Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor fornuftige er vi egentlige når det kommer til kjøp av hund?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Mange av oss her inne har vel kommet med kommentarer om hvor ufornuftig det er å kjøpe hund basert på utseende/tilfeldigheter i diverse tråder.  ( og jadda jeg er så absolutt en av dem..) Forsåvidt helt riktig det, det kan være riktig ufornuftig å skaffe hund basert på utseende/tilfeldigheter. 

Meeen... Er vi mer erfarne egentlig så mye bedre enn de ferske, hvis vi skal være sånn helt ærlige..? ;) Kom til å tenke på det, da jeg så videoen @2ne hadde lagt ut i går i AN tråden. Altså jeg har bestemt at det blir ikke flere på en stund og selv om jeg er veldig begeistret for puddel, så liker jeg ikke hverken pelsarbeid eller puddelpels. Så da skulle vel saken være grei da? Men saken er, at jeg mistenker sterkt at hadde jeg vært å sett på kullet og det hadde vært tispehvalp til salg, så hadde min karakterstyrke  vaklet betenkelig..'Ja men en så liten hund ville jo knapt merkes og så mye pelsarbeid kan det jo ikke være med en så liten  hund..'  :P

Noen som kjenner seg igjen og tør å innrømme sin svakhet/mangel på fornuft? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

*rekke opp hånda* Naboen fikk seg chihuahua. Jeg syntes at chihuahuaer var noe herk, masete små gneldrerotter uten oppdragelse. Men naboens lille nurk var nå veeeldig søt, da. Og så søt var han,

Er du frekk? Det tar ikke åtte år å planlegge hund... Det tar minst tyve! Jeg er heldig om jeg rekker å finne riktig oppdretter innen gikta tar meg, og såpass omstendige i hundevalget synes jeg faktis

Jeg har sagt jeg skal være fornuftig neste gang, men det kommer jeg ikke til å være 

Tja.. Skal vi ta litt bakgrunnshistorikk for hvordan jeg endte opp med denne toyen, så kjenner jeg jo samboer til oppdretteren, og har hilst på oppdretteren selv på flere arrangementer. Jeg har hilst på hundene til oppdretter på de før nevnte arrangementene, og jeg har likt dem, både mentalt og eksteriørt. Men jeg visste ikke helt hvem mammaen til denne valpen er, og jeg aner ikke hvem faren er. Jeg har hilst på moren før og likt henne, fant jeg ut når jeg fikk med meg hvem det var, men jeg har ikke sett på stamtavle eller helsetester eller noe på det som ligger bak valpen. Jeg stoler blindt på oppdretter og samboeren, rett og slett :lol: 

Valpen selv traff jeg første gang når hun skulle gå valpetest, og jeg syns hun var kul. Da var det et hint eller to om at hun trengte en forvert, men jeg var "fornuftig" og tenkte at siden det (atter en gang) er noen komplikasjoner i forhold til helse, så skulle jeg ikke ha noen valp nå. Vi har jo også planlagt 3 kull selv til neste år, det er helt sikkert noe der jeg vil beholde (hvis ikke er det jo ikke noe poeng i å lage kull, syns jeg), så selv om jeg har sagt lenge at jeg skulle ha toyvalp når terven var borte, så skulle jeg ikke ha toyvalp nå. 

Så var det jo bursdagen min i helgen, og samboer til oppdretter, hunden hennes (ja, hun har egen facebook-profil) og oppdretter postet bilder av denne valpen på veggen min med flere hint om at hun sikkert ville bo hos meg. Datterbarnet har jo hele tiden syns vi kunne hente henne, så sånn halvveis på nesten-impuls, så dro vi og henta henne da.. Så nå er jeg forvert uten at jeg helt husker hva avtalen går ut på, og så fornuftig var det, liksom :teehe: 

Jeg er ikke helt sikker på om jeg kan skryte på meg at de andre valpekjøpene mine har vært kjempe-fornuftige heller, bortsett fra med den eldste mellompuddelen. Der ligger det en del research og krav og ønsker som er innfridd bak valget :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, QUEST skrev:

Mange av oss her inne har vel kommet med kommentarer om hvor ufornuftig det er å kjøpe hund basert på utseende/tilfeldigheter i diverse tråder.  ( og jadda jeg er så absolutt en av dem..) Forsåvidt helt riktig det, det kan være riktig ufornuftig å skaffe hund basert på utseende/tilfeldigheter. 

Meeen... Er vi mer erfarne egentlig så mye bedre enn de ferske, hvis vi skal være sånn helt ærlige..? ;) Kom til å tenke på det, da jeg så videoen @2ne hadde lagt ut i går i AN tråden. Altså jeg har bestemt at det blir ikke flere på en stund og selv om jeg er veldig begeistret for puddel, så liker jeg ikke hverken pelsarbeid eller puddelpels. Så da skulle vel saken være grei da? Men saken er, at jeg mistenker sterkt at hadde jeg vært å sett på kullet og det hadde vært tispehvalp til salg, så hadde min karakterstyrke  vaklet betenkelig..'Ja men en så liten hund ville jo knapt merkes og så mye pelsarbeid kan det jo ikke være med en så liten  hund..'  :P

Noen som kjenner seg igjen og tør å innrømme sin svakhet/mangel på fornuft? :whistle:

Å så mange pene hunder jeg har lyst på :P men jeg vet jo at de ikke passer til meg så da lar jeg være. 

edit: men jeg tror kanskje om det er en type hund som alle kan ha og i et hendig format så kunne kanskje til og med jeg funnet en unnskyldning til å ta en med hjem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo mester i impulskjøp :lol: 

Eller nesten, jeg kommer over ett kull, ser på stamtavlen og bare 

 

Bare MÅ ha det, det RIV I HJERTE er det noen ledig tro? Så det er vel stamtavle "kjent mann" kjøp, som gjør mine impulskjøp. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne; Godt å se at det ikke bare er jeg som er 'ufornuftig'..:ahappy: Forstår veldig godt at hun ble med hjem, helledussen, hun er  jo søtere enn sukkerspinn  og karameller! :wub: Gratulerer! :) 

Siste anskaffelsen her er jo en omplasseringshund det også. Fikk forespørsel om jeg ville overta den og jeg sa ; tja..jeg kan jo selvfølgelig se på  den men jeg lover ingenting' Ja, den ble med hjem da.. Nå angrer jeg overhodet ikke, det er en veldig trivelig hund :) Men jeg er heldigvis ikke fullstendig blotta for viljestyrke og fornuft, jeg var å så på en storpuddel hann en gang som skulle omplasseres. Nå var hunden sikkert en smule understimulert men shit, den var jo sterk som en okse og jeg hadde faktisk problemer med å holde igjen hunden ( i kjetting..) så der seiret heldigvis fornuften..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, JeanetteH skrev:

Jeg er jo mester i impulskjøp :lol: 

Eller nesten, jeg kommer over ett kull, ser på stamtavlen og bare 

 

Bare MÅ ha det, det RIV I HJERTE er det noen ledig tro? Så det er vel stamtavle "kjent mann" kjøp, som gjør mine impulskjøp. :P 

Jeg kjøpte hester sånn jeg :P jeg var sikker på at jeg kom til å dø om jeg ikke fikk den og livet var jo ikke levbart uten. Alt var bare grått å trist.

Når det kommer til hund har jeg hatt den følelsen en gang. Jeg fulgte ikke magefølelsen. Angrer virkelig på det. Derfor skal jeg gjøre sånn som hjertet sier nestegang sånt skjer. Der det er hjerterom er det husrom :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, linjer skrev:

Jeg kjøpte hester sånn jeg :P jeg var sikker på at jeg kom til å dø om jeg ikke fikk den og livet var jo ikke levbart uten. Alt var bare grått å trist.

Når det kommer til hund har jeg hatt den følelsen en gang. Jeg fulgte ikke magefølelsen. Angrer virkelig på det. Derfor skal jeg gjøre sånn som hjertet sier nestegang sånt skjer. Der det er hjerterom er det husrom :P 

:lol: Jeg er litt fornuftig da, så om økonomien sier stopp eller det fysiske rommet for den ikke er tilstede så dropper jeg det :P  

Hester derimot er jeg veldig fornuftig, men det kommer nok samboer til å ta seg av "må bare bare må ha". Jeg vet hva jeg vil ha der, men det krever da at vi har småbruk og kan ha hester hjemme :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Aha..aner vi en motvillig innrømmelse her..? :ahappy:

Nei, ikke for annet enn at jeg er ganske fornuftig og har ca rett antall og type hund :) (gubben, derimot, kan være ganske ufornuftig. Feks er jeg ganske sikker på at jeg nevnte at haldenstøver var et dårlig kjøp)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

:lol: Jeg er litt fornuftig da, så om økonomien sier stopp eller det fysiske rommet for den ikke er tilstede så dropper jeg det :P  

Hester derimot er jeg veldig fornuftig, men det kommer nok samboer til å ta seg av "må bare bare må ha". Jeg vet hva jeg vil ha der, men det krever da at vi har småbruk og kan ha hester hjemme :P 

Ja, jeg har jo også lyst på hester meen..siden hest og da i flertall i stua ikke er aktuellt( så pass fornuftig er jeg da..) så det utgår liksom av seg selv, uten bruk av fornuft og viljestyrke..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fornuftig ufornuftig, heter det... :aww: 

Da jeg i 2007 ble enhundseier igjen, sa jeg til meg selv at nei - nå skal denne hunden få bli gammel og dø før jeg skaffer meg en ny. Et år etter ble det født et valpekull etter den hannhunden jeg likte så godt. Dagen etter at de ble født satt jeg på jobb og kunne ikke tenke på annet enn at jeg MÅTTE ha ei tispe fra det kullet... Tenk om hannhunden ikke fikk flere valpekull liksom? Så da kontakta jeg oppdretter og lurte på om hun ikke syntes at ei av de to tispene burde flytte til meg? Og joda, hun var kjempeenig i det, hun... Og joda - det skulle være tispe, for tenk. Jeg skulle aldri ha flere hannhunder i hus. Og jeg skulle i hvert fall ikke ha sort hannhund... og jeg ville nesten tatt døden om det var en sort som ble grå, for GRÅTT var jo ikke engang pent :aww: Vel - 9,5 år etter sitter jeg jo med en hannhund fra det kullet - han ble attpå til grå... 

Prinsessa var vel også et resultat av en litt impulsiv "MÅ HA" da jeg så en kombinasjon som ble annonsert i Tsjekkia... eller tanken var vel helst: "Jeg kommer til å angre om jeg ikke spør om å få kjøpe valp fra den kombinasjonen". Og det fikk jeg jo :D Og jeg har ikke angret :D 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nei, ikke for annet enn at jeg er ganske fornuftig og har ca rett antall og type hund :) (gubben, derimot, kan være ganske ufornuftig. Feks er jeg ganske sikker på at jeg nevnte at haldenstøver var et dårlig kjøp)

Var det haldenseren som var så trivelig men ikke så ivrig  på matauk? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tja hvor snusfornuftige har mine hundekjøp vært? Første så var jeg alenemor med sønn på 5 år. OG far stilte ikke opp. Det var en flatcoted retriever. og etter 24 år så er det fortsatt hunder jeg sliter med å ikke kjøpe. Spesielt nå som pengene går til andre ting men ja det skal komme en til så det er to her jeg har det best med to. Siste jeg sliter med er en engelsk setter  fra elverum jeg så på finn. Har ikke ringt siden jeg nå er mellom jobber og skal ta fagbrev og instruktør utdannelse i vinter. Men det blir vondt i hendene av sant. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg vil jo si at en av hovedforsjellene på en erfaren og uerfaren som impulskjøper er jo at de muligens vet hva som er risikoen eller positivt ved ett slikt kjøp, selv om hunden blir kjøpt på dagen. Også har man gjerne også igjennom årene lært hvem man skal stole på og ikke stole på av oppdrettere og hva de sier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vårt siste hundekjøp var veldig fornuftig, med god bakgrunnssjekking, kontakt med oppdretter mm. Vi ønsket oss egentlig normalhåret tispe, men det var ingen ledige, og siden alt annet stemte gikk vi for den ledige langhårede hannen. :) Når vi da først hadde vært på besøk ble vi jo himmelstups forelsket i lodotten, og da måtte det jo bare bli ham, selv om vi senere fikk tilbud om å bytte til tispe (en annen valpekjøper ville plutselig ha hannhund i stedet). Jeg har jo fått noen grå hår av bikkja, men angrer overhodet ikke på kjøpet, han er verdens beste fyr, frisk og rask og noe så mye vakrere tror jeg ikke man finner. :)

Første hundekjøpet var derimot meget lite gjennomtenkt, og besto av at min far ble oppringt av en oppdretter han tidligere hadde vært i kontakt med, som så "NÅ (som i: om en time) kan dere komme og hente valp". Vi dro da til en rasteplass og møtte oppdretter og x-antall valper, og plukket ut den søte, redde valpen som gjemte seg bak en busk (stakkars lille, vettu). Hun var en søt liten sjel, men en usikker type, og hadde selvfølgelig alt av schäfersykdommer (kløe, allergi mot alt, hudproblemer, ryggproblemer (mot slutten av livet)), minus HD. Hun ble likevel nesten ti år, og levde et godt og lykkelig liv her, og var selvfølgelig verdens fineste hund. Men jeg ville aldri ha kjøpt hund på den måten igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, JeanetteH skrev:

Men jeg vil jo si at en av hovedforsjellene på en erfaren og uerfaren som impulskjøper er jo at de muligens vet hva som er risikoen eller positivt ved ett slikt kjøp, selv om hunden blir kjøpt på dagen. Også har man gjerne også igjennom årene lært hvem man skal stole på og ikke stole på av oppdrettere og hva de sier. 

Veldig godt poeng! :) Tenkte ikke på det da jeg opprettet tråden. Jeg har jo 'impuls'tatt i mot omplasseringshunder , dog ikke uten å ha truffet dem først . Men helt klart,hadde noen kommet og spurt meg om jeg ville overtatt f.eks  en rottweiler med litt hunde 'issues' , hadde jeg ikke engang vurdert det, ikke overhodet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, JeanetteH skrev:

Men jeg vil jo si at en av hovedforsjellene på en erfaren og uerfaren som impulskjøper er jo at de muligens vet hva som er risikoen eller positivt ved ett slikt kjøp, selv om hunden blir kjøpt på dagen. Også har man gjerne også igjennom årene lært hvem man skal stole på og ikke stole på av oppdrettere og hva de sier. 

Ja, det er jo derfor det er så vanskelig å vurdere om man skal bytte rase... det er jo trygt og godt i det miljøet man kjenner :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

@2ne; Godt å se at det ikke bare er jeg som er 'ufornuftig'..:ahappy: Forstår veldig godt at hun ble med hjem, helledussen, hun er  jo søtere enn sukkerspinn  og karameller! :wub: Gratulerer! :) 

Takk :ahappy: Hun er supersøt! Jeg antar det kommer til å bli et problem, hvordan oppdrar man en sånn liten fjert, liksom? :lol: 

1 hour ago, QUEST said:

Siste anskaffelsen her er jo en omplasseringshund det også. Fikk forespørsel om jeg ville overta den og jeg sa ; tja..jeg kan jo selvfølgelig se på  den men jeg lover ingenting' Ja, den ble med hjem da.. Nå angrer jeg overhodet ikke, det er en veldig trivelig hund :) Men jeg er heldigvis ikke fullstendig blotta for viljestyrke og fornuft, jeg var å så på en storpuddel hann en gang som skulle omplasseres. Nå var hunden sikkert en smule understimulert men shit, den var jo sterk som en okse og jeg hadde faktisk problemer med å holde igjen hunden ( i kjetting..) så der seiret heldigvis fornuften..

Nei, det er jo det, man blir jo etterhvert såpass erfaren som @JeanetteH sier, at selv impulsanskaffelsene er ikke helt blottet for fornuft. Det er jo godt å ha opparbeida seg den fornuften, men om man skal være litt kritisk til egne valg, så har vel kanskje ikke alle valg vært like gode? Min første hund f.eks var en leftover-valp hos hundekjøreren jeg jobbet hos. Jeg trengte strengt tatt ikke en AH, men han trengte et sted å bo og jeg ønsket meg hund, så da fikk jeg han, da :teehe: Nå er det en av de greieste hundene jeg har hatt, men det er vel rein skjær flaks enn noe annet :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*rekke opp hånda* :D

Naboen fikk seg chihuahua. Jeg syntes at chihuahuaer var noe herk, masete små gneldrerotter uten oppdragelse. Men naboens lille nurk var nå veeeldig søt, da. Og så søt var han, at han, når han ble noen uker eldre, begynte å rusle over til oss for litt kos og oppmerksomhet. Så skulle naboene på 3 ukers ferie, og spurte om jeg hadde lyst til på passe småtten. Vel, duh! 3 uker gikk, og naboen måtte omtrent bruke brekkjern for å få løsna bikkja si fra armene mine. Dæven, så deppa jeg var den kvelden. Dagen etter prata jeg med matmor, og spurte, veeeldig tilfeldig, hvilke oppdretter han kom fra. Fikk navn og telefonnr. Gikk hjem, og sjekket på finn. Mirakler og alle mirakler, der lå det to tisper ute fra samme oppdretter. Hadde egentlig ikke nok penger, men ringte mammabanken, som sa ja til å låne meg det jeg trengte. Så ringte jeg kona på jobben. Hun hadde sette dette komme, og hadde allerede tenkt seg om. Jo, voff kunne vi kjøpe, på den betingelsen at jeg utsatte kjøp av minigris, som var planlagt til året etter. No problem! Deretter ringte jeg oppdretter, og 2 dager senere sov Ayla ved siden av meg om natta. 
Fornuftig og gjennomtenkt? Jøss da, mangler ikke på det her i huset :whistle:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Twist er kjøpt på impuls :lol: Hundeløs og med kraftige abstinenser, da tapte fornuften  :P . Jeg hadde faktisk kun møtt èn groenendael før Twist, og det var hunden til læreren min på barneskolen, så sånn sett var jeg ikke kjent med rasen en gang :P  Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke ville gå for belger, men så klarte jeg ikke helt å gå vekk fra det heller. Helst skulle jeg hatt valp, men i og med at jeg ikke hadde mulighet til å være hjemme med den første tiden utgikk det. Hannhund skulle jeg heller ikke ha. Men da jeg fant annonsen til Twist på finn klarte jeg ikke å la være å ta kontakt. Dro for å treffe han, og da han kom å la seg ved beina mine, og ikke ved personene han hadde kjent hele livet kunne jeg ikke la være å ta han med hjem :lol::wub: Angret har jeg ikke, selv om jeg til tider skulle ønske at jeg hadde hatt litt mer is i magen. 

Jeg foretrekker å planlegge slikt da, og bruke god til på å sette meg inn i rase, linjer, oppdretter, kombinasjon etc. Selv om man ofte er heldig med impulskjøp vil jeg fremdeles påstå at sannsynligheten for å få den hunden man ønsker ifht egenskaper, mentalitet osv er større ved planlagte kjøp. Spesielt om man skal trene aktivt/konkurrere, for da er det jo en del flere kriterier som skal på plass enn ved kjøp av tur/familehund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fornuftig inntil jeg finner ut at NÅ må jeg ha meg en hund :lol: eller jeg følger magefølelsen, så ting er gjennomtenkt. Men det er kanskje dog ikke alltid man snakker høyt om :P 

feks har jeg aldri møtt foreldrene til BC'n min eller vært hjemme hos oppdretter *host* 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...