Gå til innhold
Hundesonen.no

Er dette slutten?


SHAkela
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg trenger litt hjelp fra folk utenfra... 

Jeg har en huskytispe på 7 år som begynner å bli ganske problematisk. Hun spiser alle hunder hun kommer over, og har til nå sendt to hunder til dyrlegen.. Denne atferden er altså noe som har økt gradvis de siste årene. Hun viser ingen forvarsel, hun bare hopper på uansett hvor snill eller liten den andre hunden er. Hun har også bitt flere personer i sammenheng med ressursforsvar, redsel (typ kloklipp o.l.), og smerte. Hun har aldri bitt veldig alvorlig, men har gitt meg noen blåmerker og ømme muskler. 

Jeg har hatt henne til utredning hos veterinær flere ganger, og har ikke funnet noe å ta tak i. Hun er litt vond i bakparten, og har fått behandling for dette gjennom fysio, uten endring i atferd. Etter forrige hund ble sendt til dyrlege, har jeg begynt å tenke at hun kanskje bare ikke passer inn i dette samfunnet.. Jeg som er midt oppi dette og kjenner hunden, vil jo selvfølgelig prøve å ha henne videre, for hun er veldig fin i andre situasjoner.. så jeg trenger litt hjelp fra dere som er objektive i denne saken og gjerne har egne erfaringer om hva som er best å gjøre videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres ut som en hund med diverse issues. For det første tenker jeg jo at ditt første ansvar er at hun ikke får muligheten til å komme bort til andre hunder i det hele tatt. Hun bør alltid være i bånd, aldri bundet noe sted uten tilsyn, og aldri få komme bort til andre hunder.

Har du jobbet noe med usikkerheten og problemene hennes? Har hun fått trygge rammer å forholde seg til, har du jobbet med å gjøre henne tryggere på det hun er redd for, ikke skape situasjoner med ressursforsvar osv? For hvis dette er noe som er trent på og jobbet med i årevis så tenker jeg også at vurderingen om å la henne slippe er fornuftig. Men vanskelig å si når man ikke kjenner hunden, bakrunnen og hva som er gjort.

Som valp og unghund har du noen poster som beskriver henne som en hund med herlig gemytt, hva skjedde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninnes hund ble i dag ut av det blå og uprovosert angrepet av annen relativt jevnstor hund, og bitt så alvorlig at de vurderer amputasjon av halen, men vil se an når hevelsen går ned. Per nå er halen lammet og urørlig.

Eier av angriperen betalte på oppfordring veterinærregningen, og sa det var i grunnen rart at det ikke hadde skjedd før, for hunden var ikke stabil. Den hunden blir forhåpentligvis begjært avlivet i morgen.

Den hunden har allerede skremt flere i nabolaget med verbale utfall mot folk og mennesker, og redselen er ikke mindre nå som den har alvorlig skadet en annen hund.

Som du sikkert skjønner, så vet jeg til en viss grad hvordan min venninne har det, hvordan det oppleves fra andre enden enn den du er i. Jeg kan ikke sette meg helt inn i det, men jeg hadde nok av følelser da hun fortalte det.

Jeg ville mistet mye av gleden ved å ha hund om jeg eide din hund, og jeg ville ikke ønsket det ansvaret for å holde henne unna folk og fe. Jeg ville heller ikke hatt en hund som den du beskriver i nabolaget. 

Jeg har ikke sett hunden, og baserer meg kun på det du skriver her. Uhell kan skje, jeg har selv betalt en veterinærregning for å sy et par sting etter at min hund og annens hund ble uenig om hvem som eide noe mat. Det er overhodet ikke avlivningsgrunnlag. Men om det er uprovoserte angrep uten forhistorie, av en frisk hund... 

Jeg skjønner du er glad i hunden, men det krever mye tilrettelegging for å unngå flete bittepisoder - jeg tenker munnkurv og helårs båndtvang, for eksempel. Et velferdsspørsmål er også hvorvidt hunden din har det bra.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Dette høres ut som en hund med diverse issues. For det første tenker jeg jo at ditt første ansvar er at hun ikke får muligheten til å komme bort til andre hunder i det hele tatt. Hun bør alltid være i bånd, aldri bundet noe sted uten tilsyn, og aldri få komme bort til andre hunder.

Har du jobbet noe med usikkerheten og problemene hennes? Har hun fått trygge rammer å forholde seg til, har du jobbet med å gjøre henne tryggere på det hun er redd for, ikke skape situasjoner med ressursforsvar osv? For hvis dette er noe som er trent på og jobbet med i årevis så tenker jeg også at vurderingen om å la henne slippe er fornuftig. Men vanskelig å si når man ikke kjenner hunden, bakrunnen og hva som er gjort.

Som valp og unghund har du noen poster som beskriver henne som en hund med herlig gemytt, hva skjedde?

Som sagt så er dette noe som har blitt gradvis verre de siste årene.. Det har egentlig ikke skjedd noe spesielt, tror bare hun har blitt mer og mer gretten med alderen. Hun har alltid bitt mennesker i gitte situasjoner, som vi selvfølgelig unngår til beste grad, men det er ikke alltid man f eks har tid eller får bytte med godbit hvis hun har stjålet sjokolade eller lignende.. Men hunder har hun gradvis fått mer og mer problemer med. Jeg unngår selvfølgelig disse situasjonene så mye jeg kan, men er vanskelig å finne turområder uten andre hunder. Og selvom jeg har henne i bånd, så kan jeg ikke forhindre at løse hunder løper bort.

Hun virker ikke redd hundene, for hun går gjerne på mindre hunder. Hunder som er større enn henne ypper hun ikke med, disse viser hun mer usikker atferd med i form av halen ned, smisking og bust. På andre hunder er halen rett opp og hun fryser litt til før det smeller. Hun er bedre når hun er løs enn når hun er i bånd, men i og med at hun er en husky, kam jeg ikke ha henne løs hvor som helst heller. Hun har ingen problem med å trene passering, men da er det godbiter i bilde så om en hund kommer for nærme, kommer ressursforsvaret frem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, SHAkela said:

Som sagt så er dette noe som har blitt gradvis verre de siste årene.. Det har egentlig ikke skjedd noe spesielt, tror bare hun har blitt mer og mer gretten med alderen. Hun har alltid bitt mennesker i gitte situasjoner, som vi selvfølgelig unngår til beste grad, men det er ikke alltid man f eks har tid eller får bytte med godbit hvis hun har stjålet sjokolade eller lignende.. Men hunder har hun gradvis fått mer og mer problemer med. Jeg unngår selvfølgelig disse situasjonene så mye jeg kan, men er vanskelig å finne turområder uten andre hunder. Og selvom jeg har henne i bånd, så kan jeg ikke forhindre at løse hunder løper bort.

Hun virker ikke redd hundene, for hun går gjerne på mindre hunder. Hunder som er større enn henne ypper hun ikke med, disse viser hun mer usikker atferd med i form av halen ned, smisking og bust. På andre hunder er halen rett opp og hun fryser litt til før det smeller. Hun er bedre når hun er løs enn når hun er i bånd, men i og med at hun er en husky, kam jeg ikke ha henne løs hvor som helst heller. Hun har ingen problem med å trene passering, men da er det godbiter i bilde så om en hund kommer for nærme, kommer ressursforsvaret frem..

Du skriver at hun går etter små hunder. Er du sikker på at hun ikke går i jakt? Ikke at det gjør problemet mindre, men det forklarer litt mer. 

Men det at hun har bitt mennesker flere ganger... det er virkelig ikke bra. Det er ikke sånn det skal være å ha hund :( Hva sier oppdretter av hunden deres? Har de noen råd?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

En venninnes hund ble i dag ut av det blå og uprovosert angrepet av annen relativt jevnstor hund, og bitt så alvorlig at de vurderer amputasjon av halen, men vil se an når hevelsen går ned. Per nå er halen lammet og urørlig.

Eier av angriperen betalte på oppfordring veterinærregningen, og sa det var i grunnen rart at det ikke hadde skjedd før, for hunden var ikke stabil. Den hunden blir forhåpentligvis begjært avlivet i morgen.

Den hunden har allerede skremt flere i nabolaget med verbale utfall mot folk og mennesker, og redselen er ikke mindre nå som den har alvorlig skadet en annen hund.

Som du sikkert skjønner, så vet jeg til en viss grad hvordan min venninne har det, hvordan det oppleves fra andre enden enn den du er i. Jeg kan ikke sette meg helt inn i det, men jeg hadde nok av følelser da hun fortalte det.

Jeg ville mistet mye av gleden ved å ha hund om jeg eide din hund, og jeg ville ikke ønsket det ansvaret for å holde henne unna folk og fe. Jeg ville heller ikke hatt en hund som den du beskriver i nabolaget. 

Jeg har ikke sett hunden, og baserer meg kun på det du skriver her. Uhell kan skje, jeg har selv betalt en veterinærregning for å sy et par sting etter at min hund og annens hund ble uenig om hvem som eide noe mat. Det er overhodet ikke avlivningsgrunnlag. Men om det er uprovoserte angrep uten forhistorie, av en frisk hund... 

Jeg skjønner du er glad i hunden, men det krever mye tilrettelegging for å unngå flete bittepisoder - jeg tenker munnkurv og helårs båndtvang, for eksempel. Et velferdsspørsmål er også hvorvidt hunden din har det bra.

Det er ikke noe gøy å være på den andre siden heller, og blir fort dyrt når man må betale både egne og andres dyrlegeregninger... 

Munnkurven er allerede kjøpt inn og båndtvang er det også, men jeg synes et liv i bånd for en hund med høygir ikke er noe særlig til liv... 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, SHAkela said:

Det er ikke noe gøy å være på den andre siden heller, og blir fort dyrt når man må betale både egne og andres dyrlegeregninger... 

Munnkurven er allerede kjøpt inn og båndtvang er det også, men jeg synes et liv i bånd for en hund med høygir ikke er noe særlig til liv... 

 

Jeg har også siberian husky, og de går ikke løs annet enn på inngjerdet område. Det er ikke noe problem- det er bare å sørge for at de får mosjon og aktivisering på annet vis. Så akkurat den biten kan du ordne. Siberians liker å trekke- har du sykkel? Kickbike ? Joggesko? Med en hund som er i fare for  angripe andre må du også ta hensyn til det under trekktrening...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

Du skriver at hun går etter små hunder. Er du sikker på at hun ikke går i jakt? Ikke at det gjør problemet mindre, men det forklarer litt mer. 

Men det at hun har bitt mennesker flere ganger... det er virkelig ikke bra. Det er ikke sånn det skal være å ha hund :( Hva sier oppdretter av hunden deres? Har de noen råd?

 

Ja, for det er mer slåssing, og ikke jaktatferd.. Jeg har ikke snakket med oppdretter om det, har ikke holdt kontakten, så det føles litt rart for meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, SHAkela said:

Ja, for det er mer slåssing, og ikke jaktatferd.. Jeg har ikke snakket med oppdretter om det, har ikke holdt kontakten, så det føles litt rart for meg. 

ok. Da er det egentlig mer mulig å trene det bort enn om det var jakt i det minste. Finnes det gode hundeinstruktører i området du holder til?

Men for å være helt ærlig. Det skal være hyggelig å ha hund. Og det skal være hyggelig å være hund... det du beskriver her høres ikke særlig trivelig ut. Enten må det gjøres en kjempejobb. Eller så er jeg enig med tittelen på tråden din. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

Jeg har også siberian husky, og de går ikke løs annet enn på inngjerdet område. Det er ikke noe problem- det er bare å sørge for at de får mosjon og aktivisering på annet vis. Siberians liker å trekke- har du sykkel? Kickbike ? Joggesko? Med en hund som er i fare for  angripe andre må du også ta hensyn til det under trekktrening...

Min har ikke vært noe problem å gå løs med, hun har god innkalling, og vi går ikke der det er fare for vilt og husdyr. Så hun har jo egentlig vokst opp med å løpe fritt. Pleier å trekke med henne inni mellom, men har ikke sykkel selv. Drar på ski når jeg får mulighet til det, og jogger også, men syns ikke det blir helt det samme. Når hun løper, går passeringer veldig fint, men blir umulig å løpe på hver eneste tur resten av livet hennes? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, SHAkela said:

Min har ikke vært noe problem å gå løs med, hun har god innkalling, og vi går ikke der det er fare for vilt og husdyr. Så hun har jo egentlig vokst opp med å løpe fritt. Pleier å trekke med henne inni mellom, men har ikke sykkel selv. Drar på ski når jeg får mulighet til det, og jogger også, men syns ikke det blir helt det samme. Når hun løper, går passeringer veldig fint, men blir umulig å løpe på hver eneste tur resten av livet hennes? 

kjøp deg en kickbike da vel! Så skal du se at både du og hunden trives- om passeringer går fint når hun løper så ville jeg prøvd det. Så har du et problem mindre (hundeproblemet). Siden hun selv reagerer negativt på andre hunder så tror jeg ikke hun får noe positivt ut av å gå løs sammen med andre hunder uansett. du kan jo slippe henne der du vet det ikke er andre hunder. 

Det at hun biter mennesker er værre. Der burde du ha inn hjelp... 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Hvis hun "alltid" har bitt i gitte situasjoner så er jo ikke dette noe som har kommet "med alderen", selv om det har blitt verre. Hva har du gjort for å jobbe med det?

Hun har alltid bitt mennesker i gitte situasjoner som jeg nevnte tidligere, og dette har holdt seg stabilt hele livet. Dette har jeg selvfølgelig trent på, men det har ikke hjulpet noe særlig. Når det kommer til atferden mot andre hunder, er dette noe som har endret seg og forverret seg de siste årene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

kjøp deg en kickbike da vel! Så skal du se at både du og hunden trives- om passeringer går fint når hun løper så ville jeg prøvd det

 

Ja, det står øverst på ønskelisten, men er student så har ikke råd til det akkurat nå.. :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, SHAkela said:

Ja, det står øverst på ønskelisten, men er student så har ikke råd til det akkurat nå.. :( 

eller kjøp en sykkel på biltema eller fretex eller noe- det er billigere. Når jeg lar hundene trekke foran sykkel har jeg dem i magebelte og lar tauet hunden er festet i gå over styret

Du sier at hunden er sjekket hos veterinær- har dere sjekket synet? SER hun like godt? Er hun sjekket av kiropraktor eller fysioterapaut? Kan hun ha vondter noe sted? 

Uansett må du unngå at hun får alle disse negative opplevelsene med andre hunder. Det er ikke bra for henne, ikke for de andre hundene, og ikke for deg. Hvis hun oppfører seg bra under trening så får du heller bruke mer tid på det. Og en siberian som får brukt seg, er en glad siberian.  De fleste siberians er sosiale og glade i andre hunder, men du har visst fått unntaket. Håper du sier fra til oppdretteren for dette er informasjon de burde få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

eller kjøp en sykkel på biltema eller fretex eller noe- det er billigere. Når jeg lar hundene trekke foran sykkel har jeg dem i magebelte og lar tauet hunden er festet i gå over styret

 

Ja, det er forsåvidt greit. Jeg er mer redd for de gangene i løpet av de kanskje 9 årene hun har igjen der jeg ikke får tid eller mulighet ( hvis det er glatt ute f. eks) at noe kommer til å skje igjen.. Jeg har hatt henne i 7 år, og å i det hele tatt vurdere avliving er ikke noe jeg tar lett på, men det er en skikkelig vond følelse å se en hund som har vondt og vite at det er din egen hund som har påført det :( Jeg har jo ingen garanti uansett hvor hardt jeg prøver på at det ikke kommer til å skje igjen.. Det er den følelsen som plager meg, mosjonen skal vi alltids klare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kaisen skrev:

Hva med å kontakte med atferdsspesialist? Da får du vurdering fra en "utenfra". De kommer til å gi deg ærlige svar på om det er noe som kan trenes på og bli bedre, eller ikke. Ser du bor i stavanger? Siddis og canis har fått gode omtaler. :)

Bor i Bodø akkurat nå, men har gått valpekurs og trent sammen med Siddis i flere år tidligere. :) Kjenner ikke til så mange atferdskonsulenter rundt her, men kan høre litt rundt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SHAkela skrev:

Bor i Bodø akkurat nå, men har gått valpekurs og trent sammen med Siddis i flere år tidligere. :) Kjenner ikke til så mange atferdskonsulenter rundt her, men kan høre litt rundt. 

Aha :) tenker bare på siden du har tenkt på/vurderer å la henne slippe. Det kan kanskje gjøre det lettere hvis du får det samme rådet av en spesialist..så slipper man kanskje å lure på om man gjorde det rette.. trist situasjon :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kaisen skrev:

Aha :) tenker bare på siden du har tenkt på/vurderer å la henne slippe. Det kan kanskje gjøre det lettere hvis du får det samme rådet av en spesialist..så slipper man kanskje å lure på om man gjorde det rette.. trist situasjon :(

Ja, har ikke tenkt på det sånn.. Takk! 

Ja, det er vanskelig, hadde dette vært en hund jeg hadde hørt om så hadde jeg nok tenkt at den burde vært avlivet, men siden det er min hund det er snakk om så er det ikke så lett :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen skam i å avlive en hund som skader andre hunder så de må til dyrlegen og som biter mennesker i gitte situasjoner. Det er hvert fall en hund jeg aldri hadde kommet til å stole på igjen, selv om hun skulle blitt bedre. Hunder som er veldig fryktaggressive mot andre hunder blir sjeldent helt bra. Det vil ta mye tid og dedikering å få en slik hund på riktig spor slik at det er levelig, og det er ikke sikkert du kommer i mål i det hele tatt. I mellomtiden, før du bestemmer deg for hva du skal gjøre, så ville jeg hatt på henne en god munnkurv på tur, som hun kan pese, drikke og spise godbiter fra, men ikke har mulighet til å skade flere hunder. Det er umulig å ha 100% kontroll hele tiden, så det er en ekstra sikring. Kanskje holder folk og hunder seg lengre unna også, da munnkurv ser skummelt ut :) 

En konsultasjon med en flink atferdsterapeut kan nok hjelpe litt på å sortere tankene i det minste og gi deg en objektiv vurdering av hunden. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vil legge en innsats på å prøve å jobbe med dette problemet, så er det to personer kan du kontakte . Anders Huezo Davidsen  har SAHD ihund (søk på facebook)  som er en flink instruktør. Han holder til i Mo i Rana, men har jevnlig kurs/konsultasjoner i Bodø. Kan være greit å la han ta en titt. Den andre har jeg personlig ingen erfaring med, men har hørt mye positivt. Det er Rita Angler som bor på Rognan. http://www.izifix.webs.com/ 

De problemene du skisserer kan være komplekse og vanskelig å bukt med. Mest sannsynlig vil aldri hunden din bli bra igjen på disse områdene, men du vil kunne lære deg en bedre kontroll.  Så hvis du ønsker å fortsette å ha en slik hund, ville jeg bedt om mer hjelp. Jeg ville også ha konsekvent brukt munnkurv på hunden utendørs for å sikre omgivelsene, samt være meget påpasselig på hvilke personer som omgikk hunden. Hunden vil alltid ha dette i seg, også det å ty til biting. Det er kun deg selv som må avgjøre om du vil leve med en slik hund og ta det arbeidet det kreves med det. Husk at et hundehold skal være hyggelig og ikke stressende (og trygt for omgivelsene) , men jeg forstår veldig godt hvor knyttet man blir til dem. 

Masse lykke til!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.11.2017 at 0:50 AM, Sprettballen skrev:

Det er ingen skam i å avlive en hund som skader andre hunder så de må til dyrlegen og som biter mennesker i gitte situasjoner. Det er hvert fall en hund jeg aldri hadde kommet til å stole på igjen, selv om hun skulle blitt bedre. Hunder som er veldig fryktaggressive mot andre hunder blir sjeldent helt bra. Det vil ta mye tid og dedikering å få en slik hund på riktig spor slik at det er levelig, og det er ikke sikkert du kommer i mål i det hele tatt. I mellomtiden, før du bestemmer deg for hva du skal gjøre, så ville jeg hatt på henne en god munnkurv på tur, som hun kan pese, drikke og spise godbiter fra, men ikke har mulighet til å skade flere hunder. Det er umulig å ha 100% kontroll hele tiden, så det er en ekstra sikring. Kanskje holder folk og hunder seg lengre unna også, da munnkurv ser skummelt ut :) 

En konsultasjon med en flink atferdsterapeut kan nok hjelpe litt på å sortere tankene i det minste og gi deg en objektiv vurdering av hunden. 

Takk, jeg trenger vel egentlig bare få en bekreftelse på at det er riktig avgjørelse.. Logisk sett så synes jeg det er det riktige å gjøre, men så har jeg en liten tvil. En liten «tenk om, hvis, at», og avlivning er så endelig. Det er ikke lett å ta dette valget når hunden et relativt frisk, så skulle heller ønske at hun hadde vondt et sted. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.11.2017 at 1:50 PM, Djervekvinnen skrev:

Hvis du vil legge en innsats på å prøve å jobbe med dette problemet, så er det to personer kan du kontakte . Anders Huezo Davidsen  har SAHD ihund (søk på facebook)  som er en flink instruktør. Han holder til i Mo i Rana, men har jevnlig kurs/konsultasjoner i Bodø. Kan være greit å la han ta en titt. Den andre har jeg personlig ingen erfaring med, men har hørt mye positivt. Det er Rita Angler som bor på Rognan. http://www.izifix.webs.com/ 

De problemene du skisserer kan være komplekse og vanskelig å bukt med. Mest sannsynlig vil aldri hunden din bli bra igjen på disse områdene, men du vil kunne lære deg en bedre kontroll.  Så hvis du ønsker å fortsette å ha en slik hund, ville jeg bedt om mer hjelp. Jeg ville også ha konsekvent brukt munnkurv på hunden utendørs for å sikre omgivelsene, samt være meget påpasselig på hvilke personer som omgikk hunden. Hunden vil alltid ha dette i seg, også det å ty til biting. Det er kun deg selv som må avgjøre om du vil leve med en slik hund og ta det arbeidet det kreves med det. Husk at et hundehold skal være hyggelig og ikke stressende (og trygt for omgivelsene) , men jeg forstår veldig godt hvor knyttet man blir til dem. 

Masse lykke til!

Tusen takk for tips! Skal sjekke de ut :)

Jeg stusser jo litt på om en hund som konstant må bruke munnkurv burde vært i live. Men det er vanskelig å ta dette valget på grunn av omgivelsene og ikke på grunn av at hunden selv har det vondt hvis du skjønner..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SHAkela skrev:

Tusen takk for tips! Skal sjekke de ut :)

Jeg stusser jo litt på om en hund som konstant må bruke munnkurv burde vært i live. Men det er vanskelig å ta dette valget på grunn av omgivelsene og ikke på grunn av at hunden selv har det vondt hvis du skjønner..

Jeg syns det skal være en glede å ha hund. Når det tipper over til å være negativt, så er det jo ikke en glede. Jeg syns det er trist at du som eier føler så sterkt på det sosiale presset, selv om jeg godt kan kjenne meg igjen på det. Jeg tenker at det beste du kan gjøre er å kjenne på magefølelsen, og kjenne på hva som er best for deg og for din hund. Noen ganger er det best å bare la en hund få slippe, sånn tenker i alle fall jeg. Det er ikke omgivelsene som lever med din hund, eller kjenner din hund, det er det bare du som gjør. 

Uansett hva du velger å gjøre, så skjønner jeg at det er vanskelig, du har min fulle forståelse

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...