Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble for stor/liten-erstatningspliktig?


QUEST
 Share

Recommended Posts

https://www.dinside.no/okonomi/pomeranian-var-for-stor--far-erstatning/61311559

Her ser vi at en toy  pomeranian som ble litt for stor ble ansett som ´feilvare´ og oppdretter ble nødt til å betale kjøper tilbake 5000,- av kjøpesummen, ennå kjøper skulle ha hunden som turkamerat. Hunden var altså både frisk og rask og feilte ingenting annet enn at den ble litt for stor i forhold til standard. 

Hva mener dere, er det riktig? Hvor skal grensen i så fall settes for hva som ansees som så graverende feil at oppdretter er erstatningspliktig? Og da tenker jeg ikke bare på størrelse men også andre feil som ikke går ut over helse eller funksjonalitet. En whippet f.eks skal ha rosenører. Hvis jeg kjøpte en hund med lette ører, burde jeg da fått erstatning?

Hvis omtrent ethvert standardavik skal ansees som grunn for erstatning, så blir det fort ´spennende´å være oppdretter..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om en av mine valpekjøpere hadde forlangt å få tilbake penger fordi hunden ble for stor så hadde jeg forlangt å få hunden tilbake og refundert hele kjøpesummen. Man kan aldri gi garanti på størrelsen

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. U

Begge mine har feil ifølge standarden, selv om den ene er C.I.B og har vært norges mestvinnende tispe. Så hvor skal grensa gå?

Posted Images

Guest Kåre Lise

Nå var vel ikke dette tilfellet bare litt for stor. Den er nesten 50% over rasestandard i høyde og over 100% overvekt. Det er adskillig mye mer enn "litt". Det er nesten som hu som kjøpte minigris og fikk gris. 

Da synes jeg en erstatning på 20% av kjøpesummen er bare rett og rimelig og oppdretteren slipper ganske rimelig ut av det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
13 minutter siden, QUEST skrev:

Hvis omtrent ethvert standardavik skal ansees som grunn for erstatning, så blir det fort ´spennende´å være oppdretter..

Hvilke oppdrett er du og dine likesinnede bruker som referanse siden det virker som helt naturlig at hundene leveres som mutante hybrider med all verdens skavanker fra topp til tå og da har vi enda ikke snakket om mentalitet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke sheltie en dvergrase, så jeg veit ikke hvordan en pomme vokser i forhold til en sheltie, men jeg vet jo lenge før mine sheltievalper er leveringsklare om jeg tror de kommer til å ende opp små, passe, eller for store i forhold til standarden, og fordeler valper etter hva de skal brukes til, og gir også beskjed om at de ser ut til å bli for små (sjelden) eller for store (veldig vanlig). Har hatt noen tvilstilfeller, men da også får kjøper beskjed om dette før levering, og får ta avgjørelsen selv. Jeg selger valper, ikke utstillingshunder eller konkurransehunder, og det er jeg også veldig klar på. Garantier kan man ikke gi med en 8 uker gammel levende valp som skal utvikle seg, preges, sosialiseres og trenes. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Hvilke oppdrett er du og dine likesinnede bruker som referanse siden det virker som helt naturlig at hundene leveres som mutante hybrider med all verdens skavanker fra topp til tå og da har vi enda ikke snakket om mentalitet?

Ja nå vet jeg jo ikke hva slags hunder du kjenner til men alle de jeg kjenner/har kjent til, er/har vært levende individer, der man ikke kan gi noen garanti på at en 8 ukers valp ikke skal vokse opp og utvikle ubetydelige standardavvik . At en hund blir noen centimeter for stor eller liten eller har lette ører, anser jeg ikke som noen alvorlig skavank. Det ER som nevnt levende individer og man kan ikke kjøpe en 8 ukers valp og forvente at den skal bli tilnærmet perfekt, i forhold til standard.. Blir den det så er det en bra men skulle den ikke bli *helt perfekt*, så er det fremdeles en frisk hund og da mener jeg det blir søkt å kreve erstatning.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Akkurat nå, QUEST skrev:

Ja nå vet jeg jo ikke hva slags hunder du kjenner til men alle de jeg kjenner/har kjent til, er/har vært levende individer, der man ikke kan gi noen garanti på at en 8 ukers valp ikke skal vokse opp og utvikle ubetydelige standardavvik . At en hund blir noen centimeter for stor eller liten eller har lette ører, anser jeg ikke som noen alvorlig skavank. Det ER som nevnt levende individer og man kan ikke kjøpe en 8 ukers valp og forvente at den skal bli tilnærmet perfekt, i forhold til standard.. Blir den det så er det en bra men skulle den ikke bli *helt perfekt*, så er det fremdeles en frisk hund og da mener jeg det blir søkt å kreve erstatning.

Det er ingen som snakker om tilnærmet perfekt her. Dette blir helt umulig å diskutere hvis du ikke ser at det er snakk om store avvik. Dette er enkelttilfeller, langt unna normalen av hva en kan forvente både som oppdretter (forutsatt at de gjør jobben sin) og valpekjøper. Hvis ikke disse tilfellene åpner for erstatning da lurer jeg virkelig på hva som gjør?

Dette er ganske langt unna perfekt:

Sitat

Den er nesten 50% over rasestandard i høyde og over 100% overvekt.

Også en valpepris på 25 lapper da skal du ta til takke med hva krapyl som helst bare fordi det er et dyr?

Ikke rart det lønner seg å drive useriøst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk jo en valp som raskt ble for stor. Som voksen er han nesten 10 cm høyere enn rasestandard, det er en del på en rase som skal være ca 40 cm høy. Han var like stor som de andre valpene da vi hentet ham, men ble raskt langbent. Nå hadde det ikke noe å si for oss, men hadde vi kjøpt valp for utstilling ville det gjort at han ville vært for stor allerede på valpeshow. Så jeg ville forstått det om noen som kjøpte valp med tanke på utstilling og ble tildelt valp av oppdretter hadde klaget om de endte opp med en valp som, utelukkende basert på størrelse, aldri ville bli plassert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Det er ingen som snakker om tilnærmet perfekt her. Dette blir helt umulig å diskutere hvis du ikke ser at det er snakk om store avvik. Dette er enkelttilfeller, langt unna normalen av hva en kan forvente både som oppdretter (forutsatt at de gjør jobben sin) og valpekjøper. Hvis ikke disse tilfellene åpner for erstatning da lurer jeg virkelig på hva som gjør?

Dette er ganske langt unna perfekt:

Også en valpepris på 25 lapper da skal du ta til takke med hva krapyl som helst bare fordi det er et dyr?

Ikke rart det lønner seg å drive useriøst. 

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. Uansett hvor perfekte foreldrene er og hvor seriøs oppdretter enn måtte være, så KAN slikt skje og skjer stadig vekk. Ok, hunden ble for stor i forhold til standard men kan den ikke brukes som turhund da? Hvilken enorm ulempe for eier medfører en hund som er for stor i forhold til standard? Her er det altså ikke snakk om sykdom, dårlig temperament  eller veterinærregninger , så hva er problemet? 

Tidligere drev jeg med utstilling- De hundene jeg kjøpte da som hvalper, kjøpte jeg med tanke på utstilling. Noen ble greit vellykkede i så måte andre hadde ikke fastplass på BIR pallen. Det kunne aldri falt meg inn å skulle kreve erstatning fra oppdretterne, hundene var jo friske, både fysisk og mentalt. Men så var jeg jo også klar over at det var LEVENDE vesener jeg kjøpte..

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Må bare melde pass på sånn argumentasjon.

 

Ok men hva slags form for avvik mener du ikke er erstatningspliktig da? Mener du at absolutt alle avvik fra standard skal medføre erstatningsansvar? Og nå snakker vi ikke om helse eller gemytt. 

Hvis jeg f.eks hadd hatt lyst på collie i mange år , bl.a. fordi jeg syns de har et så nydelig uttrykk (hodet). Så kjøper jeg en collie da og hunden er både frisk og rask og trivelig men den får ståører..Det vil unektelig virke noe inn på utrykket. Bør jeg få erstatning fra oppdretter da? 

Kan modellen som nevnt ovenfor være ok da? Altså at man har en hvalpepris for *familiehund* og en høyere pris for *utstillingshund*?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at man i utgangspunktet ikke har rett på tilbakebetaling hvis valpen blir for stor eller for liten.

Derimot hvis oppdretter med vitende vilje avler på mittelspitz og selger som pomeranian, så er saken en helt annen. 

Border collie jeg hadde ble stor, han var størrelse labrador. Til sammenligning så var han dobbelt så tung og 15-20 cm høyere en border collien som nå er i familien. Det falt meg aldri inn å kreve tilbake pengene fordi han ble diger.

Samme med whippeten jeg har. Men han viste jeg kom fra store linje, men valgte likevel å kjøpe han. Han er litt for stor i henhold til standarden. Men igjen, mitt valg. Bikkja funker til det den skal.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av valpene fra mitt forrige kull ble alt for stor, og ville blitt disket på utstilling. Den hunden er for stor ja, men veldig pen og fantastisk inni hodet sitt. Begge foreldrene er innenfor standard hva angår størrelse (far er faktisk liten til å være hannhund), begge er helsetestet, mor er mentaltestet og champion, far ikke mentaltestet men er utstillingspremiert.

Skulle da kjøper fått refundert deler av kjøpesummen fordi han er for stor?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Fra nå av selger jeg pudler. Jeg er rimelig sikker på at disse to tispene jeg har i hus gir mellompudler, men den tredje i oppdrettet er så vidt det er mellom selv, halvannen cm over minimum, og det er ikke uvanlig at det kommer dverger i mellomkull. Jeg prøver å lage mellompudler, men jeg betaler ikke tilbake om det skulle komme en dverg. Forskjellen ligger på over og under 35 cm, det er ikke noe en bikkje lider av. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
1 minutt siden, QUEST skrev:

Mener du at absolutt alle avvik fra standard skal medføre erstatningsansvar?

Hvorfor spør du om det når jeg prøver å utrykke at dette er saker hvor det er snakk om STØRRE feil og mangler?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Hvorfor spør du om det når jeg prøver å utrykke at dette er saker hvor det er snakk om STØRRE feil og mangler?

 

Ok,da prøver jeg på nytt da :) Hva anser du som større feil og mangler? Hvor skal grensa gå for hva som skal erstattes eller ei?

Eksemplet med collien , vil du ans det som en betydelig feil, som burde erstattes? 

Eller for å bruke puddel; hvis jeg nå ønsket meg en dvergpuddel og kjøper en valp som viser seg å bli klassifisert som mellompuddel pga størrelsen, bør jeg få erstatning da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det hende at de to trådene her inne henger litt sammen? "Kan valpepriser forsvares " og denne om erstatninger? 25.000 er ganske mye penger og når man betaler såpass så er kanskje terskelen litt lavere for å klage om hunden ikke blir som "forventet"? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er en toy-pomme? :icon_redface: Er det virkelig noe som finnes? 

Just now, yurij said:

Kan det hende at de to trådene her inne henger litt sammen? "Kan valpepriser forsvares " og denne om erstatninger? 25.000 er ganske mye penger og når man betaler såpass så er kanskje terskelen litt lavere for å klage om hunden ikke blir som "forventet"? 

Enig, og viser hvor sterkt knytningen er mellom "jeg bestilte meg en liten pyntefigur" og pris er, ifht "jeg kjöpte meg en venn". :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Kan det hende at de to trådene her inne henger litt sammen? "Kan valpepriser forsvares " og denne om erstatninger? 25.000 er ganske mye penger og når man betaler såpass så er kanskje terskelen litt lavere for å klage om hunden ikke blir som "forventet"? 

ikke helt :) Det jeg ønsket å diskutere her, var hvor store/hvilken type standaravvik man anser er erstatningspliktige? Og nå er det KUN snakk om eksteriør, vi går ut fra at hunden ikke har fysiske eller mentale brister. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje man bare skal beholde alle valper til de er 1-2 år gamle, når man veit hvor store de har blitt, hvordan de ser ut, har fått helsesjekka dem, gått en mentalbeskrivelse med de? Kan hende det er like greit :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...