Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke la barna bli kongen i familien!


QUEST
 Share

Recommended Posts

Det er forskjell på barn, til og med helsøsken. Og der er forskjell på familier. Fasiten for hva som er rett oppdragelse av hvert enkelt individ finnes ikke. Og man skal være rimelig ressurssterk som foreldre for å greie å gape over alle eventualiteter og unngå at avleggeren på noen som helst måte kan komme til å provosere omgivelsene på noen måte gjennom oppveksten.

Etter å ha oppdratt flere utfordrende individer (og det har vært  en interessant reise der jeg har vært nødt til å utfordre meg selv og utvikle meg selv og kjenne på egne grenser og ikke minst bevege meg langt over egne grenser,  -  for å gape over oppgavene jeg har fått kastet i fanget) kan jeg si at der finnes ingen oppskrift på hvordan garantere at barn og ungdommer alltid oppfører seg slik at de ikke provoserer utenforstående. Barn er barn, i utvikling - de tester grenser, de tråkker over grenser, de kan oppføre seg ufyselig, de kan fremstå  sett utenfra - som monster, som individer som herser med egen familie. 
Men det meste av korreksjoner skjer ikke foran fremmede. De fleste foreldre er voksne som ser at de må trå med varsomhet og visdom for å nå frem. Og dermed synes ikke den delen for de som eventuelt står på utsiden (oftest uten å ha erfart det å oppdra barn og de utfordringer det gir). 

Og jeg snakker ikke her om barn med adferds-diagnoser. Helt normale barn har sine utfordrende faser i personlighetsutvikling. Og de som roper høyest i forargelse har som regel glemt at de var kalver selv en gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 119
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes alltid det er litt festlig at folk er så bekymret for såkalt moderne barneoppdragelse når all forskning viser at dagens barn og ungdom er den mest veloppdragne, omtenksomme og ansvarsfulle g

Problemet nå er at du legger til rette for en diskusjon som blir ganske vanskelig å delta i. Det er ikke lov til å diskutere ut fra den generelle oppfatningen til mange mennesker, lik forfatteren du l

Jeg går ikke forsvar , jeg påpeker fakta. Jepp , ett og annet barn møter muligens litt lite motgang fra foreldrene, men FAKTA er at alle dommedagspreknene fra de som synes "dagens " barneoppdragelse e

48 minutter siden, 2ne skrev:

Men det var da jeg gikk bort til fremmede hunder og det, for fremmede hunder ikke var angstbitere. Jeg gikk tur med alle hundene i nabolaget også, rottiser, huskyer, schäfer - samma det, vi hadde jo full kontroll vi, 12-13 år gamle som vi var. Merkelig så innmari beskyttende dagens hundeeiere er i forhold til i gode gamle dager, altså, jeg hører aldri om noen som låner ut bikkjene sine til fremmede unger som ringer på døra og spør om å få gå tur med den lenger, jeg. Det er jo knapt godkjent at husets unger får gå tur med dem, liksom. Rart hvordan vi pakker inn både bikkjer og unger i plast nå om dagen :) 

Jeg gikk jo tur med familiens hunder fra jeg var 7..  I dag ville vel det bli sett på som høyst uansvarlig. Det var jo også sånn at man hadde ansvar for å ikke gå bort til fremmede hunder. At folk ikke tør å slippe hundene sine ut med barn på tur lenger  er jo ikke rart..Det har jo nesten etterhvert blitt sånn at det er nok at hunden tenker på å hoppe opp , så er  det et  avlivingsgrunnlag.. :|

45 minutter siden, Annik skrev:

Bare for å svare på spørsmålet ditt. Jeg har 7 søsken, og jeg er eneste i søskenflokken som er kresen :)

Interessant og det var du så langt tilbake som du kan huske? :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Jeg gikk jo tur med familiens hunder fra jeg var 7..  I dag ville vel det bli sett på som høyst uansvarlig. Det var jo også sånn at man hadde ansvar for å ikke gå bort til fremmede hunder. At folk ikke tør å slippe hundene sine ut med barn på tur lenger  er jo ikke rart..Det har jo nesten etterhvert blitt sånn at det er nok at hunden tenker på å hoppe opp , så er  det et  avlivingsgrunnlag.. :|

Og om bikkja ikke hopper opp på folk, så kan den bli flydd på av en annen hund, fly på en annen hund, eller bite et barn, eller spise en kanin, eller så mister ungen båndet så bikkja blir overkjørt - i det hele tatt, i dag ender all interaksjon mellom hund og barn med katastrofe så sant det ikke sitter et voksent menneske oppi situasjonen og følger med til enhver tid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, QUEST skrev:

Interessant og det var du så langt tilbake som du kan huske? :)

 

Mamma tok meg med til lege flere ganger som baby pga mistanke om allergier da jeg spydde av visse typer mat. Men ingen allergier har blitt påvist før eller siden, og jeg får enda brekninger bare av lukten på enkelte matvarer(ketchup...)

Edit; bare for å legge til det også. Jeg er i midten i søskenflokken

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, enna skrev:

Det er forskjell på barn, til og med helsøsken. Og der er forskjell på familier. Fasiten for hva som er rett oppdragelse av hvert enkelt individ finnes ikke. Og man skal være rimelig ressurssterk som foreldre for å greie å gape over alle eventualiteter og unngå at avleggeren på noen som helst måte kan komme til å provosere omgivelsene på noen måte gjennom oppveksten.

Etter å ha oppdratt flere utfordrende individer (og det har vært  en interessant reise der jeg har vært nødt til å utfordre meg selv og utvikle meg selv og kjenne på egne grenser og ikke minst bevege meg langt over egne grenser,  -  for å gape over oppgavene jeg har fått kastet i fanget) kan jeg si at der finnes ingen oppskrift på hvordan garantere at barn og ungdommer alltid oppfører seg slik at de ikke provoserer utenforstående. Barn er barn, i utvikling - de tester grenser, de tråkker over grenser, de kan oppføre seg ufyselig, de kan fremstå  sett utenfra - som monster, som individer som herser med egen familie. 
Men det meste av korreksjoner skjer ikke foran fremmede. De fleste foreldre er voksne som ser at de må trå med varsomhet og visdom for å nå frem. Og dermed synes ikke den delen for de som eventuelt står på utsiden (oftest uten å ha erfart det å oppdra barn og de utfordringer det gir). 

Og jeg snakker ikke her om barn med adferds-diagnoser. Helt normale barn har sine utfordrende faser i personlighetsutvikling. Og de som roper høyest i forargelse har som regel glemt at de var kalver selv en gang. 

Selvsagt er det forskjell på barn. Jeg er en av de som ikke er tilhenger av å se på barn som en ensartet 'masse'. Det irriterer mg faktisk ikke så rent lite  det synet, barn er individer, akkurat som voksne. 

Hvor ofte får man spørsmål om; 'Forslag til gave til mann 30 år' uten noe mer informasjon enn det.. Derimot er følgende spørsmål ikke helt uvanlig; 'Gave til 10 år gammel jente?' Bare for å ta et enkelt eksempel. 

Like selvfølgelig er det da at man ikke kan oppdra ulike barn etter samme mal. 

Ja, selv 'veloppdragne' barn oppfører seg ufyselig til tider , det har jeg aldri benektet. Det er levende individer vi snakker om , ikke roboter. 

Jeg baserer ikke min påstand om at endel barn blir oppdratt på en helt idiotisk måte, bare på tilfeldige barn som man møter på sin vei.. Det ville vært litt vel lettvindt.. Jeg vil tro at de aller fleste har fått anledning til å 'studere' en eller flere familier noe mer inngående over tid.. Og som jeg sa tidligere i tråden, det er ikke snakk om adskilte enkelt episoder, det er et gjentagende mønster. 

Du kan gjerne benekte det men noen barn blir oppdratt på en måte som overhodet ikke gavner dem selv senere. Som allerede nevnt flere ganger før; hvis du blir oppdratt i den tro at du er tilnærmet feilfri og alt galt som skjer IKKE er din feil, uansett hva, så gir ikke det den beste plattform for å fungere greit i samfunnet..

Jeg skal ikke uttale meg om andre 'kyr' men denne kua har ikke glemt at den har vært kalv..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Mirai said:

Men når en fireåring ikke får lov til å få ski i julegave av besteforeldrene til å loffe rundt i hagen, fordi "hun har ikke god nok balanse enda" så kan man jo begynne å lure..
Jada, enkelttilfelle og helt umulig å basere noenting på :D . Bare kom på det i forbindelse med å ramle og slå seg, hehe. 

:o ? ? ? Det er heldigvis iķke standard her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns de aller fleste barn er flinke til å oppføre seg som små voksne ... så fort de er litt kreative og grenseløse er det pedagoger som blir bekymret. Det er ikke normalt lengre å fiske barn ned fra tak ol.
Det må være stedsbetinget isåfall for det høres ikke ut som min 4 åring og hans medkompanjonger i grendebhg her :) De finner på ekstremt mye slik, både i bhg og hjemme hos hverandre.
Er ting virkelig så ille som man skal ha det til, er overdriver man i slike diskusjoner?

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi her vi bor er det om å gjøre at ungene lærer å gå på ski fortest mulig, og helst stå ned bratte bakker osv også! 4 åringene blir sendt på skiskole, er for lenge å vente til de blir 5, må jo starte tidlig når de skal på landslaget! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Marie skrev:

Oi her vi bor er det om å gjøre at ungene lærer å gå på ski fortest mulig, og helst stå ned bratte bakker osv også! 4 åringene blir sendt på skiskole, er for lenge å vente til de blir 5, må jo starte tidlig når de skal på landslaget! :P

Får de klatre i trær og ramle ned også? :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Akkurat nå, yurij skrev:

 

 

Får de klatre i trær og ramle ned også? :D 

 

 

 

Her har vi ikke gjerde engang. Vi har en akebakke som er altfor bratt til at jeg tørr å ake i den, brannvesenet kommer hver vinter og lager skøytebane til ungene, og de får stå på ski så mye de vil. Sommerhalvåret får de klatre i trær, masse turer i skogen i eget tempo for å utforske, de får vasse i bekken og våre pedagoger i bhg er opptatt at unger får utfolde seg, at de skal få leke og at læreverdien finnes i leken.

 

Synes overgangen til skolen derimot og alt som forventes at et 6 år gammelt barn skal klare på egenhånd var derimot mye hardere og vanskelig. 

 

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, sånn for å være motvekt til disse barna som ikke lengre har fantasi til å finne på sprell, niesen min (7) fingerheklet tau av garn, knyttet tauet fast i nattbordet med dobbelknute og rappellerte ut gjennom vinduet i 2. etg - det var bare så kjedelig å gå ned trappen.  :lol:

Ellers ser jeg stor forskjell på motorikken til "byungene" i familien, og de ungene som vokser opp med tilgang på ulendt terreng. 

 

På 26.11.2017 at 8:33 AM, QUEST skrev:

Veldig interessant dette syns jeg :) Hvis man fjerner de med fordøyelsesproblemer eller intoleranser ( opplever man å bli dårlig av et fødeemne, er det jo naturlig å ikke ville spise det) så sitter man igjen med selektiv spiseforstyrrelse, ekstrem kresenhet og matangst. 

Hvis dette opptrer allerede i svært ung alder, så hva er det som utløser det? Eller er det medfødt? Hvis det er medfødt ( eller disposisjonen for x) er det eventuellt koblet sammen med noe annet? 

Jeg tror det er genetisk - enten medfødt eller disponert for. Jeg er også sensitiv på lyder/støy og klær/stoff, mens min bror kun er sensitiv på mat, samt et annet søsken som er sensitiv på lys/lyd. Så det er sensoriske issues på "linjene", som utarter seg litt forskjellig hos den enkelte. :P

 

Dette er en ganske grei oversikt over selektiv spiseforstyrrelse/ekstrem kresenhet i forhold til normal kresenhet. 

2014-03-18-PICKYEATING2-thumb.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Jaja, sånn for å være motvekt til disse barna som ikke lengre har fantasi til å finne på sprell, niesen min (7) fingerheklet tau av garn, knyttet tauet fast i nattbordet med dobbelknute og rappellerte ut gjennom vinduet i 2. etg - det var bare så kjedelig å gå ned trappen.  :lol:

Ellers ser jeg stor forskjell på motorikken til "byungene" i familien, og de ungene som vokser opp med tilgang på ulendt terreng. 

 

Jeg tror det er genetisk - enten medfødt eller disponert for. Jeg er også sensitiv på lyder/støy og klær/stoff, mens min bror kun er sensitiv på mat, samt et annet søsken som er sensitiv på lys/lyd. Så det er sensoriske issues på "linjene", som utarter seg litt forskjellig hos den enkelte. :P

 

Dette er en ganske grei oversikt over selektiv spiseforstyrrelse/ekstrem kresenhet i forhold til normal kresenhet. 

2014-03-18-PICKYEATING2-thumb.jpg

Digger niesen din! :ahappy: Kreative og oppfinnsomme barn er en glede å se/høre om , selv om jeg absolutt kan se at det kanskje ikke oppfattes som like gøy av foreldrene bestandig..:P

 

Som tidligere nevnt; vedlig interessant tema dette :) Med tanke på hva jeg har sett/hørt/lest later det jo til at ulike former for 'spisevegringer' ( brukte det som en samlebetegnelse her) både kan opptre alene og koblet sammen med andre former for avvik. Nå finnes det vel ingen helt objektiv mal for hva som kan ansees som 'normalt' (heldigvis?) det vil jo f.eks avhenge mye av kulturelle forskjeller. Det skulle også vært veldig interessant å vite om noen av de ovenfor nevnte avvik er arvelige. 

Jeg kunne jo i noen tilfeller være tilbøyelig til å tro det men det er jo vanskelig å skille på reelle spiseforstyrrelser og 'normal' /tillært kresenhet, bare ved å studere barn i omgivelsene. At flere av dere søsken har ulike avvik, kan jo absolutt få en til å tenke i de baner. 

Vegring for å spise annet enn de 'godkjente' fødemidlene vil jo ikke være noen fordel akkurat, i dårlige tider.. Mao ingen evulosjonsmessig fordel akkurat. Gad vite om slike avvik finnes i noen grad blandt mindre 'heldig' stilte områder på jorden? Jeg vil jo tro at det var relativt stor sjanse for at de ikke levde/lever opp og får sjans til å videreføre sine gener. 

31 minutter siden, EllenJ skrev:

http://www.klikk.no/foreldre/barn/barneoppdragelse/curlingforeldre-2355609

Synes denne artikkelen  sier det ganske bra. 

Tror også at de færreste curlingforeldre ser selv hva de gjør.

Jepp..og sånne foreldre finnes, selv om en del ikke liker å tro det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et par av de punktene som er litt.. Vel.. Jeg tar de ikke alvorlig. 

Jeg mener, jeg er antageligvis ikke den eneste forelderen som hadde en automatisk "nei" på tunga så fort du hørte "mammaaaa?" i en litt slitsom hverdag. Er det da virkelig å være "curlingforelder" å kanskje endre nei'et til et ja, bare fordi man skal være konsekvent og bestemt og "jeg er voksen så jeg bestemmer"? Det handlet ikke om å ikke orke å ta konfrontasjonen, det handlet for min del mer om at noen ganger så var selv jeg, som voksen, irrasjonell og usaklig. Jeg syns ikke unger har vondt av å lære seg at det er menneskelig, jeg. 

"Er det vanskelig å få barnet til å hjelpe til hjemme?" :lol: Det kommer en periode med alle unger der de er vanskelige til å få til å hjelpe til hjemme. Akkurat som at de har en periode der de mer enn gjerne hjelper til hjemme. Så hvilken alder snakker vi om? 

"Ordner du opp i problemer barna har på skolen uten å la barnet prøve å ordne opp selv" - hva slags problemer snakker vi om? "Åh, blir du mobba, lille vensen? Vel, en eller annen barnepsykolog syns barn bør få prøve å ordne opp selv, så tusle tilbake til de som prøvde å dytte huet ditt i do du, og snakk med dem om det" :rolleyes: Det var forøvrig noe JEG opplevde som barn. Hadde mine barn opplevd noe sånt, så kan du banne ræva di på at jeg hadde prøvd å ordne opp for dem. Så ja, dette punktet er intetsigende. Hva slags problemer er essensielt her, liksom. 

Jeg var forøvrig for blakk til å være curlingforelder. Så ting er aldri så galt at det ikke er godt for noe, tydeligvis. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Det er et par av de punktene som er litt.. Vel.. Jeg tar de ikke alvorlig. 

Jeg mener, jeg er antageligvis ikke den eneste forelderen som hadde en automatisk "nei" på tunga så fort du hørte "mammaaaa?" i en litt slitsom hverdag. Er det da virkelig å være "curlingforelder" å kanskje endre nei'et til et ja, bare fordi man skal være konsekvent og bestemt og "jeg er voksen så jeg bestemmer"? Det handlet ikke om å ikke orke å ta konfrontasjonen, det handlet for min del mer om at noen ganger så var selv jeg, som voksen, irrasjonell og usaklig. Jeg syns ikke unger har vondt av å lære seg at det er menneskelig, jeg. 

"Er det vanskelig å få barnet til å hjelpe til hjemme?" :lol: Det kommer en periode med alle unger der de er vanskelige til å få til å hjelpe til hjemme. Akkurat som at de har en periode der de mer enn gjerne hjelper til hjemme. Så hvilken alder snakker vi om? 

"Ordner du opp i problemer barna har på skolen uten å la barnet prøve å ordne opp selv" - hva slags problemer snakker vi om? "Åh, blir du mobba, lille vensen? Vel, en eller annen barnepsykolog syns barn bør få prøve å ordne opp selv, så tusle tilbake til de som prøvde å dytte huet ditt i do du, og snakk med dem om det" :rolleyes: Det var forøvrig noe JEG opplevde som barn. Hadde mine barn opplevd noe sånt, så kan du banne ræva di på at jeg hadde prøvd å ordne opp for dem. Så ja, dette punktet er intetsigende. Hva slags problemer er essensielt her, liksom. 

Jeg var forøvrig for blakk til å være curlingforelder. Så ting er aldri så galt at det ikke er godt for noe, tydeligvis. 

Jeg er enig i at en del av punktene her vil i høy grad være situasjonsbetinget ja.. Vil tro at arikkelen muligens var noe mer utfyllende fra starten av? At det vi leser her er  en litt mer tabloid utgave? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Jeg er enig i at en del av punktene her vil i høy grad være situasjonsbetinget ja.. Vil tro at arikkelen muligens var noe mer utfyllende fra starten av? At det vi leser her er  en litt mer tabloid utgave? 

Det var en diskret måte å si at jeg ikke syns artikkelen var spesielt utfyllende eller oppklarende på :) Jeg får da virkelig håpe at det er en tabloid utgave av noe :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Er det barnet som bestemmer hva dere skal spise til middag?

Nei, men av og til spør vi hva hun har lyst på. 

- Blir det servert flere slag middag, slik at alle skal få det de liker?

Nei, men serverer heller ikke noe vi vet hun ikke liker. 

- Nekter barnet å sitte pent ved bordet til det er ferdige med å spise?

Nei, men hun har som 4 åringer flest maur i rompa av og til. Hun får gå fra før oss.

- Har barnet overflod av leker?

Ja. Overøses av onkler, tanter og besteforeldre. Men leker som ikke brukes gis vekk. I vår bhg pleier mange å skrive på korter at gaven ikke trenger å komme direkte fra butikken, så da gir vi videre. :)

- Spiller barnet data- og tv-spill når det ønsker det?

Nei

- Kjører du barnet til skole og aktiviteter, selv om det kunne ha gått?

Hun kan ikke gå alene enda så det vet jeg ikke. Mulig vi kjører hvis jeg syntes det blir tryggest? 

- Lar du barnet være hjemme fra skolen, dersom det sier det er slitent, eller føler seg litt slapp?

Ja Når hun begynner så. Vil ikke at hun skal gå syk, bli verre ellet smitte andre. Hun er også alt for aktiv til å klare å bløffe slapphet. Men har hun ikke vært på skolen får hun heller ikke gå på andre morsomme ting den dagen.

- Ordner du opp i problemer barnet har, for eksempel på skolen, uten først å la barnet prøve å ordne opp selv?

For å la barnet ordne opp selv, måtte jeg ha vært der og observert situasjonen og om det er noe barnet har mulighet til å håndtere. Så som forelder er jo det umulig. Så eneste måten å finne det ut, er om barnet ber meg om hjelp. Og da får hun selvfølgelig det, da har det antageligvis gått for langt allerede. 

- Er det vanskelig å få barnet til å hjelpe til hjemme?

Noenganger, vi jobber med det.

- Synes du det er vanskelig å si nei når barnet ditt ber om å få noe?

Nei, for sier jeg nei er det en god grunn til det.

- Hender det at du sier nei først, når barnet ber om noe, for så å si ja, fordi du ikke orker å ta en konfrontasjon?

Kanskje jeg ombestemmer meg ja. Noenganger argumenterer hun eller minner meg på ting som gjør at jeg endrer mening. 

- Mener du det er din oppgave å sørge for at barnet kommer opp og fram i livet?

Har ikke trykket på linken i artikkelen, men ja det er jo foreldrenes oppgave. Vet ikke hva de mener med opp og frem, jeg er fornøyd så lenge barnet trives og har det ok. 

- Tenker du at ditt barn ikke skal være noe dårligere, eller ha det noe dårligere enn andre?

Nei

- Mener du det er viktig for barn å delta på flest mulig aktiviteter, for at du skal være en vellykket forelder?

Nei

- Synes du det er vanskelig å skjære gjennom, og si at slik blir det, bare fordi du er voksen og du bestemmer?

Må jeg skjære gjennom kan det hende jeg må ta et valg jeg ikke ønsker å ta på vegne av barnet men som kanskje er nødvendig, det kan nok være vanskelig ja. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...