Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset hund


xsunnix
 Share

Recommended Posts

Hei!

Om dette havner i feil emne så bare flytt.

 

Vi har en rottweiler hann på 10 mnd. Han er veldig hormonell og tester grenser til de grader men ellers er han en super kar.

Det som vi ikke blir klok på, er at innimellom når han skal få hilse på familiemedlemmer/besøk som kommer så koser de med han en stund men plutselig kan han glefse. Han biter ikke hardt, ikke provosert og har ett vennlig kroppsspråk. 

Det samme har skjedd hos dyrlege når hun var oppe i ansiktet hans pga sjekk av ører. Må legge til at vi satt å ventet på venterommet i en time før, sammen med andre mennesker og hunder. Han ble stresset og peste endel, og gikk frem å tilbake å slo seg ikke til ro. Han har det med å bli frustrert etter en stund å begynner å bite i bånd osv. 

Jeg har vært i kontakt med en rottweiler oppdretter som mener at dette er helt normalt når de er i denne trassige alderen.. 

Er det noen her inne som har erfaring med det samme og isåfall hvordan "korrigerer" dere dette? Synes det er veldig ubehagelig når han skal glefse sånn etter folk... Veldig slitsomt når han stresser så mye som han gjør også 

 

Takk på forhånd for konstruktive svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Krutsi skrev:

Hvis han stresser, så må dere lære han rotrening..

men glefser han eller tar han bare tak i bånd og armer? 

Vi har trenet en god del rotrening både hjem og ute, men vanskelig å få simulert en lik situasjon som inne hos dyrlegen.. 

 

Han tar bare "tak". Man kan få fingre eller hånd i munnen når han glefser sånn men han biter ikke hardt 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, xsunnix skrev:

Vi har trenet en god del rotrening både hjem og ute, men vanskelig å få simulert en lik situasjon som inne hos dyrlegen.. 

 

Han tar bare "tak". Man kan få fingre eller hånd i munnen når han glefser sånn men han biter ikke hardt 

Hvor mye får han brukt seg da? Og hvilke linjer kommer han fra? Det kan du Evt sende meg på pm hvis du ikke ønsker å si.. 

 

at en rottis tar bare tak, er ikke unormalt. Det er ikke aggressivt eller glefsing. Lær han slipp, Evt be han om å legge seg når han gjør dette. Alternativt et nei. En del gjør sånt når de blir glade, giret osv. Evt stapper du en ball i kjeften i slike tilfeller.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Hvor mye får han brukt seg da? Og hvilke linjer kommer han fra? Det kan du Evt sende meg på pm hvis du ikke ønsker å si.. 

 

at en rottis tar bare tak, er ikke unormalt. Det er ikke aggressivt eller glefsing. Lær han slipp, Evt be han om å legge seg når han gjør dette. Alternativt et nei. En del gjør sånt når de blir glade, giret osv. Evt stapper du en ball i kjeften i slike tilfeller.. 

 

Han får brukt seg relativt mye. Trener en god del lydighet da vi har planer om konkurranselydighet etterhvert, går blodspor og søk, å ellers turer i skog og mark. Har vurdert agility men kun for treningen sin del isåfall. 

Han er av brukslinjer så han ganske atletisk og "lett".

Jeg oppfatter det som glefsing ettersom han plutselig "hugger" til, men det er helt sikkert korrekt som du beskriver det at han tar "tak" pga opphisselse av glede/spenning og forventing.  Har livslang erfaring med hund, men han er den første rottisen og det har dukket opp mye nytt med han for min del i forhold til tidligere hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, xsunnix skrev:

Han får brukt seg relativt mye. Trener en god del lydighet da vi har planer om konkurranselydighet etterhvert, går blodspor og søk, å ellers turer i skog og mark. Har vurdert agility men kun for treningen sin del isåfall. 

Han er av brukslinjer så han ganske atletisk og "lett".

Jeg oppfatter det som glefsing ettersom han plutselig "hugger" til, men det er helt sikkert korrekt som du beskriver det at han tar "tak" pga opphisselse av glede/spenning og forventing.  Har livslang erfaring med hund, men han er den første rottisen og det har dukket opp mye nytt med han for min del i forhold til tidligere hunder. 

I den alderen trenger han nok mye fysisk mosjon. Ut på bløte myrer og la han løpe.. i tillegg kan du kaste baller i oppoverbakke osv. De trenger å få tømt seg skikkelig ute, og så lære seg ordentlig at inne så sover man.. 

jeg skal ikke garantere der, men det er nok ikke glefsing. Har hatt rottis i flere år, og glefser rottisene, så er du ikke i tvil :lol: han kommer muligens brått på til deg ang dette, men kjenn igjen litt sinnsstemningen hans og se på han før han gjør det, så ser du nok litt når dette kjem neste gang.. men med litt lydighet så skal ikke dette være noe problem å få bukt med. Vær føre var og be han om å sitte, hilse pent osv. Girer han seg opp, må han ligge på plassen sin til han er rolig osv.. det vil nok hjelpe deg når han blir eldre og større også :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

I den alderen trenger han nok mye fysisk mosjon. Ut på bløte myrer og la han løpe.. i tillegg kan du kaste baller i oppoverbakke osv. De trenger å få tømt seg skikkelig ute, og så lære seg ordentlig at inne så sover man.. 

jeg skal ikke garantere der, men det er nok ikke glefsing. Har hatt rottis i flere år, og glefser rottisene, så er du ikke i tvil :lol: han kommer muligens brått på til deg ang dette, men kjenn igjen litt sinnsstemningen hans og se på han før han gjør det, så ser du nok litt når dette kjem neste gang.. men med litt lydighet så skal ikke dette være noe problem å få bukt med. Vær føre var og be han om å sitte, hilse pent osv. Girer han seg opp, må han ligge på plassen sin til han er rolig osv.. det vil nok hjelpe deg når han blir eldre og større også :) 

Uten tvil mye energi i denne kroppen ja! Er påpasselig med å la han løpe mye fritt i naturen hvor det overhode ikke ferdes folk (ikke helt stø på innkalling). Vi eier mye mark og skog i familien så der er vi bløtt alene ?

Jeg synes jo han er i en vennlig sinnstilstand når han gjør det, men han blir veldig oppspilt og stenger ørene for kommando når han skal hilse på besøk. Vært ett problem en god stund. Blir han for ille så blir han satt i timeout.

Det er sikkert litt aldersrelatert å tenker jeg. Ikke greit å være ung og vill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, xsunnix skrev:

Uten tvil mye energi i denne kroppen ja! Er påpasselig med å la han løpe mye fritt i naturen hvor det overhode ikke ferdes folk (ikke helt stø på innkalling). Vi eier mye mark og skog i familien så der er vi bløtt alene ?

Jeg synes jo han er i en vennlig sinnstilstand når han gjør det, men han blir veldig oppspilt og stenger ørene for kommando når han skal hilse på besøk. Vært ett problem en god stund. Blir han for ille så blir han satt i timeout.

Det er sikkert litt aldersrelatert å tenker jeg. Ikke greit å være ung og vill?

Det starter gjerne i en viss alder, men blir evigvarende hvis du ikke tar tak i det. Så jeg ville ha innført 100% konsekvent ifra i dag at det er kun hilsing når han er rolig.. 

det er ikke nødt å roe seg med tiden i det hele tatt.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobb med kontakttrening når dere er i en hilsesituasjon. Det roer forhåpentligvis noe ned, samt endrer hundens fokus. Når det kommer folk/dere er hos veterinæren, så jobber du med kontakt og belønner han for å holde kontakt med deg. Når folk kommer på besøk, så skal han ha alle 4 labber i bakken og holde seg nær deg. Med en ung, og ivrig hund må du nok belønne ofte i situasjoner han ellers ville "overfalt". Du kan gjerne ha bånd på han i tillegg, for å være sikker på at han ikke får selvbelønnet seg ved å stikke og hilse likevel. Du skal belønne så ofte at han ikke rekker å hilse. Med tid og stunder vil han forstå konsepter og du kan trappe betydning ned på belønninger :)

Har du ikke jobbet så mye ren kontakttrening før, så ville jeg jobbet med det i enklere miljø først. Jobb med å ta kontakt, holde kontakt, kontakt med forstyrrelser og følge etter med kontakt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Krutsi skrev:

Det starter gjerne i en viss alder, men blir evigvarende hvis du ikke tar tak i det. Så jeg ville ha innført 100% konsekvent ifra i dag at det er kun hilsing når han er rolig.. 

det er ikke nødt å roe seg med tiden i det hele tatt.. 

Selvfølgelig får det konsekvenser og det har han fått lenge. Lar han ikke holde på sånn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Jobb med kontakttrening når dere er i en hilsesituasjon. Det roer forhåpentligvis noe ned, samt endrer hundens fokus. Når det kommer folk/dere er hos veterinæren, så jobber du med kontakt og belønner han for å holde kontakt med deg. Når folk kommer på besøk, så skal han ha alle 4 labber i bakken og holde seg nær deg. Med en ung, og ivrig hund må du nok belønne ofte i situasjoner han ellers ville "overfalt". Du kan gjerne ha bånd på han i tillegg, for å være sikker på at han ikke får selvbelønnet seg ved å stikke og hilse likevel. Du skal belønne så ofte at han ikke rekker å hilse. Med tid og stunder vil han forstå konsepter og du kan trappe betydning ned på belønninger :)

Har du ikke jobbet så mye ren kontakttrening før, så ville jeg jobbet med det i enklere miljø først. Jobb med å ta kontakt, holde kontakt, kontakt med forstyrrelser og følge etter med kontakt. 

Vi jobber mye med kontakttrening, men får bare trappe opp enda mer ved besøk og slikt. Må nok bli strengere med besøkene også, å få de til å forstå at hunden er under trening. Dessverre er hunden besøkets midtpunkt og det nytter ikke når man har en del utfordringer som skal jobbes med. Forstår at folk vil hilse, men det skal skje på våre premisser. 

Skal fortsette med det du tipser om over her!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, xsunnix skrev:

Vi jobber mye med kontakttrening, men får bare trappe opp enda mer ved besøk og slikt. Må nok bli strengere med besøkene også, å få de til å forstå at hunden er under trening. Dessverre er hunden besøkets midtpunkt og det nytter ikke når man har en del utfordringer som skal jobbes med. Forstår at folk vil hilse, men det skal skje på våre premisser. 

Skal fortsette med det du tipser om over her!?

Jeg skjønner godt hva du mener. Vi har tre her hjemme som er alt annet enn rolige ved besøk. De er er ikke mer enn mellom 9 og 12 kg da så det gjør ikke like mye. Men jeg har vurdert om vi ikke må i gang med litt hilsemanerer i gangen der også. Besøk blir overfalt :lol:

Du får være streng med besøkende og si at de får hilse på hunden når den har fått roet seg ned. Akkurat er han ung og dum, med fluer i hjernen, så han må lære seg å oppføre seg. Heng gjerne en lapp på ytterdøra med "Ikke hils på hunden, han er i trening" eller noe i den dur, så slipper du å måtte si det når de kommer inn og kanskje har begynt å hilse. 

Man har jo som regel besøk av folk man liker, så vil tro det er enklere å få besøkende til å respektere reglene enn random forbipasserende(derfor hopper mine på folk som vil hilse, jeg gav opp å få slutt på det :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Jeg skjønner godt hva du mener. Vi har tre her hjemme som er alt annet enn rolige ved besøk. De er er ikke mer enn mellom 9 og 12 kg da så det gjør ikke like mye. Men jeg har vurdert om vi ikke må i gang med litt hilsemanerer i gangen der også. Besøk blir overfalt :lol:

Du får være streng med besøkende og si at de får hilse på hunden når den har fått roet seg ned. Akkurat er han ung og dum, med fluer i hjernen, så han må lære seg å oppføre seg. Heng gjerne en lapp på ytterdøra med "Ikke hils på hunden, han er i trening" eller noe i den dur, så slipper du å måtte si det når de kommer inn og kanskje har begynt å hilse. 

Man har jo som regel besøk av folk man liker, så vil tro det er enklere å få besøkende til å respektere reglene enn random forbipasserende(derfor hopper mine på folk som vil hilse, jeg gav opp å få slutt på det :P )

Hehe ja.. det er full fest så fort noen kommer innenfor døra ?

Greit å lære hundene å hilse pent og roli uansett størrelse selvom det er kjipt å bli løpt ned av 40-50 kg med hund. Det er jo kaotisk for oss som eiere også. 

Har sett at om han ikke får hilse før han blir rolig, så girer han seg opp med engang han får bort igjen. Så vi må nok bare gå tilbake til start igjen da vil jeg tro ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...