Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor fornuftige er vi egentlige når det kommer til kjøp av hund?


Recommended Posts

Skrevet

Mange av oss her inne har vel kommet med kommentarer om hvor ufornuftig det er å kjøpe hund basert på utseende/tilfeldigheter i diverse tråder.  ( og jadda jeg er så absolutt en av dem..) Forsåvidt helt riktig det, det kan være riktig ufornuftig å skaffe hund basert på utseende/tilfeldigheter. 

Meeen... Er vi mer erfarne egentlig så mye bedre enn de ferske, hvis vi skal være sånn helt ærlige..? ;) Kom til å tenke på det, da jeg så videoen @2ne hadde lagt ut i går i AN tråden. Altså jeg har bestemt at det blir ikke flere på en stund og selv om jeg er veldig begeistret for puddel, så liker jeg ikke hverken pelsarbeid eller puddelpels. Så da skulle vel saken være grei da? Men saken er, at jeg mistenker sterkt at hadde jeg vært å sett på kullet og det hadde vært tispehvalp til salg, så hadde min karakterstyrke  vaklet betenkelig..'Ja men en så liten hund ville jo knapt merkes og så mye pelsarbeid kan det jo ikke være med en så liten  hund..'  :P

Noen som kjenner seg igjen og tør å innrømme sin svakhet/mangel på fornuft? :whistle:

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

*rekke opp hånda* Naboen fikk seg chihuahua. Jeg syntes at chihuahuaer var noe herk, masete små gneldrerotter uten oppdragelse. Men naboens lille nurk var nå veeeldig søt, da. Og så søt var han,

Er du frekk? Det tar ikke åtte år å planlegge hund... Det tar minst tyve! Jeg er heldig om jeg rekker å finne riktig oppdretter innen gikta tar meg, og såpass omstendige i hundevalget synes jeg faktis

Jeg har sagt jeg skal være fornuftig neste gang, men det kommer jeg ikke til å være 

Skrevet

Tja.. Skal vi ta litt bakgrunnshistorikk for hvordan jeg endte opp med denne toyen, så kjenner jeg jo samboer til oppdretteren, og har hilst på oppdretteren selv på flere arrangementer. Jeg har hilst på hundene til oppdretter på de før nevnte arrangementene, og jeg har likt dem, både mentalt og eksteriørt. Men jeg visste ikke helt hvem mammaen til denne valpen er, og jeg aner ikke hvem faren er. Jeg har hilst på moren før og likt henne, fant jeg ut når jeg fikk med meg hvem det var, men jeg har ikke sett på stamtavle eller helsetester eller noe på det som ligger bak valpen. Jeg stoler blindt på oppdretter og samboeren, rett og slett :lol: 

Valpen selv traff jeg første gang når hun skulle gå valpetest, og jeg syns hun var kul. Da var det et hint eller to om at hun trengte en forvert, men jeg var "fornuftig" og tenkte at siden det (atter en gang) er noen komplikasjoner i forhold til helse, så skulle jeg ikke ha noen valp nå. Vi har jo også planlagt 3 kull selv til neste år, det er helt sikkert noe der jeg vil beholde (hvis ikke er det jo ikke noe poeng i å lage kull, syns jeg), så selv om jeg har sagt lenge at jeg skulle ha toyvalp når terven var borte, så skulle jeg ikke ha toyvalp nå. 

Så var det jo bursdagen min i helgen, og samboer til oppdretter, hunden hennes (ja, hun har egen facebook-profil) og oppdretter postet bilder av denne valpen på veggen min med flere hint om at hun sikkert ville bo hos meg. Datterbarnet har jo hele tiden syns vi kunne hente henne, så sånn halvveis på nesten-impuls, så dro vi og henta henne da.. Så nå er jeg forvert uten at jeg helt husker hva avtalen går ut på, og så fornuftig var det, liksom :teehe: 

Jeg er ikke helt sikker på om jeg kan skryte på meg at de andre valpekjøpene mine har vært kjempe-fornuftige heller, bortsett fra med den eldste mellompuddelen. Der ligger det en del research og krav og ønsker som er innfridd bak valget :ahappy: 

Skrevet
14 minutter siden, QUEST skrev:

Mange av oss her inne har vel kommet med kommentarer om hvor ufornuftig det er å kjøpe hund basert på utseende/tilfeldigheter i diverse tråder.  ( og jadda jeg er så absolutt en av dem..) Forsåvidt helt riktig det, det kan være riktig ufornuftig å skaffe hund basert på utseende/tilfeldigheter. 

Meeen... Er vi mer erfarne egentlig så mye bedre enn de ferske, hvis vi skal være sånn helt ærlige..? ;) Kom til å tenke på det, da jeg så videoen @2ne hadde lagt ut i går i AN tråden. Altså jeg har bestemt at det blir ikke flere på en stund og selv om jeg er veldig begeistret for puddel, så liker jeg ikke hverken pelsarbeid eller puddelpels. Så da skulle vel saken være grei da? Men saken er, at jeg mistenker sterkt at hadde jeg vært å sett på kullet og det hadde vært tispehvalp til salg, så hadde min karakterstyrke  vaklet betenkelig..'Ja men en så liten hund ville jo knapt merkes og så mye pelsarbeid kan det jo ikke være med en så liten  hund..'  :P

Noen som kjenner seg igjen og tør å innrømme sin svakhet/mangel på fornuft? :whistle:

Å så mange pene hunder jeg har lyst på :P men jeg vet jo at de ikke passer til meg så da lar jeg være. 

edit: men jeg tror kanskje om det er en type hund som alle kan ha og i et hendig format så kunne kanskje til og med jeg funnet en unnskyldning til å ta en med hjem

Skrevet

Jeg synes det er greit hunden(e) jeg har har et utseende som tiltaler meg, såpass ufornuftig tillater jeg meg å være. Men det er mange hunder jeg synes er utrolig pene, men jeg vet at de ikke vil passe til meg så da holder jeg meg til å beundre de på avstand. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg er jo mester i impulskjøp :lol: 

Eller nesten, jeg kommer over ett kull, ser på stamtavlen og bare 

 

Bare MÅ ha det, det RIV I HJERTE er det noen ledig tro? Så det er vel stamtavle "kjent mann" kjøp, som gjør mine impulskjøp. :P 

Skrevet

@2ne; Godt å se at det ikke bare er jeg som er 'ufornuftig'..:ahappy: Forstår veldig godt at hun ble med hjem, helledussen, hun er  jo søtere enn sukkerspinn  og karameller! :wub: Gratulerer! :) 

Siste anskaffelsen her er jo en omplasseringshund det også. Fikk forespørsel om jeg ville overta den og jeg sa ; tja..jeg kan jo selvfølgelig se på  den men jeg lover ingenting' Ja, den ble med hjem da.. Nå angrer jeg overhodet ikke, det er en veldig trivelig hund :) Men jeg er heldigvis ikke fullstendig blotta for viljestyrke og fornuft, jeg var å så på en storpuddel hann en gang som skulle omplasseres. Nå var hunden sikkert en smule understimulert men shit, den var jo sterk som en okse og jeg hadde faktisk problemer med å holde igjen hunden ( i kjetting..) så der seiret heldigvis fornuften..

Skrevet
9 minutter siden, JeanetteH skrev:

Jeg er jo mester i impulskjøp :lol: 

Eller nesten, jeg kommer over ett kull, ser på stamtavlen og bare 

 

Bare MÅ ha det, det RIV I HJERTE er det noen ledig tro? Så det er vel stamtavle "kjent mann" kjøp, som gjør mine impulskjøp. :P 

Jeg kjøpte hester sånn jeg :P jeg var sikker på at jeg kom til å dø om jeg ikke fikk den og livet var jo ikke levbart uten. Alt var bare grått å trist.

Når det kommer til hund har jeg hatt den følelsen en gang. Jeg fulgte ikke magefølelsen. Angrer virkelig på det. Derfor skal jeg gjøre sånn som hjertet sier nestegang sånt skjer. Der det er hjerterom er det husrom :P 

Skrevet
Akkurat nå, linjer skrev:

Jeg kjøpte hester sånn jeg :P jeg var sikker på at jeg kom til å dø om jeg ikke fikk den og livet var jo ikke levbart uten. Alt var bare grått å trist.

Når det kommer til hund har jeg hatt den følelsen en gang. Jeg fulgte ikke magefølelsen. Angrer virkelig på det. Derfor skal jeg gjøre sånn som hjertet sier nestegang sånt skjer. Der det er hjerterom er det husrom :P 

:lol: Jeg er litt fornuftig da, så om økonomien sier stopp eller det fysiske rommet for den ikke er tilstede så dropper jeg det :P  

Hester derimot er jeg veldig fornuftig, men det kommer nok samboer til å ta seg av "må bare bare må ha". Jeg vet hva jeg vil ha der, men det krever da at vi har småbruk og kan ha hester hjemme :P 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Aha..aner vi en motvillig innrømmelse her..? :ahappy:

Nei, ikke for annet enn at jeg er ganske fornuftig og har ca rett antall og type hund :) (gubben, derimot, kan være ganske ufornuftig. Feks er jeg ganske sikker på at jeg nevnte at haldenstøver var et dårlig kjøp)

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, JeanetteH skrev:

:lol: Jeg er litt fornuftig da, så om økonomien sier stopp eller det fysiske rommet for den ikke er tilstede så dropper jeg det :P  

Hester derimot er jeg veldig fornuftig, men det kommer nok samboer til å ta seg av "må bare bare må ha". Jeg vet hva jeg vil ha der, men det krever da at vi har småbruk og kan ha hester hjemme :P 

Ja, jeg har jo også lyst på hester meen..siden hest og da i flertall i stua ikke er aktuellt( så pass fornuftig er jeg da..) så det utgår liksom av seg selv, uten bruk av fornuft og viljestyrke..:P

Skrevet

Fornuftig ufornuftig, heter det... :aww: 

Da jeg i 2007 ble enhundseier igjen, sa jeg til meg selv at nei - nå skal denne hunden få bli gammel og dø før jeg skaffer meg en ny. Et år etter ble det født et valpekull etter den hannhunden jeg likte så godt. Dagen etter at de ble født satt jeg på jobb og kunne ikke tenke på annet enn at jeg MÅTTE ha ei tispe fra det kullet... Tenk om hannhunden ikke fikk flere valpekull liksom? Så da kontakta jeg oppdretter og lurte på om hun ikke syntes at ei av de to tispene burde flytte til meg? Og joda, hun var kjempeenig i det, hun... Og joda - det skulle være tispe, for tenk. Jeg skulle aldri ha flere hannhunder i hus. Og jeg skulle i hvert fall ikke ha sort hannhund... og jeg ville nesten tatt døden om det var en sort som ble grå, for GRÅTT var jo ikke engang pent :aww: Vel - 9,5 år etter sitter jeg jo med en hannhund fra det kullet - han ble attpå til grå... 

Prinsessa var vel også et resultat av en litt impulsiv "MÅ HA" da jeg så en kombinasjon som ble annonsert i Tsjekkia... eller tanken var vel helst: "Jeg kommer til å angre om jeg ikke spør om å få kjøpe valp fra den kombinasjonen". Og det fikk jeg jo :D Og jeg har ikke angret :D 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nei, ikke for annet enn at jeg er ganske fornuftig og har ca rett antall og type hund :) (gubben, derimot, kan være ganske ufornuftig. Feks er jeg ganske sikker på at jeg nevnte at haldenstøver var et dårlig kjøp)

Var det haldenseren som var så trivelig men ikke så ivrig  på matauk? 

Guest lijenta
Skrevet

Tja hvor snusfornuftige har mine hundekjøp vært? Første så var jeg alenemor med sønn på 5 år. OG far stilte ikke opp. Det var en flatcoted retriever. og etter 24 år så er det fortsatt hunder jeg sliter med å ikke kjøpe. Spesielt nå som pengene går til andre ting men ja det skal komme en til så det er to her jeg har det best med to. Siste jeg sliter med er en engelsk setter  fra elverum jeg så på finn. Har ikke ringt siden jeg nå er mellom jobber og skal ta fagbrev og instruktør utdannelse i vinter. Men det blir vondt i hendene av sant. 

Skrevet

Men jeg vil jo si at en av hovedforsjellene på en erfaren og uerfaren som impulskjøper er jo at de muligens vet hva som er risikoen eller positivt ved ett slikt kjøp, selv om hunden blir kjøpt på dagen. Også har man gjerne også igjennom årene lært hvem man skal stole på og ikke stole på av oppdrettere og hva de sier. 

Skrevet

Tja, vårt siste hundekjøp var veldig fornuftig, med god bakgrunnssjekking, kontakt med oppdretter mm. Vi ønsket oss egentlig normalhåret tispe, men det var ingen ledige, og siden alt annet stemte gikk vi for den ledige langhårede hannen. :) Når vi da først hadde vært på besøk ble vi jo himmelstups forelsket i lodotten, og da måtte det jo bare bli ham, selv om vi senere fikk tilbud om å bytte til tispe (en annen valpekjøper ville plutselig ha hannhund i stedet). Jeg har jo fått noen grå hår av bikkja, men angrer overhodet ikke på kjøpet, han er verdens beste fyr, frisk og rask og noe så mye vakrere tror jeg ikke man finner. :)

Første hundekjøpet var derimot meget lite gjennomtenkt, og besto av at min far ble oppringt av en oppdretter han tidligere hadde vært i kontakt med, som så "NÅ (som i: om en time) kan dere komme og hente valp". Vi dro da til en rasteplass og møtte oppdretter og x-antall valper, og plukket ut den søte, redde valpen som gjemte seg bak en busk (stakkars lille, vettu). Hun var en søt liten sjel, men en usikker type, og hadde selvfølgelig alt av schäfersykdommer (kløe, allergi mot alt, hudproblemer, ryggproblemer (mot slutten av livet)), minus HD. Hun ble likevel nesten ti år, og levde et godt og lykkelig liv her, og var selvfølgelig verdens fineste hund. Men jeg ville aldri ha kjøpt hund på den måten igjen.

Skrevet
10 minutter siden, JeanetteH skrev:

Men jeg vil jo si at en av hovedforsjellene på en erfaren og uerfaren som impulskjøper er jo at de muligens vet hva som er risikoen eller positivt ved ett slikt kjøp, selv om hunden blir kjøpt på dagen. Også har man gjerne også igjennom årene lært hvem man skal stole på og ikke stole på av oppdrettere og hva de sier. 

Veldig godt poeng! :) Tenkte ikke på det da jeg opprettet tråden. Jeg har jo 'impuls'tatt i mot omplasseringshunder , dog ikke uten å ha truffet dem først . Men helt klart,hadde noen kommet og spurt meg om jeg ville overtatt f.eks  en rottweiler med litt hunde 'issues' , hadde jeg ikke engang vurdert det, ikke overhodet. 

Skrevet
19 minutter siden, JeanetteH skrev:

Men jeg vil jo si at en av hovedforsjellene på en erfaren og uerfaren som impulskjøper er jo at de muligens vet hva som er risikoen eller positivt ved ett slikt kjøp, selv om hunden blir kjøpt på dagen. Også har man gjerne også igjennom årene lært hvem man skal stole på og ikke stole på av oppdrettere og hva de sier. 

Ja, det er jo derfor det er så vanskelig å vurdere om man skal bytte rase... det er jo trygt og godt i det miljøet man kjenner :) 

  • Like 2
Skrevet
1 hour ago, QUEST said:

@2ne; Godt å se at det ikke bare er jeg som er 'ufornuftig'..:ahappy: Forstår veldig godt at hun ble med hjem, helledussen, hun er  jo søtere enn sukkerspinn  og karameller! :wub: Gratulerer! :) 

Takk :ahappy: Hun er supersøt! Jeg antar det kommer til å bli et problem, hvordan oppdrar man en sånn liten fjert, liksom? :lol: 

1 hour ago, QUEST said:

Siste anskaffelsen her er jo en omplasseringshund det også. Fikk forespørsel om jeg ville overta den og jeg sa ; tja..jeg kan jo selvfølgelig se på  den men jeg lover ingenting' Ja, den ble med hjem da.. Nå angrer jeg overhodet ikke, det er en veldig trivelig hund :) Men jeg er heldigvis ikke fullstendig blotta for viljestyrke og fornuft, jeg var å så på en storpuddel hann en gang som skulle omplasseres. Nå var hunden sikkert en smule understimulert men shit, den var jo sterk som en okse og jeg hadde faktisk problemer med å holde igjen hunden ( i kjetting..) så der seiret heldigvis fornuften..

Nei, det er jo det, man blir jo etterhvert såpass erfaren som @JeanetteH sier, at selv impulsanskaffelsene er ikke helt blottet for fornuft. Det er jo godt å ha opparbeida seg den fornuften, men om man skal være litt kritisk til egne valg, så har vel kanskje ikke alle valg vært like gode? Min første hund f.eks var en leftover-valp hos hundekjøreren jeg jobbet hos. Jeg trengte strengt tatt ikke en AH, men han trengte et sted å bo og jeg ønsket meg hund, så da fikk jeg han, da :teehe: Nå er det en av de greieste hundene jeg har hatt, men det er vel rein skjær flaks enn noe annet :) 

Skrevet

*rekke opp hånda* :D

Naboen fikk seg chihuahua. Jeg syntes at chihuahuaer var noe herk, masete små gneldrerotter uten oppdragelse. Men naboens lille nurk var nå veeeldig søt, da. Og så søt var han, at han, når han ble noen uker eldre, begynte å rusle over til oss for litt kos og oppmerksomhet. Så skulle naboene på 3 ukers ferie, og spurte om jeg hadde lyst til på passe småtten. Vel, duh! 3 uker gikk, og naboen måtte omtrent bruke brekkjern for å få løsna bikkja si fra armene mine. Dæven, så deppa jeg var den kvelden. Dagen etter prata jeg med matmor, og spurte, veeeldig tilfeldig, hvilke oppdretter han kom fra. Fikk navn og telefonnr. Gikk hjem, og sjekket på finn. Mirakler og alle mirakler, der lå det to tisper ute fra samme oppdretter. Hadde egentlig ikke nok penger, men ringte mammabanken, som sa ja til å låne meg det jeg trengte. Så ringte jeg kona på jobben. Hun hadde sette dette komme, og hadde allerede tenkt seg om. Jo, voff kunne vi kjøpe, på den betingelsen at jeg utsatte kjøp av minigris, som var planlagt til året etter. No problem! Deretter ringte jeg oppdretter, og 2 dager senere sov Ayla ved siden av meg om natta. 
Fornuftig og gjennomtenkt? Jøss da, mangler ikke på det her i huset :whistle:

  • Like 4
Skrevet

Twist er kjøpt på impuls :lol: Hundeløs og med kraftige abstinenser, da tapte fornuften  :P . Jeg hadde faktisk kun møtt èn groenendael før Twist, og det var hunden til læreren min på barneskolen, så sånn sett var jeg ikke kjent med rasen en gang :P  Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke ville gå for belger, men så klarte jeg ikke helt å gå vekk fra det heller. Helst skulle jeg hatt valp, men i og med at jeg ikke hadde mulighet til å være hjemme med den første tiden utgikk det. Hannhund skulle jeg heller ikke ha. Men da jeg fant annonsen til Twist på finn klarte jeg ikke å la være å ta kontakt. Dro for å treffe han, og da han kom å la seg ved beina mine, og ikke ved personene han hadde kjent hele livet kunne jeg ikke la være å ta han med hjem :lol::wub: Angret har jeg ikke, selv om jeg til tider skulle ønske at jeg hadde hatt litt mer is i magen. 

Jeg foretrekker å planlegge slikt da, og bruke god til på å sette meg inn i rase, linjer, oppdretter, kombinasjon etc. Selv om man ofte er heldig med impulskjøp vil jeg fremdeles påstå at sannsynligheten for å få den hunden man ønsker ifht egenskaper, mentalitet osv er større ved planlagte kjøp. Spesielt om man skal trene aktivt/konkurrere, for da er det jo en del flere kriterier som skal på plass enn ved kjøp av tur/familehund. 

Skrevet

Jeg er fornuftig inntil jeg finner ut at NÅ må jeg ha meg en hund :lol: eller jeg følger magefølelsen, så ting er gjennomtenkt. Men det er kanskje dog ikke alltid man snakker høyt om :P 

feks har jeg aldri møtt foreldrene til BC'n min eller vært hjemme hos oppdretter *host* 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...