Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kjæresten ønsker seg ny hund. Han har fra før en DSG på 1,5 år, men han er ikke akkurat den som gir alt på trening. Han drømmer derfor om en hund som er mer treningsvillig. Selv vil han helst ha BC, fordi de han ser på trening er så flinke. Jeg er ikke gira på BC, fordi jeg tenker litt lenger og tenker at vi skal ha en hund som fungerer i hverdagen. Synes det er mye stress, dårlig avknapp, uønsket gjeting, skjør mentalitet å finne på BC. Klart, en skikkelig _god_ BC kunne sikkert fungert, men synes det er litt sjansespill rett og slett.

Kjæresten er veldig fersk på hund. DSGen er hans første hund, og det er det siste året han har trent aktivt. Jeg er redd jeg ender med mye av ansvaret for å jobbe med "kjedelige" ting, om uønsket atferd i hverdagen generelt :P Han vil jo bare ha en hund som er kjekk å jobbe med på AG-banen. Jeg tror ikke alltid han tenker på at det er en hund som skal leves med i hverdagen også. 

Er det noen andre raser som er mer safe å gå for, men som fortsatt gir mye på trening? Jeg har tenkt litt i retning retrievere og noen spaniel-typer. Helst en rase som ikke krever så mye pelsstell(ikke klippe/napperaser). Litt stuss her og der skal gå greit, men ikke timesvis med pelsstell. Ønsker helst en rase som ikke er skikkelig bjeffehund, da DSGen mer enn gjerne kan få stå for det alene :P 

Jeg tenker i retning raser som generelt går greit overens med folk og hunder, som er kjent for å ha en grei avknapp(det må jo jobbes med, men likevel), og ikke superbjeffere. Den skal leve sammen med to whipser, DSGen og potensielt en malle/schäfer på sikt. Jeg har ikke så mye kunnskap om raser som er i den kategorien jeg tenker passer for han, for jeg er ganske satt på hva jeg selv skal ha når jeg skal ha brukshund *ler* 

Håper noen har noen tips :)

Skrevet

Jeg var på sheltie helt til du sa det om bjeffingen. :P De er jo populære og gjør det bra i AG. En ny dsg fra linjer med litt mer driv, evt?

Spanielene føler jeg ofte ikke er veldig kjappe i forhold til andre hunder, men det er en del amerikanske cockere i klubben som gjør det ok. Men, lyd kommer der også.

Kelpie?

Skrevet
3 minutter siden, simira skrev:

Jeg var på sheltie helt til du sa det om bjeffingen. :P De er jo populære og gjør det bra i AG. En ny dsg fra linjer med litt mer driv, evt?

Sheltie har jeg foreslått, det har han ikke lyst på, hehe. Og ja, bjeffing :P DSG vil han ikke ha, ser nok kanskje etter noe som er litt større.

Sitat

Spanielene føler jeg ofte ikke er veldig kjappe i forhold til andre hunder, men det er en del amerikanske cockere i klubben som gjør det ok. Men, lyd kommer der også.

Nei, spanieler er kanskje ikke kjappe nok. Jeg er ikke så inne i AG egentlig. Tenkte i såfall noe etter dual-linjer. 

Sitat

Kelpie?

Det er jo et alternativ. Jeg kan lufte rasen for han. Jeg liker jo kelpie godt selv, og var inne på tanken om kelpie selv en stund. 

RED: Tenkte litt tanken på å foreslå en omplasseringshund også kanskje. Da vet man mer hva man får hvert fall. Og så kan vi kanskje slippe hele valpestadiet. 

Skrevet

Jeg tenkte også sheltie, men det er jo gjerne litt lyd, da... [emoji14]

 

Også en del pudler som gjør det bra, men de utgår jo ihvertfall pga pelsstell.

 

Skulle jeg selv hatt ny ag-hund, og ikke valgt border, hadde jeg nok tenkt sheltie eller kelpie.

 

Pyrrer blir mer og mer populære i ag også, men der har jeg inntrykk av at det er skikkelig russisk rulett å finne en godt sammenskrudd hund. Mye lettere å finne en god bc.

Skrevet
31 minutes ago, tonjek said:

 

Pyrrer blir mer og mer populære i ag også, men der har jeg inntrykk av at det er skikkelig russisk rulett å finne en godt sammenskrudd hund. Mye lettere å finne en god bc.

Jeg tenkte det samme om pyrren...

Skrevet
12 minutter siden, simira skrev:

Jeg tenkte det samme om pyrren...

Så ille er det da ikke..

 

red: hva med jaktcocker?

Skrevet

Hvis han ønsker seg bc og omplasseringshund er aktuelt så omplasseres det jo mange bc :) Så kan man jo finne ut om det er en hund som passer seg og i familien også hvis man kan ha den på prøve? :) 

  • Like 1
Skrevet

Tenker også at Kelpie høres ut som en fin hund ut i fra det han/dere ønsker! :) lite pelsstell, lite bjeffing (så vidt jeg vet), arbeidsglade hunder med god avknapp! 

Jakt cocker synes jeg også virker som artige og arbeidsglade hunder, men kjenner ikke så godt til rasen.

 

Skrevet
37 minutter siden, Shlush skrev:

Slår et slag for kooiker ? Sett noen flotte aghunder der.

Hvilke ambisjoner har han?

Kooiker har jo utfordringer med samkjønnsagressjon blant annet og er vel generelt ikke sånn veldig omgjengelige med andre hunder?

Det er agility han vil drive med og konkurrere i, så han vil vel så langt han greier, hehe. Men han er jo fersk på hund og trening, så det vil nok ta litt tid med første hunden uansett.

Skrevet
1 time siden, Sprettballen skrev:

Kooiker har jo utfordringer med samkjønnsagressjon blant annet og er vel generelt ikke sånn veldig omgjengelige med andre hunder?

Det er agility han vil drive med og konkurrere i, så han vil vel så langt han greier, hehe. Men han er jo fersk på hund og trening, så det vil nok ta litt tid med første hunden uansett.

Kelpie er ikke nødvendigvis enkleste hunden å starte med ? Jeg har nok å stri med i agility hvertfall ?

Jaktgolden burde jo også funke? Ekke en bc, men ofte motiverte for alt, omgjengelige og herlige. Spørs jo litt hva slags type hund han liker også da. Første tanken min var faktisk Sheltie og evt miniatyraussie ?

Skrevet
4 timer siden, tonjek skrev:

Pyrrer blir mer og mer populære i ag også, men der har jeg inntrykk av at det er skikkelig russisk rulett å finne en godt sammenskrudd hund. Mye lettere å finne en god bc.

De pyrrene som er gode er gjerne veldig gode - på agilitybanen iværtfall. 

Enig med deg.

Men om det skulle være aktuelt, se på poil long - føler det er lettere å finne fin hund der, også er du mer (ganske, aldri sett large PL) sikret en mediumhund i agility.

Jeg tenker også litt puddel, det er jo ikke så mye pelsstell med de om du bare barberer de ned, er det?

Ellers kelpie? aussie fra brukslinjer? Pumi? Mudi? Belger, feks terv eller groen med litt futt i?

Skrevet
15 minutter siden, Kristiin skrev:

De pyrrene som er gode er gjerne veldig gode - på agilitybanen iværtfall. 

Enig med deg.

Men om det skulle være aktuelt, se på poil long - føler det er lettere å finne fin hund der, også er du mer (ganske, aldri sett large PL) sikret en mediumhund i agility.

Jeg tenker også litt puddel, det er jo ikke så mye pelsstell med de om du bare barberer de ned, er det?

Ellers kelpie? aussie fra brukslinjer? Pumi? Mudi? Belger, feks terv eller groen med litt futt i?

Jeg er fortsatt ikke enig i at det er russisk rulett å finne en god pyrre, korthåret hode eller poil long. Pr nå har jeg truffet mange flere trivelige pyrrer enn dårlige pyrrer. Dårlige kan jeg telle på under en hånd. Men når det går «galt» blir det gjerne ille, også fordi det hauses mye opp om hvor dårlige de er. 

Pumi og Mudi er det MYE lyd på... 

Skrevet

Det er mulig jeg er i overkant kjip og kynisk nå, men en som har hatt hund i halvannet år, trenger virkelig en sånn en kelpie, jaktretriever, BC eller aussie fra brukslinjer? Det er sjeldent at folk er superhundetrenere på halvannet år med selskapshunder (en hund på halvannet er jo såvidt det er ferdig oppdratt), så er det realistisk at han kan håndtere noe med litt mer motor? 

Skrevet
13 minutter siden, 2ne skrev:

Det er mulig jeg er i overkant kjip og kynisk nå, men en som har hatt hund i halvannet år, trenger virkelig en sånn en kelpie, jaktretriever, BC eller aussie fra brukslinjer? Det er sjeldent at folk er superhundetrenere på halvannet år med selskapshunder (en hund på halvannet er jo såvidt det er ferdig oppdratt), så er det realistisk at han kan håndtere noe med litt mer motor? 

Nå kjenner jeg ikke vedkommende, men synes man skal la tvilen komme til gode likevel om de er ferske som hundeeier. Om de har ambisjoner, mål og vet at det er mye ansvar. :)

Det er kjedelig å bli begrenset av hunden sin om man vil nå ett stykk - om det er første hunden også.

At hund og eier lærer og vokser i hundesport og trening trenger jo ikke å være helt på bærtur :)

  • Like 3
Skrevet
Just now, Kristiin said:

Nå kjenner jeg ikke vedkommende, men synes flere ferske skal la tvilen komme til gode likevel om de er ferske som hundeeier. Om de har ambisjoner, mål og vet at det er mye ansvar. :)

Det er kjedelig å bli begrenset av hunden sin om man vil nå ett stykk - om det er første hunden også.

At hund og eier lærer og vokser i hundesport og trening trenger jo ikke å være helt på bærtur :)

Jeg er i utgangspunktet enig med deg, men vi snakker om en hundeeier der hunden så vidt det er er voksen enda. Uansett, det er et passelig stort sprang fra dansk svensk gårdshund til border collie, bruks-aussie, kelpie og jaktretriever. Det er mange raser i mellom der som kan være artigere enn DSG, men ikke en så diger håndfull som de foreslåtte rasene er. En helt normalt godt avlet retriever, f.eks. Hvorfor kelpie blir foreslått er litt over min fatteevne, de kelpiene jeg kjenner er ikke noe for en nybegynner som så vidt har oppdratt en hund fra før av, og de kelpiene som er dødere enn de jeg kjenner, de får du ikke mer ut av enn du gjør med en DSG. Det samme gjelder forsåvidt BC, belger og aussie også. Og hva er poenget da? 

Skrevet
12 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg er i utgangspunktet enig med deg, men vi snakker om en hundeeier der hunden så vidt det er er voksen enda. Uansett, det er et passelig stort sprang fra dansk svensk gårdshund til border collie, bruks-aussie, kelpie og jaktretriever. Det er mange raser i mellom der som kan være artigere enn DSG, men ikke en så diger håndfull som de foreslåtte rasene er. En helt normalt godt avlet retriever, f.eks. Hvorfor kelpie blir foreslått er litt over min fatteevne, de kelpiene jeg kjenner er ikke noe for en nybegynner som så vidt har oppdratt en hund fra før av, og de kelpiene som er dødere enn de jeg kjenner, de får du ikke mer ut av enn du gjør med en DSG. Det samme gjelder forsåvidt BC, belger og aussie også. Og hva er poenget da? 

Det er et stort sprang, klart. Men hva om feks border collie viser seg å være drømmerasen? Hvorfor sitte med en hund med mindre guffe i 10-14 år som aldri når helt dit man vil? (alle har jo ikke mulighet til flere hunder) Men igjen, om det blir alt for mye hund kan det jo bli en liten katastrofe. 

Det gjelder vell å tenke igjennom rasevalget, hva man vil, hva en slik krever, hilse å se på individer, kanskje låne en for å føle på det?

 I agility, om man har ambisjoner om å nå høyt, er der ikke så fryktelig mange raser som dominerer. Så har du noen induviduelle unntak.

Raser på VM 2017:

Liten: Sheltie (49%), puddel (15%), corgie (2%), parson (13%), papilon (6%), jack russell (5%), spitz (2%), engelsk toy (2%), cocker spaniel (2%), cavalier (1%), border terrier (2%), yorkie (1%)

Mellom: Sheltie (45%), pyrre (10%), border collie (10%), pumi (1%), puddel (9%), parson (3%), mudi (7%), manchester terrier (1%), kromfohrlander (2%), kooiker (2%), fox terrier (1%), kroatisk gjeterhund (1%), cocker spaniel (1%), brasilsk terrier (1%)

Stor: border collie (90%), kroatisk gjeterhund (1%), hollender (1%), picardie spaniel (1%), labrador (1%), kelpie (0%), tervueren (1%), groen (1%), malle (1%)

Skrevet
De pyrrene som er gode er gjerne veldig gode - på agilitybanen iværtfall. 
Enig med deg.
Men om det skulle være aktuelt, se på poil long - føler det er lettere å finne fin hund der, også er du mer (ganske, aldri sett large PL) sikret en mediumhund i agility.
Jeg tenker også litt puddel, det er jo ikke så mye pelsstell med de om du bare barberer de ned, er det?
Ellers kelpie? aussie fra brukslinjer? Pumi? Mudi? Belger, feks terv eller groen med litt futt i?

Det tenker jeg også! Har sett mange knallgode pyrrer på agilitybanen. I den grad at jeg sikler litt på en selv, skulle jeg en gang hatt mellomhund (men det blir nok med tanken). Ser ut som at når det funker, så funker de skikkelig bra!
Men jeg er ingen fan av utseendet til poil long, dessverre, er face rase jeg i så fall kunne tenkt meg. Og jeg har også inntrykk av at poil long er safere både når det gjelder mentaliteten, men også størrelsen.


Jeg er fortsatt ikke enig i at det er russisk rulett å finne en god pyrre, korthåret hode eller poil long. Pr nå har jeg truffet mange flere trivelige pyrrer enn dårlige pyrrer. Dårlige kan jeg telle på under en hånd. Men når det går «galt» blir det gjerne ille, også fordi det hauses mye opp om hvor dårlige de er. 
Pumi og Mudi er det MYE lyd på... 

Jeg kjenner ikke mange pyrrer, altså, så jeg har selvfølgelig ingen fasit. Innlegget mitt var bare basert på de individene jeg har møtt, og det kan godt hende jeg har hatt litt uflaks (selv om jeg selvfølgelig har møtt noen gode også). [emoji4] Og så blir man jo litt farget av at mange sier det samme, at det kan være vanskelig å få tak i en godt sammenskrudd hund, da gjerne hovedsakelig når det er snakk om face rase.


Det er mulig jeg er i overkant kjip og kynisk nå, men en som har hatt hund i halvannet år, trenger virkelig en sånn en kelpie, jaktretriever, BC eller aussie fra brukslinjer? Det er sjeldent at folk er superhundetrenere på halvannet år med selskapshunder (en hund på halvannet er jo såvidt det er ferdig oppdratt), så er det realistisk at han kan håndtere noe med litt mer motor? 

Det kommer vel an på hva slags engasjement man har, hva slags ambisjoner man har, og hvor mye man er villig til å legge i det. Jeg kjøpte meg bc fra gjeterhundlinjer som førstegangshund, og i sommer kjøpte jeg meg en til. [emoji14] Eldste min har dessverre en litt uheldig mentalitet, så jeg burde kanskje helst valgt et annet individ (som f. eks noe a la hun yngste jeg har nå) hvis jeg hadde vært synsk, men jeg har likevel aldri angret et sekund på rasevalget. Ikke er jeg en superhundetrener heller, men det går helt fint med bc likevel.
Skrevet

Erfaringsmessig, derav kynismen i første svaret i tråden her, så er det langt mellom de som sier de har ambisjoner og vil satse, og de som faktisk gjør det. Men for all del, om han ønsker seg border collie, så kjøper han en border collie, og da er vel denne tråden overflødig uansett. 

Skrevet
Erfaringsmessig, derav kynismen i første svaret i tråden her, så er det langt mellom de som sier de har ambisjoner og vil satse, og de som faktisk gjør det. Men for all del, om han ønsker seg border collie, så kjøper han en border collie, og da er vel denne tråden overflødig uansett. 

Nå mente jeg ikke nødvendigvis at han bare skal løpe avgårde og kjøpe seg bc, altså. Bare at det ikke nødvendigvis er håpløst å kjøpe seg bc uten å ha lang erfaring med hund fra før av [emoji14]
Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Det er mulig jeg er i overkant kjip og kynisk nå, men en som har hatt hund i halvannet år, trenger virkelig en sånn en kelpie, jaktretriever, BC eller aussie fra brukslinjer? Det er sjeldent at folk er superhundetrenere på halvannet år med selskapshunder (en hund på halvannet er jo såvidt det er ferdig oppdratt), så er det realistisk at han kan håndtere noe med litt mer motor? 

Sier meg enig med 2ne her..  Hvor godt kjenner du han? :) Det finnes mange eksempler på folk som får en brennende  interesse for ski, kano, dykking o.s.v og går til innkjøp av fancy utstyr , som etter et halvt år står og støver ned.. Kjipt med de bortkastede pengene men ellers er det ikke noe problem. En hund som er 'for mye av det gode' hvis interessen ikke holder, ja se det, det blir noe helt annet..

Skrevet
Just now, tonjek said:


Nå mente jeg ikke nødvendigvis at han bare skal løpe avgårde og kjøpe seg bc, altså. Bare at det ikke nødvendigvis er håpløst å kjøpe seg bc uten å ha lang erfaring med hund fra før av emoji14.png

Men tråden er ikke om hvor man kjøper seg en BC hen, den er om hva man kjøper i stedet for BC. Så rase er tydeligvis ikke så viktig allikevel, så lenge det er aktivt og enkel - og da kommer forslag om bruksavla aussie, belger, kelpie og jaktretriever, som at det er så innmari mye mer enkelt enn BC? Du er nødt til å gjøre forarbeidet der og, og det som gjør disse hundene til noe å jobbe med er jo at de har egenskaper som ikke nødvendigvis gjør de enkle å ha i hverdagen, det krever litt. 

Sheltie er en enkel og aktiv hund. Å ikke ville ha lyd i en hund som skal brukes til agility ser jeg på som urealistisk, de lydløse ag-hundene er det jaggu meg langt mellom. 

Skrevet

Er det da jeg skal nevne chodsky pes? Samt nevner jeg miniatyraussie igjen.

Men Sheltie er egentlig litt det åpenbare valget her ? ellers så signerer jeg 2ne!

Portugisiske vannhund og mellompuddel er også egna aghunder ? Men da kommer pelsen seff! 

  • Like 1
Skrevet

Mellompuddel❤️ Hold pelsen nedklippet og da er ikke pelsstellet uoverkommelig. Hilsen dama som hater pelsstell og digger mellompuddel :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...