Gå til innhold
Hundesonen.no

Har vært kattemenneske hele livet, hvor starter jeg?


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg er en mann på 30 som har vokst opp utelukkende med katt(er). Jeg har ingen personlig erfaring med hund, men har de siste årene tenkt mye på det og vurderer nå å ta steget. Det er et hav av informasjon der ute, og jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg skal starte. :) Jeg har jobbet for NOAH og er svært glad i dyr generelt, så jeg ønsker å være så forberedt som mulig for å kunne sikre gode forhold for både hunden og meg. Hvilke generelle egenskaper bør en hundeeier besitte, og hva slags ressurser vil dere anbefale? Jeg står på bar bakke.

På forhånd, takk!

  • Like 1
Skrevet

En venninne av meg spurte om råd før hun kjøpte valp:

"Jeg har jo hatt katt så jeg har jo litt erfaring."

 

Min venninne en stund etter at valpen hadde kommet i hus: 

"Jeg kunne jo like gjerne ha sammenlignet det med å ha gullfisk som å sammenligne det med å ha katt. Det kan ikke sammenlignes!"

:lol: 

 

Jeg er oppvokst med hund så jeg har aldri helt kjent på dette med å skulle skaffe seg hund som noe nytt og ukjent. Å ha hund har vært en naturlig del av familielivet. Jeg tenker at man skal skaffe seg en hund som vil passe inn i din hverdag. Ikke gap over for mye bare fordi man tror at man skal bli mer aktiv når man får hund osv. Skaff deg en hund som passer til livet du har i dag. 

Jeg tror nesten at man kan lese seg litt for mye opp før valpen/hunden kommer i hus noen ganger. Det er like mange ulike meninger som det er hundeeiere, minst. Og skal man høre på alle så blir det bare krøll. Med tålmodighet, omsorg og sunn fornuft så kommer man langt. :)  

Det er sikkert noen som kan anbefale noe litteratur, men ellers så er det mange som drar nytte av å dra på valpekurs når valpen har kommet i hus. Hvis det er valp du ønsker deg da. :) 

Lykke til!

  • Like 1
Skrevet

Jeg var også kattemenneske før jeg fikk min første valp for halvannet år siden. Vi hadde riktignok hund i familien da jeg var barn og etterhvert tenåring, men hunden var på ingen måte mitt ansvar. Jeg likte hund, men var katten som var «min».

Nå har jeg alltid vært glad i hunder (dog noe raseavhengig, i motsetning til katter hvor jeg liker nør sagt alle), men jeg hadde faktisk egentlig tenkt gå til anskaffelse av katt og så ble det altså hund isteden. Det startet med at jeg var usikker på om jeg turte å slippe en katt ut her hvor jeg bor, hvordan naboene ville takle en katt i gangen, fantasifulle planer om kattetrapp opp på verandaen og litt slikt, men det viktigste ble etterhvert at jeg ønsket meg noe som krevde mer enn en katt. Noe som på en mer effektiv måte kunne gi struktur i hverdagen.

Og jeg fikk som bestillt og vel så det. Forskjellen på en katt og en hund er enorm. Spesielt åpenbart blir det når man, som meg, er alene. Hunden er 100% avhengig av deg. En katt er så uendelig mye mer selvstendig og trives ofte i lange perioder i en krok (eller hvor den måtte finne det for godt å slenge seg ned en gitt dag) helt for seg selv. Katten går på do selv, den lufter seg selv (om man har slik katteluke så slipper man til og med å åpne døra) og selv om det er ulovlig (noe jeg støtter) så klarer de seg fint alene hjemme en helg også. Med hunden så har du maks en arbeidsdag - om alt går fint.

Så hva trenger man som hundeeier? Sikkert mange meninger om det, men jeg får si min. Først og fremst (nok) tid og en god dose tålmodighet. Dernest at man ikke har kort lunte og sinnemestringsproblemer. Så må man ha økonomi til mat av grei kvalitet, forsikring, veterinærutgifter, utstyr og aller helst også til kurs (minimum valpekurs om man er ny). Vi snakker nok fort 1000-1500 kroner i måneden i snitt, noe avhengig av størrelsen på hunden. Vesentlig mer om uforutsette helseutgifter skulle dukke opp. Man må også være innstilt på at hunden er førsteprioritet etter at den kommer inn i livet. Hvis man feks før man får valp begynner å stresse med hvordan man skal komme seg til syden noen uker etter valpen er i hus (har sett flere som «sliter» med dette), så anbefaler jeg heller en kaktus. Man må faktisk holde muligheten åpen for at slike ferier ikke er mulig de neste 10-15 årene. De aller fleste får det nok til, men om en slik tanke gjør deg småsvett så henviser jeg igjen til kaktusen. Se på det som en test :) Så mener jeg man bør ha interesse for og evne til å sette seg inn i et minimum kunnskap rundt hundehelse, hundetrening og generelt hundehold. Og kritisk nok sans til å ikke automatisk spise alt en tulling synser om på et hundeforum :P 

Lykke til!

Skrevet
1 time siden, Artemis skrev:

En venninne av meg spurte om råd før hun kjøpte valp:

"Jeg har jo hatt katt så jeg har jo litt erfaring."

 

Min venninne en stund etter at valpen hadde kommet i hus: 

"Jeg kunne jo like gjerne ha sammenlignet det med å ha gullfisk som å sammenligne det med å ha katt. Det kan ikke sammenlignes!"

:lol: 

Det var vel ganske nøyaktig sånn det var her og :lol: 

Skrevet

Tja, det varierer jo ganske mye hvilke egenskaper og ressurser man bør ha eller trenger å ha, ifht hvilken hund man har. Så der vet jeg egentlig ikke om jeg har så mye konkret å komme med, men noen generelle tanker: som nevnt over, velg hund etter livsstil og ikke motsatt, kjenn litt på hvilke egenskaper du ønsker og ikke ønsker, det er ganske mye mer enn hvor lang tur man må gå daglig som avgjør hvor enkel hunden er å leve med og hvor godt den passer til deg og dine preferanser. Lett trent eller sta og egenrådig, omgjengelig med andre hunder eller ikke, mye jaktinstinkt eller lite osv. Ifht katt så er jo hunder flokkdyr, og avhengig av flokken på en helt annen måte, har man feks vært på jobb/skole så bør man sette av resten av dagen til å være med hunden. Ikke nødvendigvis være i aktivitet/ute på tur, men sammen, så hunden ikke får mer enn nødvendig av alenetid. Det er fint og prøve å sette seg inn i ting, jeg vil siå et slag for å se/observere heller enn å lese for mye, snakk med hundeeiere, møt forskjellige hunder, kanskje pass en hund en stund for å få kjenne litt på hvordan det faktisk er.? Det står mye rart skrevet rundt om så ofte er det bedre å oppleve ting selv. Det gir et mye bedre bilde. Ellers tenker jeg at du har et godt utgangspunkt bare i å være såpass opptatt av at ting skal bli rett og bra i forkant ? 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...