Gå til innhold
Hundesonen.no

når bør valpen leveres


Recommended Posts

Skrevet
20 timer siden, Pringlen skrev:

Nå snakker jeg ikke om hunder med så crappy mentalitet, at de ville knekt sammen i en MH, men mer sånn mellomtilfeller - de kan sikkert dra nytte av målrettet sosialisering og trening. Men hvem lurer man med det?

Det handler ikke om å lure noen, men å gjøre livet best mulig for hunden i mellomtilfeller og eier. Som jeg nevnte med kullet til min schäfer. De var 3 tisper, en var igjen til den var 4 mnd(ikke at den ble holdt igjen, den ble bare ikke solgt før) og denne slet mer med det mentale enn de to andre som ble levert ved 8 uker. Nå kan man jo ikke vite, men jeg tror at om den siste også hadde blitt levert ved 8 uker, så hadde den klart seg bedre enn den gjorde. Den var den eneste av de 3 som ble avlivet pga. mentalitet, selv om det mentale ikke var tipp topp hos de andre heller. 

Selv om min hund fungerte ganske bra i hverdagen, så så man jo helt klart at dette var en hund som ikke var den mest stabile. Det var nok mest synlig for meg, men likevel. Jeg tror ikke hun hadde fungert like bra om hun ble værende igjen hos oppdretter lenger. 

Så for min del er jo det poenget med å legge litt jobb i sosialisering og miljøtrening med valper, spesielt de som ikke er helt tipp topp mentalt. Det kan gjøre ganske stor forskjell for hunden hvordan den takler verden senere som voksen. Det bør jo være i hunden og eieren interesse, selv om det ikke skulle være noe man behøvde å gjøre. 

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er akkurat det! En valp som er god mentalt tåler nok det aller meste av "feilskjær", enten de skjer hos oppdretter eller hos valpekjøper, men dessverre er jo ikke alle hunder helt riktig sammenskr

Og der tror jeg egentlig kjernen i det hele ligger også. De litt enkle jakthundene trenger antakeligvis ikke så mye stimuli for å bli greie jakt-. og familiehunder, mens f eks vakthunder, som jo er va

Det får være grenser for hvor mange tanker man skal ha i hodet samtidig. Jeg mente 8 uker, og har ikke hørt noe om at det er mer normalt med 10 uker, nei.

Posted Images

Skrevet
3 minutter siden, Sprettballen skrev:

Det handler ikke om å lure noen, men å gjøre livet best mulig for hunden i mellomtilfeller og eier. Som jeg nevnte med kullet til min schäfer. De var 3 tisper, en var igjen til den var 4 mnd(ikke at den ble holdt igjen, den ble bare ikke solgt før) og denne slet mer med det mentale enn de to andre som ble levert ved 8 uker. Nå kan man jo ikke vite, men jeg tror at om den siste også hadde blitt levert ved 8 uker, så hadde den klart seg bedre enn den gjorde. Den var den eneste av de 3 som ble avlivet pga. mentalitet, selv om det mentale ikke var tipp topp hos de andre heller. 

Selv om min hund fungerte ganske bra i hverdagen, så så man jo helt klart at dette var en hund som ikke var den mest stabile. Det var nok mest synlig for meg, men likevel. Jeg tror ikke hun hadde fungert like bra om hun ble værende igjen hos oppdretter lenger. 

Så for min del er jo det poenget med å legge litt jobb i sosialisering og miljøtrening med valper, spesielt de som ikke er helt tipp topp mentalt. Det kan gjøre ganske stor forskjell for hunden hvordan den takler verden senere som voksen. Det bør jo være i hunden og eieren interesse, selv om det ikke skulle være noe man behøvde å gjøre. 

Ok, men da snakker du om hunder som er langt dårligere enn hva jeg mener. Får nok ikke fram så godt hva jeg mener. Heller små nyanser hos hunder som egentlig tåler fint å gå gjennom barndommen uten spesiell trening og hensyn?

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ok, men da snakker du om hunder som er langt dårligere enn hva jeg mener. Får nok ikke fram så godt hva jeg mener. Heller små nyanser hos hunder som egentlig tåler fint å gå gjennom barndommen uten spesiell trening og hensyn?

I en perfekt verden så synes jeg jo hunder skulle være så sterke mentalt at de ikke trenger mer enn du beskriver, men det er jo ikke realiteten. Jeg syntes jo kullet virket veldig bra når jeg besøkte de, selv når jeg traff de i nytt miljø. De var sosiale, kontaktsøkende, nysgjerrige og virka veldig fine. Min virka også veldig trygg og fin når jeg fikk henne hjem(selv om jeg i ettertid ser små faresignaler som ville fått varsellampene til å blinke litt i dag). Hun virka ikke som den usikre valpen folk velger fordi de synes synd på den liksom. Diverse "spøkelser" kom fram når sosialiseringsperioden var over, ved rundt 12 uker. Da måtte vi begynne å jobbe med miljøet rundt i mye større grad enn jeg har behøvd med de to jeg har nå. 

I kullet til min yngste whippet var det vel to valper som ble igjen lenger, den ene skulle til utlandet og for den andre passet det vel litt bedre å hente senere og jeg har på ingen måte inntrykk av at de bærer noe preg av det i negativ retning i det hele tatt. Jeg tror min yngste hadde klart seg helt fint med mindre sosialisering, for hun virker veldig trygg og tøff. Det er hun fortsatt, snart ett år gammel.

Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

I en perfekt verden så synes jeg jo hunder skulle være så sterke mentalt at de ikke trenger mer enn du beskriver, men det er jo ikke realiteten. Jeg syntes jo kullet virket veldig bra når jeg besøkte de, selv når jeg traff de i nytt miljø. De var sosiale, kontaktsøkende, nysgjerrige og virka veldig fine. Min virka også veldig trygg og fin når jeg fikk henne hjem(selv om jeg i ettertid ser små faresignaler som ville fått varsellampene til å blinke litt i dag). Hun virka ikke som den usikre valpen folk velger fordi de synes synd på den liksom. Diverse "spøkelser" kom fram når sosialiseringsperioden var over, ved rundt 12 uker. Da måtte vi begynne å jobbe med miljøet rundt i mye større grad enn jeg har behøvd med de to jeg har nå. 

I kullet til min yngste whippet var det vel to valper som ble igjen lenger, den ene skulle til utlandet og for den andre passet det vel litt bedre å hente senere og jeg har på ingen måte inntrykk av at de bærer noe preg av det i negativ retning i det hele tatt. Jeg tror min yngste hadde klart seg helt fint med mindre sosialisering, for hun virker veldig trygg og tøff. Det er hun fortsatt, snart ett år gammel.

I min verden er det sånn :P

Men, jo da, det er nok helt klart forskjeller på hundetyper. Hvor enkelt møblert de er, liksom...

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, Sprettballen skrev:

Det handler ikke om å lure noen, men å gjøre livet best mulig for hunden i mellomtilfeller og eier. Som jeg nevnte med kullet til min schäfer. De var 3 tisper, en var igjen til den var 4 mnd(ikke at den ble holdt igjen, den ble bare ikke solgt før) og denne slet mer med det mentale enn de to andre som ble levert ved 8 uker. Nå kan man jo ikke vite, men jeg tror at om den siste også hadde blitt levert ved 8 uker, så hadde den klart seg bedre enn den gjorde. Den var den eneste av de 3 som ble avlivet pga. mentalitet, selv om det mentale ikke var tipp topp hos de andre heller. 

Selv om min hund fungerte ganske bra i hverdagen, så så man jo helt klart at dette var en hund som ikke var den mest stabile. Det var nok mest synlig for meg, men likevel. Jeg tror ikke hun hadde fungert like bra om hun ble værende igjen hos oppdretter lenger. 

Så for min del er jo det poenget med å legge litt jobb i sosialisering og miljøtrening med valper, spesielt de som ikke er helt tipp topp mentalt. Det kan gjøre ganske stor forskjell for hunden hvordan den takler verden senere som voksen. Det bør jo være i hunden og eieren interesse, selv om det ikke skulle være noe man behøvde å gjøre. 

Jeg ser poenget ditt og det er klart, hvis Topsy eller King havner hos folk som 'bare' skal ha de som familie/turhunder, så er det en fordel for alle parter at hundene fungerer så godt som mulig. 

Problemet vil kanskje først vise seg hvis eieren av King eller Topsy vurderer å bruke de i avl.. Da var det kanskje den ekstra innsatsen om man vil, som berget de over grensa og det er jo ikke heldig..  

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg ser poenget ditt og det er klart, hvis Topsy eller King havner hos folk som 'bare' skal ha de som familie/turhunder, så er det en fordel for alle parter at hundene fungerer så godt som mulig. 

Problemet vil kanskje først vise seg hvis eieren av King eller Topsy vurderer å bruke de i avl.. Da var det kanskje den ekstra innsatsen om man vil, som berget de over grensa og det er jo ikke heldig..  

Riktig, det var det jeg prøvde å si.

  • Like 1
Skrevet
10 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg ser poenget ditt og det er klart, hvis Topsy eller King havner hos folk som 'bare' skal ha de som familie/turhunder, så er det en fordel for alle parter at hundene fungerer så godt som mulig. 

Problemet vil kanskje først vise seg hvis eieren av King eller Topsy vurderer å bruke de i avl.. Da var det kanskje den ekstra innsatsen om man vil, som berget de over grensa og det er jo ikke heldig..  

Mulig det ja, men da tenker jeg oppdretter ikke er helt på nett ift. dette å avle friske hunder mentalt og fysisk, fordi selv om hunden er bedre pga. god sosialisering/miljøtrening som valp, så skal man være rimelig blind for å ikke se at hunden likevel ikke er tipp topp. Jeg syntes ikke min hadde god nok mentalitet for avl(nå var hun jo syk i tillegg også da), selv om jeg opplevde henne som en veldig grei hund i hverdagen. Det viste jo også igjen på MH ift. lydberørt og overraskelsesmomenter(hun stakk ut båndets lengde på både skrammel og kjeledress). 

Skrevet
1 time siden, Pringlen skrev:

Men, jo da, det er nok helt klart forskjeller på hundetyper. Hvor enkelt møblert de er, liksom...

Og der tror jeg egentlig kjernen i det hele ligger også. De litt enkle jakthundene trenger antakeligvis ikke så mye stimuli for å bli greie jakt-. og familiehunder, mens f eks vakthunder, som jo er vakthunder FORDI de har litt skjøre nerver (de ville jo ikke vært vakthunder om de var dønn sikre på folk f eks, da ville de vært labradorer...) og balanserer på en tynn linje mht redsel eller reservasjon overfor fremmede mennesker. Slike raser trenger åpenbart mer håndtering i sosialiseringsperioden enn mer stødige raser. Og med håndtering mener jeg HÅNDTERING, ikke bare "håndtering" som i å klappe på, kose med og være tilstede. 

... litt sånn kort kommentert :P 

  • Like 7
Skrevet
2 minutter siden, Siri skrev:

Og der tror jeg egentlig kjernen i det hele ligger også. De litt enkle jakthundene trenger antakeligvis ikke så mye stimuli for å bli greie jakt-. og familiehunder, mens f eks vakthunder, som jo er vakthunder FORDI de har litt skjøre nerver (de ville jo ikke vært vakthunder om de var dønn sikre på folk f eks, da ville de vært labradorer...) og balanserer på en tynn linje mht redsel eller reservasjon overfor fremmede mennesker. Slike raser trenger åpenbart mer håndtering i sosialiseringsperioden enn mer stødige raser. Og med håndtering mener jeg HÅNDTERING, ikke bare "håndtering" som i å klappe på, kose med og være tilstede. 

... litt sånn kort kommentert :P 

Og det har du nok helt rett i!

Samtidig ser jeg ingen fornuftig grunn til at miniatyrer og rene selskapsraser skal være så skjøre som de ofte er. Annet enn at folk avler på drittbikkjer, da :P

  • Like 1
Skrevet

Tja. Selskapshundene mine er vel noe av det mest stødige jeg har hatt i hus, så jeg har tydeligvis hatt flaks med mine. 

Og hvis miniatyrhunder er så skjøre som folk skal ha det til, så bør de i hvertfall ikke gå og tråkke hos oppdretter med mor og søsken til de er 10-12 uker gamle, for da trenger de jo virkelig å oppleve litt for å få et ålreit liv seinere.. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Tja. Selskapshundene mine er vel noe av det mest stødige jeg har hatt i hus, så jeg har tydeligvis hatt flaks med mine. 

Og hvis miniatyrhunder er så skjøre som folk skal ha det til, så bør de i hvertfall ikke gå og tråkke hos oppdretter med mor og søsken til de er 10-12 uker gamle, for da trenger de jo virkelig å oppleve litt for å få et ålreit liv seinere.. 

Nei, det er vel variasjoner nok? Er ikke puddler flest ganske bra? (kjenner forøvrig totalt elendig eksemplar av rasen også, men den er fargeavlet, man får vel hva man prioriterer)

Av det jeg kjenner best er jo selskaps og minirasene innen dachshund, og der er det myyye dritt. Nei, når man først skal avle fram crappy bikkjer, så har de neppe noen fordel av å bli gående igjen.

Skrevet
21 minutter siden, Pringlen skrev:

Og det har du nok helt rett i!

Samtidig ser jeg ingen fornuftig grunn til at miniatyrer og rene selskapsraser skal være så skjøre som de ofte er. Annet enn at folk avler på drittbikkjer, da :P

En del av miniatyrene har vel også hatt en slags vakt- eller varslerfunksjon i tidligere tider, så det kan hende det henger igjen mye fra det også... men at oppdretterne ikke tenker over den biten. Også er det vel utvilsomt mange drittbikkjer som går i avl... 

  • Like 2
Skrevet
9 timer siden, Pringlen skrev:

Nei, det er vel variasjoner nok? Er ikke puddler flest ganske bra? (kjenner forøvrig totalt elendig eksemplar av rasen også, men den er fargeavlet, man får vel hva man prioriterer)

Av det jeg kjenner best er jo selskaps og minirasene innen dachshund, og der er det myyye dritt. Nei, når man først skal avle fram crappy bikkjer, så har de neppe noen fordel av å bli gående igjen.

 

9 timer siden, Siri skrev:

En del av miniatyrene har vel også hatt en slags vakt- eller varslerfunksjon i tidligere tider, så det kan hende det henger igjen mye fra det også... men at oppdretterne ikke tenker over den biten. Også er det vel utvilsomt mange drittbikkjer som går i avl... 

Uten tvil.. Det avles nok på miniatyrer som hadde de vært noen kilo tyngre, så hadde folk rygget.. Jeg har ennå tilgode å høre/lese om noen som ikke avler på sin miniatyr pga gemyttet. Hadde jeg drevet oppdrett så er det i alle fall tre av mini'ene som ikke hadde gått i avl her. De hverken angriper eller biter folk men totalpakka er slett ikke som jeg mener det bør være. I teorien bør jo en miniatyr være en like god hund mentalt som en større hund men i realiteten så er det MYE rart ute og går.. Ikke minst med tanke på oppførselen mot andre hunder. 

 

Skrevet
1 hour ago, Pringlen said:

Nei, det er vel variasjoner nok? Er ikke puddler flest ganske bra? (kjenner forøvrig totalt elendig eksemplar av rasen også, men den er fargeavlet, man får vel hva man prioriterer)

Av det jeg kjenner best er jo selskaps og minirasene innen dachshund, og der er det myyye dritt. Nei, når man først skal avle fram crappy bikkjer, så har de neppe noen fordel av å bli gående igjen.

Ja, altså. Pudler må jo gjennom barbering og blåsing, og de som ikke tåler det blir jo ikke stilt ut, og da blir de heller ikke avla på, så det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, liksom :P 

Skrevet
20 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, altså. Pudler må jo gjennom barbering og blåsing, og de som ikke tåler det blir jo ikke stilt ut, og da blir de heller ikke avla på, så det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, liksom :P 

Det intrykket har jeg også av pelsraser, de må i det minste være håndterbare for pelsstell (ja, minus de som driter i den biten, da, helklipper under sedering, og avler allikevel...)

Skrevet

Labradorvalper kan man fint la vokse opp i en isolert kjeller uten at de tar særlig preg av det, men nå er det nå engang en relativt enestående rase ifht sosiale antenner og miljøtrygghet.

Skrevet
56 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Labradorvalper kan man fint la vokse opp i en isolert kjeller uten at de tar særlig preg av det, men nå er det nå engang en relativt enestående rase ifht sosiale antenner og miljøtrygghet.

Jeg håper virkelig at det der var skrevet ironisk?

Skrevet
1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Labradorvalper kan man fint la vokse opp i en isolert kjeller uten at de tar særlig preg av det, men nå er det nå engang en relativt enestående rase ifht sosiale antenner og miljøtrygghet.

Nuvel. Jeg var på kurs i sommer sammen med en labrador som var oppvokst på gård, og aldri opplevd livet utenfor. Null sosialisering og miljøtrening der altså. Den var pissredd de andre hundene, pissredd eierne og pissredd skogen. Men det var forhåpentligvis et ekstremt tilfelle.

Skrevet

Selvsagt skal labradorvalper sosialiseres, på lik linje med alle andre valper. Men de har en trausthet og trygghet (sånn stort sett) , som gjerne gjør at de ikke er så lette å ødelegge. De er mentalt sterke, og av natur veldig omgjengelige. Jeg har sittet igjen med valper som har vært både 3 og 4 måneder før vi fant kjøpere til dem, og de var trygge og sosiale. Riktignok etter en god del jobbing med sosialisering og miljøtrening, men jeg behøvde ikke være redd for at de skulle bli dysfunksjonelle.

Skrevet
Akkurat nå, patricia skrev:

Selvsagt skal labradorvalper sosialiseres, på lik linje med alle andre valper. Men de har en trausthet og trygghet (sånn stort sett) , som gjerne gjør at de ikke er så lette å ødelegge. De er mentalt sterke, og av natur veldig omgjengelige. Jeg har sittet igjen med valper som har vært både 3 og 4 måneder før vi fant kjøpere til dem, og de var trygge og sosiale. Riktignok etter en god del jobbing med sosialisering og miljøtrening, men jeg behøvde ikke være redd for at de skulle bli dysfunksjonelle.

Vet du, jeg håper faktisk at de fleste valper er trygge og sosiale etter en del jobbing med sosialisering og miljøtrening, uten at man trenger å være redde for at de skal bli dysfunksjonelle.

Ja, det finnes nok skjøre hunder der ute. Men flertallet av hunder lever som helt vanlige familiehunder, som må takle en hverdag hvor ting både går i 100 og omtrent i 0, de skal være med på fotballtrening, de skal leke med barna, de skal gå tur der familien allerede har andre planer(altså i forskjellige miljø). Det går faktisk helt fint for de aller fleste :)

  • Like 1
Skrevet
2 minutes ago, patricia said:

Det var bare en liten kommentar til andre innlegg, hvor det hevdes at valper som blir lenge hos oppdretter, ikke har samme mentale ballast som de som leveres ved 8 ukers alder.

Nei, det er ingen som har hevdet det. Det jeg har hevdet, er at valper som være igjen hos oppdretter til de er 10-12 uker gamle, ikke har en mental ballast jeg vil ha. Forskjellen ligger i, for gudene veit ikke hvilken gang, i hvorfor de er igjen hos oppdretter til de er 12 uker gamle, særlig når oppdretter holder igjen hele kullet.

Jeg har nevnt opptil flere ganger at jeg ikke har et problem med at en og annen valp er lenger hos oppdretter fordi de ikke har funnet rett kjøper, ikke veit om de skal selge eller beholde, at det passer bedre for valpekjøper å hente senere osv, det jeg har et problem med, er påstanden om at det er bedre for valper å være sammen med mor og søsken hos oppdretter til de er 10 eller 12 uker, for det finnes det ingen bevis eller forskning som støtter. Og nei, at Rugaas mener det, er ikke noe bevis for noe som helst, hun har en litt merkelig oppfatning av hva som er for stressende for hunder og ikke. 

Og jeg påstår at valper som får oppleve ting i den følsomme sosialseringsfasen, har mindre problemer med de opplevelsene senere i livet enn hva de ville hatt om de ikke opplevde det. Det finnes det faktisk forskning som støtter, selv om vi velger å overse det i denne diskusjonen her :rolleyes: 

Skrevet

Diskuterte dette på et amerikansk basenjiforum for noen år tilbake. Der leveres typisk ikke valpene før de er 12 uker. Og der var begrunnelsen at oppdretter gjorde en SÅÅÅÅ mye bedre jobb med sosialisering og miljøtrening av valpen enn det valpekjøper gjorde :blink: Jeg ble sett på som enten riv ruskende gæern eller superhundeeier da jeg sa at jeg foretrakk å ta sosialisering og miljøtreningsbiten utover 8ukersalder selv. 

Skrevet
21 hours ago, Annik said:

Jeg håper virkelig at det der var skrevet ironisk?

 

21 hours ago, Wilhelmina said:

Nuvel. Jeg var på kurs i sommer sammen med en labrador som var oppvokst på gård, og aldri opplevd livet utenfor. Null sosialisering og miljøtrening der altså. Den var pissredd de andre hundene, pissredd eierne og pissredd skogen. Men det var forhåpentligvis et ekstremt tilfelle.

 

19 hours ago, patricia said:

Det var bare en liten kommentar til andre innlegg, hvor det hevdes at valper som blir lenge hos oppdretter, ikke har samme mentale ballast som de som leveres ved 8 ukers alder.

Riktig, jeg mener det i all seriøsitet.

Selvsagt finnes det tilfeller av Labradorer med rævva mentalitet, slikt finnes innen alle raser. Enkelttilfeller er enkelttilfeller. Men nå er vi så "heldige" at vi har et helt fantastisk tallgrunnlag på Labrador Retriever i Norge: familien Hagen / Hollerudhagen Zoo / Petworld / insert the name you want har drevet med valpefabrikk på Labrador siden 1980...-og-noe. Disse valpene har stort sett vokst opp i kjellern på huset nedi Tyrifjorden, oppstallet som hester, og med masseproduksjon så er jo ikke sosialisering i hovedsete. Det skal riktignok sies at det er mye hummer og kanari av både mentalitet og helse som kommer ut derifra, det ligger i kortene når kvantitet går foran kvalitet i genutvelgelse - men poenget mitt er at det overhodet ikke har blitt noe negativt bilde på Labrador til tross for at hundrevis av rævva-avla-rævva-sosialiserte labradorer har bodd rundt i norske hjem siden iallefall nittitallet. Jeg har møtt mange av de, jeg har lest om mange av de, jeg har hørt fra andre om de - de er helt vanlige hunder. "Flotte familiehunder" er de. Og da, da tør jeg påstå at Labrador er en av de få rasene hvor man kan si at til tross for de mest isolerte og kjipe betingelsene for et valpekull - helt uten hverken tillaga hinderløyper, valpetester, sosialisering med skoleklasser eller bilkjøring-  så blir det jaggu fantastiske familiehunder utav de okke som. Og da er den genetikk, ikke miljø, som ligger til grunne.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...