Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og møte med stor hund, når valpeeier er redd


Sherpa
 Share

Recommended Posts

Jeg har en valp på 3mnd . Jeg er  veldig skeptisk og på vakt mot store sterke hunder, og nå som jeg har valp er jeg faktisk bikket over til redd for denne type hunder. Jeg var ute på den vanlige lufteturen i sted. Gikk heldigvis et litt annet sted enn jeg pleier (over gata). Da ser jeg at det kommer en svær Dobermann på det stedet jeg pleier å stå. Det var svær og ivrig - og veldig skummel Hjertet mitt går i 200. Jeg har mest lyst til å ikke lufte hunden min noe mer i tilfelle denne Dobermannen bor i nærheten. Har jeg grunn til panikk? Er det noe grunn til å frykte store skumle hunder i møte med valp? Hva gjør jeg hvis vi blir overrumplet av Dobermann eller liknende med eier på slep og bikkja er agressiv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg synes ikke hunder som går i bånd og er fremmede for hverandre skal hilse. Jeg er heller ikke fan av hundeparker, og ville aldri tatt med en valp dit eller latt en valp få hilse på ukjente hunder. 
Når det er sagt så tenker jeg at det ikke er helt bra hverken for deg eller valpen at du blir så redd. Den frykten du føler kjenner valpen på, og vil kanskje etterhvert utvikle en redsel eller aggressjon mot store "skumle" hunder siden du blir så redd i møte med de. Var denne doberman hunden skummel fordi den var ivrig eller virket den aggressiv mot valpen?
Du kan jo ikke slutte å lufte hunden din fordi du er redd for å møte på andre hunder?

Tuller du? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhell kan skje selvsagt, men det kan like gjerne skje med de hundene du kanskje ikke er redd for å treffe. Dessuten så endrer det ingenting at du går rundt å er nervøs, i verste fall smitter det over på valpen. 

Har du grunn til å være nervøs, nja, som sagt er det ikke utenkelig at noe kan skje en eller annen gang, men som regel så går det helt fint. Jeg skjønner at det ikke alltid er lett å forandre at man er redd for ting, men prøv å ikke la det sluke dere, prøv heller å kos dere på tur.

Om en hund er hundeaggresiv og ute av kontroll så får du forsøke å stille deg imellom og jage vekk hunden, og blir det slossing så kommer det vell litt an på situasjonen, men prøv å få tak i et halsbånd, halen, spark i buken e.l. det som faller deg inn egentlig. Evt kan du prøve å få tak i jyplingen som er ute etter dere og slippe din egen hund om han er mer tilbakeholden. Det er sjelden sammenheng mellom hundeaggressjon og menneskeaggresjon så du burde være trygg uansett. Med mindre det blir slossing, da er det fort gjort å få en hånd imellom uten att det nødvendigvis er tilsiktet deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Neida, jeg tuller ikke. Jeg ble bare så redd at det var min eneste tanke. Det var rett utenfor inngangsdøra mi (blokk). Jeg sto heldigvis på andre siden av gata og bare observerte  Den virket vel bare ivrig. Så ivrig at det hadde eieren på slep. Jeg er redd jeg skal møte den igjen senere. Jeg vet at jeg må forholde meg til slike scenarioer. Skal jeg ta valpen på armen med en gang? Skal jeg snu ryggen til og late som den ikke er der? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også umiddelbart på at det ofte kan være de hundene som du minst forventer skal angripe hunden din som er aggressive. Du ser det på kroppspråk, og hvis dere treffer en hund som begynner å buse seg opp så hold avstand. Tror ikke det går så mange hunder rundt som angriper helt uprovosert alt de kommer over uten at eieren er klar over det og holder seg langt unna møtende hunder. Jeg har aldri opplevd at hundene mine har blitt angrepet noen gang, bortsett fra Midas en gang på trening og det var en flat som skulle bli redningshund... Som regel kan man lese aggresjon i hunden lenge før den faktisk går til angrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke plukk opp hunden din , det kan i verste fall trigge andre hunder til å se på den som et bytte og er det snakk om store hunder så får du ikke beskyttet den godt sånn heller, da bør du heller ha hendene fri å forsøke å fange den andre hunden og slipp din egen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du lærer fort nok å se om eier har kontroll eller ikke på hund. De aller, aller fleste hunder er greie, og de få som ikke er det er som oftest under kontroll. De hundene som er løse uten at eier har kontroll er som oftest hunder som ikke havner i bråk, ellers ville de fort fått anmeldelser mot seg. Det finnes unntak, men jeg tenker at man kan ikke leve i frykt for det.

Det store problemet med store hunder og hilsing på små hunder er at mange rett og slett ikke vet hvor store de er. Det gjør ikke ridgebacken min heller, men han er "oppdratt" av gårdshunden på 8 kg, så ham stoler jeg fullt ut på når det gjelder småhunder.

Det beste for både deg og hunden din er nok å prøve å finne noen store hunder dere kan hilse rolig på, helst uten bånd, særlig så ikke valpen blir en av disse gneldrebikkjene fordi den skal skremme bort de store, skumle hundene. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, får vel lese meg litt opp på hundespråk. Er ganske fersk. Skjønner det at det kan være de hundene som jeg minst forventer som kan angripe, men de gir hvertfall ikke inntrykk av å kunne drepe meg også. 

Det er jo snakk om en liten valp. Det er kanskje helt unormalt at en stor "skummel" hund kommer og angriper sånn helt uten videre, i et bakholdsangrep? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oftest vil du kunne lese ganske lett om en hund vil ta din, ihvertfall lærer du det om du leser deg litt opp på hundespråk. Ingen hunder angriper sånn helt uten videre, selv om det ikke alltid er like enkelt å se signalene på forhånd. Uansett er det som nevnt tidligere å tråden ingen grunn til at hunden din skal hilse på fremmede hunder i bånd - og da holder du deg jo uansett bare utenfor rekkevidde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du må melde deg på et valpekurs slik at du kan lære litt om hundespråk og se flere hunder i ulike situasjoner, ulike aldre og med ulikt språk. Logring er ikke nødvendigvis hyggelig logring - bjeffing er ikke nødvenidigvis aggresjon. Det er mange nyanser i hundespråket som det er lurt å lære seg. Det er ikke like enkelt å lære det bare ved å lese. Oftest er det beste å få sett ting i praksis. 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, jeg var også helt sikker på at det lurte trusler bak ethvert hjørne da hunden min var valp. Min var så bitteliten i tillegg, så i mitt hode var alle hunder store og farlige. Men jeg måtte faktisk bare ta meg sammen og "face my fears" for å ikke risikere å overføre frykt til henne og ende opp med en redd hund. I de aller, aller, aller fleste tilfeller går det bra. Hunder flest er ikke ustabile monstre som går rundt og leiter etter noen å knerte, og i hvert fall ikke fullstendig uprovosert. Og som andre sier, å hilse på fremmede hunder i bånd er en uting uansett, så det er det bare å unngå. Det hunden din derimot må lære seg er et tydelig språk og å takle løse fremmede hunder som kommer bort for å hilse, for det kommer til å skje. Med min hund gikk jeg på organiserte treff i regi av en av hundeskolene her, der kompetente hundetrenere delte oss inn i små grupper som passet sammen. Sånn lærte min hund seg å omgås hunder i alle former og fasonger, og selv om hun ikke synes fremmede hunder er det morsomste i verden går det som regel helt fint når det dukker opp noen som absolutt vil hilse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville i alle fall holdt meg unna (som i å gå omvei om man ser noen, ikke som i å sitte inne) til jeg hadde fått kontroll på redselen. Om valpen plukker opp at du er dritredd hver gang du møter slike hunder, så er ikke det noe godt utgangspunkt for sosialisering. Dessuten tenker jeg redselen kan gjøre noe med hvordan du håndterer en evt tilspisset situasjon, og da ikke på en positiv måte (om du er så engstelig som du beskriver i alle fall).

Om du har grunn til å få panikk? Nei! Uten at det hjelper. Du er jo redd og da må man gjøre det beste ut av situasjonen. Og det er jo forståelig at man blir ekstra redd nå når man har en liten en å være redd for i tillegg. De aller fleste hunder er greie. Og om en hund ikke er grei så er det et stykke fra å være ugrei til å være koko. Og som regel må det en koko eier til også om situasjonen skal bli farlig. Og du må i tillegg havne i en situasjon du ikke kan unngå med å feks å gå på andre siden av gata om du blir usikker. Om du skal få panikk hver gang det står en «skummel» hund der du kanskje, muligens tilfeldigvis kunne ha funnet på å gå så blir det et veldig tungt hundeeierliv! Kanskje du skulle oppsøke noen, feks raseklubb, på egen hånd (uten din hund) med det du anser som skumle hunder og bli litt bedre kjent med dem?

Ellers, gå valpekurs, bli kjent med et par trygge hunder og hundeeiere som dere kan leke med. Til og med kanskje en stor og skummel en etter at du har fått din egen redsel under kontroll. Det er ellers ingen lov som sier at dere må hilse på alt av hunder rundt omkring. Og det er lov å si et pent «nei takk» eller «vi øver på å ikke hilse på alt og alle» når man møter andre ivirge hunder og hundeeiere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sherpa skrev:

Ok, får vel lese meg litt opp på hundespråk. Er ganske fersk. Skjønner det at det kan være de hundene som jeg minst forventer som kan angripe, men de gir hvertfall ikke inntrykk av å kunne drepe meg også. 

Det er jo snakk om en liten valp. Det er kanskje helt unormalt at en stor "skummel" hund kommer og angriper sånn helt uten videre, i et bakholdsangrep? 

Ja, det er direkte unormalt. 

De fleste hunder er greie. Noen kan være bøse og ha samkjønnsaggresjon, men det er et fåtall hunder som angriper en liten valp. Så jeg håper du klarer å legge fra deg den frykten for der blir så slitsomt både for deg og valpen om du skal gå rundt og være redd. 

La valpen få leke med noen hunder som du kjenner og som du vet er grei av ulik størrelse, og da kan de være løse. Hunder trenger ikke hilse på alt og alle. Det holder med noen faste venner de kan være trygge sammen med :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen. De fleste hunder oppleves helt ok for meg. Det er noen raser, eller noen hunder i kombinasjon med eiere, som jeg er redd for. Valpen har heldigvis bare truffet greie hunder, og har opptil flere å leke med. Men jeg skal gå valpekurs, det er helt klart. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du kan jobbe litt med den frykten din? Høre i noen FB-grupper nær deg om det er noen hyggelige folk som har de rasene du er redd for, sånn at dere kanskje kan gå tur sammen? Båndtur i første omgang, så du vet hunden er under kontroll? Det må være fryktelig slitsomt å bli så redd.

Båndhilsing bør du uansett unngå, så ser du en hund du synes er skummel, så går du bare en annen vei. Prøv å passe på at du ikke drar valpen med deg på en redd måte, men så rolig du kan. Du trenger jo ikke passere en hund du synes er skummel om du ikke vil. Er valpen trygg og fin på andre hunder, er det ikke sikkert den bryr seg om du er redd heller. Frykt smitter lettest om det andre individet tror det kan være grunn til å bli redd. Litt sånn at jeg ikke er redd for hunder, jeg blir ikke redd for hunder selv om jeg er sammen med noen som er redd for hunder. Mens hadde jeg vært litt usikker, kunne frykten smittet og jeg ble enda reddere. 

Så kan du tenke litt på at de aller fleste har kontroll nok på hunden sin til at de greier å holde den igjen. Og i de aller fleste tilfeller, selv med hunder som bjeffer på din hund på andre siden av gata, SKULLE de komme seg løs, så vil de mest sannsynlig bare hilse. 

Det er jo selvfølgelig kjempenkelt å sitte her å si at "det er ikke noe å være redd for, slutt å være redd", så jeg anbefaler mest at du lærer deg om hundespråk OG at du prøver å jobbe litt med frykten din :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra det jeg har lest her så trenger ikke valpen å hilse på kreti og pleti av hunder. Finn noen få faste som er gode rollemodeller til å leke med alle andre går vi forbi eller går på tur i band med

Det er kunnskap å gå på kurs som kan roe deg ned og bli tryggere. Bruk gjerne hundeklubben i nærheten også for at du skal bli trygg.

Ellers så er det ikke alle store hunder som ser farlige ut som er det. Min ser for den som ikke har kunnskap farlig ut. Men han er stikk motsatt for valpen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hvorfor man skal snu bare fordi man ser en "stor skummel sterk hund" man er redd er aggressiv. Da må man heller jobbe med tankegangen sin. Husk at små hunder kan være aggressive også.  Jeg har en sterk unghund som har skyhøyt testosteron for tiden, selv om han trekker i båndet mot hunder og er veldig ivrig så er han verdens snilleste, han har et vennlig kroppsspråk mot hunder av begge kjønn og alle størrelser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar min bittelille valp på fanget eller armen om jeg møter hunder jeg ikke vil hun skal hilse på. Om den møtende hunden ser på henne som et bytte - vel, det må den gjerne, men da får den seg en overraskelse om den tror det bare er å ta det byttet, for å si det sånn. 

Mitt eneste ansvar er min hund. At de ikke opplever noe jeg ikke vil de skal oppleve. Og med en hund som ikke veier 2 kg, så trenger det ikke å være en aggressiv hund for at det skal gå galt. Om folk med digre bikkjer syns jeg er ei teit hundetante som ikke gidder å oppdra bikkja mi som en hund, bryr jeg meg fint lite om det, for igjen - mitt eneste ansvar er min hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, 2ne skrev:

Jeg tar min bittelille valp på fanget eller armen om jeg møter hunder jeg ikke vil hun skal hilse på. Om den møtende hunden ser på henne som et bytte - vel, det må den gjerne, men da får den seg en overraskelse om den tror det bare er å ta det byttet, for å si det sånn. 

Mitt eneste ansvar er min hund. At de ikke opplever noe jeg ikke vil de skal oppleve. Og med en hund som ikke veier 2 kg, så trenger det ikke å være en aggressiv hund for at det skal gå galt. Om folk med digre bikkjer syns jeg er ei teit hundetante som ikke gidder å oppdra bikkja mi som en hund, bryr jeg meg fint lite om det, for igjen - mitt eneste ansvar er min hund. 

Hva slags signal sender du til valpen din da? Må bare le av visse folk med fordommer mot store hunder. Møtte faktisk ei som sa "nei, han der spiser slike som deg som lunsj" da hun gikk forbi oss, og de små chihuahuaene hennes dro mer i båndet enn hva min gjorde. Min brydde seg faktisk ikke, så  jeg sa at han spiste okse til lunsj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, roll said:

Hva slags signal sender du til valpen din da? Må bare le av visse folk med fordommer mot store hunder. Møtte faktisk ei som sa "nei, han der spiser slike som deg som lunsj" da hun gikk forbi oss, og de små chihuahuaene hennes dro mer i båndet enn hva min gjorde. Min brydde seg faktisk ikke, så  jeg sa at han spiste okse til lunsj.

Jeg signaliserer at jeg passer på henne, og at jeg har kontroll, og at jeg ikke vil la noe ekkelt skje med henne. 

Jeg har ikke fordommer mot store hunder, jeg har fordommer mot eiere som ikke har kontroll og som ikke kan lese hunden sin. Det var ikke så farlig da jeg hadde alaska husky eller belgisk fårehund, de er store nok til å tåle en støyt. En valp på 2 kg er ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, roll skrev:

Hva slags signal sender du til valpen din da? Må bare le av visse folk med fordommer mot store hunder. Møtte faktisk ei som sa "nei, han der spiser slike som deg som lunsj" da hun gikk forbi oss, og de små chihuahuaene hennes dro mer i båndet enn hva min gjorde. Min brydde seg faktisk ikke, så  jeg sa at han spiste okse til lunsj.

Fordommer og fordommer.. Erfaring har lært meg at visse raser er mer uforutsigbare enn andre, ikke helt få eiere er rimelig fjerne og mener/tror at deres hund er bare 'snill og vil leke' og som 2ne har sagt, har man en liten valp, så behøver ikke den store hunden være aggressiv. En stor hund kan påføre en liten valp livstruende skader bare ved å leke.. 

Hvis man rolig fjerner hvalpen fra en mulig farlig situasjon, så tviler jeg på at den behøver å få dårlige assosiasjoner men uansett, heller det enn å bruke den som prøveklut for å se om den andre hunden virkelig er så snill som eieren påstår..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.12.2017 at 7:45 PM, roll skrev:

Skjønner ikke hvorfor man skal snu bare fordi man ser en "stor skummel sterk hund" man er redd er aggressiv. Da må man heller jobbe med tankegangen sin. Husk at små hunder kan være aggressive også.  Jeg har en sterk unghund som har skyhøyt testosteron for tiden, selv om han trekker i båndet mot hunder og er veldig ivrig så er han verdens snilleste, han har et vennlig kroppsspråk mot hunder av begge kjønn og alle størrelser. 

Fordi sjansen er større for at du ligger på magen etter din store hund enn om det hadde vært en liten sak på et par kilo... Også har vel mange av oss gjort oss erfaring med at folk flest er idioter ( dessverre) så da er det bedre å sikre sitt eget enn å ta noen sjanse. Snur folk så ser det sannsynligvis ut som om du ikke har helt kontroll? 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 16.12.2017 at 7:45 PM, roll said:

Skjønner ikke hvorfor man skal snu bare fordi man ser en "stor skummel sterk hund" man er redd er aggressiv. Da må man heller jobbe med tankegangen sin. Husk at små hunder kan være aggressive også.  Jeg har en sterk unghund som har skyhøyt testosteron for tiden, selv om han trekker i båndet mot hunder og er veldig ivrig så er han verdens snilleste, han har et vennlig kroppsspråk mot hunder av begge kjønn og alle størrelser. 

Mange som har hunder som de ikke har helt kontroll på som ikke snur selv så da kan jeg faktisk forstå at folk velger å gjøre det om de ikke er trygg på den de møter. Jeg har selv mer enn en gang stått med hjertet i halsen når eier tryner etter en stor utagerende hund å bare med nød å neppe greier å ta headlock med bena eller noe før den kommer bort til oss.. Det er ikke sånn kjempekult og det trenger ikke alltid å gå bra. 

Jeg mener ikke at man skal gå rundt å være redd for alle store hunder liksom, men det skader faktisk ikke å gå noen meter ekstra en og annen gang om man ikke synes situasjonen ser helt bra ut. Og de som snur bare fordi, ja vell, deres problem. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

e har helt kontroll på som ikke snur selv så da kan jeg faktisk forstå at folk velger å gjøre det om de ikke er trygg på den de møter. Jeg har selv mer enn en gang stått med hjertet i halsen når eier tryner etter en stor utagerende hund å bare med nød å neppe greier å ta headlock med bena eller noe før den kommer bort til oss.. Det er ikke sånn kjempekult og det trenger ikke alltid å gå bra. 

Just det.. Har selv opplevd at en gedigen gd dro eieren ( voksen mann) etter seg på tørre asfalten, fordi hunden ville hilse på mine..Takk og lov var den bare nysgjerrig, jeg tør ikke tenke på hva som hadde skjedd hadde den vært aggressiv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...