Gå til innhold
Hundesonen.no

Manipulasjon av ører - greit?


Lerkefuglen
 Share

Recommended Posts

Det er ikke så vanskelig å se om en hund er trent i MH-momentene. Fordi reaksjonen på det hunden burde reagere på uteblir helt. Det blir veldig tydelig. 
Å trene hunden til å takle skudd, takle lyder, takle fremmed mennesker av alle varianter kalles valpe-sosialisering, og er en selvfølge i en allsidig og god valpe-oppdragelse. Trener man mye med hunden innen bruks eller annet, så er lek et redskap, og ikke en trening til MH. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg manipulerer ører, og er ærlig på det. Jeg forteller også valpekjøpere om det- og at jeg ikke har noe øregaranti. Ønsker man å stille ut får man gjøre en egeninnsats på ører, og ønsker man å ha dem

Heller hjelpe ørene litt og dermed ha en bredere avlsbase enn å utelukke alle disse som kan ha mye å bidra med til en rase ellers, tenker jeg. Skikkelig dårlige ører vil aldri bli bra samme hvor mye h

Romkameraten min har en sheltie, og jeg får derfor med meg en del av det som foregår i rasen. Nå har det vært masse snakk om ører i det siste, og det gjør meg litt forundret å høre hvordan de tenker..

Posted Images

Nå måtte jeg inn og sjekke MH'en til en hund jeg vet lekes og trenes mye med, både mht bruks og LP, og som har svært dyktige eiere. MEN jeg kjenner også linjene denne hunden kommer fra, og til tross for mye trening og "forberedelser til MH" gikk den en akkurat sånn MH jeg ville forventet fra disse linjene (selv om jeg nok hadde trodd at denne hunden ville gå "bedre" enn det den gjorde, nettopp pga hvordan den er trent). 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg manipulerer ører, og er ærlig på det. Jeg forteller også valpekjøpere om det- og at jeg ikke har noe øregaranti. Ønsker man å stille ut får man gjøre en egeninnsats på ører, og ønsker man å ha dem rett opp/rett ned så er det helt i orden for meg- gjør meg ingen ting.  For meg så er ører bare en liten detalje som ikke er enkelt arvegang i eller. 2 perfekte naturlige vippører gir ikke vippørevalper. 2 tunge ører engang trenger ikke å gi vippøre valper :P Jeg har feks en tispe fra et kull der alle har naturlig vippører, litt bredt ansatt og aldri trengt hjelp. Hannhund som kommer fra linjer med tunge ører, et kull der alle har bra eller tunge ører og det samme bakover der igjen, 7 av 9 valper ville hatt naturlige ståører... Helse, temperamentet og et sunn konstruksjon er så ekstremt mye viktigere at jeg lett lar dette passere når alt det andre er på plass for min del. 

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7.11.2017 at 9:31 AM, QUEST skrev:

Er forsåvidt enig med deg men så er det jo et dilemma at en meget god hund, helse og eksteriørmessig , kan bli utelukket fra avl, hvis den har 'dårlige' ører iht standard.. I en liten rase eller for den del en hel del raser..så er det synd å utelukke en meget god hund som kanskje er et friskt innslag i en snever genpool, bare fordi den ikke har perfekte ører. 

Men selvfølgelig, så lenge man bruker hunder i avl med f.eks ørefeil , så vil problemet dukke opp igjen. Spørsmålet er vel om vi har så mange raser som har 'råd' til å utelukke helsemessig interessante individer.. 

Da er det jo ikke ørene som må fikses, men standardene. For genetikken får man ikke gjort en dritt med, uansett hvor mye tyggis man bruker. Juksing med ørene hjelper jo ingen, det endrer ingenting, og hunden er akkurat like mye eller lite egnet for avl. Da blir det rett og slett for dumt at litt teip er forskjellen på om hunden er avlsdyktig eller ei, da har noe virkelig gått galt et sted på veien. Og det er der det må fikses, ikke ved å kødde med ørene.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Lene_S skrev:

Da er det jo ikke ørene som må fikses, men standardene. For genetikken får man ikke gjort en dritt med, uansett hvor mye tyggis man bruker. Juksing med ørene hjelper jo ingen, det endrer ingenting, og hunden er akkurat like mye eller lite egnet for avl. Da blir det rett og slett for dumt at litt teip er forskjellen på om hunden er avlsdyktig eller ei, da har noe virkelig gått galt et sted på veien. Og det er der det må fikses, ikke ved å kødde med ørene.

Spørsmålet er jo hvor villige opprinnelseslandene er til å endre standarden da.. ;) 

Nei, rent det vil ikke hjelpe som sådan å tape ører/tynge de ned men det er nok en reell fare for at hvis man lar være ( og dermed ikke får hunden særlig høyt premiert) så er det nok en del som heller ikke vil bruke hunden i avl.. For man kan like det eller ei men titler selger..

Selvfølgelig bør jo eventuelle tispe-eiere bli informert om at de perfekte ørene ikke 'kom av seg selv', så får det bli opp til hver og en om man vil benytte hunden likevel. 

Siden det er få raser som har så stor genpool at man kan snevre ytterligere inn på antallet benyttede individer i en rase, uten problemer, så vil jeg påstå at tyggis i ørene er bedre enn ennå smalere avlsbase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...