jeg bestemt:P

Greit at det er deilig å få tilbake kroppen og drt å kunne ligge på magen igjen, men jeg vil heller bare kunne føde til termin og så reise hjem omtrent med en gang.

Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.

Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.

Skrevet
8 timer siden, 2ne skrev:

Jeg tror, eller håper i hvert fall, at det ikke er altfor mange som blir i gangsatt uten at det er en medisinsk grunn til det. 

Nei det er ikke problemet. Det var ønsket om å bli igangsatt tidlig jeg adresserte. Og ville bare nevne at de har det best i magen og fortelle at det har vært fint å få sene babyer. :)

Det bare dukket opp i hodet etter å ha lest på andre forumer, så som sagt egentlig ikke til noen her inne.

Skrevet
1 time siden, Tricolor skrev:

Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.

Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.

Jeg syns det var digg å være på barsel de 3 dagene jeg var jeg! Slapp å tenke på noe annet enn meg selv og den nyfødte, og følte meg ikke overlatt til meg selv av pleierne, men nå hadde jeg endel ekstra behov da :P 

Skrevet
2 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.

Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.

Jeg ble «overlatt» til meg selv begge gangene.. Og ved begge gangene synes jeg det var helt greit å komme hjem til egen seng, eget hus og egen TV :P 

sitte å Sture inne på et hotellrom med få kanaler, var jo kjedelig :lol: 

men nå skal det sies at jeg har aldri vært stresset for ansvaret for en sånn liten en. Ammingen av null problem. Og de gangene jeg var enten på Barselavd på sykehuset eller hotellet, så var det ikke mange mødre å henge med heller fordi de var enten sengeliggende eller veldig stressa for den lille :P 

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.

Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.

For 6år siden så lå jeg vel på barsel i 3 dager, da ville jeg hjem. Alt gikk jo bra, ikke no problemer med noe, ungen spiste godt og amming gikk supert. Her holdt de fleste seg for seg selv, så var veldig kjedelig på sykehuset. 

Hvis alt går like lett denne gangen så vil jeg nok helst være hjemme, bedre seng, slapper mer av. 

Skrevet
1 hour ago, Marie said:

Nei det er ikke problemet. Det var ønsket om å bli igangsatt tidlig jeg adresserte. Og ville bare nevne at de har det best i magen og fortelle at det har vært fint å få sene babyer. :)

Det bare dukket opp i hodet etter å ha lest på andre forumer, så som sagt egentlig ikke til noen her inne.

Ja, men det er omtrent like saklig som ønsket om keisersnitt. Det er fint om babyen holder seg inne til den er ferdig, og det er lurt å føde naturlig om man kan. At noen ønsker å klusse til det der, er under min fatteevne. 

Skrevet
3 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, men det er omtrent like saklig som ønsket om keisersnitt. Det er fint om babyen holder seg inne til den er ferdig, og det er lurt å føde naturlig om man kan. At noen ønsker å klusse til det der, er under min fatteevne. 

Jeg skjønner heller ikke at noen ønsker å ta keisersnitt uten at det er noe som tilsier et behov, eller å settes i gang bare fordi de er lei og vil bli ferdige. Særlig siden igangsetting ikke nødvendigvis er risikofritt (økt sjans for akutt keisersnitt f.eks eller at babyen må forløses med tang), og ofte kan de fødslene være mer intense enn de som starter av seg selv da riene kan være lite effektive. 

Men jeg kan skjønne det i spesielle tilfeller. F.eks. dersom en har vært igjennom en dødfødsel, kanskje spesielt som et resultat av morkakesvikt eller morkakeløsning (eller annen fysiologisk svikt hos mor, og ikke en defekt hos babyen som kan avdekkes via fostervannsprøver, og dermed være noe som kan utelukkes i svangerskapet) så føler mange det som veldig utrygt å gå helt frem til termindato. Og i alle fall å gå på overtid. Det er heldigvis ikke noe som gjelder så veldig mange, men for det gjelder så skjønner jeg ønsket veldig godt. Ikke alle føler det at babyen har det best i magen, særlig ikke når en har opplevd at babyen har dødd nettopp der. Men igjen, dette gjelder en veldig liten gruppe gravide. Heldigvis. 

 

  • Like 2
Skrevet

Mange som ønsker seg keisersnitt har så heftig fødselsangst at det ukjente er vanskelig å forholde seg til, kontra et keisersnitt der man vet nøaktig hva som skjer og hva man kan forvente seg, selv om det ikke er noe bedre så hjelper det på frykten -å vite-. Frykt, redsler og fobier er ikke rasjonelle og derfor hjelper det jo ikke å liste opp det ene og det andre med hvorfor det er mye bedre å føde selv. 
Jeg kunne aldri tenkt meg keisersnitt selv, men jeg har veldig sympati med dette med frykt redsler og fobier samt at det er ikke så enkelt som "bare å ville noe annet"...

5 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.

Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.

Jeg synes det var helt greit forrige gang, men jeg synes ikke noe om å sitte med andre nybakte mødre. Deres babyer var jo kjedelig, og jeg vil jo mye heller nyte denne tiden med familie og kjære :) Og her hjemme fikk jeg alt servert uansett, så det gikk så fint :P Var greit nok i de to døgna (fødte på lørdag, hjem mandag pga ingen barnelege før mandags morgen) 

Alle mine er født før termin. Dvs slutten av uke 35, slutten av uke 37 og begynnelsen av uke 38. Alle var friske, ferdige og fine, med første måtte vi bli i 6 dager på sykehus men  vi hadde en strålende barseltid med alle tre.

  • Like 3
Skrevet

Jeg lå en uke på fødestua med mi, for jeg fikk ikke i gang melkeproduksjonen, var i dårlig form, og barnet gikk mye ned i vekt. Så selv om jeg helst ville vært hjemme, så var det veldig godt å ha ekspertise for hånden hele tiden, og vi dro ikke hjem før vi hadde fått henne litt opp i vekt igjen. 

Skrevet

Det er mange gode grunner for å ta planlagt keisersnitt, også utenom fødselsangst. Skal jeg noen gang ha barn blir det definitivt planlagt keisersnitt - både for min og barnets del.

Jeg mener ikke at dette er rett valg for enhver person, det bør selvsagt være opp til hvert enkelt individ utifra hvilke faktorer de selv vektlegger sterkest (med unntak av tilfeller der medisinske grunner ikke tillater valg) :) 

http://time.com/4263189/c-section-safety/

  • Like 2
Skrevet
4 timer siden, Betty skrev:

Jeg skjønner heller ikke at noen ønsker å ta keisersnitt uten at det er noe som tilsier et behov, eller å settes i gang bare fordi de er lei og vil bli ferdige. Særlig siden igangsetting ikke nødvendigvis er risikofritt (økt sjans for akutt keisersnitt f.eks eller at babyen må forløses med tang), og ofte kan de fødslene være mer intense enn de som starter av seg selv da riene kan være lite effektive. 

Men jeg kan skjønne det i spesielle tilfeller. F.eks. dersom en har vært igjennom en dødfødsel, kanskje spesielt som et resultat av morkakesvikt eller morkakeløsning (eller annen fysiologisk svikt hos mor, og ikke en defekt hos babyen som kan avdekkes via fostervannsprøver, og dermed være noe som kan utelukkes i svangerskapet) så føler mange det som veldig utrygt å gå helt frem til termindato. Og i alle fall å gå på overtid. Det er heldigvis ikke noe som gjelder så veldig mange, men for det gjelder så skjønner jeg ønsket veldig godt. Ikke alle føler det at babyen har det best i magen, særlig ikke når en har opplevd at babyen har dødd nettopp der. Men igjen, dette gjelder en veldig liten gruppe gravide. Heldigvis. 

 

Dette havner ihvertfall under de tilfellene jeg ikke siktet til, bare for å ha sagt det. :)

Skrevet
5 hours ago, Betty said:

Jeg skjønner heller ikke at noen ønsker å ta keisersnitt uten at det er noe som tilsier et behov, eller å settes i gang bare fordi de er lei og vil bli ferdige. Særlig siden igangsetting ikke nødvendigvis er risikofritt (økt sjans for akutt keisersnitt f.eks eller at babyen må forløses med tang), og ofte kan de fødslene være mer intense enn de som starter av seg selv da riene kan være lite effektive. 

Men jeg kan skjønne det i spesielle tilfeller. F.eks. dersom en har vært igjennom en dødfødsel, kanskje spesielt som et resultat av morkakesvikt eller morkakeløsning (eller annen fysiologisk svikt hos mor, og ikke en defekt hos babyen som kan avdekkes via fostervannsprøver, og dermed være noe som kan utelukkes i svangerskapet) så føler mange det som veldig utrygt å gå helt frem til termindato. Og i alle fall å gå på overtid. Det er heldigvis ikke noe som gjelder så veldig mange, men for det gjelder så skjønner jeg ønsket veldig godt. Ikke alle føler det at babyen har det best i magen, særlig ikke når en har opplevd at babyen har dødd nettopp der. Men igjen, dette gjelder en veldig liten gruppe gravide. Heldigvis. 

Selvsagt er det spesielle tilfeller. Jeg følte at jeg dekket det under "det er lurt å føde naturlig om man kan", men jeg burde vært litt mer presis og lagt til litt flere forbehold. 

Jeg har ikke tatt keisersnitt, men jeg er operert i noe av det samme området flere ganger. At noen frivillig gjør det, er mer enn jeg kan fatte. At man gjør det når det er nødvendig, ja. At man gjør det fordi man ikke vil føde vaginalt, nei. Det er mer jobb med sår og heling og ikke løfting, enn det er etter en normal vaginal fødsel. Det er den delen jeg ikke skjønner at noen frivillig utsetter seg for. Det blir ikke mer forståelig av argumentene her. Det er heller ikke et behov for meg å forstå, så det er strengt tatt ikke noe å diskutere for min del. 

Skrevet
26 minutter siden, 2ne skrev:

Selvsagt er det spesielle tilfeller. Jeg følte at jeg dekket det under "det er lurt å føde naturlig om man kan", men jeg burde vært litt mer presis og lagt til litt flere forbehold. 

Jeg har ikke tatt keisersnitt, men jeg er operert i noe av det samme området flere ganger. At noen frivillig gjør det, er mer enn jeg kan fatte. At man gjør det når det er nødvendig, ja. At man gjør det fordi man ikke vil føde vaginalt, nei. Det er mer jobb med sår og heling og ikke løfting, enn det er etter en normal vaginal fødsel. Det er den delen jeg ikke skjønner at noen frivillig utsetter seg for. Det blir ikke mer forståelig av argumentene her. Det er heller ikke et behov for meg å forstå, så det er strengt tatt ikke noe å diskutere for min del. 

Var ikke retta mot det du eller Marie skrev altså, jeg regna med det kom innunder forbeholdene deres, og at de fleste skjønner at i slike tilfeller vil en synes det er for tøft å vente til ting starter av seg sjøl, ev. ønske at det starter så snart babyen ikke lengre regnes som prematur. :) Var mest for å legge til litt mer av egne betraktninger at jeg nevnte det, for jeg vil nok være blant de som ønsker at fødselen skal starte av seg sjøl før tiden, eller bli satt i gang rundt uke 38. Sist var jeg forberedt på å skulle gå på overtid uten noe kvaler med det, og aldri snakk om noe annet ønske enn en vanlig vaginal fødsel om ikke noe skulle tilsi behov for noe annet (litt skeptisk til setefødsel kjenner jeg :P ). 

Noen i nær familie hadde keisersnitt, hvor det gikk betennelse i snittet og i tillegg var det gjort en så dårlig syjobb at magen er ødelagt for resten av livet, om ikke det tas opprettende kirurgi (og selv da blir det nok ikke helt 100%). Kan ikke si at keisersnitt var det som stod øverst på ønskelista mi, og jeg ville valgt å føde vaginalt any day framfor et snitt. Og det selv etter å ha vært igjennom en dødfødselen (motvirker nok fødselsangst at det ikke var under fødselen det gikk galt, men før den tid). Men å gå på overtid derimot. *grøss* Dog, de tankene kan jo endre seg når det blir reelt, sånt vet en ikke på forhånd. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...