Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden har begynt å varsle konstant


Berit
 Share

Recommended Posts

Har en hund jeg er så forferdelig glad i! Han har vært med meg i tykt og tynt i over 8 år. Vi flyttet i sommer til nytt sted, inn i et bokollektiv, fordi jeg skal studere. Vi har tidligere bodd i leiligheter der naboene er tett innpå og det har vært en del lyd. Han har alltid varslet når det banker på døren eller når han kjenner igjen lyden på biler til folk han kjenner. 

Men nå har han altså begynt å varsle hver eneste gang det kommer en bil på tunet (og det er minst 5 ganger i døgnet!). Etter nyttår kommer det to biler til, og jeg ser frem til det med gru. 

Jeg er så lei av å ikke få sove, han setter i å ILLGJØ med en gang han hører en bil. Han vekker meg to ganger om natten og jeg skvetter flere ganger om dagen. Jeg har begynt å gå rundt med en konstant frykt for at det skal komme en bil, er nervøs og har vondt i magen og er trett konstant. 

Jeg vet dette smitter over på hunden, men har bare hatt det sånn de siste ukene og han har holdt på i 5 mnd... Jeg har prøvd å ignorere, prøvd å kjefte, prøvd å roe han ned, prøvd å ta tak i han. Det er helt nyttesløst. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Det er vondt å se han så anspent hele tiden og vondt for meg å aldri få ro. 

I tillegg er det jo fælt for de andre i bofellesskapet. Her jeg går på skole, er mndsleia for en egen leilighet en god del høyere enn stipendet. Så flytting er enn så lenge uaktuelt.

Selv om jeg studerer har jeg tid til lange turer, både langs veien, på fjellet og i skogen. Han er blanding av elghund, buhund og tervuren, så stimuli trenger han jo. Og det får han, enkelte dager mer enn andre. Men aldri mindre enn før...

Er det noen som vet råd? For det gjør ikke jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bodd her i 5mnd. Merker når han kjenner igjen bilene. Da kommer det en mer "wooohooo" måte å bjeffe på.

Han bjeffer på alle biler, men også nabobarna (når han ikke ser de, ser han de er han snill).

En av naboene (deler tun) har en stor amerikaner, den reagerer han ikke på i det hele tatt. Blir ikke klok på han.

Det er til nå, kun en bil som betyr at noen skal inn til oss (vanligvis). Ellers har vi en i etasjen over, snart to, og naboene vi deler tun med.

Men det er kun en person utenom meg frem til nyttår, som går inn vår inngangsdør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så endringen kom samtidig som dere flyttet?

Det er jo en vokal blandingshund du har - rasene han har i seg liker å gi lyd fra seg, i hvert fall spisshundene. Men en endring i atferd er jo alltid grunn til å stusse over. Kan han ha fått redusert hørsel, slik at han har lettere for å varsle? Redusert hørsel kan gi økt usikkerhet, fordi de ikke får med seg alt som skjer, og dermed varsler mer og litt til for ekstra skyld. En stor amerikaner er vel såpass buldrende i motoren at han lettere hører den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å si hva du skal gjøre når en ikke vet årsaken - er det medisinsk, er han utilpass i leiligheten, er det av kjedsommelighet. 

Jeg hadde en hund som bjeffet mer da vi flyttet fra et sted til et annet, fordi vi nå bodde et sted med mer trafikk, så hun hadde mer å varsle på. Jeg fikk henne til å slutte å varsle på alt av biler ved at jeg sa fra hver gang hun bjeffet, så da gikk det fort over. Men dette er en rase som varsler om inntrengere, din hund er vel blanding av hunder som har lettere for å være vokale. Det jeg ikke fikk helt bort hos henne, var når folk på natta sto utenfor soveromsvinduet vårt og skravlet - men det var heller ikke superviktig for meg, når naboen hadde fest og gjestene der syntes det var greit å skravle, synge og røyke rett under mitt soverom i andre etasje, da syntes jeg det var greit at hunden sa fra at vi hørte dem. Sto de ved sitt inngangsparti (rekkehus) var det helt greit for hunden, men sto de innenfor våre usynlige grenser, så sa hun fra. Hun varslet til å begynne med hver gang noen gikk forbi rekkehuset, men det sluttet hun altså med ved at jeg sa fra at hun ikke fikk lov.

Hvis du synes han har en endring i atferd jevnt over, og ikke bare når det er noe å bjeffe på, så ville jeg tatt en helsesjekk. Det kan være dårligere hørsel, eller det kan være forringet syn som gjør ham mer usikker og dermed lettere tyr til varsling. Jeg tror jeg ville startet der, for å eliminere bort alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, noen ganger er det bare fint at de varsler. Kan bli slitsomt med slike naboer, hehe...

Skal ta en helsesjekk. Tror ikke det er noe galt med hørselen. Når jeg snakker med andre og samtalen fører til for elsempel "ja det var jo han som ville ha det sånn", hører han veldig tydelig "VIL HA". Jeg spør alltid om han "vil ha mat" når det er foringstid. Ellers så er han like observant som alltid på alle lyder og bevegelser i naturen, om det er fugl, ekorn eller hesten til naboen. Men jeg må uansett sjekke om alt er bra ?

Det kan være han bruker lang tid på å tilpasse seg stedet også og det er mer lytt her enn andre steder vi har vært.

Takk for en fin samtale, og gode tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...