Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! jeg har akkurat fått en malamute valp på 8,5 uke. Jeg ønsker at hun til slutt kan være ute i hundegården på dagtid når vi er borte, og selfølgelig lengre om det er noe hun trivest best med. Har også en liten blandingshund, men siden hun har så kort pels kan hun ikke være ute alt for lenge nå på vinteren. På sommeren bor hun omtrent ute og er bare inne for mat og søvn. Har stor uteplass, med både grus, berg, strandlinje og masse gress. Hundegården er mest gress og berg. Hvordan og når kan jeg starte å trene valpen til å være ute litt alene? har IKKE tenkt å sette igjen en valp ute i flere timer, men bare sånn hun kan starte treningen på å være litt alene ute. Den andre hunden kan da altså være ute sammen med henne denne tiden. Noen tips? Når hun uler, skal jeg da gå ut og se til henne og gi oppmerksomhet eller ignorere? 

Tusen takk på forhånd for alle tilbakemeldinger og tips. 

Skrevet

vi startet tilvenning med det samme? mange veier til rom her og nok mange meninger om hva som er riktig og galt. 

med siste nå ble det tilvenning sammen med vår andre hannhund. gikk ikke ut før hun var stille om hun begynte å ule. da lærer de fort at om de uler, så kommer du.

gikk veldig fint så lenge di var 2.

  • Like 1
Skrevet

Bare et lite obs. Det er nok polarhunder som opplever det å bli forlatt ute alene fra ung alder som veldig vanskelig, og seperasjonsangst er ikke uvanlig på disse hundene (svært sterkt flokkinstrinkt). Jeg syns det har vært mye enklere å vente med å tilvenne de hundegård alene til de har blitt mer selvstendige. Jeg har vært mye ute med valpene, gitt de alle måltider i gården, og gitt bein, godbiter osv som de kan kose seg med der ute. Utover det har jeg absolutt ikke pressa på. Om valpen uler, ville jeg prøvd å se på hvorfor den uler. Er det uling pga kjedsomhet og oppmerksomhet, eller er det rett og slett uling fordi valpen er redd. Er det sistnevnte, ville jeg absolutt ikke oversett det, men unngått å sette henne i de situasjonene. 

  • Like 2
Skrevet
17 minutter siden, Heidihj skrev:

Bare et lite obs. Det er nok polarhunder som opplever det å bli forlatt ute alene fra ung alder som veldig vanskelig, og seperasjonsangst er ikke uvanlig på disse hundene (svært sterkt flokkinstrinkt). Jeg syns det har vært mye enklere å vente med å tilvenne de hundegård alene til de har blitt mer selvstendige. Jeg har vært mye ute med valpene, gitt de alle måltider i gården, og gitt bein, godbiter osv som de kan kose seg med der ute. Utover det har jeg absolutt ikke pressa på. Om valpen uler, ville jeg prøvd å se på hvorfor den uler. Er det uling pga kjedsomhet og oppmerksomhet, eller er det rett og slett uling fordi valpen er redd. Er det sistnevnte, ville jeg absolutt ikke oversett det, men unngått å sette henne i de situasjonene. 

Hun har stått fint ute i 20 min i dag sammen med den andre hunden, la litt godiser rundt om kring ute på gresset så hun styrte med det og lette etter de. Når de var tomt begynte hun ule, da tok jeg de inn. Håper det fortsetter slik, og regner med også det blir lettere etterhvert siden hun nå er på ny plass, nye folk osv. :) Om du har noen andre tips til valpetiden osv så gjerne kom med det! :) Tusen takk  for svar ! 

Skrevet

Jeg ville ikke hatt bare EN polarhund ute alene. Dette er flokkdyr, de trives som regel best i flokk. Siden du allerede har en annen hund, og den er inne, vil du jo hele tiden holde den vekk fra "resten av flokken" (= deg og den andre hunden). Skal du ha hunden ute er det lurere å  ha to eller flere

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Wildlife skrev:

vi startet tilvenning med det samme? mange veier til rom her og nok mange meninger om hva som er riktig og galt. 

med siste nå ble det tilvenning sammen med vår andre hannhund. gikk ikke ut før hun var stille om hun begynte å ule. da lærer de fort at om de uler, så kommer du.

gikk veldig fint så lenge di var 2.

Tusen takk for svar! :)

Skrevet
44 minutter siden, lillemalamuten skrev:

Hun har stått fint ute i 20 min i dag sammen med den andre hunden, la litt godiser rundt om kring ute på gresset så hun styrte med det og lette etter de. Når de var tomt begynte hun ule, da tok jeg de inn. Håper det fortsetter slik, og regner med også det blir lettere etterhvert siden hun nå er på ny plass, nye folk osv. :) Om du har noen andre tips til valpetiden osv så gjerne kom med det! :) Tusen takk  for svar ! 

Så flott du kan ha valpen sammen med den voksne ute. Det hjelper veldig mye med å lære de å stå ute ? Jeg droppa faktisk å ha min første malamute ute alene de første to årene. Grunnen var at jeg hadde en innehund fra før (golden retriever), og da ble det helt feil å dele opp flokken sånn. Den første tispa utviklet også ganske heftig seperasjonsangst. Hun flyttet ut når det kom en malamute til.

Når det kommer til malamuter ville jeg fokusert veldig på miljøtrening og rett sosialisering med trygge hunder. Ikke la valpen få hilse på "alt og alle" på tur. Ellers er bytting av leker, godis osv veldig lurt. Ressursforsvar dukker ofte opp, så lurt å lære de "slipp" (om de stjeler sokker, mat osv de ikke skal ha), og jobb med å bytte ting valpen tar med leker eller godbiter. Svært mange opplever nettopp dette som en utfordring med rasen når de kommer opp i tenårene.

Kos dere! Malamutevalper er så herlige :heart:

Skrevet

Jaa hun har fått en karamell fra den andre hunden i dag når hun prøvde ta griseøren hennes. Har leker liggende på gulvet og tar de fra henne titt og ofte, ingen reaksjoner ennå, men dette er jo bare forebygging for tenårene og videre :P Tusen takk, tror nok vi skal kose oss meget mye :) <3 

Skrevet
Akkurat nå, lillemalamuten skrev:

Jaa hun har fått en karamell fra den andre hunden i dag når hun prøvde ta griseøren hennes. Har leker liggende på gulvet og tar de fra henne titt og ofte, ingen reaksjoner ennå, men dette er jo bare forebygging for tenårene og videre :P Tusen takk, tror nok vi skal kose oss meget mye :) <3 

Bare sørg for at det er lystbetont at du tar det. Om du bare tar det, kan hun en dag bestemme seg for å si ifra at det ikke er greit. Bytt med andre leker/godbiter, så får hun ingen grunn til å forsvare hennes ting/mat ?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...