Gå til innhold
Hundesonen.no

Manipulasjon av ører - greit?


Lerkefuglen
 Share

Recommended Posts

Det er ikke så vanskelig å se om en hund er trent i MH-momentene. Fordi reaksjonen på det hunden burde reagere på uteblir helt. Det blir veldig tydelig. 
Å trene hunden til å takle skudd, takle lyder, takle fremmed mennesker av alle varianter kalles valpe-sosialisering, og er en selvfølge i en allsidig og god valpe-oppdragelse. Trener man mye med hunden innen bruks eller annet, så er lek et redskap, og ikke en trening til MH. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg manipulerer ører, og er ærlig på det. Jeg forteller også valpekjøpere om det- og at jeg ikke har noe øregaranti. Ønsker man å stille ut får man gjøre en egeninnsats på ører, og ønsker man å ha dem

Heller hjelpe ørene litt og dermed ha en bredere avlsbase enn å utelukke alle disse som kan ha mye å bidra med til en rase ellers, tenker jeg. Skikkelig dårlige ører vil aldri bli bra samme hvor mye h

Romkameraten min har en sheltie, og jeg får derfor med meg en del av det som foregår i rasen. Nå har det vært masse snakk om ører i det siste, og det gjør meg litt forundret å høre hvordan de tenker..

Posted Images

Nå måtte jeg inn og sjekke MH'en til en hund jeg vet lekes og trenes mye med, både mht bruks og LP, og som har svært dyktige eiere. MEN jeg kjenner også linjene denne hunden kommer fra, og til tross for mye trening og "forberedelser til MH" gikk den en akkurat sånn MH jeg ville forventet fra disse linjene (selv om jeg nok hadde trodd at denne hunden ville gå "bedre" enn det den gjorde, nettopp pga hvordan den er trent). 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg manipulerer ører, og er ærlig på det. Jeg forteller også valpekjøpere om det- og at jeg ikke har noe øregaranti. Ønsker man å stille ut får man gjøre en egeninnsats på ører, og ønsker man å ha dem rett opp/rett ned så er det helt i orden for meg- gjør meg ingen ting.  For meg så er ører bare en liten detalje som ikke er enkelt arvegang i eller. 2 perfekte naturlige vippører gir ikke vippørevalper. 2 tunge ører engang trenger ikke å gi vippøre valper :P Jeg har feks en tispe fra et kull der alle har naturlig vippører, litt bredt ansatt og aldri trengt hjelp. Hannhund som kommer fra linjer med tunge ører, et kull der alle har bra eller tunge ører og det samme bakover der igjen, 7 av 9 valper ville hatt naturlige ståører... Helse, temperamentet og et sunn konstruksjon er så ekstremt mye viktigere at jeg lett lar dette passere når alt det andre er på plass for min del. 

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7.11.2017 at 9:31 AM, QUEST skrev:

Er forsåvidt enig med deg men så er det jo et dilemma at en meget god hund, helse og eksteriørmessig , kan bli utelukket fra avl, hvis den har 'dårlige' ører iht standard.. I en liten rase eller for den del en hel del raser..så er det synd å utelukke en meget god hund som kanskje er et friskt innslag i en snever genpool, bare fordi den ikke har perfekte ører. 

Men selvfølgelig, så lenge man bruker hunder i avl med f.eks ørefeil , så vil problemet dukke opp igjen. Spørsmålet er vel om vi har så mange raser som har 'råd' til å utelukke helsemessig interessante individer.. 

Da er det jo ikke ørene som må fikses, men standardene. For genetikken får man ikke gjort en dritt med, uansett hvor mye tyggis man bruker. Juksing med ørene hjelper jo ingen, det endrer ingenting, og hunden er akkurat like mye eller lite egnet for avl. Da blir det rett og slett for dumt at litt teip er forskjellen på om hunden er avlsdyktig eller ei, da har noe virkelig gått galt et sted på veien. Og det er der det må fikses, ikke ved å kødde med ørene.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Lene_S skrev:

Da er det jo ikke ørene som må fikses, men standardene. For genetikken får man ikke gjort en dritt med, uansett hvor mye tyggis man bruker. Juksing med ørene hjelper jo ingen, det endrer ingenting, og hunden er akkurat like mye eller lite egnet for avl. Da blir det rett og slett for dumt at litt teip er forskjellen på om hunden er avlsdyktig eller ei, da har noe virkelig gått galt et sted på veien. Og det er der det må fikses, ikke ved å kødde med ørene.

Spørsmålet er jo hvor villige opprinnelseslandene er til å endre standarden da.. ;) 

Nei, rent det vil ikke hjelpe som sådan å tape ører/tynge de ned men det er nok en reell fare for at hvis man lar være ( og dermed ikke får hunden særlig høyt premiert) så er det nok en del som heller ikke vil bruke hunden i avl.. For man kan like det eller ei men titler selger..

Selvfølgelig bør jo eventuelle tispe-eiere bli informert om at de perfekte ørene ikke 'kom av seg selv', så får det bli opp til hver og en om man vil benytte hunden likevel. 

Siden det er få raser som har så stor genpool at man kan snevre ytterligere inn på antallet benyttede individer i en rase, uten problemer, så vil jeg påstå at tyggis i ørene er bedre enn ennå smalere avlsbase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...