Gå til innhold
Hundesonen.no

tenker på ny hund, medium stor


Nancy
 Share

Recommended Posts

hei, 

det er ikke lenge siden jeg måtte la min tidligere hund slippe pga kreft, og savnet etter henne er fremdeles stort, men har begynt litt å se på egenskaper til min fremtidige hund. 

Mine ønsker er nå som følgende: 

medium i størrelse
sosial med andre hunder (må like mennesker også, men den trenger ikke å måtte hilse på alle)
lite utviklet jaktinstinkt
lite pelsstell, pelstype er jeg åpen på så lenge den er lett stelt/trenger lite stell
lett lært
moderat til medium aktivitetsbehov
leken
lite tendens til bjeffing
lojal
må kunne gå overens med katten jeg allerede har


(mulig denne listen kan bli lengre)

 

hva jeg tilbyr hunden

hus med hage i rolige landlige omgivelser
turer
kurs, valpe kurs, (hverdags)lydighet, trikse trening og kanskje spor (noe jeg ikke har prøvd, men virker spennende), og annen kjekk hjernetrim.
jeg er mye hjemme 
kjærlighet og kos
forsikring, vaksiner og det som måtte treges av dyrlege besøk
hundetreff 


Jeg vurderer også å adoptere en gatehund fra utlandet, da gjennom et shelter slik at hunden får de nødvendige vaksiner og papirer for å komme inn i landet.

 

håper det er noen som kan hjelpe meg i "jungelen" av hunderaser :)

 

mvh

Nancy
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

INGEN jaktinstinkt er vanskelig all den tid du vil ha hund... og det er vanskelig å forutsi grad av jaktinstinkt i individer siden det er en naturlig spredning av dette i kull selv hos raser som ikke brukes til jakt. Og så dreier det seg om jakt på HVA. Min springerfrøken jakter mer enn gjerne fugl, men driter i sau, er nysgjerrig på katter med skader dem ikke. 
Mange hunder, selv jakthunder, aksepterer familiens katter siden de er del av flokken, men jager gjerne nabokattene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

INGEN jaktinstinkt er vanskelig all den tid du vil ha hund... og det er vanskelig å forutsi grad av jaktinstinkt i individer siden det er en naturlig spredning av dette i kull selv hos raser som ikke brukes til jakt. Og så dreier det seg om jakt på HVA. Min springerfrøken jakter mer enn gjerne fugl, men driter i sau, er nysgjerrig på katter med skader dem ikke. 
Mange hunder, selv jakthunder, aksepterer familiens katter siden de er del av flokken, men jager gjerne nabokattene. 

ja du sier noe der! endrer til lite utviklet jaktinstinkt jeg. takk for innspill :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos katten din ; hvorvidt katten og hunden kommer til å gå overens, avhenger i like stor grad av katten din, som hunden :) Og selvfølgelig hvordan du takler situasjonen. 

Hvis du tenker på omplasseringshund og det er ingen dum tanke, så lenge du ikke ukritisk tar det første som byr seg, så ville jeg heller gått for en hund fra Norge. Det er plenty med hunder som omplasseres i Norge og ikke minst har du som regel noe større mulighet til å få vite hva hunden har vært igjennom, før du  overtar den. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Nancy skrev:

ja du sier noe der! endrer til lite utviklet jaktinstinkt jeg. takk for innspill :)

Selv cavalieren min jakter, hvis hun får rype i nesa. Hun synes det er fryktelig morsomt å jage rein også, men det ser jeg ikke på som "jakt".

Litt usikker på hva du mener med "moderat til medium aktivitetsbehov"? I mitt hode er moderat og medium det samme...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, QUEST skrev:

Apropos katten din ; hvorvidt katten og hunden kommer til å gå overens, avhenger i like stor grad av katten din, som hunden :) Og selvfølgelig hvordan du takler situasjonen. 

Hvis du tenker på omplasseringshund og det er ingen dum tanke, så lenge du ikke ukritisk tar det første som byr seg, så ville jeg heller gått for en hund fra Norge. Det er plenty med hunder som omplasseres i Norge og ikke minst har du som regel noe større mulighet til å få vite hva hunden har vært igjennom, før du  overtar den. 

selvfølgelig er ikke alt ann på hunden ang hund og katt i samme hus, men det er jo noe som må med i tankeprosessen og vurdering når det gjelder ny hund. Jeg har jo hovedansvaret for at det skal gå bra, men tenker at det er vel noen hunderaser som er lettere å få til ang katt. 

Om jeg velger å adoptere tror nok jeg at jeg velger hund fra utlandet. Jeg kjenner en som har adoptert flere hunder fra Kreta og de er fine, rolige og herlige hunder som virkelig har fått livet i gave. Gatehundene i bl annet Kreta har det ikke bra de må ofte gå sultene og blir ofte offer for vold :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Wilhelmina skrev:

Selv cavalieren min jakter, hvis hun får rype i nesa. Hun synes det er fryktelig morsomt å jage rein også, men det ser jeg ikke på som "jakt".

Litt usikker på hva du mener med "moderat til medium aktivitetsbehov"? I mitt hode er moderat og medium det samme...

jada, men jeg mener at jeg ønsker ikke en rase som f. eks fugle/gjeter hund. Der ofte alt må jaktes på. Siden dette ikke er noe jeg ønsker å bruke min hund til blir det feil både for meg og hunden om jeg hadde valgt en hund med det behovet.
 

Jeg ser etter en hund som kan tåle rolige dager samt dager med mer aktivitet, men sånn jevnt over lite + til medium aktivitetsbehov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...