Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder på tur og båndagressivitet.


Sofiea
 Share

Recommended Posts

Jeg har fire jenter i forskjellige aldre og går med alle samtidig. Problemet er at hver gang vi møter er forbipasserende hund på tur så er det gneldring og bjeffing og aggresjon (bare høres sånn ut men de er egentlig veldig snille) . De virker skikkelig sinna ut og i dag på tur var det en hundeeier som spurte om de var aggressive hunder. De er bare veldig båndagresive men med en gang uten bånd så er de verdens snilleste. Men med en gang jeg kun går tur med en av hundene av gangen så oppfører de seg helt perfekt og bjeffer ikke eller ypper noe som helst. To stykker av gangen har jeg ikke prøvd men er det vanlig at hunder i flokk på mere enn to hunder bjeffer noe vanvittig og skal tøffe seg mot andre hunder de ser. De kan til og med gå på andre siden av veien og her jeg bor er det mange hunder så dette er veldig problem for meg. Hunderasene jeg har er det mye vakt i så antar at de skal passe på flokken. Men kommer det andre med kun mennesker så oppfører de seg helt bra. Det samme gjelder om vi møter på mange hester eller en hest på tur som de bare vil hilse på og å snuse og ikke den Gneldringa og sinnatagger som jeg kaller dem. Er veldig vanskelig å trene med dem siden de alene ikke oppfører seg sånn i det hele tatt. Flere som sliter med det samme problemet? De oppfører seg helt bra om de er løse men har de på bånd alle fire så er de helt ville sinnatagger. De knurrer og de høres ut som om de klikker helt. Men de er verdens beste snille hunder ellers. Er bare dette som er det som er det største problemet dems men ikke når de går alene. De er små hunder så klarer å holde de igjen men jeg synes dette er veldig flaut siden de høres sånn som de gjør og det er ikke greit. De har ikke andre problemer som jeg kommer på nå men de skal beskytte flokken sin. Vi møter jo aldri på andre som går på tur med tre hunder eller fire eller fem så får ikke sett dem når de også møter på en stor flokk med flere enn to hunder. Er dette vanlig med flere hunder? Hvordan trene fremover? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de fleste andre jeg møter med to hunder oppfører seg ikke sånt men "bra" det også er andre hunder som oppfører seg som noen idioter. :teehe:

Er nesten sånn at jeg vurderer å kun ha en hund når de jeg har nå faller fra bare pga. dette sinnataggeriet. Men det er så mye kos å ha flere siden de da får selvskap og lekekamerater og masse annet positivt. 

Ser jo også at de aller fleste med to hunder ikke oppfører seg sånn som noen tullinger som mine. Tre eller fire eller flere har jeg ikke møtt tror jeg før så det vet jeg ikke. 

Jeg går både på byturer, på landet, i skogen, på gårdsveier, boligfelt osv. og hundene mine oppfører seg sånn uansett hvor vi går og det er veldig plagsomt og flaut at folk tror jeg har de aller mest aggressive hundene som finnes. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tre hunder, og alle er trent på passering hver for seg og passerer stort sett fint. Jeg greier også å trene på passering når jeg bare har to, men når de blir tre så har jeg gitt opp :P Min løsning er å kaste et godbitsøk i grøfta når andre hunder skal passeres. Det er jo ikke _trening_, men det blir ikke utagering hvert fall. Generelt er de ganske greie alle tre da, det er helst den ene som kan gi litt lyd fra seg. Hun er grei å trene. Problemet er egentlig ungloppa som for alt i verden vil hilse, og som flyr rundt som en sprettball og som surrer inn seg selv, de to andre og meg om jeg ikke får avledet henne i en passering :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sladretrening fungerer fint også i flokk. Flinkeste hunden får de beste godbitene ;) 
Forutsetter at man har trent sladretrening med hver enkelt først, så de forstår konseptet. 
Ev få alle ned i sitt og belønn dem for ro mens de andre passerer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Pringlen said:

Men, det går ann å snakke til bikkjene, og be dem oppføre seg, selv om de er flere :)

Forutsatt at de har lært å oppføre seg i utgangspunktet, ja.

Her må det trenes grundig med én og én først, deretter to og to (gjerne der den ene er den flinkeste), og lære inn noen kontaktkommandoer du kan bruke på alle når du passerer.

Jeg har "bare" to, men den ene veier 40 kg. De går stort sett pent i passeringer, men i vanskelige situasjoner så har jeg forskjellig metode på de to, da de reagerer litt forskjellig på ting. Det går fint i de aller fleste tilfellene, men her gikk vi da ikke med hundene sammen før yngste var nesten året og begge kunne stort sett passere pent på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Sofiea said:

Men de fleste andre jeg møter med to hunder oppfører seg ikke sånt men "bra" det også er andre hunder som oppfører seg som noen idioter. :teehe:

Er nesten sånn at jeg vurderer å kun ha en hund når de jeg har nå faller fra bare pga. dette sinnataggeriet. Men det er så mye kos å ha flere siden de da får selvskap og lekekamerater og masse annet positivt. 

Ser jo også at de aller fleste med to hunder ikke oppfører seg sånn som noen tullinger som mine. Tre eller fire eller flere har jeg ikke møtt tror jeg før så det vet jeg ikke. 

Jeg går både på byturer, på landet, i skogen, på gårdsveier, boligfelt osv. og hundene mine oppfører seg sånn uansett hvor vi går og det er veldig plagsomt og flaut at folk tror jeg har de aller mest aggressive hundene som finnes. :blink:

Det er nok en blanding av at de girer opp hverandre og at de føler seg "tøffere" når de er flere, er nok ikke mer sinna enn ellers. :) Det er selvsagt mer utfordrende å trene med to eller flere ifht en siden de gjerne blir litt mer gira og påvirker hverandre, men det er fult mulig. Er det vanskelig med fire så prøv med to og to.  

Også må du slutte å bli flau, for om du stresser med det så får du nok bare større problemer med å få vekk adferden også. 

Men om du går med en og en, er det liksom ingen reaksjon over hodet da? For jeg vil tro at det er en reaksjon da også, bare antagelig mye mindre (og uten bjeffing og knurring); men at hunden feks løfter halen og spenner kroppen litt i opphisselse kan være nok til at når de er flere så setter det igang en større reaksjon hos resten, og om det er tilfellet så kan man trene selv om man går med en og en også, selv om det ikke er samme reaksjonen som når man går med alle så er det der det er greit å starte. Når alle hundene kan gå fot forbi andre hunder med full kontakt på deg, hver for seg, så vil jeg tro det er lite problemer å gå med dem sammen og, så lenge du følger opp med samme krav.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Lønner det seg da kanskje kun å ha alenehund når man går tur da?

Er bare så lei av denne oppførselen hver gang vi møter andre hunder at jeg vurderer kun å ha en alenehund i fremtiden. 

De oppfører seg som noen tullinger med all den bjeffinga og hoppinga og det enorme spekktakelriet og her vi bor er det mange hunder vi møter på tur.

Jeg blir bare gal av denne oppførselen selv og det er såpass mye utagering og båndagressivitet at jeg ikke vet mine armer råd snart.

Det er jo mange som har flere hunder enn en som ikke oppfører seg sånn fordi hvis dette her hadde vært ett veldig stort problem så skjønnere jeg ikke hvorfor folk har flere hunder enn kun en hund.

Jeg føler at dette bare blir værre og værre med tiden. De er så tøffe sammen men alene så er de helt normale hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden de er greie alene tror jeg det er håp. Du må bare bryte rutinen. Jeg ville ha hjernevasket en og en hund alene på at når det kommer hunder blir det godbiter. Så to og to i forskjellige kombinasjoner. Når de klarer to og to og det regner godis vil det være mulig å få til tre også. Når du er trygg på at atferden sitter kan du trappe ned på godbiter og bare rose.

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi snakker lang tid med konsekvent trening av hundene enkeltvis før du kan regne med å ha dem sammen uten å bråke. Også fordi de påvirker hverandre. Om du har tre som går fint og stille og den fjerde bråker så er sannsynligheten stor for at den drar med seg resten.

Da vi fikk nr 2 var den første hunden fortsatt tidvis utagerende i bånd, og vi gikk ikke med hundene på tur sammen før den yngste var 6 mnd, og ikke regelmessig før han var et år gammel. Etter det har det vært mye trening med de å gå sammen, siden det er en ny setting de må håndtere og hvor de påvirker hverandre. De kan forsåvidt fortsatt finne på å utagere mot en og annen hund (nå er yngste 7, så vi har jobbet med det en stund...), men er ikke hver uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som også er vanskelig er at den møtende hunden ofte står stille helt til vi går forbi dem og da er det vanskelig å strø godbiter samtidig holde dem pluss å gå. Kan gi dem godbiter fra hånda også da men er vanskelig å pøse på med godbiter samtidig å gå forbi den andre eller de andre hundene som står helt stille med eieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Sofiea skrev:

Det som også er vanskelig er at den møtende hunden ofte står stille helt til vi går forbi dem og da er det vanskelig å strø godbiter samtidig holde dem pluss å gå. Kan gi dem godbiter fra hånda også da men er vanskelig å pøse på med godbiter samtidig å gå forbi den andre eller de andre hundene som står helt stille med eieren.

Det er ikke alltid enklest at en som har flest hunder, er den som må passere en stillestående hund. Noen ganger, men ikke alltid, mtp plass. Hvis det er enklere for deg, kan du gå til side og stoppe, mens du ber bikkjene holde seg i ro. Jeg ville droppet go'bitene, det blir bare styrete med mange hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine 2 er akkurat sånn. De høres ut som aggressive hunder. De kan også bli sånn når folk kommer gående i mot oss, så det er tydelig at det er overivrighet som skaper det. (de er overhode ikke menneske-aggressiv/redd/usikker).  De jager hverandre opp en del.  Klarer liksom ikke helt å få bukt med det. Er litt vanskelig når man går med begge alene.  Det er jo store, sterke hunder  som veier mer enn meg til sammen.  Jeg prøver bare å passere fortest mulig eller går en større omvei.  Synes også det litt flaut da, men har blitt litt mer vant til det så tar det ikke så tungt som før.  Bor selv langt ute på bygda så de er ikke så godt sosialiserte på folk eller hunder så da blir de sånn. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...