Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barntråden 2018


Tricolor
 Share

Recommended Posts

  • Svar 912
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk vi vite at jeg trolig blir mamma til en liten jente  Helt surrealistisk følelse å se lille sprelle rundt der inne, turne og bevege alle bein og armer 

Idag, 32+1, er vi kvitt pustehjelpen helt  

Fine frøkna puster av seg selv og overrasker stadig ❤️

Posted Images

Ja, mange gravide vil jo liksom bare ha ut ungen har jeg inntrykk av, men absolutt best for babyen og tiden som kommer at den får bli til termin (uke 38.) Prematurt er jo ikke bare bare og kan gi konsekvenser for resten av livet. I tillegg tror jeg barselperioden kan bli ganske tøff.

Ikke rettet mot noen her, jeg bare fikk lyst til å skrive det. Jeg har jo fått begge mine i uke 42, og bortsett fra ventetiden, og ekstra kontroller og nerver om hvor jeg kan føde, syntes jeg det har vært fint. De har vært så ferdige på en måte og utviklet seg så raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også det er en greie med gravide som bare vil ha ungen ut fortest mulig. Jeg synes det er koselig å være gravid jeg :aww:

Sett bort i fra at jeg sliter litt med bekkenløsning denne gangen. Men ikke noe verre enn ar det går greit med litt tilrettelegging :P

Natta før K ble født, så snakket jeg med samvoeren om at det blir en av de siste gangene vi får se magen slik. Vannet gikk 5-6 timer etter. Jeg kunne gjerne hatt henne der inne i noen måneder til og truet med å dytte henne inn igjen Innimellom i starten :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Nå var jeg rett nok gravid i forrige årtusen, og selv om jeg syns det var tungt på slutten, ville ha mulighet til å sove på magen igjen og ikke ha noen som spilte fotball med blæra mi eller dytta mat opp igjen i spiserøret, så betydde ikke det at jeg ikke ville gå et fullt svangerskap. Jeg tenker jo at det er naturlig at man begynner å føle seg klar for fødsel på slutten av svangerskapet. Det er en av forbredelsene, mentalt. Kanskje det er litt av problemet nå om dagen, når flere og flere vil ha planlagte keisersnitt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, 2ne skrev:

Tja. Nå var jeg rett nok gravid i forrige årtusen, og selv om jeg syns det var tungt på slutten, ville ha mulighet til å sove på magen igjen og ikke ha noen som spilte fotball med blæra mi eller dytta mat opp igjen i spiserøret, så betydde ikke det at jeg ikke ville gå et fullt svangerskap. Jeg tenker jo at det er naturlig at man begynner å føle seg klar for fødsel på slutten av svangerskapet. Det er en av forbredelsene, mentalt. Kanskje det er litt av problemet nå om dagen, når flere og flere vil ha planlagte keisersnitt. 

Ja absolutt. Alt man vil er jo å føde , noe som er litt rart med tanke på hvor ille og vondt det går for å være. 

Men tenker mer på de som vil bli igangsatt før tiden o.l (uten at det er vurdert til det beste for mor og eller barn.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo forskjell på å ønske babyen ut etter uke 37 enn før det. Termin er jo uke 37-42. For min del foretrekker jeg nok mulig fødsel nærmere uke 37 enn 42 da det er midt i sommerferien og i varmeste været. Men vil selvfølgelig gjøre mitt for at hun blir inne til minst uke 37 :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Marie said:

Ja absolutt. Alt man vil er jo å føde , noe som er litt rart med tanke på hvor ille og vondt det går for å være. 

Men tenker mer på de som vil bli igangsatt før tiden o.l (uten at det er vurdert til det beste for mor og eller barn.)

Jeg tror, eller håper i hvert fall, at det ikke er altfor mange som blir i gangsatt uten at det er en medisinsk grunn til det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Maren skrev:

Han her får holde seg inne i 5 uker til har jeg bestemt:P

Greit at det er deilig å få tilbake kroppen og drt å kunne ligge på magen igjen, men jeg vil heller bare kunne føde til termin og så reise hjem omtrent med en gang.

Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.

Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, 2ne skrev:

Jeg tror, eller håper i hvert fall, at det ikke er altfor mange som blir i gangsatt uten at det er en medisinsk grunn til det. 

Nei det er ikke problemet. Det var ønsket om å bli igangsatt tidlig jeg adresserte. Og ville bare nevne at de har det best i magen og fortelle at det har vært fint å få sene babyer. :)

Det bare dukket opp i hodet etter å ha lest på andre forumer, så som sagt egentlig ikke til noen her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tricolor skrev:

Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.

Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.

Jeg syns det var digg å være på barsel de 3 dagene jeg var jeg! Slapp å tenke på noe annet enn meg selv og den nyfødte, og følte meg ikke overlatt til meg selv av pleierne, men nå hadde jeg endel ekstra behov da :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.

Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.

Jeg ble «overlatt» til meg selv begge gangene.. Og ved begge gangene synes jeg det var helt greit å komme hjem til egen seng, eget hus og egen TV :P 

sitte å Sture inne på et hotellrom med få kanaler, var jo kjedelig :lol: 

men nå skal det sies at jeg har aldri vært stresset for ansvaret for en sånn liten en. Ammingen av null problem. Og de gangene jeg var enten på Barselavd på sykehuset eller hotellet, så var det ikke mange mødre å henge med heller fordi de var enten sengeliggende eller veldig stressa for den lille :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.

Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.

For 6år siden så lå jeg vel på barsel i 3 dager, da ville jeg hjem. Alt gikk jo bra, ikke no problemer med noe, ungen spiste godt og amming gikk supert. Her holdt de fleste seg for seg selv, så var veldig kjedelig på sykehuset. 

Hvis alt går like lett denne gangen så vil jeg nok helst være hjemme, bedre seng, slapper mer av. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Marie said:

Nei det er ikke problemet. Det var ønsket om å bli igangsatt tidlig jeg adresserte. Og ville bare nevne at de har det best i magen og fortelle at det har vært fint å få sene babyer. :)

Det bare dukket opp i hodet etter å ha lest på andre forumer, så som sagt egentlig ikke til noen her inne.

Ja, men det er omtrent like saklig som ønsket om keisersnitt. Det er fint om babyen holder seg inne til den er ferdig, og det er lurt å føde naturlig om man kan. At noen ønsker å klusse til det der, er under min fatteevne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, men det er omtrent like saklig som ønsket om keisersnitt. Det er fint om babyen holder seg inne til den er ferdig, og det er lurt å føde naturlig om man kan. At noen ønsker å klusse til det der, er under min fatteevne. 

Jeg skjønner heller ikke at noen ønsker å ta keisersnitt uten at det er noe som tilsier et behov, eller å settes i gang bare fordi de er lei og vil bli ferdige. Særlig siden igangsetting ikke nødvendigvis er risikofritt (økt sjans for akutt keisersnitt f.eks eller at babyen må forløses med tang), og ofte kan de fødslene være mer intense enn de som starter av seg selv da riene kan være lite effektive. 

Men jeg kan skjønne det i spesielle tilfeller. F.eks. dersom en har vært igjennom en dødfødsel, kanskje spesielt som et resultat av morkakesvikt eller morkakeløsning (eller annen fysiologisk svikt hos mor, og ikke en defekt hos babyen som kan avdekkes via fostervannsprøver, og dermed være noe som kan utelukkes i svangerskapet) så føler mange det som veldig utrygt å gå helt frem til termindato. Og i alle fall å gå på overtid. Det er heldigvis ikke noe som gjelder så veldig mange, men for det gjelder så skjønner jeg ønsket veldig godt. Ikke alle føler det at babyen har det best i magen, særlig ikke når en har opplevd at babyen har dødd nettopp der. Men igjen, dette gjelder en veldig liten gruppe gravide. Heldigvis. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som ønsker seg keisersnitt har så heftig fødselsangst at det ukjente er vanskelig å forholde seg til, kontra et keisersnitt der man vet nøaktig hva som skjer og hva man kan forvente seg, selv om det ikke er noe bedre så hjelper det på frykten -å vite-. Frykt, redsler og fobier er ikke rasjonelle og derfor hjelper det jo ikke å liste opp det ene og det andre med hvorfor det er mye bedre å føde selv. 
Jeg kunne aldri tenkt meg keisersnitt selv, men jeg har veldig sympati med dette med frykt redsler og fobier samt at det er ikke så enkelt som "bare å ville noe annet"...

5 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.

Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.

Jeg synes det var helt greit forrige gang, men jeg synes ikke noe om å sitte med andre nybakte mødre. Deres babyer var jo kjedelig, og jeg vil jo mye heller nyte denne tiden med familie og kjære :) Og her hjemme fikk jeg alt servert uansett, så det gikk så fint :P Var greit nok i de to døgna (fødte på lørdag, hjem mandag pga ingen barnelege før mandags morgen) 

Alle mine er født før termin. Dvs slutten av uke 35, slutten av uke 37 og begynnelsen av uke 38. Alle var friske, ferdige og fine, med første måtte vi bli i 6 dager på sykehus men  vi hadde en strålende barseltid med alle tre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lå en uke på fødestua med mi, for jeg fikk ikke i gang melkeproduksjonen, var i dårlig form, og barnet gikk mye ned i vekt. Så selv om jeg helst ville vært hjemme, så var det veldig godt å ha ekspertise for hånden hele tiden, og vi dro ikke hjem før vi hadde fått henne litt opp i vekt igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange gode grunner for å ta planlagt keisersnitt, også utenom fødselsangst. Skal jeg noen gang ha barn blir det definitivt planlagt keisersnitt - både for min og barnets del.

Jeg mener ikke at dette er rett valg for enhver person, det bør selvsagt være opp til hvert enkelt individ utifra hvilke faktorer de selv vektlegger sterkest (med unntak av tilfeller der medisinske grunner ikke tillater valg) :) 

http://time.com/4263189/c-section-safety/

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Betty skrev:

Jeg skjønner heller ikke at noen ønsker å ta keisersnitt uten at det er noe som tilsier et behov, eller å settes i gang bare fordi de er lei og vil bli ferdige. Særlig siden igangsetting ikke nødvendigvis er risikofritt (økt sjans for akutt keisersnitt f.eks eller at babyen må forløses med tang), og ofte kan de fødslene være mer intense enn de som starter av seg selv da riene kan være lite effektive. 

Men jeg kan skjønne det i spesielle tilfeller. F.eks. dersom en har vært igjennom en dødfødsel, kanskje spesielt som et resultat av morkakesvikt eller morkakeløsning (eller annen fysiologisk svikt hos mor, og ikke en defekt hos babyen som kan avdekkes via fostervannsprøver, og dermed være noe som kan utelukkes i svangerskapet) så føler mange det som veldig utrygt å gå helt frem til termindato. Og i alle fall å gå på overtid. Det er heldigvis ikke noe som gjelder så veldig mange, men for det gjelder så skjønner jeg ønsket veldig godt. Ikke alle føler det at babyen har det best i magen, særlig ikke når en har opplevd at babyen har dødd nettopp der. Men igjen, dette gjelder en veldig liten gruppe gravide. Heldigvis. 

 

Dette havner ihvertfall under de tilfellene jeg ikke siktet til, bare for å ha sagt det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Betty said:

Jeg skjønner heller ikke at noen ønsker å ta keisersnitt uten at det er noe som tilsier et behov, eller å settes i gang bare fordi de er lei og vil bli ferdige. Særlig siden igangsetting ikke nødvendigvis er risikofritt (økt sjans for akutt keisersnitt f.eks eller at babyen må forløses med tang), og ofte kan de fødslene være mer intense enn de som starter av seg selv da riene kan være lite effektive. 

Men jeg kan skjønne det i spesielle tilfeller. F.eks. dersom en har vært igjennom en dødfødsel, kanskje spesielt som et resultat av morkakesvikt eller morkakeløsning (eller annen fysiologisk svikt hos mor, og ikke en defekt hos babyen som kan avdekkes via fostervannsprøver, og dermed være noe som kan utelukkes i svangerskapet) så føler mange det som veldig utrygt å gå helt frem til termindato. Og i alle fall å gå på overtid. Det er heldigvis ikke noe som gjelder så veldig mange, men for det gjelder så skjønner jeg ønsket veldig godt. Ikke alle føler det at babyen har det best i magen, særlig ikke når en har opplevd at babyen har dødd nettopp der. Men igjen, dette gjelder en veldig liten gruppe gravide. Heldigvis. 

Selvsagt er det spesielle tilfeller. Jeg følte at jeg dekket det under "det er lurt å føde naturlig om man kan", men jeg burde vært litt mer presis og lagt til litt flere forbehold. 

Jeg har ikke tatt keisersnitt, men jeg er operert i noe av det samme området flere ganger. At noen frivillig gjør det, er mer enn jeg kan fatte. At man gjør det når det er nødvendig, ja. At man gjør det fordi man ikke vil føde vaginalt, nei. Det er mer jobb med sår og heling og ikke løfting, enn det er etter en normal vaginal fødsel. Det er den delen jeg ikke skjønner at noen frivillig utsetter seg for. Det blir ikke mer forståelig av argumentene her. Det er heller ikke et behov for meg å forstå, så det er strengt tatt ikke noe å diskutere for min del. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, 2ne skrev:

Selvsagt er det spesielle tilfeller. Jeg følte at jeg dekket det under "det er lurt å føde naturlig om man kan", men jeg burde vært litt mer presis og lagt til litt flere forbehold. 

Jeg har ikke tatt keisersnitt, men jeg er operert i noe av det samme området flere ganger. At noen frivillig gjør det, er mer enn jeg kan fatte. At man gjør det når det er nødvendig, ja. At man gjør det fordi man ikke vil føde vaginalt, nei. Det er mer jobb med sår og heling og ikke løfting, enn det er etter en normal vaginal fødsel. Det er den delen jeg ikke skjønner at noen frivillig utsetter seg for. Det blir ikke mer forståelig av argumentene her. Det er heller ikke et behov for meg å forstå, så det er strengt tatt ikke noe å diskutere for min del. 

Var ikke retta mot det du eller Marie skrev altså, jeg regna med det kom innunder forbeholdene deres, og at de fleste skjønner at i slike tilfeller vil en synes det er for tøft å vente til ting starter av seg sjøl, ev. ønske at det starter så snart babyen ikke lengre regnes som prematur. :) Var mest for å legge til litt mer av egne betraktninger at jeg nevnte det, for jeg vil nok være blant de som ønsker at fødselen skal starte av seg sjøl før tiden, eller bli satt i gang rundt uke 38. Sist var jeg forberedt på å skulle gå på overtid uten noe kvaler med det, og aldri snakk om noe annet ønske enn en vanlig vaginal fødsel om ikke noe skulle tilsi behov for noe annet (litt skeptisk til setefødsel kjenner jeg :P ). 

Noen i nær familie hadde keisersnitt, hvor det gikk betennelse i snittet og i tillegg var det gjort en så dårlig syjobb at magen er ødelagt for resten av livet, om ikke det tas opprettende kirurgi (og selv da blir det nok ikke helt 100%). Kan ikke si at keisersnitt var det som stod øverst på ønskelista mi, og jeg ville valgt å føde vaginalt any day framfor et snitt. Og det selv etter å ha vært igjennom en dødfødselen (motvirker nok fødselsangst at det ikke var under fødselen det gikk galt, men før den tid). Men å gå på overtid derimot. *grøss* Dog, de tankene kan jo endre seg når det blir reelt, sånt vet en ikke på forhånd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...