Gå til innhold
Hundesonen.no

Er jeg egnet til å ha hund?


Truls
 Share

Recommended Posts

Ut fra det du skriver, synes jeg det høres ut som at det kan gå bra :) Kanskje vurdere om en voksen hund vil være bedre for å slippe en hektisk valpe -og unghundstid, men samtidig er jo den fasen midlertidig, så du får kjenne litt på hva du synes er greit. 

Lykke til!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye god hjelp og støtte i en (eller flere) firbeint venn og at man sover mye eller er mye inne er ikke nødvendigvis et problem for dem. Dog er min personlige mening at hunder skal være mer enn "bare" selskap og støtte. Vi får mye fra dem, og de fortjener å bli tatt vare på å få sine behov dekt (og da tenker jeg selvsagt på litt mer enn mat, vann og husly), det høres det jo ut som du får til, og om det skorter på i perioder så finnes det jo løsninger og tiltak man kan sette inn, man kan få hjelp, kjøpe hjelp(kennel/hundepass), man kan være litt kreativ for å få til noe som hundene får mest mulig igjen for innenfor de begrensningene man selv har osv, også tåler de selvsagt både variasjoner og dårlige enkeltdager uten at det er noe man trenger å tenke så mye på. Men lange perioder hvor hundene ikke får ut på tur av betydning osv synes ikke jeg er greit da. 

På det du skriver synes jeg det virker som du har et godt utgangspunkt, kanskje være litt selektiv i rasevalg så du får en ny hund som er enkel for deg å leve med i de dårlige periodene, økonomien virker du jo å ha god koll på på tross av at du har begrenset inntekt, og du virker jo også å legge mye ettertanke rundt hundeholdet ditt, og det tenker jeg alltid er positivt :) Kjøp deg en ny hund med god samvittighet når den dagen evt kommer, du :) 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg var i tvil før den siste posten (hvilket jeg egentlig ikke var) så kan jeg nå ikke skjønne annet enn at en hund vil ha det fint hos deg og at du har det fint med hunder. Det at du i det hele tatt reflekterer så grundig over din situasjon sier meg at du er bedre rustet til å ha hund enn en stor andel av landets hundeeiere. Det er nok veldig mange som burde gått en slik runde med seg selv før de får seg hund...

Det blir fort snakk om alt man bevisst og aktivt må «gi» hunden i form av aktiviteter, da ofte med mer eller mindre seriøs, strukturert trening og drøye fjell, jogge eller sykkelturer, men man skal ikke undervurdere det at det aller viktigste for hunden (vel, de fleste hunder i alle fall) er å få være i lag med eieren sin. Få oppmerksomhet, kos, kanskje litt enkel lek eller små oppgaver i det daglige. Og om du er hjemmeværende, så er det mye mer av dette «daglige», og så vil du kunne gi hunden noe som de fleste andre ikke kan: Et liv uten kjedelige arbeidsdager alene hjemme. Det oppveier nok en god del for det du eventuelt føler du ikke får gjort ellers.

Som alle andre som kjøper hund så må jo selvsagt du også passe på å finne en rase som passer. Finn en hund som tåler roligere dager, ikke er altfor dyr i drift - ikke altfor stor (mindre mat) og av en rase uten mange rasetypiske helseproblemer (pusteproblemer, tannproblemer, patellaluksasjoner, allergier). Det finnes aldri garantier, men noen raser har jo større sjanse for tidlig i livsløpet å utvikle behandlingstrengende helseproblemer enn andre... Ønsker deg virkelig lykke til!

PS Kjenner jeg blir mildt sagt forbannet når jeg leser historien din med NAV! Skjønner jeg deg rett at du da er registrert som 62.5% ufør istedenfor 100%? Håper du en gang finner styrke til å ta den kampen, men skjønner veldig godt hvor hardt det er å kjempe mot systemet når man ligger nede. Og av og til føles det vel kanskje bedre å bare gi etter heller enn å risikere å få et nytt negativt, ulogisk vedtak begått av et inkompetent apparat. Det er virkelig sant at man må være sterk og frisk for å kunne være syk i møte med deler av hjelpeapparatet. Uansett, lykke til der også.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare det at du stiller deg selv spørsmålet er jo noe som taler veldig for at du er egnet til å ha hund. 
Hvis jeg var deg ville jeg funnet noen som kunne stille opp når du har dårlige perioder og hjelpe deg litt med turer. Kanskje noen kan hjelpe deg økonomisk hvis det skulle gå skikkelig ille og forsikringen ikke dekker det? I tillegg ville jeg valgt en rase som kanskje ikke er den mest krevende. 
Jeg har en sykdom som slår meg helt ut i perioder, men jeg har hjelp. Da får ikke hunden mental trening, men han får turene sine. Det har gått utmerket med en aktiv toller i snart 8 år. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...