Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en eurasiervalp på 10 uker som jeg er hjemme med alene på dagen. Hun kunne sikkert gått ganske langt (les: frem og tilbake og i sirkler :lol:), men jeg ønsker selvfølgelig ikke at valpen skal slites ut på feil måte gjennom mosjonering så tidlig. Vi er gjerne ute lenge for å utforske, men da tar vi det rolig og helt i valpens tempo. 

Jeg er veldig glad i/avhengig av å gå tur og kjenner veldig på at det hadde vært godt å kunne fått gått en time i dagslys slik at JEG får mosjonert. Har vurdert å rett og slett putte valpen i sekken. Hun er ganske bestemt og vil helst gå selv, så vet ikke helt hvordan det blir. Hva er deres erfaringer med lignende? Flere av dere har vel hatt en voksen hund da dere fikk valp. Hvordan løste dere det for å få mosjonert den voksne hunden og/eller deg selv tilstrekkelig? 

Mange steder står det at valper ikke skal mosjoneres mer enn 5 minutter og at man gradvis øker. Hva syns dere om det? Hva gjorde dere med deres valper? Hvor langt gikk dere med dem i forskjellige aldre?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Gå i skogen/på fjellet til valpen er sliten, så putter du den i en sekk og går videre. De 5 minuttersreglene er bare tull. 

Skrevet

Har du bilen så kjør helt til skogkanten. Det gjorde jeg i starten, tok meg 1,5 minutt å kjøre bort eller ti minutter i normalt tempo å gå. Gikk jeg bort var jo valpen overtrøtt og grinete før vi kom inn i skogen. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har aldri forholdt meg til annet enn valpen. 
Dp'ene mine har hatt god kapasitet, og huskyen bedre :)
Ikke gått med dem til de har stupt, så har ikke mosjonert dem i den forstand. 
Har rusla rundt i skog og på strand, gjerne en god stund, og så dratt hjem når jeg har sett at de har begynt å bli slitne. 
Tempoet har liksom gått ned litt da :) 
Bærer heller litt ved behov enn å se på klokka.
Føler det er sunnere at de får rørt på seg enn å begrense dem veldig, men tur går jeg på en måte ikke.
(tur for meg er å tråkke avgårde, mens valper får mer rusleturer)

  • Like 1
Skrevet

Når NEG tispa vår var lita, hadde eg ho ofte med på både skogs- og fjellturar. Vart ho sliten, bar vi ho, men ho gikk stort sett for eiga maskin, både opp og ned. Ho gikk stort sett laus eller i langline og fikk styre tempoet sjølv.
Ho var vel med på sin første fjelltur allerede ved 9-10 vekers alder. Då vart ho bært ein del, både oppover og nedover, samt at ho og sambuar vart sittande igjen eit lite stykke frå toppen pga. terrenget, så då sov ho litt :) 

Kan vere greit å ta med ein sekk om kvalpen blir sliten på tur. Å bære dei blir så himla tungt i lengden :P 

  • Like 1
Skrevet

Gå deg en tur du, om dere har vært en del ute i 2 uker allerede når så er det nok ingen problem å gå en times tid. :) Synes du det virker som mye så trenger du jo ikke gå så langt hver dag, men begynne med annenhver dag feks? Og ta med sekk eller noe i tilfelle valpen blir sliten. 

Selv starter jeg med 3-4 litt kortere lufterunder på 8 uker også øker vi gradvis lengde og kutter ned på antall etterhvert som valpen kommer i form. Men tar selvasagt hensyn til at det er valp og lar valpen gå mest mulig løs og styre tempo osv selv i størst mulig grad.. 

  • Like 1
Skrevet

På lengre turer så har jeg tatt med meg en sekk med en ullgenser i bunnen så kan valpen ligge der når den blir sliten

Skrevet

Så små valper skal ikke mosjoneres , de skal rusles med, oppleve nye miljøer, treffe snille memnnesker, se seg rundt i verden. Mosjon får de gjennom lek og valperaptuser. Du kan gjerne være lenge ute , uten å gå særlig langt. Og ikke hør på det tøvet om 5 minutters turer.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...