Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst- hovedsaklig et ene-hund problem?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Mulig. Men for en hund som har separasjonsangst hjelper sjelden å skaffe en venn til den. Isåfall er man råheldig. Min får ikke mye utbytte av om det er en annen hund tilstede. Jeg innbiller meg at det hjelper littegrann, men over flere timer hjelper det ingenting, hun har vært sammen med annen hund et par ganger hvor jeg har trodd det ville gå bra men så gikk det ikke bra, selvomd en andre hunden var helt uanfektet over å være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Orca skrev:

Mulig. Men for en hund som har separasjonsangst hjelper sjelden å skaffe en venn til den. Isåfall er man råheldig. Min får ikke mye utbytte av om det er en annen hund tilstede. Jeg innbiller meg at det hjelper littegrann, men over flere timer hjelper det ingenting, hun har vært sammen med annen hund et par ganger hvor jeg har trodd det ville gå bra men så gikk det ikke bra, selvomd en andre hunden var helt uanfektet over å være alene.

Jeg tenker kanskje her mer på hunder som lever 'fast' i flokk, ikke tilfeldig besøkende. :) Undres om 'jo flere jo bedre' stemmer mht til separasjonsangst? 

Jeg har hatt to hunder  med sep.angst. Den første flyttet sammen med meg ( alene) da jeg flyttet hjemmefra. Hunden hadde aldri opplevd og være alene før( var alltid noen hjemme da pluss at det var flere hunder i familien) i tillegg så var det en rase som er  utsatt for ulike 'diller'.

Nr. 2 var en omplasseringshund. Hadde på det tidspunkt kun en hund fra før. Ikke lenge etterpå flyttet jeg og fikk flere hunder. Om det var flyttingen eller økende antall hunder vet jeg ikke ( heller her til det første) for sep.angsten forsvant ganske raskt, av seg selv. 

Kan forøvrig tilføye at jeg aldri trener på å være hjemme 'alene' ( i den forstand at vi ikke er i huset) hverken med hvalper eller omplasseringshunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Smartingen skrev:

To hunder som blir til en er vel også ofte en grunn til at den som har blitt alene utvikler separasjonsangst om dette med alenetrening ikke har vært et fokus?

Ikke hvis hundene ikke har anlegg for sep. angst. Spiller ingen rolle da, om de blir tatt ut av flokken og satt alene. Det takler flokkhunder helt fint, så lenge sep.angst ikke finnes latent for dem.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ikke hvis hundene ikke har anlegg for sep. angst. Spiller ingen rolle da, om de blir tatt ut av flokken og satt alene. Det takler flokkhunder helt fint, så lenge sep.angst ikke finnes latent for dem.

Jeg er tilbøyelig til å tro at det kan være noe i det.. Tror kanskje ikke de direkte trives med det men det får ikke 'synlige' konsekvenser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg er tilbøyelig til å tro at det kan være noe i det.. Tror kanskje ikke de direkte trives med det men det får ikke 'synlige' konsekvenser. 

Men der er det i hvertfall forskjell på hundetyper. Eneste hunden jeg har hatt med noen form for sep.angst var ei skrudd doberman tispe. Hun taklet vel å være i hundegår sammen med andre, men ikke alene.

Det ligger liksom ikke så veldig for drivende hunder å være redd for å bli alene :P Tvert i mot liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel i følge et tv-program overraskende mange hunder som sleit med å være alene hjemme i varierende grad? Lurer på om det var flere som hadde problemer med å være alene hjemme enn ikke, men jeg husker ikke helt nå. Her er link til programmet, og her er en reklamesnutt: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Smartingen skrev:

Så egentlig trenger vi ikke hjemme-alene-trening? :shocked:

Jeg tror ikke det var det jeg skrev? Men min erfaring er at det ikke spiller noen rolle at hundene lever i flokk, så lenge de ikke har anlegg for sep.angst, så dukker det ikke plutselig opp, om de må være helt alene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, 2ne skrev:

Det var vel i følge et tv-program overraskende mange hunder som sleit med å være alene hjemme i varierende grad? Lurer på om det var flere som hadde problemer med å være alene hjemme enn ikke, men jeg husker ikke helt nå. Her er link til programmet, og her er en reklamesnutt: 

 

Den snutten der fikk meg til å tenke på at det er vel et relativt nytt fenomen at hunder må være alene hjemme over lengre tid? 

Tidligere var det jo nesten alltid noen hjemme, enten mor i familien eller var det snakk om gårdsdrift, så var det jo nesten alltid noen hjemme. 

Noe separasjons 'motvilje' er jo helt naturlig, ulver lever jo i hovedsak i flokk/gruppe . 

Den alenetiden som mange av dagens hunder utsettes for er jo egentlig naturstridig , så man kan jo filosofere litt over hvorvidt det er hundene eller vår livstil som er problemet? :) At mange ene-hunder tilsynelatende takler mye alenetid, betyr jo ikke at de direkte trives med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Den snutten der fikk meg til å tenke på at det er vel et relativt nytt fenomen at hunder må være alene hjemme over lengre tid? 

Tidligere var det jo nesten alltid noen hjemme, enten mor i familien eller var det snakk om gårdsdrift, så var det jo nesten alltid noen hjemme. 

Noe separasjons 'motvilje' er jo helt naturlig, ulver lever jo i hovedsak i flokk/gruppe . 

Den alenetiden som mange av dagens hunder utsettes for er jo egentlig naturstridig , så man kan jo filosofere litt over hvorvidt det er hundene eller vår livstil som er problemet? :) At mange ene-hunder tilsynelatende takler mye alenetid, betyr jo ikke at de direkte trives med det.

Ja, jeg syns å huske at jeg tenkte det samme da jeg så programmet første gangen. Først og fremst at det er utrolig mange hunder som faktisk syns det er problematisk å være alene hjemme, og deretter at det er jo egentlig ikke noe rart, de er flokkdyr, de har ingen forutsetning til å forstå at det er en daglig "midlertidig" greie. 

Det var vel noen av disse eierne i programmet som ble overrasket over hvor urolige hundene var, det ble vel tatt noen blodprøver og målt kortisol-nivå bl.a, om jeg ikke husker feil, og mange hadde høyt kortisol-nivå selv om de virket tilsynelatende rolige. 

Men jeg aner ikke hva vi får gjort med det. Jeg syns jo ikke at hundehold er forbehold hjemmeværende eller folk som kan ha med seg hunden på jobb. Kanskje det burde vært en hunddagis, der hundene fikk være på dagtid når eier jobber? Det er jo noe som kommer mer og med, syns jeg det ser ut til? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Pringlen skrev:

Jeg tror ikke det var det jeg skrev? Men min erfaring er at det ikke spiller noen rolle at hundene lever i flokk, så lenge de ikke har anlegg for sep.angst, så dukker det ikke plutselig opp, om de må være helt alene.

Altså, jeg spør bare...

Hvis en hund ikke har anlegg for sep.angst, så vil alene-treningen ikke ha noe å si, slik tolker jeg det. Men jeg bare spør, fordi dette er noe nytt og interessant for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Men jeg aner ikke hva vi får gjort med det. Jeg syns jo ikke at hundehold er forbehold hjemmeværende eller folk som kan ha med seg hunden på jobb. Kanskje det burde vært en hunddagis, der hundene fikk være på dagtid når eier jobber? Det er jo noe som kommer mer og med, syns jeg det ser ut til? 

Nei, i så fall kunne ikke jeg ha hatt hund heller.. Det er jo heller ikke alle som kan ha mer enn en hund, så det er jo heller ikke noen 'enkel' løsning for enhver. 

Hunddagis hvis det drives av kompetente folk,tror jeg kan være en god løsning i mange tilfeller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Smartingen skrev:

Altså, jeg spør bare...

Hvis en hund ikke har anlegg for sep.angst, så vil alene-treningen ikke ha noe å si, slik tolker jeg det. Men jeg bare spør, fordi dette er noe nytt og interessant for meg :)

Nei, kanskje ikke? Kanskje det da heller handler om å være moden nok til å ikke gjøre alt mulig f** skap, bare fordi de kan :P Jeg trener strengt tatt ikke på noe, men alle voksene bikkjene kan fint være alene, også uten selskap av andre. Når de slutter med morsomheter, varierer sterkt, og har ingen sammenheng med alene/ikke egentlig. Det er mer sånn "snu ryggen til, så benytter man sjangsen". Det er også raseavhengig. Strihårete dachser slutter tidlig, støvere slutter sent. Korthårsdachser slutter aldri...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Smartingen skrev:

Altså, jeg spør bare...

Hvis en hund ikke har anlegg for sep.angst, så vil alene-treningen ikke ha noe å si, slik tolker jeg det. Men jeg bare spør, fordi dette er noe nytt og interessant for meg :)

Ingen av mine tre siste briarder har fått "hjemme-alene"-trening, men de har ikke vært hjemme alene før de har vært passe modne til å være alene hjemme heller. Jeg har vært heldig og kunne hatt dem med på jobb. De har vel vært mellom 6-8 mnd når de har vært alene hjemme - og da har de fint taklet en hel dag (sammen med en annen hund, vel og merke) :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde to hunder i noen år, den yngste hadde aldri vært alene, de to var alltid sammen. Den yngste hadde aldri testet å være alene, langt mindre fått trening på det. Da den eldste døde, var jeg ganske bekymret for hvordan det ville gå. Hun var usikker i en dag eller to, så var det som et lys gikk opp for henne: yay, jeg er enebarn!! hun blomstret opp, og var tydelig lykkelig som enehund. Og det var så tydelig at jeg valgte å legge mine planer om en ny hund på hyllen, så hun fikk være alene så lenge hun levde, og det trivdes hun veldig med. Hunder er også individer, så det fins ingen fasit, de er jo ikke like.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, QUEST said:

Jeg innbiller meg at separasjonsangst er noe som hovedsaklig opptrer når det er bare en hund i familien. Det kunne dog være interessant å høre andres erfaringer og tanker om dette :) 

for noen hjelper det å ha en hund til, eller til og med en katt, men for andre ikke. Naturlig nok, med selskap så er man jo ikke lengre alene, men så kommer det vell litt an på hundetypen og da, hva som er godt nok selskap. Noen er mer opptatt av hundeflokken sin, mens andre er mer opptatt av mennesker/eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo an på om hunden er redd for å være alene i seg selv, eller om hunden har separasjonsangst knyttet til familien/familiemedlemmer.

Vi har hatt én hund med separasjonsangst(dvs. at vi sa bare at hun ikke likte å være alene, hadde ikke hørt om separasjonsangstbegrepet den gang). For henne var det det å være helt alene. Dvs. at med én gang vi skaffet hund nummer to så var hun happy. Hund nummer to hadde aldri problemer med å være alene hjemme. Hunden som var redd for å være alene hjemme var aldri den hunden som var mest knyttet til oss, hun lå gjerne og sov i et annet rom da vi var hjemme, og var ikke spesielt glad i kos. Men hun likte ikke å være alene. Husker da hun var flere uker på kennel og var jo nesten et vandrende skjelett da hun kom hjem, for hun hadde mistrives slik og ikke hatt matlyst. Neste gang vi sendte henne på kennel hadde vi to hunder, og da så hun ut som en julegris da hun kom hjem. I hvert fall nesten. ;-)

 

Edit: Jeg driver heller ikke noe bevisst hjemme-alene-trening. Men jeg forlater ikke en ung valp alene hjemme timesvis. Jeg venter med å la dem være alene til de er mer moden. Dvs. unntaket er hvis jeg har en voksen hund fra før, da har jeg ikke noe imot å forlate en yngre valp, for da er den jo ikke alene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Artemis skrev:

. Jeg venter med å la dem være alene til de er mer moden. Dvs. unntaket er hvis jeg har en voksen hund fra før, da har jeg ikke noe imot å forlate en yngre valp, for da er den jo ikke alene.

Fint å høre at flere tenker sånn og mener at det kan funke. Jeg håper veldig at en eventuell valp kan ha det bra hjemme sammen med Symra mens jeg er på jobb etter hvert, jeg skjønner ikke helt hvordan jeg ellers skulle ha gjort det. Men da håper jeg at jeg kan føle meg trygg på at det ikke blir i overkant mye "oppdragelse" fra Symra sin side. Jeg husker at Pippin satte Symra på plass så hun fikk bakoversveis både titt og ofte da hun var valp, og da skilte jeg dem jo så de ikke plaget hverandre. Det skulle vært mulig å bestille en valp som kunne leveres fire - fem måneder gammel til akkurat når jeg får sommerferie. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Fint å høre at flere tenker sånn og mener at det kan funke. Jeg håper veldig at en eventuell valp kan ha det bra hjemme sammen med Symra mens jeg er på jobb etter hvert, jeg skjønner ikke helt hvordan jeg ellers skulle ha gjort det. Men da håper jeg at jeg kan føle meg trygg på at det ikke blir i overkant mye "oppdragelse" fra Symra sin side. Jeg husker at Pippin satte Symra på plass så hun fikk bakoversveis både titt og ofte da hun var valp, og da skilte jeg dem jo så de ikke plaget hverandre. Det skulle vært mulig å bestille en valp som kunne leveres fire - fem måneder gammel til akkurat når jeg får sommerferie. :)

Er det kull i rett alder du kikker på, så er det jo bare å spørre om oppdretter kan ha den en stund ekstra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Er det kull i rett alder du kikker på, så er det jo bare å spørre om oppdretter kan ha den en stund ekstra?

Mjo, men det er ikke så mange aktuelle parringer på gang framover, skal jeg ha en toppers valp så kan jeg nok ikke velge tidspunkt så veldig nøyaktig. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...