Gå til innhold
Hundesonen.no

Døde dyr og hvor de havner


Lene_S
 Share

Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

.. eller bestemor..

Nei, der kan du jo også følge med på evt graving

På veterinærhøgskolen fikk vi avlivede hunder til disseksjon dersom eier samtykket i at hunden kunne brukes i undervisningsøyemed. Da vi dissekerte hund hadde vi mange tjenestehunder, men også noen pr

Jeg har to hunder begravd under den fine bjørka på tomta vår (utenfor gjerdet) i urner, når vi avlivde Vigdis var vi usikre på hvor mye lenger vi skulle bo her, så hun ville jeg heller ha i en litt finere urne og ikke grave ned. Den urnen med et fint bilde kommer nok til å stå i ene glasskapet, det samme kommer Trym og Tuva til å gjøre. Det er totalt urasjonelt, men jeg vil ha de med meg. Klarer ikke tanken på at de skal bli brent sammen med mange andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, enna skrev:

Lille krølle kan både tiltrekke seg rotter og annet, siden det er tildels vanskelig å grave seg 3 meter ned mange steder. 

Og det kan bli avsiv av bakterier, bade aerobe og anaerobe, som kan nå drikkevann eller komme til overflaten.

her i byen feks er det klin umulig å grave seg langt nok ned pga leirjord. 

Rotter har jeg faktisk aldri sett her, har ikke sett ville rotter siden jeg var barn  og da bodde jeg et annet sted.

3 meter ned? Det er vel ingen som graver 3 meter for å,grave ned en hund eller katt? Hvis jeg hadde gått inn for den anstrengelsen med spade, så hadde det vært noe ganske annet enn kjæledyr jeg skulle begrave.. :P

Med hensyn til eventuell helsefare..det er vel de færreste som har en hel kirkegård i hagen og uansett, det er MYE annet( lovlig)  dritt som bekymrer meg adskillig mer..

3 timer siden, Lene_S skrev:

Har aldri hørt om at en gaupe har spist en katt, men mulig jeg har missa det. Den eneste katta jeg kjenner som har møtt gaupe, kom hjem med fire flenger på magen. Han manglet ingen kroppsdeler ;) 
Uansett, poenget var at med så få gauper som vi har, og det faktum at de fleste av dem helst holder seg unna folk, så er nok smittefaren med levende dyr veldig liten.

Tja det er ikke så mange år siden det var gaupespor rett bak huset her, så selv om man ikke  direkte ser de så ofte, så er de der. Vel, hvis man bor i byen, så er det vel ikke så stor sjans for at pus treffer på vårt eget kattedyr. 

3 timer siden, Lene_S skrev:

Som jeg skrev opprinnelig, så sa jeg ikke at man ikke skulle grave ned overhodet, jeg sa at man bør ha smitte

Som nevnt ovenfor, det er adskillig mye annet som bekymrer meg adskillig mer.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har noen urner spadd ned i hagen, og noen ute i skauen. De siste hundene har fått asken sin strødd på steder hvor de likte å være. Jeg ville ikke hatt urner stående hjemme, men jeg er såpass sentimental at jeg liker å selv bestemme hvor de skal havne til slutt, og ikke i en felleskremering. Jeg går gjerne på tur forbi stedene jeg jeg har strødd aske, og tenker liksom at vi er nær hverandre akkurat der og da. Rart med disse følelsene...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en plan om å kremere han forrige når jeg måtte ta han. Hadde jo bestilt avlivning og alt. Men så forverret tilstanden hans og han fikk slippe på terassen hjemme hos foreldrene mine, med den lokale pensjonerte ku-doktoren. Da valgte vi å begrave han på hytta og plante en liten busk der.

I mitt hode kan smådyr gå i jorda, mens hest og sånn blir for voldsomt i en hage...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...