Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger litt input - hund som knurrer og snapper


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke sett på dette som et problem - før nå. Eller det er kanskje ikke et problem men det kan fort utvikle seg til å bli et.. hunden bjeffer på folk vi treffer utenfor her vi bor, og de som går forbi. Vi har en hel vegg med vinduer som går fra gulv til tak. Her står hun og knurrer og/eller bjeffer på folk som går forbi. Og det er tidvis ganske mye trafikk i den gata. Jeg har da bare tatt henne bort eller avledet henne. Men de siste gangene så har hun blåst seg mer opp når jeg tar på henne i disse situasjonene. Og knurrer dypere og "snapper" etter meg. Kan vel ikke kalle det snapping en gang, men hun snur seg mot hånden min og legger tennene over, uten å bite...

Mtp på historien til mor og kullsøsken så er jeg nervøs for at dette skal utvikle seg hvis jeg ikke håndterer det riktig. Alle hennes søsken + mor har bitt eierene sine. Mor og 2 av søsknene er avlivet pga det... så spørsmålet et jo hvordan jeg skal angripe dette og hindre at det utvikler seg til noe mer.. for jeg anser det hun gjør som en slags trussel/advarsel. 

Jeg klarer ikke å hindre henne i å se ut. Vi har lameller i vinduet som fulgte med leiligheten (vi leier), så det er lett for henne å bare stappe hodet i mellom. Pluss at vi har sofaen rett foran, så hun ser ut mens hun ligger i sofaen også...

Skrevet

Har selv vindu og hund som sier fra men ikke sier fra så mye som din da.

Ligger hu i sofaen og ser ut ja så får hun ikke bli i sofaen.Står hun i vinduet og ser ut ja da blir hun fjernet. Det må tas før hun begynenr å vakte men bare er intressert.  Tren dressur inne også. Grensesetting.

Jeg har for sikkerhets skyld panoramavinduer i begge ender av stua hehe så de som dukker opp i det ene vinduet dukker opp i det andre. JA og i tillegg så kan en da følge med dem fra kjøkkenet også. Han får da ikke lov til å forfølge dem som går forbi for å få belønning. Ja det belønner seg selv

 

 

 

Skrevet
Akkurat nå, lijenta skrev:

Har selv vindu og hund som sier fra men ikke sier fra så mye som din da.

Ligger hu i sofaen og ser ut ja så får hun ikke bli i sofaen.Står hun i vinduet og ser ut ja da blir hun fjernet. Det må tas før hun begynenr å vakte men bare er intressert.  Tren dressur inne også. Grensesetting.

Jeg har for sikkerhets skyld panoramavinduer i begge ender av stua hehe så de som dukker opp i det ene vinduet dukker opp i det andre. JA og i tillegg så kan en da følge med dem fra kjøkkenet også. Han får da ikke lov til å forfølge dem som går forbi for å få belønning. Ja det belønner seg selv

 

 

 

Men det er når jeg fjerner henne at hun blåser seg opp mot meg..og når hun bjeffer mens hun ligger i sofaen, så har jeg tatt henne ned, men det innebærer jo også å ta på henne, og da er det samme greia. Nytter ikke å bare snakke til henne for hun går liksom i transe:|

Skrevet
Akkurat nå, Kaisen skrev:

Men det er når jeg fjerner henne at hun blåser seg opp mot meg..og når hun bjeffer mens hun ligger i sofaen, så har jeg tatt henne ned, men det innebærer jo også å ta på henne, og da er det samme greia. Nytter ikke å bare snakke til henne for hun går liksom i transe:|

Skal du fjerne så må det skje før hun blåser seg opp du må være først ute da. Men kan være at det blir for vanskelig.

Kanskje lese om sladre trening. Da kommer hun og gir beskjed til deg at det er noe der ute

Skrevet

I stedet for å fysisk ta henne bort, kan du heller lære henne en kontaktlyd? Da vil hun heller ønske å komme til deg, i stedet for å føle trangen til å gi deg advarsler når hun allerede er usikker fra før. Ellers ville jeg tenkt litt på hva du kunne gjort for å hindre henne i å se ut. Finnes det noe kontaktplast(sånn som på baderomsvinduer etc.) f.eks. som kan limes på, og deretter fjernes når du flytter? Evt. noe annet du kan smøre på vinduet som hindrer utsyn, men som kan vaskes bort? Bare for å i det minste gjøre et forsøk på å begrense tilgangen til noe å bjeffe på. 

Edit: 
Skal du bruke kontaktlyd når hun løper og bjeffer i vinduet, er det viktig at du avleder med noe etterpå. Kontakttrening til hun er rolig, evt. sladretrening/kinderegg på det som passerer eller finne på noe annet. Sånn at hun ikke lærer seg å løpe til vinduet=belønning, og derfor løper oftere til vinduet FOR å bli belønnet :)

Skrevet
3 hours ago, Sprettballen said:

I stedet for å fysisk ta henne bort, kan du heller lære henne en kontaktlyd? Da vil hun heller ønske å komme til deg, i stedet for å føle trangen til å gi deg advarsler når hun allerede er usikker fra før. Ellers ville jeg tenkt litt på hva du kunne gjort for å hindre henne i å se ut. Finnes det noe kontaktplast(sånn som på baderomsvinduer etc.) f.eks. som kan limes på, og deretter fjernes når du flytter? Evt. noe annet du kan smøre på vinduet som hindrer utsyn, men som kan vaskes bort? Bare for å i det minste gjøre et forsøk på å begrense tilgangen til noe å bjeffe på. 

Edit: 
Skal du bruke kontaktlyd når hun løper og bjeffer i vinduet, er det viktig at du avleder med noe etterpå. Kontakttrening til hun er rolig, evt. sladretrening/kinderegg på det som passerer eller finne på noe annet. Sånn at hun ikke lærer seg å løpe til vinduet=belønning, og derfor løper oftere til vinduet FOR å bli belønnet :)

Søk på vindusfolie så dukker det opp alternativer. "Festes" med såpevann, og er enkelt å ta ned.

Skrevet
8 timer siden, lijenta skrev:

Skal du fjerne så må det skje før hun blåser seg opp du må være først ute da. Men kan være at det blir for vanskelig.

Kanskje lese om sladre trening. Da kommer hun og gir beskjed til deg at det er noe der ute

Ja det blir vanskelig å fjerne henne før det skjer...jeg har ikke sjans hvis jeg er et annet sted i leiligheten, for et knurr, så er det forsent...

4 timer siden, Sprettballen skrev:

I stedet for å fysisk ta henne bort, kan du heller lære henne en kontaktlyd? Da vil hun heller ønske å komme til deg, i stedet for å føle trangen til å gi deg advarsler når hun allerede er usikker fra før. Ellers ville jeg tenkt litt på hva du kunne gjort for å hindre henne i å se ut. Finnes det noe kontaktplast(sånn som på baderomsvinduer etc.) f.eks. som kan limes på, og deretter fjernes når du flytter? Evt. noe annet du kan smøre på vinduet som hindrer utsyn, men som kan vaskes bort? Bare for å i det minste gjøre et forsøk på å begrense tilgangen til noe å bjeffe på. 

Edit: 
Skal du bruke kontaktlyd når hun løper og bjeffer i vinduet, er det viktig at du avleder med noe etterpå. Kontakttrening til hun er rolig, evt. sladretrening/kinderegg på det som passerer eller finne på noe annet. Sånn at hun ikke lærer seg å løpe til vinduet=belønning, og derfor løper oftere til vinduet FOR å bli belønnet :)

Vi har en ganske solid kontaktlyd som vi har brukt siden hun var valp :) dette er den eneste situasjonen den ikke funker i... jeg syns ikke det funket så bra å bruke den, for den også krever at jeg er DER med en gang og får henne ut av det før hun blåser seg for mye opp. Når hun er blåst seg opp så er hun liksom ikke kontaktbar.. Så når jeg har prøvd å bruke kontaktlyden så har jeg bare klart det noen ganget ila dagen. De andre gangene det skjedde var jeg opptatt, på do etc.. skal jeg trene på det må må jeg liksom sitte pal i sofaen hele dagen og være "klar". så det beste hadde nok vært å kunne klare å hindre utsyn ja... eventuelt lære henne at hun ikke får gå bort å stappe hodet mellom lamellene og stå å stirre ut. Men kjenner jeg henne rett så blir det til at hun lyer når jeg er der, og med en gang jeg forlater rommet så går hun i vinduet:aww:

23 minutter siden, Ingidano skrev:

Søk på vindusfolie så dukker det opp alternativer. "Festes" med såpevann, og er enkelt å ta ned.

Skal sjekke det ut! :)

Skrevet

Det enkle er ofte det beste: Ta på bikkja «slips» og bare led henne unna vinduet når hun begynner å jazze seg opp. Da slipper du å ta på henne og hun slipper å ta stilling til at noen ødelegger hennes livsviktige oppgave med å være kjeftesmelle. Idet hun snur seg mot deg og kommer, kan du være pedagogisk og hyggelig og snakke med blid stemme, så det å komme til deg blir mer stas enn å stå i vinduet. Eller du kan bare ta henne vekk og be henne legge seg uten noe dikkedarer. Jeg hadde nok gått for det siste. :P 

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Det enkle er ofte det beste: Ta på bikkja «slips» og bare led henne unna vinduet når hun begynner å jazze seg opp. Da slipper du å ta på henne og hun slipper å ta stilling til at noen ødelegger hennes livsviktige oppgave med å være kjeftesmelle. Idet hun snur seg mot deg og kommer, kan du være pedagogisk og hyggelig og snakke med blid stemme, så det å komme til deg blir mer stas enn å stå i vinduet. Eller du kan bare ta henne vekk og be henne legge seg uten noe dikkedarer. Jeg hadde nok gått for det siste. :P 

Slips? Snakker du om et ordentlig slips eller?:lol: jeg er ikke spesielt redd for at hun skal bite meg. Men det er jo kjipt hvis det skjer liksom.. men det jeg er redd for, er å gjøre noe feil. Hun er en sånn type hund som liksom blir litt "ødelagt" hvis man gjør feil...veldig svak mentalt. jeg vet jo ikke noe sikkert, men jeg tror ikke hun varsler for å varsle. Hun er redd fremmede, så jeg tror jo at det er frykt som gjør at hun reagerer så voldsomt på de som går forbi. Men jeg kan jo prøve slips. Alt er verdt et forsøk. Men hun kommer nok til å spise det opp, for hun spiser alt:whistle:

Skrevet

«Slips» er en betegnelse på et kort bånd hunden går med hele hele tida så det er lett å få tak dem uten å måtte være helt innpå. :lol: 

Det er helt likegyldig om hun kjefter ved vinduet fordi hun er redd eller fordi hun vil passe på. Ingen av delene er nødvendige, og er det første riktig, så gjør du henne en tjeneste ved å ikke la henne jazze seg opp og forholde seg til noe hun synes er ubehagelig. Er det andre greia, gjør du deg sjøl en tjeneste ved å ikke måtte høre på gnålet og ved å frata henne ansvaret. :) 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

«Slips» er en betegnelse på et kort bånd hunden går med hele hele tida så det er lett å få tak dem uten å måtte være helt innpå. :lol: 

Det er helt likegyldig om hun kjefter ved vinduet fordi hun er redd eller fordi hun vil passe på. Ingen av delene er nødvendige, og er det første riktig, så gjør du henne en tjeneste ved å ikke la henne jazze seg opp og forholde seg til noe hun synes er ubehagelig. Er det andre greia, gjør du deg sjøl en tjeneste ved å ikke måtte høre på gnålet og ved å frata henne ansvaret. :) 

Åååh nå føler jeg meg dum. Jeg trodde faktisk du mente et slips jeg:whistle: :lol:

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg er skikkelig lite pedagogisk korrekt i sånne settinger - jeg ville satt på ett kort bånd, innført fullstendig forbud mot sofaryggsurfing og jeg ville ikke bare tatt tak i båndet og ledet hunden vekk, jeg ville nappa til, sagt nei så jeg virkelig virklige mente det og taua bikkje langt vekk fra vinduet og bedt den til pokker om å legge seg ned. Mener du det så slipper du antagelig å gjenta det.

For en ting er sikkert, for hver gang hun lykkes - dess værre blir det å få korrigert det.
 

Skrevet
1 time siden, Belgerpia skrev:

Jeg er skikkelig lite pedagogisk korrekt i sånne settinger - jeg ville satt på ett kort bånd, innført fullstendig forbud mot sofaryggsurfing og jeg ville ikke bare tatt tak i båndet og ledet hunden vekk, jeg ville nappa til, sagt nei så jeg virkelig virklige mente det og taua bikkje langt vekk fra vinduet og bedt den til pokker om å legge seg ned. Mener du det så slipper du antagelig å gjenta det.

For en ting er sikkert, for hver gang hun lykkes - dess værre blir det å få korrigert det.
 

Egentlig er vel jeg også det, men hun er veldig vár for sånne ting, og det var noe som dette som fikk broren hennes til å bikke over og bite. Derfor har jeg liksom ikke helt tørd å være for brå/streng etc:icon_redface: desverre så har hun jo fått lykkes med dette i...tja.. siden mars når vi flytta inn. Det er jo 9 mnd, så hun har jo fått holde på en stund.. så det har kanskje blitt en uvane også. Hun går liksom målrettet bort til vinduet og står og venter på noe å bjeffe på (det stemmer nok ikke, men det føles i hvertfall sånn). min første tanke er at jeg må hindre at sånne situasjoner oppstår i det hele tatt. Jeg kom på at jeg har en haug med kompostgrinder nede i boden. Så hvis jeg har lamellene foran, og kompostgrindene inntil, så kommer hun jo ikke til. Det er i hvertfall en midlertidig løsning, selvom det ser helt kørka ut:lol:

  • Like 4
Skrevet
5 timer siden, Belgerpia skrev:

Jeg er skikkelig lite pedagogisk korrekt i sånne settinger - jeg ville satt på ett kort bånd, innført fullstendig forbud mot sofaryggsurfing og jeg ville ikke bare tatt tak i båndet og ledet hunden vekk, jeg ville nappa til, sagt nei så jeg virkelig virklige mente det og taua bikkje langt vekk fra vinduet og bedt den til pokker om å legge seg ned. Mener du det så slipper du antagelig å gjenta det.

For en ting er sikkert, for hver gang hun lykkes - dess værre blir det å få korrigert det.
 

Det er ikke noe jeg ville gjort med en hund som 1. er svak mentalt og har mor og søsken som har bitt sine eiere i lignende situasjoner og 2. hunden bjeffer fordi den er redd. Skal man korrigere en hund, så bør man ikke gjør det når den bruker språket sitt for å fortelle at den er redd. Den blir hvert fall ikke tryggere av å bli straffa. 

  • Like 5
Guest Belgerpia
Skrevet
10 minutes ago, Sprettballen said:

Det er ikke noe jeg ville gjort med en hund som 1. er svak mentalt og har mor og søsken som har bitt sine eiere i lignende situasjoner og 2. hunden bjeffer fordi den er redd. Skal man korrigere en hund, så bør man ikke gjør det når den bruker språket sitt for å fortelle at den er redd. Den blir hvert fall ikke tryggere av å bli straffa. 

Engstlige hunder blir ofte tryggere om de får klare og tydelige retningslinjer og ikke har en eier som spør pent hele tiden og lar avgjørelsen være opp til hunden.
Men man skal aldri være sint, bare kontant og tydelig. Da blir ikke hunden redd, men tar forhåpentligvis tegninga om at eier har kontroll - for tro det eller ei - en svak hund som ikke har tydelige grenser å forholde seg til vil bare bli mer usikker, og ikke tryggere om eier forsøker å forhandle seg frem til en løsning.

Jeg synes forøvrig ideen med å hindre hunden å komme til vinduet er en god ide, da slipper man å gå i konflikt.

Skrevet
Akkurat nå, Belgerpia skrev:

Engstlige hunder blir ofte tryggere om de får klare og tydelige retningslinjer og ikke har en eier som spør pent hele tiden og lar avgjørelsen være opp til hunden.
Men man skal aldri være sint, bare kontant og tydelig. Da blir ikke hunden redd, men tar forhåpentligvis tegninga om at eier har kontroll - for tro det eller ei - en svak hund som ikke har tydelige grenser å forholde seg til vil bare bli mer usikker, og ikke tryggere om eier forsøker å forhandle seg frem til en løsning.

Jeg synes forøvrig ideen med å hindre hunden å komme til vinduet er en god ide, da slipper man å gå i konflikt.

Tja, jeg greier ikke helt å se at det å tilføre hunden ubehag for å slutte med noe, som er et resultat av noe den er redd for, gjør hunden tryggere. For å overstyre hundens trang til å skremme bort det den er redd for, så må du inn med såpass mye ubehag at den faktisk slutter, og det tviler jeg på at gjør hunden trygg. 

Jeg mener ikke at man skal dille eller ikke sette grenser for hunden, men det finnes andre måter å gjøre det på enn å straffe hunden. I min bok hvert fall. 

Hvis kontaktlyden til TS er såpass godt innlært som jeg får inntrykk av, men likevel ikke fungerer når hunden bjeffer i vinduet, så sier det noe om graden av usikkerhet og stresset i hunden. Jeg greier ikke se hvordan straff skal gjøre det bedre, heller bare å legge enda mer stress og usikkerhet på hunden. 

Jeg tror at å hindre tilgang til vinduet og parallelt jobbe med hundens usikkerhet mot mennesker er en mye bedre løsning. 

  • Like 4
Skrevet
1 minutt siden, Sprettballen skrev:

Tja, jeg greier ikke helt å se at det å tilføre hunden ubehag for å slutte med noe, som er et resultat av noe den er redd for, gjør hunden tryggere. For å overstyre hundens trang til å skremme bort det den er redd for, så må du inn med såpass mye ubehag at den faktisk slutter, og det tviler jeg på at gjør hunden trygg. 

Jeg mener ikke at man skal dille eller ikke sette grenser for hunden, men det finnes andre måter å gjøre det på enn å straffe hunden. I min bok hvert fall. 

Hvis kontaktlyden til TS er såpass godt innlært som jeg får inntrykk av, men likevel ikke fungerer når hunden bjeffer i vinduet, så sier det noe om graden av usikkerhet og stresset i hunden. Jeg greier ikke se hvordan straff skal gjøre det bedre, heller bare å legge enda mer stress og usikkerhet på hunden. 

Jeg tror at å hindre tilgang til vinduet og parallelt jobbe med hundens usikkerhet mot mennesker er en mye bedre løsning. 

Må bare komme med en kommentar ang dette. Tidligere så var hun så redd for mennesker at vi ikke kunne gå tur med henne. Vi gikk bare på tider det ikke var mye folk ute. Men begynte gradvis å eksponere henne for flere mennesker. Og vi kan nå fint passere andre mennesker på tur uten noe tull :)  hun knurrer litt hvis ukjente vil ha kontakt med henne, men da er hun relativt lett å avlede. Prøver å unngå sånne situasjoner, men det er ikke alltid like lett. Noen ukjente velger hun selv å hilse på også. Men utenfor leiligheten har jeg aldri fått henne helt trygg virker det som. MÅ bjeffe hvis det står noen i gaten når vi går ut etc. Han som bor over oss har en terrier som vi treffer ganske ofte. Hun forguder denne mannen og blir helt i hundre og koko når vi treffer han utenfor. Men gud forby at han går forbi vinduet vårt...da kjefter hun på han også:icon_confused:

Jeg bare skjønner ikke alltid helt logikken i oppførselen hennes:lol:

Skrevet
Akkurat nå, Kaisen skrev:

Må bare komme med en kommentar ang dette. Tidligere så var hun så redd for mennesker at vi ikke kunne gå tur med henne. Vi gikk bare på tider det ikke var mye folk ute. Men begynte gradvis å eksponere henne for flere mennesker. Og vi kan nå fint passere andre mennesker på tur uten noe tull :)  hun knurrer litt hvis ukjente vil ha kontakt med henne, men da er hun relativt lett å avlede. Prøver å unngå sånne situasjoner, men det er ikke alltid like lett. Noen ukjente velger hun selv å hilse på også. Men utenfor leiligheten har jeg aldri fått henne helt trygg virker det som. MÅ bjeffe hvis det står noen i gaten når vi går ut etc. Han som bor over oss har en terrier som vi treffer ganske ofte. Hun forguder denne mannen og blir helt i hundre og koko når vi treffer han utenfor. Men gud forby at han går forbi vinduet vårt...da kjefter hun på han også:icon_confused:

Jeg bare skjønner ikke alltid helt logikken i oppførselen hennes:lol:

Det er ikke alltid så lett å forstå seg på hva som trigger redselen alltid heller. F.eks. så var schäferen min usikker på folk(ikke i den grad du snakker om da), og hun overså folk ute. Kom de på besøk derimot, så ble de overfalt i pur glede. De ble likevel oversett neste gang vi traff de ute :P De var med andre ord ikke "godkjent" ute, selv om hun hadde sittet på fanget deres og tigget kos hjemme hos oss. 

Men, jeg tenker at når hun er så usikker og stressa over at folk går forbi utenfor vinduet, så er det lite som nytter å gjøre av trening der og da. Når hunder er høye i stress, så er de ikke like mottagelig for læring rett og slett. Man må inn å forebygge og hindre tilgang.

Det du KAN gjøre, er jo å trene på å kikke rolig ut vinduet når du har overskudd og energi til det. At når du vil trene på det(kinderegg), så gir du tilgang til vinduet og er der sammen med henne for å trene. Når du ikke vil trene og ikke har overskudd, hindrer du helt tilgangen til vinduet. Da får du trent på selve problemet, men er ikke avhengig av å være tilstede til en hver tid. 

Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Det er ikke alltid så lett å forstå seg på hva som trigger redselen alltid heller. F.eks. så var schäferen min usikker på folk(ikke i den grad du snakker om da), og hun overså folk ute. Kom de på besøk derimot, så ble de overfalt i pur glede. De ble likevel oversett neste gang vi traff de ute :P De var med andre ord ikke "godkjent" ute, selv om hun hadde sittet på fanget deres og tigget kos hjemme hos oss. 

Men, jeg tenker at når hun er så usikker og stressa over at folk går forbi utenfor vinduet, så er det lite som nytter å gjøre av trening der og da. Når hunder er høye i stress, så er de ikke like mottagelig for læring rett og slett. Man må inn å forebygge og hindre tilgang.

Det du KAN gjøre, er jo å trene på å kikke rolig ut vinduet når du har overskudd og energi til det. At når du vil trene på det(kinderegg), så gir du tilgang til vinduet og er der sammen med henne for å trene. Når du ikke vil trene og ikke har overskudd, hindrer du helt tilgangen til vinduet. Da får du trent på selve problemet, men er ikke avhengig av å være tilstede til en hver tid. 

Det var lurt! Det skal jeg gjøre. :)

Nei de er jammen ikke lette å forstå seg på alltid... vi hadde nettopp besøk av husvertene pga vaskemaskinen. De er hundevandte folk og har hund selv. Hun ble helt "forelsket" i mannen. Overfalt han og skulle bare slikke han i ansiktet, mens dama var no go. Kjempe skummel, og fikk kjeft bare hun så på henne:aww:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...