Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny rase...valgets kval. Gr.10/mynder


QUEST
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Krutsi skrev:

Hvis en gjennomsnittsalder er feks 7-10 år på en rase, så er jo ikke det avskrekkende.. sånn flåsete sagt, så betyr jo det at halvparten av populasjonen må være over det.. 

Om dette er snitt alderen er den jo veldig høy. Da matcher de whippets hos agria sine ( nå noe gamle) tall og ligger over snittet for alle raser totalt. Det er jo bra . Hvor har du denne snittalderen fra? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Turkameraten vår  

Inni bananskall, i kjøleskapet , på alle klær , alle møbler , oppi alle kjøkkenredskaper, i all mat . Alle tekstiler må matche hunden   De røyter noe alldeles forferdelig når de kler av seg men noe er

Som sagt, rasen har sine helseproblemer fra både ulvehund og greyhounds, og selv om rasen kan regnes som en frisk en (lite kroniske sykdommer), så er de få sykdommene som rasen kan få veldig dødelige.

Posted Images

10 minutter siden, yurij skrev:

Om dette er snitt alderen er den jo veldig høy. Da matcher de whippets hos agria sine ( nå noe gamle) tall og ligger over snittet for alle raser totalt. Det er jo bra . Hvor har du denne snittalderen fra? 

Jeg snakker ikke om en spesiell rase.. det var et eksempel.. for det høres litt ut som i denne tråden at en gjennomsnittsalder på rundt den alderen er dårlig.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge svenske RAS er gjennomsnittsalderen på rasen ca 9 år.

Eller den var/er 9 år for tisper, og 7 år på hannhunder, og derav gjennomsnitt på 8 år. 

Store hannhunder er mer utsatt for hjerteproblemer, og derav lavere levealder siden individene påvirket dør i ung alder.

 

Britiske kennelklubben gjennomførte også en spørreundersøkelse angående levealder på rasen, og den ble satt til ca 9 år. 

Den eldste ble nesten 17 år gammel.

 

"The genes a Deerhound is born with clearly influence the individual’s longevity. Scientific research or review predicts a significant hereditary influence in the three principle health problems in Deerhounds: dilated cardiomyopathy (DCM), osteosarcoma (bone cancer), and gastric dilatation-volvulus (GDV also known as “bloat” and/or “torsion”)." 

 

Jeg vet Baylind tester for Factor VII, men lever shunt er jeg mer usikker på per dags dato. Det virker ikke like utbredt med sykdommen på rasen lenger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt azawakh i 22 år nå, og jeg vil si at jeg kjenner godt til rasens helse, gemytt, og genpool.  Det er riktig at det finnes noen oppdrettere som avler veldig tett, og dermed individer med veldig høy innavlsgrad. Heldigvis er dette ikke det dominerende i rasen.  De fleste seriøse oppdrettere arbeider aktivt for å sikre genetiskvariasjon, og gjør kombinasjoner med lave innavlsgrader.

At det finnes mer autoimmune sykdommer og rusk i helse enn i andre raser er jeg ikke enig i. Heller tvert om, vil jeg si. Det forekommer, men jeg vil si at dette er en sunn rase. Sammenliknet med for eksempel saluki som jeg er oppvokst med, er inntrykket mitt at flere individer oppnår høy levealder (ikke uvanlig å bli 15, og jeg kjenner flere 16 åringer også). At det er mye epilepsi på aza, som noen hevder i denne tråden er rett og slett feil. På slutten av 80 tallet og begynnelsen av 90-tallet var det en del tilfeller av epilepsi etter meget tett innavl. I de senere år har det vær svært få tilfeller av dette.

 

Når det gjelder gemytt så er dette definitivt en rase for spesielt intresserte. De fleste azawakh er mistenksomme av natur, men de aller fleste fungerer veldig godt i vårt samfunn hos de rette eiere som oppdrar dem på riktig måte. De er også store variasjoner i gemytt, hvor noen aza er veldig åpne og har stor selvtillit, mens andre er mer mistenksomme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Ines jeg har infoen min om ep på aza fra amerikansk oppdretter av rasen. Hun sa det er mye ep, og har rammede hunder selv. Som jeg sa så vet jeg jo ikke om det er likt på norske hunder, så godt å høre at det ikke er så problematisk her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil påstå at jeg har rimelig god oversikt og kjennskap til denne rasen i allefall i Europa, og jeg kjenner de fleste oppdrettere personlig. Epilepsi var som sagt et problem etter tett innavl i en periode. I løpet av de senere år vet jeg kun om noen få tilfeller av epilepsi hos azawakh. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...