Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg jobber i en offentlig bygning, her er det mye barn, og forskjellige mennesker. Vi har policy om ingen hunder har adgang pga allergi bla.

I dag fikk vi inn en person med hund, med et rufsete refleksvest hvor det skrevet med tusj- terapi hund , på, og vi stusset på hva vi skal gjøre.

Jeg har lest på Terapihundens hjemmeside, og der virker det som det er en hund som brukes av en fører, ikke av privatpersoner.

Og er det nok at en lege skriver at "pasienten har nytte og støtte av å ha med seg hunden"???

Hva er reglene her?

Noen som har linker til regler o.l?

 

 

 

Skrevet

Terapihund er dessverre ingen beskyttet tittel i Norge og det finnes ingen offentlig standard for utdanning av terapihunder. Tre aktører tilbyr utdannelse av terapihunder Norge: Norske terapihundskolen, Røde Kors og Antozoologisenteret. Den Norske terapihundskolen benytter seg av den svenske standarden (som er offentlig godkjent mener jeg) og utdanner hundene etter den. Terapihunder bærer tjenestetegn, men er ikke offentlig godkjent slik som servicehunder.

Servicehunder er noe annet enn en terapihund, feks førerhund. Servicehund er en beskyttet tittel, og de har lov å være med overalt. Det kommer i økende grad andre typer servicehunder, feks for de som sitter i rullestol. Såfremt jeg vet finnes det ikke servicehunder rettet mot psykisk helse i Norge.

Norske terapihundskolen opererer med to trinn; trinn 1 (besøkshund) og trinn 2 (terapihund). Hundene gjenngår en egnethetstest før de eventuelt får begynne på kurs. Hundene føres alltid av en fører som er utdannet av Norske terapihundskolen. Utdannelsen til besøkshundfører er 48 timers kurs, pluss skriftlig arbeid,  egentrening og praksis (15 t) samt skriftlig og praktisk eksamen. Terapihundførerutdannelsen er omtrentlig det samme, men noe lengre  og spesifisert kurs og mer krav til praksis (40 t).

Det høres ikke ut som denne personen har en terapihund, slik begrepet brukes (korrekt) i Norge i dag.

Vil du lese mer, sjekk ut:

Norske terapihundskolen

Firbent terapi

  • Like 2
Skrevet

Var det vi hadde en sterk mistanke om.

Så å ha en refleksvest med tekst: terapihund og en slittt lapp med en legelogo på er ikke nok. Bare for å være sikker.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...