Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæring apport


Renn
 Share

Recommended Posts

Hei, 

Jeg ønsker å trene apport med min alaska husky. Hun er allerede glad i å løpe og hente konger og baller, men er ikke spesielt glad i å avlevere. Har sett litt på youtube angående innlæring av å holde, men vi kommer ikke videre enn at hun snuser på tingen. Det hender hun prøver å ta den, men når jeg holder den igjen tar hun det som at hun ikke får den og går og legger seg. 

Har forsøkt med clicker uten at hun ser noen god sammenheng eller går noe videre fra å snuse på tingen. Føler meg litt låst nå. Hun er også en hund som ganske fort gir opp. 

Håper noen har noen nyttige tips :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva bruker du når du prøver å lære henne til å apportere? :) Hva mener du med at du holder igjen når ho tar den? 

Det jeg gjorde på min sære whippet var å først klikke for å snuse på den, så touche den (som i å dytte på den), så ble jeg strengere og venta med å klikke til han prøvde å ta tenna på den, så etter hvert må han ta den ordentlig i den. 

Hele veien først, så holder jeg apporten løst i hånda, så holder jeg den nærmere og nærmere bakken, etterhvert som de forstår tegninga. Til slutt vil da hunden plukke den opp fra bakken, uten at den blir kasta eller noe på forhånd, men bare ligger foran hunden :)

Masse lykke til! Apport er kjempe gøy :D 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste man skulle holde den så hun holdt den og ikke tok den med seg. Men den ene gangen i løpet av treninga hu prøver å ta den, tar hu den med tilbake til senga. 

Har brukt en pinne. 

Prøvde slik som du sier med klikker, men når hun ikke får klikk fordi jeg prøver å bli strengere gir hu bare opp og går og legger seg. Har trent en uke med at hun bare skal touche, men kommer ikke videre ? Altså hun jobber ikke med å finne ut hva hun skal gjøre for å få et nytt klikk. Eller om hun får klikk så gjør det ikke at hun prøver det på nytt. Da kan hun gå tilbake til bare å touche og når det ikke går så går hun og legger seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved søk på forumet fant jeg ikke mindre enn ni konkrete tråder som gikk på innlæring av apport. Søk og se om du finner noen relevante tips der? Jeg fant ikke innlegget til Gråtass om innlæringen, men her er en referanse til en grei beskrivelse ihvertfall:

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har du tenkt å bruke apporteringen til? Konkurranse eller bare for moro? Dersom du ikke har mål om å komme på landslaget i lydighet eller bruks, så tenker jeg at det ikke er så viktig å "følge" boka for hvordan sånt skal trenes. Ofte blir klikkertreningen litt for statisk og man får problemer slik som du beskriver. Kanskje skal du utnytte litt jakt-egenskapene til hunden? Synes hunden det er moro å løpe etter noe og ta tak i det? Jeg ville i hvert fall forsøkt å gjøre apport-tingen du bruker litt morsommere, bruk deg selv litt mer kanskje, gjør tingen spennende, gjem den bak ryggen din, ta den fram igjen, rykk den gradvis unna hunden og se om du kan skape litt mer interesse for gjenstanden enn en død gjenstand. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man har en hund som ikke er så glad i selve avleveringen, så kan det lønne seg å ha to like gjenstander, f. eks to baller med snor. Kast den ene ballen, og idet hunden har fått tak i ballen, så viser du fram ball nr to og løper i motsatt retning. Forhåpentligvis kommer hunden da løpende tilbake til deg - og du kan belønne med lek med ball nr to. :) Dvs en slags byttelek som gjør at hunden får litt større incentiv til å komme tilbake til deg med gjenstanden.

Det samme kan du gjør med apporten - når hunden tar opp apportern, så drar du fram en ball og belønner med den når hunden kommer tilbake. :) Etter hvert som hunden blir flinkere til å komme tilbake, kan du jobbe med at den kommer inn på plass, før den får ballen. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
9 timer siden, QUEST skrev:

Er det bare jeg som tenker at en AH ikke er den mest opplagte 'rasen' å trene apport med? :) 

AH kan helt fint lære seg å apportere. Det kan være litt utfordrende fordi mange av dem ikke ser poenget med gjenstander, men denne liker jo å leke med ting, da ser jeg ikke noe problem i å lære den å komme tilbake for å leke mer heller. De er ikke dumme, selv om de ofte har lite gjenstandsinteresse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

AH kan helt fint lære seg å apportere. Det kan være litt utfordrende fordi mange av dem ikke ser poenget med gjenstander, men denne liker jo å leke med ting, da ser jeg ikke noe problem i å lære den å komme tilbake for å leke mer heller. De er ikke dumme, selv om de ofte har lite gjenstandsinteresse :)

Nei, jeg tenkte langtfra på dum :) Noen av de smarteste hundene jeg har vært borti, hadde ingen interesse av å gjøre ting de ikke selv syns var interessante. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Thursday, November 02, 2017 at 7:32 PM, Carro92 skrev:

Hva bruker du når du prøver å lære henne til å apportere? :) Hva mener du med at du holder igjen når ho tar den? 

Det jeg gjorde på min sære whippet var å først klikke for å snuse på den, så touche den (som i å dytte på den), så ble jeg strengere og venta med å klikke til han prøvde å ta tenna på den, så etter hvert må han ta den ordentlig i den. 

Hele veien først, så holder jeg apporten løst i hånda, så holder jeg den nærmere og nærmere bakken, etterhvert som de forstår tegninga. Til slutt vil da hunden plukke den opp fra bakken, uten at den blir kasta eller noe på forhånd, men bare ligger foran hunden :)

Masse lykke til! Apport er kjempe gøy :D 

Denne metoden funker fjell på bikkjer som liker å tenke selv. Jeg har latt apportbukken ligge på bakken, dog. Fint å bruke en apportbukk framfor pinne, da en bukk er lettere for hunden å gripe rundt, når det kommer dit.

5 timer siden, QUEST skrev:

Nei, jeg tenkte langtfra på dum :) Noen av de smarteste hundene jeg har vært borti, hadde ingen interesse av å gjøre ting de ikke selv syns var interessante. 

Metoden over funker på det meste av drivende jakthunder, så... Cluet er at de selv føler at de finner på hva som skal gjøres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten bør hunden ha en viss gjenstandsinteresse, eller så bør den ha veldig, veldig lyst på belønningen som tilbys - aller helst bør hunden ha begge deler. Start derfor med de to delene - de to delene kan gå fort, eller det kan ta mange måneder før du får de på plass. 
- Øke gjenstandsinteressen: her er det et hav av muligheter og du må bare prøve deg frem. Men å "leke" litt med apporten og gjøre den kul kan ofte være en start. 

- Få lyst på belønningen: Vær skikkelig engasjert selv når du gir belønningen. La hunden strekke seg mot belønningen selv - ikke dytt den inn i munnen på hunden. Hvis det fremdeles er labert - la hunden bli sulten først og finn frem noen godbiter med bedre smak. 

Deretter kan man trene inn apport steg for steg. Her er en videosnutt av innlæring jeg gjorde med en corgi en dag. Denne hunden ville helt av seg selv løfte opp ting fordi gjenstandsinteressen var så (uvanlig) stor. Dette gikk altså uvanlig lett og raskt, men man får en ide om noen av stegene.
http://teiens.com/innlaering-av-metallapportering/ 
Man kan legge inn (mange) flere steg her for å få mindre steg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3.11.2017 at 5:10 PM, Tuvane skrev:

Hvis man har en hund som ikke er så glad i selve avleveringen, så kan det lønne seg å ha to like gjenstander, f. eks to baller med snor. Kast den ene ballen, og idet hunden har fått tak i ballen, så viser du fram ball nr to og løper i motsatt retning. Forhåpentligvis kommer hunden da løpende tilbake til deg - og du kan belønne med lek med ball nr to. :) Dvs en slags byttelek som gjør at hunden får litt større incentiv til å komme tilbake til deg med gjenstanden.

Det samme kan du gjør med apporten - når hunden tar opp apportern, så drar du fram en ball og belønner med den når hunden kommer tilbake. :) Etter hvert som hunden blir flinkere til å komme tilbake, kan du jobbe med at den kommer inn på plass, før den får ballen. :)

Har allerede prøvd og jobbe med å ha to konger. Det funka bra på den ene huskyen, men ikke hu andre. Enten slipper hun for tidlig, og når jeg prøver å avvente til hu kommer nærmere med den eller at hun skal hente den på nytt, så tenker hu vel at det ikke er verdt det, for hu har jo tross alt en kong. Hun er sikkert litt ambivalent til hvor kult det er å løpe med kongen versus å søke etter kongen. 

 

På 4.11.2017 at 8:25 AM, QUEST skrev:

Er det bare jeg som tenker at en AH ikke er den mest opplagte 'rasen' å trene apport med? :) 

Det tenkte jeg også, frem til jeg begynte å kaste med dem. Den ene huskyen tar det veldig greit. Huskyene er svært individuelle, noen kan gå løs i en saueflokk, noen er nesten like førerorienterte som vhorstere og noen minner mest om sibirians. Mine er lite førerorienterte, men har mye arbeidslyst mest i forhold til trekk og søk. Derfor jeg ønsker å jobbe med apport. 

 

Og ja de aporterer ikke hva som helst og det går veldig på deres premisser for å holde motivasjonen oppe. Hadde en mer førerorientert hund da jeg var yngre, og han kunne omtrent stå på hodet for en liten pølsebit bare jeg drøya den lenge nok. Det gjør ikke huskyene, på godt og vondt. Er litt deilig at de ikke pusher så mye grenser, men hadde vært greit om de prøvde litt mer. 

På 2.11.2017 at 7:32 PM, Carro92 skrev:

Hva bruker du når du prøver å lære henne til å apportere? :) Hva mener du med at du holder igjen når ho tar den? 

Det jeg gjorde på min sære whippet var å først klikke for å snuse på den, så touche den (som i å dytte på den), så ble jeg strengere og venta med å klikke til han prøvde å ta tenna på den, så etter hvert må han ta den ordentlig i den. 

Hele veien først, så holder jeg apporten løst i hånda, så holder jeg den nærmere og nærmere bakken, etterhvert som de forstår tegninga. Til slutt vil da hunden plukke den opp fra bakken, uten at den blir kasta eller noe på forhånd, men bare ligger foran hunden :)

Masse lykke til! Apport er kjempe gøy :D 

Klikker er et kjempe godt hjelpemiddel, brukte det på en annen husky som skjønte greia, og da ville nok den metoden fungert veldig godt. Men tror nok metoden som Tuvane vil passe bedre for akkurat denne huskyen :)

 

På 5.11.2017 at 7:44 PM, borderen skrev:

Enten bør hunden ha en viss gjenstandsinteresse, eller så bør den ha veldig, veldig lyst på belønningen som tilbys - aller helst bør hunden ha begge deler. Start derfor med de to delene - de to delene kan gå fort, eller det kan ta mange måneder før du får de på plass. 
- Øke gjenstandsinteressen: her er det et hav av muligheter og du må bare prøve deg frem. Men å "leke" litt med apporten og gjøre den kul kan ofte være en start. 

- Få lyst på belønningen: Vær skikkelig engasjert selv når du gir belønningen. La hunden strekke seg mot belønningen selv - ikke dytt den inn i munnen på hunden. Hvis det fremdeles er labert - la hunden bli sulten først og finn frem noen godbiter med bedre smak. 

Deretter kan man trene inn apport steg for steg. Her er en videosnutt av innlæring jeg gjorde med en corgi en dag. Denne hunden ville helt av seg selv løfte opp ting fordi gjenstandsinteressen var så (uvanlig) stor. Dette gikk altså uvanlig lett og raskt, men man får en ide om noen av stegene.
http://teiens.com/innlaering-av-metallapportering/ 
Man kan legge inn (mange) flere steg her for å få mindre steg. 

Morsomt å se filmen din, for det var akkurat slik jeg satt. Bortsett fra at det stoppet på å snuse på pinnen. (prøvde det i flere dager)

Takk for mange gode forslag! Det ga litt mer motivasjon og muligheter. Hun begynner å bli bedre!  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har en hund som ikke kommer inn med gjenstanden, selv om du har en tilsvarende en, så kan du ha på en langline, sånn at hun ikke får selvbelønnet. :) Muligens må du også være litt kulere når hun kommer tilbake til deg, dvs leke litt mer og virkelig gjøre det verdt at hun kommer tilbake med leken - sånn at det har større verdi å løpe tilbake til deg for å leke enn å løpe og leke med kongen selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg slet litt med å skjønne hvordan jeg skulle lære aussien min dette. Men nå har jeg fått til veldig solid apportering. Du trenger flere tennisballer.

  1. Kast ball nummer én
  2. Forhåpentligvis løper hunden etter ballen og plukker den opp
  3. Så fort du ser at hunden retter oppmerksomheten mot deg, om den kommer løpende tilbake, eller bare gir deg et blikk, kaster du en ny tennisball. Timing er essensielt, dette er viktig for at hunden skal skjønne hva det er som utløser det som er moro (altså å få jage etter en ball) 
  4. Gjenta trinn 3, fortsett i noen minutter. Ta pauser innimellom.

Du kan også bruke en biteleike for å få hunden til å slippe ballen når den kommer til deg. Etterhvert begynner du kanskje også å si "slipp" eller "takk" hver gang hunden slipper ballen, og du har lært den det også.

Når du først har lært en god apport, kan du bruke det til å lære hunden din så vanvittig mye mer!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.11.2017 at 3:01 PM, Steinkaster skrev:

Jeg slet litt med å skjønne hvordan jeg skulle lære aussien min dette. Men nå har jeg fått til veldig solid apportering. Du trenger flere tennisballer.

  1. Kast ball nummer én
  2. Forhåpentligvis løper hunden etter ballen og plukker den opp
  3. Så fort du ser at hunden retter oppmerksomheten mot deg, om den kommer løpende tilbake, eller bare gir deg et blikk, kaster du en ny tennisball. Timing er essensielt, dette er viktig for at hunden skal skjønne hva det er som utløser det som er moro (altså å få jage etter en ball) 
  4. Gjenta trinn 3, fortsett i noen minutter. Ta pauser innimellom.

Du kan også bruke en biteleike for å få hunden til å slippe ballen når den kommer til deg. Etterhvert begynner du kanskje også å si "slipp" eller "takk" hver gang hunden slipper ballen, og du har lært den det også.

Når du først har lært en god apport, kan du bruke det til å lære hunden din så vanvittig mye mer!

Jeg tenker motsatt: Hunden skal synes det er moro å få avlevere gjenstanden, ikke primært å løpe etter den. Jeg har hatt hund som syntes det var supert å få løpe ut til apportbukken - så moro at hun ikke så noen grunn til å komme tilbake med den. Det er ikke gitt at alle hunder vil søke tilbake mot fører kun fordi den har flere baller/leker/bukker. Hele poenget med apportering er at hunden leverer gjenstanden til fører, og selv om oppgaven deles opp i deloppgaver så mener jeg at avlevering hos fører skal være høydepunktet. Jeg vil at hunden skal sprinte ut på kommando i forventning om å få jobbe med meg og hente skatten tilbake til meg. Hvis det er det å løpe ut som er høydepunktet, så vil en kunne få dårligere avlevering. Og med rett hund så kan et for sterkt fokus på jaktlystelementet fjerne avleveringen totalt. Det er derfor viktig med en balanse, men jeg personlig foretrekker at avlevering ansees som målet for hunden, ikke rushet ved å sprinte en satt distanse. For hunder med lavere gjenstandsinteresse vil en heidundrende fest ved avlevering kunne trigge motivasjonen, er i hvert fall min erfaring. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...