Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Nå er jeg nesten helt tom for ideer og desperat etter en løsning og noe råd... 

Jeg har ei tispe, alaska husky, hun kom til meg i april da vi hadde tenkt til å bruke henne til trekk og for å holde vår andre tispe med selskap.
Etter et par trekkturer fant jeg fort ut at noe var galt, hun haltet noe voldsomt og peste fryktelig mye etter tur. Jeg tok henne med til fysioterapi først for noe laserbehandling, men det funket ikke.. 
Tok henne med til kiropraktor og fikk slengt i trynet at hun har skadet seg, og det var ikke nylig... Så at hun har gått rundt i nesten et år med denne skaden tærer jo på meg noe voldsomt. 
Hun har vært i flere behandlinger, flere runder med medisiner, men det nytter ikke uansett og begynner å føle at det bare er bortkastet.. 

Vi har forsøkt å trene henne til å gå pent i bånd siden hun ikke kan ha på seg trekksele lenger, og har mistet all mulighet til å bli en fin trekkhund, vi ville prøve å gi henne en god livskvalitet utenom... Men hun kan gå en runde rundt i stua, legge seg, reise seg igjen også peser hun noe voldsomt, dette tar jeg som at hun har det vondt og jeg vet ikke om jeg klarer å godta det mer. 

Temaet om å avlive har kommet opp, men jeg føler meg som en total drittsekk om jeg skulle gjort det, men jeg føler meg som en stor egoist om jeg ikke gjør det.. Så da spør jeg om råd, finnes det noe der ute som kan redde henne? 

Vil også legge til at hun er 3 år gammel, men hun er fryktelig skeptisk til nye mennesker og virker ikke så glad i barn... 

Skrevet

Hvilke skader er det hun har, hvilke undersøkelser er gjort, og hva slags behandling har hun fått? Hva slags medisiner (smertestillende?) går hun på? Hva sier veterinæren om skaden og prognoser?

  • Like 1
Skrevet

Dårlig samvittighet skal du i hvert fall ikke ha, hunder er eksperter på å skjule smerte og plager. 

Vet du hva plagene skyldes? Jeg har hatt veldig gode resultater på min hund (halting pga. MSI) med jevnlig massasje, laser og opptrening, men det tar tid og man må vite hva det er man behandler. Om hun ikke er grundig utredet og har fått en diagnose er vel det neste steg, tenker jeg.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Hvilke skader er det hun har, hvilke undersøkelser er gjort, og hva slags behandling har hun fått? Hva slags medisiner (smertestillende?) går hun på? Hva sier veterinæren om skaden og prognoser?

Hun har skader i hofter, skulder og rygg. Årsaken er helt uvisst da dette skjedde lenge før hun kom i mitt eie og forrige eier mener de ikke vet noen ting om det. Hun har fått laserbehandling, og litt forskjellige behandlinger hos kiropraktor. Vi sluttet på medisinen hun gikk på etter råd fra dyrlege da det ikke ga noen effekt, husker ikke hva den heter nå, men vi fikk ikke noe annet. Veterinæren vet like lite om skaden som meg dessverre, hun manglet reflekser i kne og en skulder var ute av ledd, ryggen hennes er visst så ille at det var litt håpløst å prøve å behandle. 

Det er sjukt dårlig veterinær tilbud her i nærheten og jeg måtte ha dratt et godt stykke for å få noe annen behandling enn hva vi allerede har vært igjennom. 

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Dårlig samvittighet skal du i hvert fall ikke ha, hunder er eksperter på å skjule smerte og plager. 

Vet du hva plagene skyldes? Jeg har hatt veldig gode resultater på min hund (halting pga. MSI) med jevnlig massasje, laser og opptrening, men det tar tid og man må vite hva det er man behandler. Om hun ikke er grundig utredet og har fått en diagnose er vel det neste steg, tenker jeg.

Ja, hun var veldig flink til å skjule det i begynnelsen, men nå tror jeg hun har begynt å gi opp litt.. 

Jeg har absolutt ingen aning hva som har skjedd eller hvordan hun har fått skaden. I første omgang undersøkte vi om HD var noe hun kunne ha, men etter en titt på bikkja så var veterinæren skråsikker på at det ikke var det. Ellers undersøkte vi rygg, skulder og hofter og der var det visst mye rart... Jeg vet at hun har blitt brukt godt og jobbet mye hos forrige eier, og det har vel gjort alt mye verre. Som nevnt over her så er ryggen hennes helt ødelagt og vil aldri bli bra igjen. Laserbehandling var også veldig dødt virket det som :( 

Skrevet

Her må du jo bare ha fokus på hundens livskvalitet. Husk også på at livet for slike hunder er å være i aktivitet og trekke.. Og når hun ikke kan dette, samt går rundt med smerter?

  • Like 4
Skrevet

Altså, nå skal jeg være den slemme her. 
 

3 timer siden, Sadovsky skrev:

Hun har skader i hofter, skulder og rygg. Årsaken er helt uvisst da dette skjedde lenge før hun kom i mitt eie og forrige eier mener de ikke vet noen ting om det. Hun har fått laserbehandling, og litt forskjellige behandlinger hos kiropraktor. Vi sluttet på medisinen hun gikk på etter råd fra dyrlege da det ikke ga noen effekt, husker ikke hva den heter nå, men vi fikk ikke noe annet. Veterinæren vet like lite om skaden som meg dessverre, hun manglet reflekser i kne og en skulder var ute av ledd, ryggen hennes er visst så ille at det var litt håpløst å prøve å behandle. 

Du føler deg som en drittsekk om du ikke avliver sier du, men vet du, denne hunden har det helt ****** og du MÅ tenke livskvalitet nå og ikke la den stakkars hunden lide mer. 

  • Like 8
Skrevet

Er hun røntget da?
Her virker det som hun har det skikkelig vondt. Hun er urolig fordi det antakeligvis er vondt både å ligge og stå/bevege seg.

Siden hun er såpass ung så er det i mine øyne ikke et alternativ å la henne gå på høye dose smertestillende for å fungere noenlunde heller. Hun kan ikke brukes til det dere hadde tenkt, og dere har prøvd roligere aktiviteter for å gi henne en god livskvalitet uten og trekke. Det går tydeligvis heller ikke, og hun har fortsatt smerter. 

Jeg synes dere har gjort mye for å hjelpe henne. Hun blir ikke bedre av dette ut ifra det du sier, hun blir stabil eller verre. Det er en grusom avgjørelse å ta, men her ville jeg nok valgt å la hunden slippe å lide mer :heart:

Skrevet
2 timer siden, Margrete skrev:

Altså, nå skal jeg være den slemme her. 
 

Du føler deg som en drittsekk om du ikke avliver sier du, men vet du, denne hunden har det helt ****** og du MÅ tenke livskvalitet nå og ikke la den stakkars hunden lide mer. 

Joda. Men så har hun skjult smerten sin i lang tid og det var en periode hvor vi trodde hun var blitt bedre. Men ser jo det NÅ at det ikke er det, har ikke gått å drøyd det for moroskyld. Derfor jeg trengte desperat råd om det fantes en eller annen type behandling vi kanskje ikke hadde hørt om eller noe form for aktivitet/trening hvor hun kunne få en grei livskvalitet. Men jeg skjønner jo nå at det er dødfødt. 

Skrevet
1 time siden, Midas skrev:

Er hun røntget da?
Her virker det som hun har det skikkelig vondt. Hun er urolig fordi det antakeligvis er vondt både å ligge og stå/bevege seg.

Siden hun er såpass ung så er det i mine øyne ikke et alternativ å la henne gå på høye dose smertestillende for å fungere noenlunde heller. Hun kan ikke brukes til det dere hadde tenkt, og dere har prøvd roligere aktiviteter for å gi henne en god livskvalitet uten og trekke. Det går tydeligvis heller ikke, og hun har fortsatt smerter. 

Jeg synes dere har gjort mye for å hjelpe henne. Hun blir ikke bedre av dette ut ifra det du sier, hun blir stabil eller verre. Det er en grusom avgjørelse å ta, men her ville jeg nok valgt å la hunden slippe å lide mer :heart:

Nei hun er ikke røntget, jeg spurte om det en gang men veterinæren vi har vært hos sa at det ikke var så mye vits.. 

Nei jeg er fullstendig enig med deg, og det er det siste jeg vil for henne, det blir på en måte ikke et ekte liv. 
Jeg har sittet å hulket i hele dag og har bare måtte tatt meg selv i nakkeskinnet, det er nok sånn det blir, skikkelig surt og forferdelig trist i grunn :icon_cry:

Skrevet
Just now, Sadovsky said:

Nei hun er ikke røntget, jeg spurte om det en gang men veterinæren vi har vært hos sa at det ikke var så mye vits.. 

:pinch: Hvaslags veterinær er dette? 

Hvem er det som har sagt at hun har de skadene hun har da? En kiropraktor? Er denne kiropraktoren veterinær?  Skjønner at du har dårlig tilgang på vet. der du bor, men denne hunden er IKKE ordentlig utredet. Hvor i landet bor du? Kanskje det er noen her som har tips til veterinærer som er mer interessert i å få en ordentlig utredning på henne.

 

Når det er sagt, så er det lov til å kaste inn håndkleet om du føler du ikke har sjans til å få henne utredet skikkelig. Uavhengig av hva som faktisk er galt, så er det allmentilstanden som er avgjørende. Lider hunden og du ikke finner løsning på det så er avlivning helt korrekt. Uansett grunnen til at du ikke finner løsningen på det. Og da er det det rette for hunden. 

 

  • Like 10
Skrevet

Ikke vits i å røntge? Når hunden har så vondt at den peser etter å ha beveget seg rundt i stua? Kiropraktorer gjør mye fint de, men magikere er de ikke, og om vedkommede først sier at hunden er hardt skadet og så ikke anbefaler røntging så vet ikke jeg om jeg ville stolt så mye mer på den personen. Ved slike problemer du beskriver burde røntgen være en selvfølge om ikke annet for å utelukke en del problemer, særlig når dere har prøvd så mye annet.

  • Like 7
Skrevet
2 timer siden, Sadovsky skrev:

Nei hun er ikke røntget, jeg spurte om det en gang men veterinæren vi har vært hos sa at det ikke var så mye vits.. 

Nei jeg er fullstendig enig med deg, og det er det siste jeg vil for henne, det blir på en måte ikke et ekte liv. 
Jeg har sittet å hulket i hele dag og har bare måtte tatt meg selv i nakkeskinnet, det er nok sånn det blir, skikkelig surt og forferdelig trist i grunn :icon_cry:

Hvis du har mulighet ville jeg da først røntget henne. Hvordan kan veterinæren diagnostisere hunden uten å ha bildediagnostikk? 

Hvis du ikke har tilgang på veterinær som kan røntge og du ikke klarer mer og hunden ikke klarer mer er det helt innafor å la henne slippe.

Det kan vise seg at det er noe som kan hjelpe henne, men det kan også vise seg at det ikke er noe å gjøre for henne. Kanskje det hadde vært best for deg også æ fått et svar. Jeg vil bare si at jeg føler meg deg av hele mitt hjerte og at jeg håper at det løser seg på en god måte både for deg og hunden :console:

  • Like 1
Skrevet

Få hunden utredet skikkelig! Forundrer meg egentlig at kiropraktoren har villet behandle en hund med mulige skjelettskader uten å faktisk vite hva den behandler. Tenk hvor mye skade kiropraktoren faktiske kan ha gjort...

Røntgen er et minimum hvis du vil ha noe håp for å finne en mulig behandling.

Sent fra min SM-G950F via Tapatalk

  • Like 6
Skrevet

Jeg tenker at du har 3 muligheter

1: full utredning av flink veterinær, med røntgen og det som trengs, supplementert av en flink fysioterapeut. Og med hunden på smertestillende underveis. Det høres ikke lovende ut, men de kan krøples bra av skavanker som kan fikses helt eller delvis også, men ingen garanti for at det er noe som kan fikses. Her kan det hende at hunden blir forholdsvis bra, men mest sannsynlig så må dere fortsette med fysio, opptrening osv og kanskje også smertestillende i perioder, det kommer til å koste, men hunden kan få et fint liv. 

2. Dropp utredning og fiksing og bar kjør på med smertestillende og la hunden ha det fint så lenge det funker.(kan hende det ikke funker noe særlig eller det kan funke lenge). Når smertestillende ikke funker lengre eller organer osv tar skade av medisineringen, da er det siste tur til dyrlegen. 

3. Ta turen til dyrlegen nå og bli ferdig med det. 

Jeg tenker at hunden trenger jo ikke nødvendigvis bli bra nok til å trekke masse, men at den tåler normale gåturer av litt lengde, det bør den, viss ikke så blir det jo bare et trist liv. Og du skal ikke ha dårlig samvittighet for å kjøre en sånn hund til dyrlegen. Selv om det neppe hjelper mye å bli fortalt det. Det er ikke lett å være den som tar en slik avgjørelse, selv ikke når det kanskje er åpenbart hva som er rett å gjøre. 

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet
Akkurat nå, Midas skrev:

Hvordan går det med henne?

Vi dro til dyrlegen for å ta røntgen, visste at jeg kom til å angre i evig tid om jeg ikke gjorde det. Da viser det seg faktisk at vi har fått litt feil informasjon, og veterinæren vi var hos nå synes det var merkelig at vi ikke har blitt tilbudt røntgen før. 

Vi fikk svar på at HD karakteren ligger på D, vi fikk noe smertestillende å gå på en stund og vi må trene opp muskulaturen hennes. 

Alt i alt et vellykket veterinær besøk, og vi kan gi tispa bedre livskvalitet! 

Har også god kommunikasjon med en fysioterapaut som skal hjelpe oss med en god plan for opptrening :)

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...