Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Nå er jeg nesten helt tom for ideer og desperat etter en løsning og noe råd... 

Jeg har ei tispe, alaska husky, hun kom til meg i april da vi hadde tenkt til å bruke henne til trekk og for å holde vår andre tispe med selskap.
Etter et par trekkturer fant jeg fort ut at noe var galt, hun haltet noe voldsomt og peste fryktelig mye etter tur. Jeg tok henne med til fysioterapi først for noe laserbehandling, men det funket ikke.. 
Tok henne med til kiropraktor og fikk slengt i trynet at hun har skadet seg, og det var ikke nylig... Så at hun har gått rundt i nesten et år med denne skaden tærer jo på meg noe voldsomt. 
Hun har vært i flere behandlinger, flere runder med medisiner, men det nytter ikke uansett og begynner å føle at det bare er bortkastet.. 

Vi har forsøkt å trene henne til å gå pent i bånd siden hun ikke kan ha på seg trekksele lenger, og har mistet all mulighet til å bli en fin trekkhund, vi ville prøve å gi henne en god livskvalitet utenom... Men hun kan gå en runde rundt i stua, legge seg, reise seg igjen også peser hun noe voldsomt, dette tar jeg som at hun har det vondt og jeg vet ikke om jeg klarer å godta det mer. 

Temaet om å avlive har kommet opp, men jeg føler meg som en total drittsekk om jeg skulle gjort det, men jeg føler meg som en stor egoist om jeg ikke gjør det.. Så da spør jeg om råd, finnes det noe der ute som kan redde henne? 

Vil også legge til at hun er 3 år gammel, men hun er fryktelig skeptisk til nye mennesker og virker ikke så glad i barn... 

Skrevet

Hvilke skader er det hun har, hvilke undersøkelser er gjort, og hva slags behandling har hun fått? Hva slags medisiner (smertestillende?) går hun på? Hva sier veterinæren om skaden og prognoser?

  • Like 1
Skrevet

Dårlig samvittighet skal du i hvert fall ikke ha, hunder er eksperter på å skjule smerte og plager. 

Vet du hva plagene skyldes? Jeg har hatt veldig gode resultater på min hund (halting pga. MSI) med jevnlig massasje, laser og opptrening, men det tar tid og man må vite hva det er man behandler. Om hun ikke er grundig utredet og har fått en diagnose er vel det neste steg, tenker jeg.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Hvilke skader er det hun har, hvilke undersøkelser er gjort, og hva slags behandling har hun fått? Hva slags medisiner (smertestillende?) går hun på? Hva sier veterinæren om skaden og prognoser?

Hun har skader i hofter, skulder og rygg. Årsaken er helt uvisst da dette skjedde lenge før hun kom i mitt eie og forrige eier mener de ikke vet noen ting om det. Hun har fått laserbehandling, og litt forskjellige behandlinger hos kiropraktor. Vi sluttet på medisinen hun gikk på etter råd fra dyrlege da det ikke ga noen effekt, husker ikke hva den heter nå, men vi fikk ikke noe annet. Veterinæren vet like lite om skaden som meg dessverre, hun manglet reflekser i kne og en skulder var ute av ledd, ryggen hennes er visst så ille at det var litt håpløst å prøve å behandle. 

Det er sjukt dårlig veterinær tilbud her i nærheten og jeg måtte ha dratt et godt stykke for å få noe annen behandling enn hva vi allerede har vært igjennom. 

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Dårlig samvittighet skal du i hvert fall ikke ha, hunder er eksperter på å skjule smerte og plager. 

Vet du hva plagene skyldes? Jeg har hatt veldig gode resultater på min hund (halting pga. MSI) med jevnlig massasje, laser og opptrening, men det tar tid og man må vite hva det er man behandler. Om hun ikke er grundig utredet og har fått en diagnose er vel det neste steg, tenker jeg.

Ja, hun var veldig flink til å skjule det i begynnelsen, men nå tror jeg hun har begynt å gi opp litt.. 

Jeg har absolutt ingen aning hva som har skjedd eller hvordan hun har fått skaden. I første omgang undersøkte vi om HD var noe hun kunne ha, men etter en titt på bikkja så var veterinæren skråsikker på at det ikke var det. Ellers undersøkte vi rygg, skulder og hofter og der var det visst mye rart... Jeg vet at hun har blitt brukt godt og jobbet mye hos forrige eier, og det har vel gjort alt mye verre. Som nevnt over her så er ryggen hennes helt ødelagt og vil aldri bli bra igjen. Laserbehandling var også veldig dødt virket det som :( 

Skrevet

Her må du jo bare ha fokus på hundens livskvalitet. Husk også på at livet for slike hunder er å være i aktivitet og trekke.. Og når hun ikke kan dette, samt går rundt med smerter?

  • Like 4
Skrevet

Altså, nå skal jeg være den slemme her. 
 

3 timer siden, Sadovsky skrev:

Hun har skader i hofter, skulder og rygg. Årsaken er helt uvisst da dette skjedde lenge før hun kom i mitt eie og forrige eier mener de ikke vet noen ting om det. Hun har fått laserbehandling, og litt forskjellige behandlinger hos kiropraktor. Vi sluttet på medisinen hun gikk på etter råd fra dyrlege da det ikke ga noen effekt, husker ikke hva den heter nå, men vi fikk ikke noe annet. Veterinæren vet like lite om skaden som meg dessverre, hun manglet reflekser i kne og en skulder var ute av ledd, ryggen hennes er visst så ille at det var litt håpløst å prøve å behandle. 

Du føler deg som en drittsekk om du ikke avliver sier du, men vet du, denne hunden har det helt ****** og du MÅ tenke livskvalitet nå og ikke la den stakkars hunden lide mer. 

  • Like 8
Skrevet

Er hun røntget da?
Her virker det som hun har det skikkelig vondt. Hun er urolig fordi det antakeligvis er vondt både å ligge og stå/bevege seg.

Siden hun er såpass ung så er det i mine øyne ikke et alternativ å la henne gå på høye dose smertestillende for å fungere noenlunde heller. Hun kan ikke brukes til det dere hadde tenkt, og dere har prøvd roligere aktiviteter for å gi henne en god livskvalitet uten og trekke. Det går tydeligvis heller ikke, og hun har fortsatt smerter. 

Jeg synes dere har gjort mye for å hjelpe henne. Hun blir ikke bedre av dette ut ifra det du sier, hun blir stabil eller verre. Det er en grusom avgjørelse å ta, men her ville jeg nok valgt å la hunden slippe å lide mer :heart:

Skrevet
2 timer siden, Margrete skrev:

Altså, nå skal jeg være den slemme her. 
 

Du føler deg som en drittsekk om du ikke avliver sier du, men vet du, denne hunden har det helt ****** og du MÅ tenke livskvalitet nå og ikke la den stakkars hunden lide mer. 

Joda. Men så har hun skjult smerten sin i lang tid og det var en periode hvor vi trodde hun var blitt bedre. Men ser jo det NÅ at det ikke er det, har ikke gått å drøyd det for moroskyld. Derfor jeg trengte desperat råd om det fantes en eller annen type behandling vi kanskje ikke hadde hørt om eller noe form for aktivitet/trening hvor hun kunne få en grei livskvalitet. Men jeg skjønner jo nå at det er dødfødt. 

Skrevet
1 time siden, Midas skrev:

Er hun røntget da?
Her virker det som hun har det skikkelig vondt. Hun er urolig fordi det antakeligvis er vondt både å ligge og stå/bevege seg.

Siden hun er såpass ung så er det i mine øyne ikke et alternativ å la henne gå på høye dose smertestillende for å fungere noenlunde heller. Hun kan ikke brukes til det dere hadde tenkt, og dere har prøvd roligere aktiviteter for å gi henne en god livskvalitet uten og trekke. Det går tydeligvis heller ikke, og hun har fortsatt smerter. 

Jeg synes dere har gjort mye for å hjelpe henne. Hun blir ikke bedre av dette ut ifra det du sier, hun blir stabil eller verre. Det er en grusom avgjørelse å ta, men her ville jeg nok valgt å la hunden slippe å lide mer :heart:

Nei hun er ikke røntget, jeg spurte om det en gang men veterinæren vi har vært hos sa at det ikke var så mye vits.. 

Nei jeg er fullstendig enig med deg, og det er det siste jeg vil for henne, det blir på en måte ikke et ekte liv. 
Jeg har sittet å hulket i hele dag og har bare måtte tatt meg selv i nakkeskinnet, det er nok sånn det blir, skikkelig surt og forferdelig trist i grunn :icon_cry:

Skrevet
Just now, Sadovsky said:

Nei hun er ikke røntget, jeg spurte om det en gang men veterinæren vi har vært hos sa at det ikke var så mye vits.. 

:pinch: Hvaslags veterinær er dette? 

Hvem er det som har sagt at hun har de skadene hun har da? En kiropraktor? Er denne kiropraktoren veterinær?  Skjønner at du har dårlig tilgang på vet. der du bor, men denne hunden er IKKE ordentlig utredet. Hvor i landet bor du? Kanskje det er noen her som har tips til veterinærer som er mer interessert i å få en ordentlig utredning på henne.

 

Når det er sagt, så er det lov til å kaste inn håndkleet om du føler du ikke har sjans til å få henne utredet skikkelig. Uavhengig av hva som faktisk er galt, så er det allmentilstanden som er avgjørende. Lider hunden og du ikke finner løsning på det så er avlivning helt korrekt. Uansett grunnen til at du ikke finner løsningen på det. Og da er det det rette for hunden. 

 

  • Like 10
Skrevet

Ikke vits i å røntge? Når hunden har så vondt at den peser etter å ha beveget seg rundt i stua? Kiropraktorer gjør mye fint de, men magikere er de ikke, og om vedkommede først sier at hunden er hardt skadet og så ikke anbefaler røntging så vet ikke jeg om jeg ville stolt så mye mer på den personen. Ved slike problemer du beskriver burde røntgen være en selvfølge om ikke annet for å utelukke en del problemer, særlig når dere har prøvd så mye annet.

  • Like 7
Skrevet
2 timer siden, Sadovsky skrev:

Nei hun er ikke røntget, jeg spurte om det en gang men veterinæren vi har vært hos sa at det ikke var så mye vits.. 

Nei jeg er fullstendig enig med deg, og det er det siste jeg vil for henne, det blir på en måte ikke et ekte liv. 
Jeg har sittet å hulket i hele dag og har bare måtte tatt meg selv i nakkeskinnet, det er nok sånn det blir, skikkelig surt og forferdelig trist i grunn :icon_cry:

Hvis du har mulighet ville jeg da først røntget henne. Hvordan kan veterinæren diagnostisere hunden uten å ha bildediagnostikk? 

Hvis du ikke har tilgang på veterinær som kan røntge og du ikke klarer mer og hunden ikke klarer mer er det helt innafor å la henne slippe.

Det kan vise seg at det er noe som kan hjelpe henne, men det kan også vise seg at det ikke er noe å gjøre for henne. Kanskje det hadde vært best for deg også æ fått et svar. Jeg vil bare si at jeg føler meg deg av hele mitt hjerte og at jeg håper at det løser seg på en god måte både for deg og hunden :console:

  • Like 1
Skrevet

Få hunden utredet skikkelig! Forundrer meg egentlig at kiropraktoren har villet behandle en hund med mulige skjelettskader uten å faktisk vite hva den behandler. Tenk hvor mye skade kiropraktoren faktiske kan ha gjort...

Røntgen er et minimum hvis du vil ha noe håp for å finne en mulig behandling.

Sent fra min SM-G950F via Tapatalk

  • Like 6
Skrevet

Jeg tenker at du har 3 muligheter

1: full utredning av flink veterinær, med røntgen og det som trengs, supplementert av en flink fysioterapeut. Og med hunden på smertestillende underveis. Det høres ikke lovende ut, men de kan krøples bra av skavanker som kan fikses helt eller delvis også, men ingen garanti for at det er noe som kan fikses. Her kan det hende at hunden blir forholdsvis bra, men mest sannsynlig så må dere fortsette med fysio, opptrening osv og kanskje også smertestillende i perioder, det kommer til å koste, men hunden kan få et fint liv. 

2. Dropp utredning og fiksing og bar kjør på med smertestillende og la hunden ha det fint så lenge det funker.(kan hende det ikke funker noe særlig eller det kan funke lenge). Når smertestillende ikke funker lengre eller organer osv tar skade av medisineringen, da er det siste tur til dyrlegen. 

3. Ta turen til dyrlegen nå og bli ferdig med det. 

Jeg tenker at hunden trenger jo ikke nødvendigvis bli bra nok til å trekke masse, men at den tåler normale gåturer av litt lengde, det bør den, viss ikke så blir det jo bare et trist liv. Og du skal ikke ha dårlig samvittighet for å kjøre en sånn hund til dyrlegen. Selv om det neppe hjelper mye å bli fortalt det. Det er ikke lett å være den som tar en slik avgjørelse, selv ikke når det kanskje er åpenbart hva som er rett å gjøre. 

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet
Akkurat nå, Midas skrev:

Hvordan går det med henne?

Vi dro til dyrlegen for å ta røntgen, visste at jeg kom til å angre i evig tid om jeg ikke gjorde det. Da viser det seg faktisk at vi har fått litt feil informasjon, og veterinæren vi var hos nå synes det var merkelig at vi ikke har blitt tilbudt røntgen før. 

Vi fikk svar på at HD karakteren ligger på D, vi fikk noe smertestillende å gå på en stund og vi må trene opp muskulaturen hennes. 

Alt i alt et vellykket veterinær besøk, og vi kan gi tispa bedre livskvalitet! 

Har også god kommunikasjon med en fysioterapaut som skal hjelpe oss med en god plan for opptrening :)

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...