Gå til innhold
Hundesonen.no

Rase til meg


Guest linjer
 Share

Recommended Posts

Jeg ser etter noen kandidater til neste hund. Har ikke bestemt meg for om jeg skal vente til hun jeg har nå går bort eller om jeg satser på nå i løpet av 2018. 

Det som er viktig for meg er at det er en allsidig rase. Jeg er periodevis ganske dårlig og da blir det ikke alltid masse som skjer i hverdagen, men så er jeg ganske treningsglad å har lyst til å fortsette med Agility og rally så jeg vil ikke ha en hund som ikke har lyst eller som må trekkes i gang. Jeg er ute etter en liten (knehøyde) eller mellomstor hund (ikke tyngre enn 25 kg for jeg makter ikke å holde igjen større) som har i det minste litt motor og arbeidsglede. Jeg foretrekker at de er litt mye i væremåte. Glede, hopp og sprett. Gjerne litt lettere bygget. Jeg har ikke noe problemer med vokt/vakt. Det hadde vært ok om de ikke er veldig løse i kjeften, som er gneldrete og høymeldt :P selv om jeg fint kan ha en som prater mye, har mest med volumet å gjøre. At de tar av når det bankes på døren går også helt greit. Det må gjerne være en frimerke hund. Bør være veldig lett å trene til å være løs. Jeg vet puddelen hadde vært perfekt. De passer liksom til alt, men samboer har lagt ned veto. De er heller ikke hunder som jeg ønsker meg til den grad at jeg gidder være uenig. Det finnes jo mye annet en kan velge. Jeg er heller ikke noe glad i terriere. Jeg kommer ikke til å si nei til en rase bare på grunn av at den har bart, men jeg liker ikke bart :P 

I mine gode perioder er jeg etter min mening aktiv. Det kommer jo litt an på hvor jeg er mentalt, men på mitt helt normale så blir det det minst en times tur hver dag og gjerne en form for aktivitet på hundeklubben tre til fire ganger i uka. Hunden blir forresten ikke å ha noe særlig alenetid. De fleste dager er de ikke alene utenom når jeg selv drar på kino, ut å spiser eller butikken. Jeg har ikke barn og skal ikke ha dem heller. Selv om jeg vet at det er mest gode perioder, så ser Jeg mine egne begrensninger. Jeg forstår at jeg kanskje ikke kan se på hunder som jeg VIRKELIG vil ha. (sånn som Mudi :wub:) Fordi når det er dårlig så er det helt forferdelig. Jeg klarer for det meste å komme meg ut en time med hunden daglig i slike perioder.


Jeg håper dette er utfyllende nok til å komme med noen forslag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en spaniel? Cocker, clumber eller field? Kan høres ut som om en av dem kan passe til ditt bruk. Kort radius, relativt allsidige og arbeidsomme og happy. Tåler nok noen rolige dager/perioder - ihvertfall clumberen.  Clumberen  er den tyngste og "roligste". Undervurdert rase altså (sånn helt objektivt :p)! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Alvira skrev:

Hva med en spaniel? Cocker, clumber eller field? Kan høres ut som om en av dem kan passe til ditt bruk. Kort radius, relativt allsidige og arbeidsomme og happy. Tåler nok noen rolige dager/perioder - ihvertfall clumberen.  Clumberen  er den tyngste og "roligste". Undervurdert rase altså (sånn helt objektivt :p)! 

Enig her. Allsidige hunder, ganske enkle. Nå har ikke jeg allverdens med erfaring da min første field bare er ett år, men jeg synes hun er utrolig enkel å ha med å gjøre. Av andre fieldfolk har jeg hørt at de skal være krevende som unghunder, men jeg venter enda på at hun skal bli krevende. Syns hun er superenkel å ha med å gjøre. Hun får jo daglig løpe løs, men dager med lite aktivitet tåler hun fint, eneste hun gjør er å mase litt mer om å leke innendørs. Folk jeg kjenner med field sier at de lander rundt 3-4årsalderen og blir roligere. Jeg lurer på hva det vil si, for jeg synes jo absolutt ikke Lotta er spesielt krevende og jeg synes hun igrunn er perfekt nå. Vi går turer både i skogen, men også mye i nabolaget og i parkene her jeg bor. Hun er fornøyd med det. Får litt lydigehtstrening ca hver dag. En skikkelig kosejente inne.

Lott har ikke sånn veldig kort radius, men det er sikkert fordi jeg er vant til en gammel hund som aldri er mer enn 10 m unna og alltid stopper og venter, og traver avgårde, mens Lotta fyker rundt som en rakett i terrenget. Hun er ofte ute av syne litt, men kommer alltid når jeg roper. Med mindre hun ser fugl eller andre hunder da... Ikke helt i mål med innkallingen der...


Cocker kan nok og passe, men de har vesentlig mer pels enn field. Hver gang jeg møter en cocker ute blir jeg veldig sjarmert, men tenker alltid at jeg er glad Lotta ikke har så mye pels. Fielden kan være reservert ovenfor fremmede. Noen bikker over itl å bli usikre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spaniel er kjempefine hunder! :D
Har faktisk ikke vært innom tanken. Ser ut som jeg hadde glemt en hel kategori med hunder! Jeg synes ikke de må være så enkle selv om det gjør livet lettere. Så lenge de elsker livet så kan de godt gjøre meg gal innimellom.

Skal se litt mer på Field. Har vært borti cocker før, men faktisk så kan ikke jeg huske sist jeg møtte en rundt her. De er jo populære, men møter faktisk mer Cavalierer. De er jo også veldig fantastiske. Vi hadde en slik i familien og hun kom omtrent ferdigtrent som valp :P men de utgår pga helse og levealder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, linjer skrev:

Spaniel er kjempefine hunder! :D
Har faktisk ikke vært innom tanken. Ser ut som jeg hadde glemt en hel kategori med hunder! Jeg synes ikke de må være så enkle selv om det gjør livet lettere. Så lenge de elsker livet så kan de godt gjøre meg gal innimellom.

Skal se litt mer på Field. Har vært borti cocker før, men faktisk så kan ikke jeg huske sist jeg møtte en rundt her. De er jo populære, men møter faktisk mer Cavalierer. De er jo også veldig fantastiske. Vi hadde en slik i familien og hun kom omtrent ferdigtrent som valp :P men de utgår pga helse og levealder. 

Hvis du er interessert i field kan du melde deg inn i Facebookgruppa, Field spaniels in Norway. Og så er det en internasjonal som heter Field Spaniels. Så har Lotta en tråd her på sonen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Helsa skal jeg ikke si noe på, men gjennomsnittlig levealder på cavalier er faktisk 12 år. Får man en som ikke blir plaget med hjertet kan de utmerket godt bli eldre enn det også.

Vår ble tolv, men hun var absolutt ikke frisk de siste fire årene. Hun bodde med min stefar så jeg kan unnskylde at hun ikke fikk slippe tidligere. Hun gikk på masse medisiner og tre ganger det siste året fikk hun hjertestans når hennes favorittmenneske kom hjem. 

Jeg mener å huske at når hun ble kjøpt så var rasens gjennomsnittalder mye lavere så jeg ble positivt overasket over det du skriver om at det nå er tolv år. Da er det kanskje verdt å se litt på dem også.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, linjer skrev:

Vår ble tolv, men hun var absolutt ikke frisk de siste fire årene. Hun bodde med min stefar så jeg kan unnskylde at hun ikke fikk slippe tidligere. Hun gikk på masse medisiner og tre ganger det siste året fikk hun hjertestans når hennes favorittmenneske kom hjem. 

Jeg mener å huske at når hun ble kjøpt så var rasens gjennomsnittalder mye lavere så jeg ble positivt overasket over det du skriver om at det nå er tolv år. Da er det kanskje verdt å se litt på dem også.  

Det er definitivt en allsidig rase i alle fall :) Med min har jeg konkurrert i både rally, agility, blodspor (hun er norsk viltsporchampion) og målet er å snart debutere i Smeller også. Absolutt en rase med entusiasme og arbeidsglede i bøtter og spann :) Min takler ikke veldig mange rolige dager så bra, men det er nok fordi jeg (dessverre) har lagt lista høyt og hun er vant til mye aktivitet.

Den vanligste dødsårsaken på rasen er fortsatt hjerteproblemer, men dette har vært et stort fokus i avlen så problematikken er betydelig redusert. Den nest vanligste dødsårsaken er alderdom.

Når det er sagt så er du sikkert klar over at dette er en rase med mange andre helserelaterte utfordringer også, så å velge en seriøs oppdretter som gjør alt de kan og vel så det for helsa er et must. Og der er det ikke allverdens å velge i, dessverre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert sheltie? :) Romkameraten min har en sånn en, ser for meg at den kan passe det du beskriver veldig godt hvertfall! 

Følte og jeg måtte si ifra når jeg leste her ang. cavalier at jeg nettopp var på et fagseminar nå for noen uker siden (studerer til veterinær) der bl.a. en hjertespesialist holdt foredrag. Hun kunne fortelle at 100% av cavalierer over 10 eller 12 år (husker ikke nøyaktig tallet, beklager det) hadde hjertediagnose, og det var definitivt den rasen hun så mest, ca en daglig i snitt :( Og hun jobber altså som spesialist i Oslo med kun henvisningspasienter. Syns, som alle andre, at de er utrolig herlige hunder, men hadde aldri tatt den sjansen selv hvertfall sånn som det ser ut i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Følte og jeg måtte si ifra når jeg leste her ang. cavalier at jeg nettopp var på et fagseminar nå for noen uker siden (studerer til veterinær) der bl.a. en hjertespesialist holdt foredrag. Hun kunne fortelle at 100% av cavalierer over 10 eller 12 år (husker ikke nøyaktig tallet, beklager det) hadde hjertediagnose,

For en utrolig useriøs ting å si, med mindre hun mente 100% av de cavalierene hun personlig hadde møtt? Jeg kjenner flere over 12 år som er hjertefriske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutes ago, Wilhelmina said:

For en utrolig useriøs ting å si, med mindre hun mente 100% av de cavalierene hun personlig hadde møtt? Jeg kjenner flere over 12 år som er hjertefriske.

Det var jo godt å høre hvertfall :) Jeg vet ikke, det kan godt hende hun mente 100% av de hun hadde møtt men mener å huske at hun refererte til noe forskning. Mulig det er et utsagn basert på noe slags undersøkelse eller studie som er gjort. Kan også kanskje hende en del har hjerteproblemer men er symptomfrie og at det ikke er noe man finner ut av mens hunden lever? Ikke vet jeg, men hun slo meg som veldig seriøs og var involvert i en del forskning selv, så det hørtes ikke så bra ut dette med cavalierer, noe hun også sa hun synes var utrolig trist selv ettersom de er så utrolig fine hunder.

EDIT: Vet hun nevnte spesielt endokardiose/klaffesykdom på Cavalier, tror det var den hun sa "alle" utviklet på et eller annet tidspunkt. Men den kan ha lang pre-klinisk fase og langsom utvikling, og den gir heller ikke symptomer hos alle som har den.

Endret av Lerkefuglen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Jeg vet ikke, det kan godt hende hun mente 100% av de hun hadde møtt men mener å huske at hun refererte til noe forskning. Mulig det er et utsagn basert på noe slags undersøkelse eller studie som er gjort. Kan også kanskje hende en del har hjerteproblemer men er symptomfrie og at det ikke er noe man finner ut av mens hunden lever?

Her  er i hvertfall noen veteraner som er fritestet på hjerte 12 og 13 år gamle, så du kan jo slå i bordet med det neste gang ;)

http://www.liljeskogen.com/veteraner.htm

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

https://www.ufaw.org.uk/dogs/cavalier-king-charles-spaniel-mitral-valve-disease 

"4.  Number of animals affected

Mitral valve disease is about twenty times more prevalent in the Cavalier King Charles spaniel (CKCS) than other breeds of dog. The number of CKCS with heart murmurs characteristic of mitral valve disease increases at a rate of about 10% each year so that by five years of age 50% have a murmur (Swift 2009) and by ten years nearly all do.

From data on estimates of the total dog population in the UK and on the percentage of all micro-chip registered dogs that are Cavalier King Charles spaniels (Lucy Asher, 2011, personal communication), we estimate that the UK population size of this breed may be around 200,000."

Kan se ut som hun du linket til har vært veldig heldig med hundene sine hvertfall, er godt å se det finnes noen som ser ut til å ha helsa litt i behold :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, roxie88 skrev:

Hvis du liker mudi så kan du jo vurdere enn annen ungarer som er lightere? Altså pumi. Men hvis samboer ikke vil ha puddel så utgår kanskje de også? 

 

Nja jeg vet ikke helt. Kommer veldig an på hunden også. Han mener feks at storpuddelen er alvorlig undervurdert, men han vil ikke ha en selv. Ikke spørr meg hvorfor. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Lerkefuglen skrev:

Har du vurdert sheltie? :) Romkameraten min har en sånn en, ser for meg at den kan passe det du beskriver veldig godt hvertfall! 

jeg skal begynne å multisitere, men jeg har sett en del på sheltie! jeg er bare litt usikker på hvordan de er med tanke på nerver også burde noen flere med sheltie kanskje fortelle meg hvordan de er lydmessig inne. Mye man kan trene, men sånn greit å vite hvor ståa er. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Lerkefuglen skrev:

https://www.ufaw.org.uk/dogs/cavalier-king-charles-spaniel-mitral-valve-disease 

"4.  Number of animals affected

Mitral valve disease is about twenty times more prevalent in the Cavalier King Charles spaniel (CKCS) than other breeds of dog. The number of CKCS with heart murmurs characteristic of mitral valve disease increases at a rate of about 10% each year so that by five years of age 50% have a murmur (Swift 2009) and by ten years nearly all do.

From data on estimates of the total dog population in the UK and on the percentage of all micro-chip registered dogs that are Cavalier King Charles spaniels (Lucy Asher, 2011, personal communication), we estimate that the UK population size of this breed may be around 200,000."

Ja, for noen år siden var det nok sånn. Men hjertet har som sagt vært et stort fokus i avlen den siste tiden, så jeg vil tro man får litt andre resultater om man gjør en tilsvarende studie nå.

Men for all del, jeg bagatelliserer ikke hjerteproblemene på rasen i det hele tatt. Det er, som nevnt over, fremdeles den vanligste dødsårsaken (23%). Til sammenligning måtte i underkant av 5% avlives pga. syringomyelia, som vel er det man oftest hører om når det er snakk om cavalier.

39 minutter siden, Lerkefuglen skrev:

Kan se ut som hun du linket til har vært veldig heldig med hundene sine hvertfall, er godt å se det finnes noen som ser ut til å ha helsa litt i behold :thumbsup:

Heldig vet jeg ikke, det ligger nok knallhard jobbing bak ;) Men så er jo dette en oppdretter som i veldig mange år har gjort alt i sin makt for cavalierhelsa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Ja, for noen år siden var det nok sånn. Men hjertet har som sagt vært et stort fokus i avlen den siste tiden, så jeg vil tro man får litt andre resultater om man gjør en tilsvarende studie nå.

Men for all del, jeg bagatelliserer ikke hjerteproblemene på rasen i det hele tatt. Det er, som nevnt over, fremdeles den vanligste dødsårsaken (23%). Til sammenligning måtte i underkant av 5% avlives pga. syringomyelia, som vel er det man oftest hører om når det er snakk om cavalier.

Heldig vet jeg ikke, det ligger nok knallhard jobbing bak ;) Men så er jo dette en oppdretter som i veldig mange år har gjort alt i sin makt for cavalierhelsa.

jeg må bare spørre deg som er litt kjent i miljøet. Kun fordi jeg er nysgjerrig nå etter mange år om vi kjøpte hund fra en dårlig oppdretter :P Det var nemlig meg som ni åring som sto for å finne rase og oppdretter. 

Små vennan het den og var i harstad

vent det er kanskje ikke greit å skrive navn offentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, linjer skrev:

jeg må bare spørre deg som er litt kjent i miljøet. Kun fordi jeg er nysgjerrig nå etter mange år om vi kjøpte hund fra en dårlig oppdretter :P Det var nemlig meg som ni åring som sto for å finne rase og oppdretter. 

Små vennan het den og var i harstad

Det er ikke en oppdretter jeg personlig kjenner til (jeg har stort sett fokusert på de som avler helfargede), men ser at de tester for syringomyelia (i tillegg til hjerte, knær og øyne) og det i alle fall et pluss hos meg :) Utover det må man nesten sette seg ned og studere stamtavler for å se hvor mange generasjoner med friske hunder som ligger bak, og det er mye jobb ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Det er ikke en oppdretter jeg personlig kjenner til (jeg har stort sett fokusert på de som avler helfargede), men ser at de tester for syringomyelia (i tillegg til hjerte, knær og øyne) og det i alle fall et pluss hos meg :) Utover det må man nesten sette seg ned og studere stamtavler for å se hvor mange generasjoner med friske hunder som ligger bak, og det er mye jobb ;) 

Ja det er mye jobb :) men synes fortsatt det er godt gjort at hun ble tolv. Hun var jo veldig overvektig etter at hun flyttet fra oss så det kan ha vært med på å påvirke hvor preget hun var. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.10.2017 at 0:56 PM, linjer skrev:

Jeg ser etter noen kandidater til neste hund. Har ikke bestemt meg for om jeg skal vente til hun jeg har nå går bort eller om jeg satser på nå i løpet av 2018. 

Det som er viktig for meg er at det er en allsidig rase. Jeg er periodevis ganske dårlig og da blir det ikke alltid masse som skjer i hverdagen, men så er jeg ganske treningsglad å har lyst til å fortsette med Agility og rally så jeg vil ikke ha en hund som ikke har lyst eller som må trekkes i gang. Jeg er ute etter en liten (knehøyde) eller mellomstor hund (ikke tyngre enn 25 kg for jeg makter ikke å holde igjen større) som har i det minste litt motor og arbeidsglede. Jeg foretrekker at de er litt mye i væremåte. Glede, hopp og sprett. Gjerne litt lettere bygget. Jeg har ikke noe problemer med vokt/vakt. Det hadde vært ok om de ikke er veldig løse i kjeften, som er gneldrete og høymeldt :P selv om jeg fint kan ha en som prater mye, har mest med volumet å gjøre. At de tar av når det bankes på døren går også helt greit. Det må gjerne være en frimerke hund. Bør være veldig lett å trene til å være løs. Jeg vet puddelen hadde vært perfekt. De passer liksom til alt, men samboer har lagt ned veto. De er heller ikke hunder som jeg ønsker meg til den grad at jeg gidder være uenig. Det finnes jo mye annet en kan velge. Jeg er heller ikke noe glad i terriere. Jeg kommer ikke til å si nei til en rase bare på grunn av at den har bart, men jeg liker ikke bart :P 

I mine gode perioder er jeg etter min mening aktiv. Det kommer jo litt an på hvor jeg er mentalt, men på mitt helt normale så blir det det minst en times tur hver dag og gjerne en form for aktivitet på hundeklubben tre til fire ganger i uka. Hunden blir forresten ikke å ha noe særlig alenetid. De fleste dager er de ikke alene utenom når jeg selv drar på kino, ut å spiser eller butikken. Jeg har ikke barn og skal ikke ha dem heller. Selv om jeg vet at det er mest gode perioder, så ser Jeg mine egne begrensninger. Jeg forstår at jeg kanskje ikke kan se på hunder som jeg VIRKELIG vil ha. (sånn som Mudi :wub:) Fordi når det er dårlig så er det helt forferdelig. Jeg klarer for det meste å komme meg ut en time med hunden daglig i slike perioder.


Jeg håper dette er utfyllende nok til å komme med noen forslag :)

Dette skriker ikke akkurat clumber spaniel i hvert fall :P 

På 26.10.2017 at 8:09 PM, linjer skrev:

jeg skal begynne å multisitere, men jeg har sett en del på sheltie! jeg er bare litt usikker på hvordan de er med tanke på nerver også burde noen flere med sheltie kanskje fortelle meg hvordan de er lydmessig inne. Mye man kan trene, men sånn greit å vite hvor ståa er. 

Nerver er det en del av ja, men slett ikke umulig å finne en god sheltie om man setter seg litt inn i rasen og sonderer terrenget. Min sheltie bjeffer sjelden inne, kun hvis det ringer på døra, han ser nabokatta i hagen eller at jeg hauser han veldig opp med lek og/eller herjing. 

De ønsker litt hjernetrim, men det er jo ofte lettere å gi dem det på en dårlig dag enn å traske en lang tur i skogen feks. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎26‎.‎10‎.‎2017 at 8:09 PM, linjer skrev:

jeg skal begynne å multisitere, men jeg har sett en del på sheltie! jeg er bare litt usikker på hvordan de er med tanke på nerver også burde noen flere med sheltie kanskje fortelle meg hvordan de er lydmessig inne. Mye man kan trene, men sånn greit å vite hvor ståa er. 

Jeg har to sheltier og har i tillegg vokst opp med en sheltie! :)
Den ene min er litt reservert mot fremmede mennesker, men alle de han har fått litt tid til å bli kjent med løper han bort til og hopper på dem! Den andre stikk motsatt, altså oversosial! haha 
Ingen av de 3 jeg har hatt har hatt problemer med nerver! De har alle vært tøffe i hodet og utforsker og tar ting på strak arm, også han som er reservert! Han kan være skeptisk til enkelte ting, men har ikke vært noe som har gjort at han kobler ut og "forsvinner", hvis du skjønner, og han utfrosker gjerne det han er skeptisk på og finner ut t det ikke var så skummelt!

Har møtt få veldig få sheltier med dårlige nerver! Ja de kan være reserverte, som regel mest mot fremmede, men det betyr ikke at de har dårlige nerver og er redd for alt annet! ;) Men her også er det jo viktig å ta kontakt med oppdrettere, fortelle hva en vil ha, besøke dem og kjenne på magefølelsen. alltid kjekt å få møte flere av deres hunder og se hvordan de er! :)

i forhold til lyd så er den ene så og si lydløs, mens den andre gir fra seg en del lyd, mest i trening. Men inne er det lite lyd, med mindre jeg girer han opp, da kommer det! Men roer seg fort om han får beskjed om det! Den jeg vokste opp med var det heller ikke særlig mye lyd på. mest om han var ute og det kom fremmede forbi, naboene var greit!

I forhold til det du skriver at du ser etter i en hund, vil jeg også tro at en sheltie vil passe bra! De er utrolig lettlærte, går fint løse da de er gjeterhunder og ofte heller er nær eier og passer på den lille flokken sin enn å løpe tulling rundt i skogen etter andre dyr! de tåler roligere dager og de tåler mye aktivitet! På de roligere dagene er det jo så enkelt som å hive ut et godbitsøk så er de ofte fornøyde!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
×
×
  • Opprett ny...