Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjeterhunder sånn generelt.


Recommended Posts

Skrevet

Hvilke gjeterhundraser i gruppe 1 regnes som høyaktive gjeterhunder? Hvilke har mye lyd? Vakt? Hvilke passer best til familiehund? Hvilke passer best til enten agility, lydighet, rally eller gjeting av sauer? Hvilke passer best for barn? Hvem er reserverte? Eller ikke reserverte? Hvem er førerorienterte, fører myke og hvem er ikke det?

Kan dere sammenligne alle de hunderasene i gruppe 1 gjeterhunder. For og i mot? Erfaringer? Hvilke gjeterhunder foretrekker du best og hvorfor? Har du planer om å kjøpe en gjeterhund og hvilken rase? Liker dere gjeterhunder sånn generelt? Hvem har full energi og hvem er roligere? Hvem er mest På? 

Hvordan er en typisk gjeterhund sånn generelt? Og sikkert masse andre spørsmål..  Ble mange spørsmål om dette her.

Skrevet

Tja det ble vanskelig å svare på med så mange spørsmål og så stor gruppe hunder. Mange hunder i gruppe 1 er vel mer brukshunder å regne. Jeg har ikke nok kunnskap om hunderaser til å huske hvilke som i utgangspunktet var rene gjeterhunder. Men jeg kan noen av svare på noen få spørsmålene ut hva mine personlige erfaringer. 

Høyaktive hunder: Border collie, belgisk fårhund mallanois. Hollandsk gjeterhund mfler. Og som også er "formell 1" hunder innen forskjell typen hundesport, og med full energi. Særlig BC og Malle på forskjellige vis. 

Mye lyd: shetland sheepdog, pumi, schipperke. Gjeterhunder bjeffer generelt lett har jeg inntrykk av. Men disse har jeg sett bjeffe veldig mye.

Vakt: belgisk fårhunder, hollandsk gjeterhund, shafer, kuvaz, maremma. 

Familihund: old english sheepdog, bearded collie, collie begge typer, shapendoes ++++ 

Sosiale: Bearded collie! +++ mange sosiale 

Reserverte: en del shetland sheepdoghunder. Diverse mindre kjente gjeterhunder fra Tyskland, belgia, Holland... Osv mange reservete også. 

Myke: alle med collie i navnet sitt, shetland sheepdog og old english sheepdog. Generelt sett mange av de britiske gjeterhundhundene. 

Jeg kan nok ikke sammenligne rasene. De er så enormt forskjellige. Noen kan konkurrere på høyt nivå, og noen er rene kosebamsene. Særlig hvis man skal sammenligne feks superfokusert malle og en bamsette old english sheepdog. 

På generel basis vil jeg si at de fleste gjeterhunder er opptatt av eieren/familien sin. Men på en annen side er noen supersosiale, og andre enmanshund. Mange har lett for å bjeffe litt pga arbeidsmønster. 

Jeg tror nok jeg har nevnt noen av ytterpunktene over. Dette er kun personlige erfaringer. 

Jeg har selv bearded collie. Og har vurdert collie og shapendoes. Generelt sett liker jeg gjeterhunder og fuglehunder. Jeg digger bearded collien min. Han er utrolig morsom og rar. Han tiltrekker seg mye oppmerksomhet fordi han ser ut og oppfører seg som han gjør. Agility er den sporten som gjerne passer rasen best. Selv om det faktisk finnes en del blodspor championer i Sverige. Men der har de generelt championer i alle grener. Det finnes også mange svært gode linjer i forhold til utstilling. 

 

  • Like 3
Skrevet

Er det sånn?

Høyenergi og mye På hele tiden:

- Border collie, malle, hollandsk gjeterhund

De med mest energi etter de tre ovenfor.

- alle belgiske fårehunder (utenom malle), aussie, kelpie, mudi, kroatisk gjeterhund, schefer, hvit gjeterhund.

Hakket ned med energi med mye vakt og mye lyd.

- puli, pumi, schapendoes, briard, pyrenisk gjeterhund, shetland sheepdog.

Enda hakket ned i energi:

- welsh corgi pembroke, cardigan, schipperke.

Minst energi i gruppe 1 og regnes som familiehunder og ikke typiske bjeffehunder:

- Langhåret og korthåret collie og bearded collie og old english sheepdog. 

 

Gigant Store VAKT/VOKT:

Komondor, Kuvas, Maremma.

 

Jeg har lest mye om gjerterhunder da jeg ønsker en hund som er opptatt av familien sin og ikke typiske jakthunder og de er lettlærte. Men det er sikkert noe jeg har glemt og sikkert mye feil men dere kan bare skrive om det var noe som bør rettes på.

Skrevet

Jeg har hatt belgere (laekenois, groenendael og en terv på "besøk " et år ), og bortsett fra laekenoisen er puliene vi har hatt høyere i både energi og vakt. Puliene er enda mer fører og flokkorienterte i tillegg. 

  • Like 1
Skrevet
På 3.1.2018 at 6:31 AM, Mud skrev:

Jeg har hatt belgere (laekenois, groenendael og en terv på "besøk " et år ), og bortsett fra laekenoisen er puliene vi har hatt høyere i både energi og vakt. Puliene er enda mer fører og flokkorienterte i tillegg. 

Vet du om dette er rasetypisk for rasen? @Mud

Guest Snusmumrikk
Skrevet
På ‎03‎.‎01‎.‎2018 at 1:17 AM, Tomine skrev:

Er det sånn?

Høyenergi og mye På hele tiden:

- Border collie, malle, hollandsk gjeterhund

De med mest energi etter de tre ovenfor.

- alle belgiske fårehunder (utenom malle), aussie, kelpie, mudi, kroatisk gjeterhund, schefer, hvit gjeterhund.

Hakket ned med energi med mye vakt og mye lyd.

- puli, pumi, schapendoes, briard, pyrenisk gjeterhund, shetland sheepdog.

Enda hakket ned i energi:

- welsh corgi pembroke, cardigan, schipperke.

Minst energi i gruppe 1 og regnes som familiehunder og ikke typiske bjeffehunder:

- Langhåret og korthåret collie og bearded collie og old english sheepdog. 

 

Gigant Store VAKT/VOKT:

Komondor, Kuvas, Maremma.

 

Jeg har lest mye om gjerterhunder da jeg ønsker en hund som er opptatt av familien sin og ikke typiske jakthunder og de er lettlærte. Men det er sikkert noe jeg har glemt og sikkert mye feil men dere kan bare skrive om det var noe som bør rettes på.

Det her syns jeg blir en for enkel og unyansert fremstilling. Det er store variasjoner i individer og linjer, og veldig forskjellig hva man mener med energiske. Mange chiahuahuaer er mer energiske enn terven min om vi ikke driver med noen aktivitet. Han er dønn rolig helt til vi skal gjøre noe. Det betyr ikke at han ikke er en krevende og aktiv hund. Men en hund som ikke roer seg mellom aktivitetene vil oppfattes som mye mer aktiv av de fleste. I tillegg er det ofte ikke aktivitetsnivået som gjør hunder krevende. Hva de har av drifter og instinkter har minst like mye å si. Les deg heller opp på de aktuelle rasene og hils på flere individer.

Skrevet

Jeg har en energisk gjeter m en del vakt. Som trenger mye aktivisering. Likevel blir jeg mer sliten av puddelen i huset, (hun har forøvrig mye vakt og lyd og masse energi)... 

så det er ikke bare rase og rasergenskaper som avgjør hva man syns er slitsomt eller ikke å håndtere. 

Skrevet
On 29.12.2017 at 11:21 PM, Tomine said:

Hvilke gjeterhundraser i gruppe 1 regnes som høyaktive gjeterhunder? Hvilke har mye lyd? Vakt? Hvilke passer best til familiehund? Hvilke passer best til enten agility, lydighet, rally eller gjeting av sauer? Hvilke passer best for barn? Hvem er reserverte? Eller ikke reserverte? Hvem er førerorienterte, fører myke og hvem er ikke det?

Kan dere sammenligne alle de hunderasene i gruppe 1 gjeterhunder. For og i mot? Erfaringer? Hvilke gjeterhunder foretrekker du best og hvorfor? Har du planer om å kjøpe en gjeterhund og hvilken rase? Liker dere gjeterhunder sånn generelt? Hvem har full energi og hvem er roligere? Hvem er mest På? 

Hvordan er en typisk gjeterhund sånn generelt? Og sikkert masse andre spørsmål..  Ble mange spørsmål om dette her.

 

On 3.1.2018 at 1:17 AM, Tomine said:

Er det sånn?

Høyenergi og mye På hele tiden:

- Border collie, malle, hollandsk gjeterhund

De med mest energi etter de tre ovenfor.

- alle belgiske fårehunder (utenom malle), aussie, kelpie, mudi, kroatisk gjeterhund, schefer, hvit gjeterhund.

Hakket ned med energi med mye vakt og mye lyd.

- puli, pumi, schapendoes, briard, pyrenisk gjeterhund, shetland sheepdog.

Enda hakket ned i energi:

- welsh corgi pembroke, cardigan, schipperke.

Minst energi i gruppe 1 og regnes som familiehunder og ikke typiske bjeffehunder:

- Langhåret og korthåret collie og bearded collie og old english sheepdog. 

 

Gigant Store VAKT/VOKT:

Komondor, Kuvas, Maremma.

 

Jeg har lest mye om gjerterhunder da jeg ønsker en hund som er opptatt av familien sin og ikke typiske jakthunder og de er lettlærte. Men det er sikkert noe jeg har glemt og sikkert mye feil men dere kan bare skrive om det var noe som bør rettes på.

Det er vel enkelt og greit at om du tar listen din, så er det slik at får ikke de øverste nok stimuli så lager de oppgaver selv her i livet. Alle hunderasene nedover gjør det i varierende grad men får alle det de trenger er de trivelige hyggelig hunder som ikke tar på seg masse ekstra oppgaver :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...