Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, desember


mokken
 Share

Recommended Posts

Guest Mira2.0

Min hund venter på værsågod når hun får mat. Og hun venter i døra. Og hun sitter når vi kommer inn fra tur til jeg er klar for å gå inn. Helt enkle regler som er viktig for at livet med hund og barn skal gå knirkefritt. Litt disiplin skader ingen. 30 kg unghund som kaster seg ut av døra før jeg er klar er så dumt, eller som spurter inn i hundre og ti over alt i gangen, unger inkludert :blink: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har vakt. Far ringte akkurat vaktnummeret. "E det dyrlækjaren? Eg har Rudolf her. Han e raud på nasen. Kva ska me gjera?"   Nei, det er ikke fars vanlige dialekt.  

Ah, endelig ferdig med pynting av juletre! Ble litt budsjettre i år. Er dyrt å flytte, bytte jobb etc., så da måtte jeg bruke det jeg hadde. Jeg synes at det ble verdens søteste juletre da, om jeg ska

Hils på lille *insert fint tispenavn som jeg ikke har kommet på enda*:    Det første hun gjorde da vi kom dit var å stemple meg med alle fire beina sine, og bite meg i haka.  

Posted Images

1 time siden, *Kat84* skrev:

Jeg har også lært ham å vente med å gå ut til han får beskjed. Fordi det er ekstremt upraktisk å ha 50 kg iver og viljestyrke som suser ut døra dirrende av forventning når vi skal ut. 

Upraktisk du liksom... det er jo bare litt spenning i hverdagen! "Kommer jeg velberget ut DENNE gangen" var vel tanker jeg stadig hadde da jeg en gang i tiden måtte ta bånd på guttungen før vi skulle ut. Han satt foran ytterdøra og lada opp til døra ble åpnet - derfra var det "juuhuuuuu", og hund og eier svevde avgårde :aww: Jeg overlevde - men det var ikke pga bikkja, for å si det sånn :aww: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Siri said:

Upraktisk du liksom... det er jo bare litt spenning i hverdagen! "Kommer jeg velberget ut DENNE gangen" var vel tanker jeg stadig hadde da jeg en gang i tiden måtte ta bånd på guttungen før vi skulle ut. Han satt foran ytterdøra og lada opp til døra ble åpnet - derfra var det "juuhuuuuu", og hund og eier svevde avgårde :aww: Jeg overlevde - men det var ikke pga bikkja, for å si det sånn :aww: 

Siri og Willy :lol: 

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, 2ne said:

Nora f.eks, tilbød fri ved fot fra hun var 8 uker gammel, det eneste jeg gjorde var å belønne henne for å gå der. Hun gikk ikke i bånd på turer før hun var 6-7 mnd gammel, så hun lærte - ved shaping, ikke deng - å gå på plass, fordi hun ville det, ikke fordi jeg ba henne. De gangene hun fikk straff, noe som var ytterst sjeldent, var det mer fordi hun ville så mye mer enn det jeg ba henne om, ikke fordi jeg ba henne om for mye. 

Vi var flere som hadde valper i klubben den gangen hun var liten, men på frislipp etter trening, var hun den som sto ved siden av meg og tilbød kontakt og atferder fremfor å leke med de andre valpene. De interesserte henne ikke. Hun var interessert i meg, og hva vi kunne gjøre sammen. Hvilket var en egenskap jeg anså som både positiv og negativ - positiv fordi det gjorde henne mye enklere å trene med, negativ fordi hun måtte "tvinges" til å ta fri. Jeg slutta å belønne henne for å gå fri ved foten etterhvert, fordi hun gjorde ikke noe annet på tur. Selv da prøvde hun, både lenge og ofte. Så når du ser en taper som har funnet noe å herse med, så kan det jo bare være en hund med masse arbeidslyst? 

Men da er strengt tatt ikke "naturlig for hunden" et argument, i og med at vi mer enn gjerne bryter det når det passer vår egen moralske oppfatning av hva et hundehold skal være :)  

Vel, jeg syns det har vært greit å kunne sette ned alle matskålene foran hver enkelt hund, og at alle har venta til jeg har sagt værsågod. Den gangen jeg passa en hund som ikke eide selvbeherskelse i det hele tatt, ble det et problem, fordi den kasta seg over sin matskål, så over neste matskål, så neste igjen, uten å bry seg noe større om om noen spiste fra den eller ikke. Det ble det bråk av. Jeg foretrekker at alle får spise sin mat i fred jeg, og om et sitt og vent på værsågod gir oss den matroen, så er det helt greit for meg - og som før nevnt, når du har bikkjer som spiser til de kaster opp for så fortsette å spise, både oppkastet sitt og resten av maten, så er ikke friforing et tema :) 

Å lese om Nora er som å lese om Lotta. Mor er verdens mål, mening og navle. Å gå ved mors venstre kne på lange turer er bare koselig...og mors forsøk på å "vifte hunden unna for å leke hund på vanlig tur" virker ikke...å leke med andre hunder når mor er i nærheten er prakk. Å bry seg med andre folk enn mor er ikke aktuelt, med mindre i ett sekund om de vifter med hjortestek - spis steken og tilbake til mor (selv om mor ikke har hjortestek).

1 hour ago, *Kat84* said:

Jeg blir ikke fornærmet, men jeg er ikke enig i at det er en uting at hunder lærer seg å beherske seg selv. 
For å si det slik så hadde jeg ikke særlig valg annet enn å lære Sjef å vente på værsågod. Og jeg denget ham ikke for å lære ham det, men jeg tok på halsbånd og holdt ham igjen et par sekunder til jeg sa det, og utvidet etter hvert tiden. 

Det er ikke veldig kult å ha en valp på 30+ kg som er matvrak som står klar til å kaste seg over matskåla til og med før den i det hele tatt hadde truffet gulvet. 
Og hadde jeg ikke lært ham det, så hadde vel Aragon aldri fått mat. Sjef spiste ikke når han var valp. Han inhalerte maten (eventuelt så var han kjapp med å tygge og svelge), og stod og kikket på Aragon sitt etterpå. Han tok seg nemlig god tid og kunne ta med seg maten til sin plass og kose seg lenge. :P  

Jeg har også lært ham å vente med å gå ut til han får beskjed. Fordi det er ekstremt upraktisk å ha 50 kg iver og viljestyrke som suser ut døra dirrende av forventning når vi skal ut. 
Det er ikke negativt, det er rotrening. 

Når vi ikke er hjemme så er så klart alt som kan være skadelig å få i seg ryddet bort eller kastet. Det som ligger igjen er slik som ikke er farlig om han spiser. Stort sett så tar han ikke mat, men noen ganger så tar han seg til rette. 

Ikke så ulik Nova. Jeg har fått både sprukken leppe og blått øye fordi hun er så ivrig etter å forsyne seg selv. Læring er en prosess, og jaggu meg har jeg fått min andel blåflekker i den prosessen denne gangen... 

Just now, QUEST said:

 

Når det kommer til friforing så mistenker jeg at en del av de ( merk;  en del..) hundene som påståes ikke kunne bli friforet, faktisk hadde fungert helt utmerket på den måten, hadde de vært vant til det. Barn som vokser opp med svært begrenset tilgang til mat,har også en tendens til å overspise/gjemme mat til senere fortæring. Barn som har normal tilgang til mat , gjør nomalt ikke slik. 

Leste du svarene jeg ga lenger ned ang. bl.a 'fri ved fot'? Jeg presiserer her at det er forskjell på en tydelig glad hund som gjør øvelser fordi den syns det er gøy/forventer belønning og en tydelig  redd hund. De sistnevnte finnes nemlig og jeg har også sett slike i LPring.. Så det betyr altså ikke at jeg anser enhver som trener f.eks lydighet er en tapertufs..

Det finnes mennesker som er storligen imponert over hva elefanter, sjøløver og spekkhuggere kan 'trenes' til å utføre i sirkus/delfinarier.. Helt ærlig og rett frem, så lurer jeg på hva som mangler i toppetasjen på slike mennesker. Jeg føler absolutt ingenting annet enn voldsom avsky for en slik motbydelig og fornedrene behandling av dyr. Det finnes hundetrenere som har noe av samme holdningen og som mener at hunder skal oppføre seg som veldresserte roboter.. Igjen, jeg sier på ingen måte at det gjelder majoriteten men de finnes, også i 'organiserte' miljøer /settinger. 

 

Barn med fri tilgang til sukkertøy og p-mat legger på seg om de har gener for det... Mine hunder hadde blitt smellfeite med friforing. Springeren er som labrador ift mat, puddelen selger både pels og poter for en godbit og beauceronen mener at den sterkestes rett gjelder om jeg ikke styrer henne... Så lydighet i matsituasjonen er et must. De må vente på tur og sitte ved matskåla til jeg sier "værsågod". Samme når vi skal ut dørene. De får ikke rushe ut som villstyringer. De må sette seg utenfor døren så jeg får låst etter oss og samlet kobbelene. Jeg har en del naboer som er redd hunder (spesielt store svarte). 

At hunder er hunder og ikke roboter syns jeg de aller fleste veldig aktive hunde-eiere ser og forstår. Der er en sjelden gang en eller annen som lar sitt eget ambisjonsnivå ta over, men de er det heldigvis et stykke mellom. Om en hund ikke "leverer perfekt" i konkurranser feks, så er det en del av det man som deltaker med hund er klar over kan skje. Fordi hunder er hunder, de har dagsform, de vil ikke alltid og der er mye som påvirker dem. Også i konkurranser. De kan se "Lave ut" fordi eier er nervøs, ikke fordi eier har dengt dem til lydighet. Lotta feks, som helst går ved mors kne, -om hun merker at jeg er ubekvem - så adopterer hun følelsen med en gang, og ser dertil ut - med lav hale og lut holdning (men hun holder seg ved kneet mitt okke som...). Hun har aldri blitt "straffa/korrigert" i trenings-sammenheng, og er kun trent til konkurranser med godbiter og lek som belønning. 
 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Friforing hadde aldri gått her i huset. Har opp igjennom årene flere som har spist 3 kg kjøtt av kylling eller vom og hundemat. Hundene veide ca 28 kg altså over 10 % av vekta og dem stoppet ikke kastet heller ikke opp det ble stopp fordi det var tomt. 

Og ja ha er vel kuet da. Når jeg ordner med maten så setter hunden seg automatisk for å få maten fortet mulig. 

Jeg har også hatt hunder som hadde glede av å gå fot og fortsatte i en evighet uten korigering. SÅ klart ble det folk som kikket for jeg gikk med en flat og en vorsteh på plass hele turer

Nei en hund med dressur trenger ikke være en som er pint og pisket. Den samme hunden som setter seg før jeg har sakt sitt stjeler maten når jeg er gått ut av huset da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
1 time siden, QUEST skrev:

Nå har jeg aldri hatt noen som spiser løk frivillig men det har hent at det har falt ting på gulvet som hundene ikke skal spise som kotelettbein. Da får man være kjapp og ta det ifra dem :P nå har jeg ikke hatt det problemet at noen spiser opp for andre, siden jeg friforer :) Kan man ikke det, så er det jo en løsning å la den 'trege' spise i et annet rom :) 

Skulle jeg latt Sjef kaste seg over maten uten noen form for begrensning eller kontroll og jeg hadde mistet noe ned på gulvet han ville ha hadde jeg i samme rennet mistet et par fingre. 
Men som du selv sier har du ikke hatt hunder med den type driv og energinivå (siden du ikke har hatt brukshunder som du sier), så da virker det vel veldig enkelt. Ofte forstår man veldig mye av ting man ikke har vært borti selv :P 

Du får det til å høres så enkelt ut, men det du ikke tar hensyn til her er jo at alle hunder er individer til tross for rasespesifikke likheter, og heller ikke det at noen er regelrette matvrak og andre ikke. 
Hadde Sjef hatt fri tilgang på mat hadde han glatt mer enn doblet det daglige inntaket. Ergo hadde han blitt feit, og en feit hund er verken en lykkelig eller sunn hund uavhengig av rase og størrelse. Aragon var også såpass rart skrudd sammen at han ville ikke spise uten selskap. Ikke spør meg hvorfor, for helt ærlig skjønte jeg aldri de der matdillene hans. Jeg gjorde bare det som fungerte for akkurat han. 

Og jeg kan garantere at Sjef hadde vært glupsk om han så hadde hatt fri tilgang til mat. ved ett tilfellet har han klart å få tak i et kjøttstykke på 800 gram som var ment som mat til oss. Likevel var han brennklar for sin egen mat et par timer etterpå. 
Han er i normalt hold og har fin muskulatur, så han får ikke for lite, og heller ikke for mye. 

17 minutter siden, Siri skrev:

Upraktisk du liksom... det er jo bare litt spenning i hverdagen! "Kommer jeg velberget ut DENNE gangen" var vel tanker jeg stadig hadde da jeg en gang i tiden måtte ta bånd på guttungen før vi skulle ut. Han satt foran ytterdøra og lada opp til døra ble åpnet - derfra var det "juuhuuuuu", og hund og eier svevde avgårde :aww: Jeg overlevde - men det var ikke pga bikkja, for å si det sånn :aww: 

Ja, altså... Det er den type spenning i hverdagen jeg føler at jeg kan klare meg veldig fint uten :aww: 
Ikke lider han av å måtte utøve selvkontroll heller. :P Og siden han har lært hva selvkontroll er så lider ikke jeg i så stor grad som jeg kunne gjort :lol: 

1 minutt siden, enna skrev:

Ikke så ulik Nova. Jeg har fått både sprukken leppe og blått øye fordi hun er så ivrig etter å forsyne seg selv. Læring er en prosess, og jaggu meg har jeg fått min andel blåflekker i den prosessen denne gangen... 

Ja, de trenger å styres og læres opp til å vente og beherske seg. Det nytter ikke å la dem få styre den slags selv med deres sene mentale modning og størrelse. 
Man ser jo hva som skjer når de får lov til å "finne ut av ting selv". Jeg er sjeleglad for at det ikke er mitt problem, for å si det mildt! 

Og jeg gikk vel med knallblå legger i et år før han begynte å roe seg ned ordentlig, og i tillegg har jeg en kløyvd jeksel, jeg har bitt meg i leppa fordi han plutselig har rykket til når han var ung og dum, og både jeg og andre har holdt på å bli veltet når han som valp var overivrig. 

Så en hverdag uten grenser hadde vært en kilde til stress og lite trivsel hos både oss og han. 

@lijenta Sjef kunne glatt spist fugl på 3-4 kg. Kanskje ventet en time før han maste om mer, men han hadde ikke sagt seg fornøyd for dagen. 
Det er en grunn for at jeg kaller ham "lille bossen Aldri-Mett" :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, lijenta skrev:

@*Kat84* tror jeg hann hadde gjort. Mine stoppet fordi det var tomt og maste om mer litt seinere på dagen hehe

Ja, det tviler jeg ikke på. :P 
Det er vel ytterst få individer i hundebestanden som er bevisste på å holde vekta, så jeg ville ikke tatt sjansen på å la dem spise alt de ville i hvert fall :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Ja, det tviler jeg ikke på. :P 
Det er vel ytterst få individer i hundebestanden som er bevisste på å holde vekta, så jeg ville ikke tatt sjansen på å la dem spise alt de ville i hvert fall :P 

Nei selv ikke den jeg ahr nå som graver ned til uår ville jeg prøvd å frifore. Han åt nemlig opp 3 kg vom og hundemat hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Line skrev:

Siri og Willy :lol: 

 

Omtrent akkurat sånn :lol: 

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Ja, altså... Det er den type spenning i hverdagen jeg føler at jeg kan klare meg veldig fint uten :aww: 
Ikke lider han av å måtte utøve selvkontroll heller. :P Og siden han har lært hva selvkontroll er så lider ikke jeg i så stor grad som jeg kunne gjort :lol: 

Du er så kjedelig azz :P 

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Og jeg gikk vel med knallblå legger i et år før han begynte å roe seg ned ordentlig, og i tillegg har jeg en kløyvd jeksel, jeg har bitt meg i leppa fordi han plutselig har rykket til når han var ung og dum, og både jeg og andre har holdt på å bli veltet når han som valp var overivrig. 

Man må regne med litt svinn når man har hund... og trening uten blod, er trening uten mening :aww: Selv små, uskyldige piker kan jo være "uheldig" å både brekke ankler på eieren og slå ut ei framtann liksom :aww: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutes ago, QUEST said:

Jeg har ikke for å si det enkelt 'brukshunder' i den alminnelige betydningen av ordet. A: fordi jeg ikke har noen interesse av å drive med det selv og B ( minst like viktig! ) Det ville være slemt ovenfor hundene å skaffe seg en rase som man ikke har lyst/interesse for å gi tilstrekkelig trening for at hunden skal bli fornøyd. Samma sak enten det gjelder 'brukshunder' eller jakthunder( som pr.dags dato faktisk brukes til det de opprinnelig var ment for) . Har man ikke interesse for å bedrive den slags aktiviteter, så kan man finne seg en annen rase, både av hensyn til seg selv og ikke minst hundene. 

Hvilket er fornuftig av deg :) 

35 minutes ago, QUEST said:

Når det kommer til friforing så mistenker jeg at en del av de ( merk;  en del..) hundene som påståes ikke kunne bli friforet, faktisk hadde fungert helt utmerket på den måten, hadde de vært vant til det. Barn som vokser opp med svært begrenset tilgang til mat,har også en tendens til å overspise/gjemme mat til senere fortæring. Barn som har normal tilgang til mat , gjør nomalt ikke slik. 

Ja. Jeg tror nok at Leah kan frifores, hun spiser til hun er mett, og det er nok. Ali kan ikke, for hun er sulten hele tiden, og Monster kan nok heller ikke, da tror jeg ikke at hun hadde spist nok rett og slett - og i og med at hun er frøken vims når det kommer til mat, foretrekker jeg at vi har faste måltider, så jeg har oversikt over hvor mye hun spiser, evt ikke spiser. 

Men alaska huskyen, matvegreren, fikk bedre matlyst av å ikke ha tilgang til mat hele tiden, og med han var det viktig å ha en viss kontroll på matinntaket på, fordi det var så ****** dårlig. Han spiste annenhver, hver tredje dag i sine verste perioder. Den første tervhannen min åt seg feit om han fikk muligheten til det, så han kunne ikke frifores. Den andre tervhannen min hadde i prinsippet fri tilgang til mat. Dronningen var et matvrak av dimensjoner, så hun kunne ikke frifores, hun ble feit om hun fikk spise så mye hun ville. Datteren Emma likeså. Nora var matvrak før hun ble satt på kortison, og med kortison-hunger så ble hun en hai, og hun åt så hun spøy, så hun fikk etterhvert en sånn matkopp med knotter i som skulle tvinge henne til å spise roligere (det gjorde vel egentlig ikke det). 

Så jeg har hatt en hund jeg har tenkt kunne frifores, av 9. 

35 minutes ago, QUEST said:

Leste du svarene jeg ga lenger ned ang. bl.a 'fri ved fot'? Jeg presiserer her at det er forskjell på en tydelig glad hund som gjør øvelser fordi den syns det er gøy/forventer belønning og en tydelig  redd hund. De sistnevnte finnes nemlig og jeg har også sett slike i LPring.. Så det betyr altså ikke at jeg anser enhver som trener f.eks lydighet er en tapertufs..

Det finnes mennesker som er storligen imponert over hva elefanter, sjøløver og spekkhuggere kan 'trenes' til å utføre i sirkus/delfinarier.. Helt ærlig og rett frem, så lurer jeg på hva som mangler i toppetasjen på slike mennesker. Jeg føler absolutt ingenting annet enn voldsom avsky for en slik motbydelig og fornedrene behandling av dyr. Det finnes hundetrenere som har noe av samme holdningen og som mener at hunder skal oppføre seg som veldresserte roboter.. Igjen, jeg sier på ingen måte at det gjelder majoriteten men de finnes, også i 'organiserte' miljøer /settinger. 

Sammenligner du hundedressur med dressur av ville dyr? 

Hvis du ikke tror at alle som trener lydighet er tapertufser, så er jeg litt usikker på hvorfor du må snakke så nedsettende om disse taperfüherene som må ha noe å herse med :) 

35 minutes ago, QUEST said:

Men siden vi nå er inne på,bl.a LP..Så mener jeg at øvelsen 'fellesdekk' skulle vært fjernet. Det finnes ingenting beundringsverdig ved å få en hund som er redd 'nabohunden' til å ligge i dekk, tvert om. 

Nå er det ikke alle hunder som er redd nabohunden da.. 

35 minutes ago, QUEST said:

Ok, vi har litt forskjellig 'syn' på den saken da, jeg anser ikke at hverken du eller jeg har 'rett' her :) 

Hvorfor skulle ikke måltider være en stressfri greie også for hunder? 

35 minutes ago, QUEST said:

Jeg har vel ikke påstått at friforing  er så viktig.. Som tidligere nevnt, jeg har ingen sterke meninger om saken men jeg tror endel hunder fungerer/kunne fungert bra på den typen foring. :) 

Du har jo tydeligvis det, siden du både har startet en tråd om det, og nevner det om igjen her. 

4 minutes ago, enna said:

Å lese om Nora er som å lese om Lotta. Mor er verdens mål, mening og navle. Å gå ved mors venstre kne på lange turer er bare koselig...og mors forsøk på å "vifte hunden unna for å leke hund på vanlig tur" virker ikke...å leke med andre hunder når mor er i nærheten er prakk. Å bry seg med andre folk enn mor er ikke aktuelt, med mindre i ett sekund om de vifter med hjortestek - spis steken og tilbake til mor (selv om mor ikke har hjortestek).

Ja. Det er morsomt å jobbe med sånne hunder, men de burde lære seg at når de har fri, så har de fri :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blaze kunne aldri ha fungert på friforing, han har slukt maten som en støvsuger siden han var valp og virker utsulta konstant, til tross for at han har vært både tjukk og lubben flere ganger i sitt liv. Felix derimot hadde fri tilgang på mat den gangen jeg bare hadde 1 hund. Han spiser til han er mett og lar resten ligge, derfor får han også spise på eget rom så han slipper å ha Blaze hengende over seg og jeg kan ta vekk maten hans før Blaze stjeler den. Det kan bli uggen stemning av sånt.

Ang dressur og eldre menn med schæfer; vi har en i nabolaget som alltid går med hunden i fot og stram line. Det ser ikke spesielt koselig ut for noen av dem, men for alt jeg vet kan det hende han går slik i boligområder for en grunn og at hunden daglig løper løs i skogen eller får annen aktivisering, så jeg prøver å la fordommene ligge.

Nå skal jeg dra hjem til hundene mine og ta de med ut på tur :) I dag får vi selskap også :) 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
47 minutter siden, Siri skrev:

 

Du er så kjedelig azz :P 

Ja jøss! Jeg er så streng i det daglige at det er egentlig jeg som burde vært kalt Tante Grusom :lol:

 

47 minutter siden, Siri skrev:

Man må regne med litt svinn når man har hund... og trening uten blod, er trening uten mening :aww: Selv små, uskyldige piker kan jo være "uheldig" å både brekke ankler på eieren og slå ut ei framtann liksom :aww: 

Javisst, synlige spor etter at man har prøvd å dressere et umodent villdyr på 30 kg må det jo være. Ellers gar man antakelig gjort noe feil. 

Men etter hvert så er det greit å slippe hull i leppa, blått øye, eller knallblå legger. Ja, og å unngå at omgivelsene blir utsatt for samme "sjarmerende innfall" så klart :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sitter en gjeng masterstudenter og diskuterer ting jeg kan godt på andre siden av rommet her. Jeg har såååå lyst til å kommentere på flere feil i svarene de kommer med. Det gjør nesten litt vondt å ikke si noe :lol: Professoren de har i faget de diskuterer har garantert gitt nøye forklaringer på akkurat det de diskuterer, for det er spesialfeltet hans... :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutes ago, *Kat84* said:

Ja jøss! Jeg er så streng i det daglige at det er egentlig jeg som burde vært kalt Tante Grusom :lol:

 

Javisst, synlige spor etter at man har prøvd å dressere et umodent villdyr på 30 kg må det jo være. Ellers gar man antakelig gjort noe feil. 

Men etter hvert så er det greit å slippe hull i leppa, blått øye, eller knallblå legger. Ja, og å unngå at omgivelsene blir utsatt for samme "sjarmerende innfall" så klart :P

 

Spesielt omgivelsene. Naboene mine hadde ikke tatt det pent om en stor svart sak på fire ben og logrende hale  hadde medført hull i leppa eller blåflekker, selv om det var påført med kjærlighet...

Jeg er uansett stort sett pent dekorert nedover begge bena, fra hoftehøyde og ned, med flekker i ulike nyanser av blått, grønt og gult:sleep:. Trenger ikke dra til syden for å bli brun når jeg helt gratis får så mange fine farger av å være hjemme :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme fra sykehuset. MR avdekket et delvis brudd et annet sted enn i tommelen, så da ble det i alle fall ikke 12 uker med gips... Damen mente jeg skulle ha gips da, men sa greit når jeg spurte om jeg ikke kunne få skinne istedenfor. Da kan jeg i det minste bruke alle klærne mine, jeg har en hanske som passer utenpå, og ikke minst så får jeg vasket hendene!  

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er visst allergisk mot hund jeg... :blink: I hvert fall i følge legen min. Er visst derfor jeg har vært så tett i nesen i lang tid. Har hentet ut en nesespray, som visstnok skal gjøre ting lettere. For å kvitte seg med Teo er helt uaktuelt :) Dessuten er ikke mine plager så store at det er plagsomt i hverdagen. 

Teo har forresten også vært hos legen i dag. Fått seg en byll/betennelse på den ene tredeputen. Så ikke bra ut, så han fikk noe smerte- og betennelsesdempende hos dyrlegen. Og skal gå på Metacam i 3 dager :) Stakkars Teo, men han var sååå flink hos dyrlegen. Hun fikk lov å ta og kjenne på hevelsen, uten at han brydde seg nevneverdig. Fikk masse skryt av dyrlegen også :D Han så laaaangt etter henne, hver gang hun gikk ut av døren...:lol: Glad i kos og oppmerksomhet den karen der :D Alle nye folk han møter er en potensiell ny bestevenn :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Banne i kirka: Jeg synes også at det ser litt "uvennlig" ut å be sin beste venn matvraket om å sitte og vente på værsågod, å ha pølsebiter liggende på nesa og slike øvelser. Jeg hører dere sier at det er praktisk å øve opp selvbeherskelse, og det har dere sikkert rett i. Jeg synes det ser uvennlig ut likevel. For tenk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Symra&Pippin said:

Banne i kirka: Jeg synes også at det ser litt "uvennlig" ut å be sin beste venn matvraket om å sitte og vente på værsågod, å ha pølsebiter liggende på nesa og slike øvelser. Jeg hører dere sier at det er praktisk å øve opp selvbeherskelse, og det har dere sikkert rett i. Jeg synes det ser uvennlig ut likevel. For tenk.

Uvennlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars hund :( Sitter ser på video av en BC valp på 4 mnd med EP anfall. Valpekjøper har levert den tilbake til oppdretter, og nå driver vist oppdretter og andre valpekjøpere henger personen ut både her og der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutes ago, Symra&Pippin said:

Banne i kirka: Jeg synes også at det ser litt "uvennlig" ut å be sin beste venn matvraket om å sitte og vente på værsågod, å ha pølsebiter liggende på nesa og slike øvelser. Jeg hører dere sier at det er praktisk å øve opp selvbeherskelse, og det har dere sikkert rett i. Jeg synes det ser uvennlig ut likevel. For tenk.

Jeg huska da  jeg var barn, og jeg vokste opp  i en veldig stor familie. I familieselskapene måtte vi ungene sitte på eget bord, i en egen liten stue veggivegg med feststua der de voksne satt. Kakene og alle godsakene befant seg på et stort bord i samme rom som vi ungene satt i. Vi måtte likevel pent vente med å ta oss noe til vertskapet (mine besteforeldre) hadde sagt værsågod OG til ALLE de voksne hadde forsynt seg minst en gang hver. 
Oppdragelse kaller jeg det når jeg ser tilbake på det. Slitsomt syntes jeg det var da vi var barn og måtte sitte der og vente og se på alle de 30 voksne som fikk forsyne seg med alt det gode...
Ofte var over 100 voksne innom disse selskapene. I tillegg til å måtte vente på tur, måtte vi ungene ta oppvasken etterpå. For hånd. 
I dag hadde vel det gitt VG-oppslag... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, jeg føler at dagene går i ett! Rekker jo ikke å oppdatere meg :Laugh: Trym har vært i koma siden vi flyttet hit, så mange lukter a gitt! Tuva savner nok løpe tulling turene sine på dagtid, men det går dårlig nå når det er mørkt når vi drar på jobb og mørkt når vi kommer hjem :P I morra skal hun være med på jobb :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, JeanetteH skrev:

Stakkars hund :( Sitter ser på video av en BC valp på 4 mnd med EP anfall. Valpekjøper har levert den tilbake til oppdretter, og nå driver vist oppdretter og andre valpekjøpere henger personen ut både her og der..

Jeg har overvåket flere anfallspasienter på skolen så jeg er ikke helt uvant med anfall, men det der var allikevel så vondt å se på at jeg bare måtte skru av. Stakkars valpekjøper. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...