Gå til innhold
Hundesonen.no

Innekatter er det god dyrevelferd?


QUEST
 Share

Recommended Posts

  På 10/23/2017 at 9:51 AM, QUEST skrev:

Hvis kattene ikke vil ut, selv om de har mulighet, så vlir det jo noe annet :) Den med balansefeil kunne man jo heller ikke sluppet ut. Jeg har hatt rasekatter tidligere og var usikker på om jeg turde å slippe de ut..Jeg hadde gitter i utgangsdøra og de satt å så lengselsfullt ut.. Jeg prøvde sele men det var ingen suksess, kattene så i alle fall ikke ut til å ha noe større utbytte av det. Så jeg tenkte, shit heller,det  får gå som det går, jeg orker ikke å se på at de sitter og ønsker seg ut..( alle var kastrerte) Det var glade katter som fikk være ute! :) 

Expand  

Jeg er 100% for at katter skal kunne velge selv. En av mine er mer eller mindre selvvalgt innekatt. Hun var hjemløs lenge, så det er vel naturlig. En annen av mine går omtrent ikke ut vinterstid, og er da innekatt. Hennes valg. Resten får gå inn og ut som dem vil, katteluke er kjekke saker.

Jeg har forøvrig en rasekatt, en somali, som er maskotten blant alle redningsprosjektene. Han er kastert, og blir behandlet akkurat som resten. Var aldri en diskusjon om han skulle få gå ut, han vet jo ikke at han har fine papirer. Det var forøvrig heller ikke noe oppdretteren hans hadde noe i mot, flere av hennes unger er utegående i sine hjem.

  På 10/23/2017 at 10:24 AM, Wilhelmina skrev:

Alle mine katter har vært innekatter. Både huskatten (som blir 18 år i neste uke), og rasekattene. Min erfaring er at det går helt fint, så lenge man tilrettelegger for det. Har de aldri vært ute vet de ikke hva de går glipp av. Men et optimalt katteliv blir det nok aldri.

Expand  

Nei, optimalt blir det ikke, uansett hvor dedikert man legger opp heimen. 

Jeg tror dog at mange av dem har en anelse om hva de går glipp av. Instinktene deres ber dem om å gjøre ting de ikke har anledning til å utføre, som å snike i gresset om natta, luske rundt og sjekke revir osv. Det er en del behov man rett og slett ikke kan finne gode nok løsninger for innendørs.

----

Det er sikkert åpenbart innen nå, men jeg er altså ingen fan av innekatter, dvs katter som holdes inne ved tvang. Jeg ville aldri bodd sånn til at jeg ikke kunne la kattene gå fritt ute. Et argument jeg har møtt flere ganger er: Jeg er så glad i kattene mine at jeg ikke vil risikere noe med å la dem går ute. Vel, min kontring er at jeg er så glad i mine at jeg setter til side min frykt for at det skal skje dem noe, for deres behov for frihet er viktigere enn mitt ønske om å beskytte dem.
Når det er sagt, så vil jeg ikke kalle det verken plaging eller mishandling å ha innekatter. Men jeg synes det er mer egoistisk enn nødvendig. Alt dyrehold er jo egoistisk, men egoisme trenger ikke nødvendigvis å være negativt. Man kan være egoistisk uten at det får negative konsekvenser for noen andre. Når det kommer til innekatter, synes jeg dog egoismen tipper over til å få negative konsekvenser, selv om jeg absolutt ikke tror at de fleste innekatter lider stor nød. De kunne bare hatt det bedre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/23/2017 at 12:43 PM, Mari skrev:

Mente selvsagt ikke at det gjelder for alle rexer :) Derfor skrev jeg også "skal" i anførselstegn. Klart det er individuelle forskjeller, det var mer eller mindre hovedpoenget mitt. :D For meg er det en kjip tanke at katter skal tilbringe hele livet sitt innendørs. Det rører ved noen prinsipper i meg, noe grunnleggende etisk og respekt for artsspesifikke behov. Det bare føles... feil. Samtidig har jeg ingen grunn til å betvile det når Wachita skriver at hennes katter lever fint inne, og til og med har valgt det selv. Derfor blir det også noen nyanser her, og et skille mellom katter generelt og en eller annen spesifikk katt. Men ja, denne debatten danner hele grunnlaget for hvorfor vi ikke har skaffet oss katt.

Expand  

Vet. :) Vi skulle jo liksom ha han som innekatt, for det var jo opplest og vedtatt at rexer skulle være innekatter. Han skulle IKKE være innekatt, vi gav opp :aww: .  

Det er også mitt poeng. Det strider i mot mitt prinsipp å sperre katter inne, men noen trives best inne, da kan de få være inne :)  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har innekatter, Den eldste er interessert i å være ute, den yngste ikke. Derfor bygget jeg kattegård i vår, og nå har de trygge ute-omgivelser de kan oppholde seg på. Hun eldste kan også gå turer i bånd. Jeg ønsker ikke ha frittgående katter her jeg bor nå pga ulike årsaker, og da har jeg heller lagt til rette så godt jeg kan. 

Jeg tror absolutt at innekatter har gode liv selv om de ikke er ute, eller har begrenset området utendørs. Tenker det blir litt som at mange har problemer med hunder som kun bor ute, det er mange meninger, og man kan kun gjøre det man selv mener er best for seg og sine dyr. Så for folk mene hva de vil, men forhåpentligvis respektere andres valg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En litt artig tanke er at dette er samfunnsnormer vi har, at katter skal være selvstendige som skal ha all frihet, og leve utelivet. Mens hunder de skal være lojale, følgesvenner som bor inne med oss mennesker, og kun får frihet når vi tilbyr det? 

Er jeg den eneste som tenker at det skurrer litt her? Da hunder stammer fra ulven som vandrer store avstander i det fri, mens dagens moderne hund ikke er i nærheten av sine forfedre. Det er akseptert at hunder ikke har den samme friheten lenger, mens jeg føler litt av vi henger etter når det kommer til katter på mange måter i dagens samfunn. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/23/2017 at 2:15 PM, Chako skrev:

En litt artig tanke er at dette er samfunnsnormer vi har, at katter skal være selvstendige som skal ha all frihet, og leve utelivet. Mens hunder de skal være lojale, følgesvenner som bor inne med oss mennesker, og kun får frihet når vi tilbyr det? 

Er jeg den eneste som tenker at det skurrer litt her? Da hunder stammer fra ulven som vandrer store avstander i det fri, mens dagens moderne hund ikke er i nærheten av sine forfedre. Det er akseptert at hunder ikke har den samme friheten lenger, mens jeg føler litt av vi henger etter når det kommer til katter på mange måter i dagens samfunn. 

Expand  

Nå er det, for det første, vanskelig å sammenligne katter og hunder. Det har alt for mange ulikheter til det. Bl.a. er deres historier med mennesker svært forskjellige. Hunder stammer fra ulver, men ble temmet for 50 000 år siden. De har altså hatt laaang tid til å tilpasse seg mennesker. De er også flokkdyr, og trives generelt bedre sammen med sin familie. Det er en av de få tingene vi mennesker ikke har skapt, slik er ulver også.
Katter, derimot, har ikke vært domestiserte særlig lenge. De er ikke engang fullstendig domestisert nå. De har alltid levd selvstendige liv, en symbiose med folk, etter eget valg. De oppsøkte mennesker fordi det var enkel mat i nærheten, og folk satte pris på kattene fordi de holdt kornlagre rene for mus og rotter. Kattene tok dog i stor grad vare på seg selv. Kattene har i tillegg forandret seg lite fra sin opprinnelige villkatt. I motsetning til hundene, som er menneskeskapte, har kattene mer eller mindre fortsatt i sin opprinnelige natur (kanskje med unntak av enkelte raser). Katter er heller ikke flokkdyr, de er mer knyttet til sted enn folk, og de blir kun hos mennesker de mener har et godt nok tilbud. Det finnes nok av såkalte utrokatter, som selv velger å flytte til et sted der de trives bedre. Hunder er skapt lojale, det er en av de egenskapene som har gjort hunder til det de er i dag. 

Jeg klarer ikke å se logikken i å dra hund og katt over en kam, og mene at de bør ha like regler. De er ikke like. En av de tingene jeg setter stor pris på hos katter er deres selvstendighet. Og jeg er takknemlig for at de ikke er mer domestiserte enn de er. Jeg skal ikke dele ut noen kreditt for det, for det har bare blitt sånn, men nå kan vi ta aktive valg, og jeg synes at vi rett og slett bør slutte å domestisere i hjel enda flere arter. Jeg ser virkelig ikke poenget med å gjøre katter enda mer avhengige av oss, og mindre selvstendige. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/23/2017 at 2:56 PM, Lene_S skrev:
Nå er det, for det første, vanskelig å sammenligne katter og hunder. Det har alt for mange ulikheter til det. Bl.a. er deres historier med mennesker svært forskjellige. Hunder stammer fra ulver, men ble temmet for 50 000 år siden. De har altså hatt laaang tid til å tilpasse seg mennesker. De er også flokkdyr, og trives generelt bedre sammen med sin familie. Det er en av de få tingene vi mennesker ikke har skapt, slik er ulver også.
Katter, derimot, har ikke vært domestiserte særlig lenge. De er ikke engang fullstendig domestisert nå. De har alltid levd selvstendige liv, en symbiose med folk, etter eget valg. De oppsøkte mennesker fordi det var enkel mat i nærheten, og folk satte pris på kattene fordi de holdt kornlagre rene for mus og rotter. Kattene tok dog i stor grad vare på seg selv. Kattene har i tillegg forandret seg lite fra sin opprinnelige villkatt. I motsetning til hundene, som er menneskeskapte, har kattene mer eller mindre fortsatt i sin opprinnelige natur (kanskje med unntak av enkelte raser). Katter er heller ikke flokkdyr, de er mer knyttet til sted enn folk, og de blir kun hos mennesker de mener har et godt nok tilbud. Det finnes nok av såkalte utrokatter, som selv velger å flytte til et sted der de trives bedre. Hunder er skapt lojale, det er en av de egenskapene som har gjort hunder til det de er i dag. 
Jeg klarer ikke å se logikken i å dra hund og katt over en kam, og mene at de bør ha like regler. De er ikke like. En av de tingene jeg setter stor pris på hos katter er deres selvstendighet. Og jeg er takknemlig for at de ikke er mer domestiserte enn de er. Jeg skal ikke dele ut noen kreditt for det, for det har bare blitt sånn, men nå kan vi ta aktive valg, og jeg synes at vi rett og slett bør slutte å domestisere i hjel enda flere arter. Jeg ser virkelig ikke poenget med å gjøre katter enda mer avhengige av oss, og mindre selvstendige. 
Verden blir stadig mer urbanisert, og kattens rolle endrer seg, og vil mest sannsynlig møte større forandringer i fremtiden pga mennesker.

Vi har ikke lenger de samme behovene for katter som det var tidligere, og katter blir mer og mer avhengig av mennesker. De vil selvfølgelig aldri bli som hunder, da de ikke er samme art, men jeg mener at dagens katter får mer den samne rolle som hunder har i våre hjem.

Nå tenker jeg først og fremst på rasekatter, da huskatter fortsatt har sterkere tilknytting til de gamle tradisjonene i samfunnet.

I dagen samfunn møter katter større og flere farer enn tidligere. Det er mer trafikk, tettbygde strøk hvor det kanskje er overbefolket med katter og det blir flere kamper om territorier. Folk er fortsatt for dårlig til å kastrere og id-merke, vi har fortsatt mange hjemløse, villekatter som lider. Sykdom pga villkatter, ukastrerte og vaksinerte dyr.

Innekatter er omdiskutert, men jeg mener at det er en mer moderne løsning. Det er faktisk mange positive sider ved det, og en stor negativ - at de aldri vil oppleve frihet utendørs slik deres forfedre engang gjorde. Noen ganger veier de positive sidene opp for det negative.

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
  På 10/23/2017 at 2:15 PM, Chako skrev:

En litt artig tanke er at dette er samfunnsnormer vi har, at katter skal være selvstendige som skal ha all frihet, og leve utelivet. Mens hunder de skal være lojale, følgesvenner som bor inne med oss mennesker, og kun får frihet når vi tilbyr det? 

Er jeg den eneste som tenker at det skurrer litt her? Da hunder stammer fra ulven som vandrer store avstander i det fri, mens dagens moderne hund ikke er i nærheten av sine forfedre. Det er akseptert at hunder ikke har den samme friheten lenger, mens jeg føler litt av vi henger etter når det kommer til katter på mange måter i dagens samfunn. 

Expand  

.Forskjellen på hund og katt etter min erfaring, er at hundene stortrives med all aktivitet som gjøres sammen med meg eller resten av flokken. Innkattene mine som ble lufta i bånd så på meg som et hinder til å gjøre det de virkelig ville gjøre ute. De var ikke interessert i å være i aktivitet sammen med meg. De hadde ting de ville gjøre, men jeg var bare enten med som et vedheng eller et hinder. De var kosete og sosiale begge to, men hadde ingen interesse av å gå ut og gjøre noe sammen med meg. Alle hundene mine vil gjøre noe sammen med meg og med hverandre når vi går ut. Og kommer en seg ut av hundegården ved et uhell, så er ikke det noe moro, for den er jo alene. Da står den enten på trappa mi eller ved grinda til hundegården og vil inn igjen til de andre. 

  På 10/23/2017 at 3:40 PM, Chako skrev:



Innekatter er omdiskutert, men jeg mener at det er en mer moderne løsning. Det er faktisk mange positive sider ved det, og en stor negativ - at de aldri vil oppleve frihet utendørs slik deres forfedre engang gjorde. Noen ganger veier de positive sidene opp for det negative.
 

Expand  

For samfunnet er det mange positive sider ved at kattene holdes inne og luftes i bånd. For kattene er det i de fleste tilfeller motsatt.

Jeg har hatt innekatter (pga bosituasjon), og jeg skal aldri ha det igjen. De hadde det nok helt greit. De hadde klatrestativer, var to som elsket å leke sammen, koste mye med hundene, ble lekt med og gått lufteturer med. Men de var aldri rolige og fornøyde på samme måte som utekatter blir etter å ha vært ute og brukt sansene sine og kroppen sin. Lufteturer i bånd er ikke det samme som å kunne klatre i trærne, jakte og utforske. Uansett hva jeg gjorde, så er jeg helt sikker på at de hadde hatt det enda bedre om de kunne gått ut og inn som de ville. Selv om det er flere risikoer ved det. 

Nå bor jeg sånn at jeg kan ha katt som går ut og inn som den vil, men foreløpig har jeg ikke fått meg katt igjen pga småfuglene. Mulig jeg endrer mening om det blir mye mus her etterhvert. Men jeg er ihvertfall helt sikker på at jeg aldri skal ha innekatt igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/23/2017 at 11:20 AM, Wilhelmina skrev:

Tja, jeg kan jo bare uttale meg om mine katter og de så ikke ut til å ha noe ønske om å gå ut, eller i det hele tatt ha noen bevissthet om en "utendørs". Men kanskje brukte de alle sine dager på å fantasere om å være ute og fange mus, hva vet jeg.

Expand  

Skal man bruke det argumentet så trenger jo ingen dyr født innendørs/i bur/fangenskap trenge å gå ut. Kyr, gris og hest trenger ikke gå ute siden de ikke har noen bevissthet om "utendørs"? 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/23/2017 at 4:02 PM, Snusmumrikk skrev:

.Forskjellen på hund og katt etter min erfaring, er at hundene stortrives med all aktivitet som gjøres sammen med meg eller resten av flokken. Innkattene mine som ble lufta i bånd så på meg som et hinder til å gjøre det de virkelig ville gjøre ute. De var ikke interessert i å være i aktivitet sammen med meg. De hadde ting de ville gjøre, men jeg var bare enten med som et vedheng eller et hinder. De var kosete og sosiale begge to, men hadde ingen interesse av å gå ut og gjøre noe sammen med meg. Alle hundene mine vil gjøre noe sammen med meg og med hverandre når vi går ut. Og kommer en seg ut av hundegården ved et uhell, så er ikke det noe moro, for den er jo alene. Da står den enten på trappa mi eller ved grinda til hundegården og vil inn igjen til de andre. 

For samfunnet er det mange positive sider ved at kattene holdes inne og luftes i bånd. For kattene er det i de fleste tilfeller motsatt.

Jeg har hatt innekatter (pga bosituasjon), og jeg skal aldri ha det igjen. De hadde det nok helt greit. De hadde klatrestativer, var to som elsket å leke sammen, koste mye med hundene, ble lekt med og gått lufteturer med. Men de var aldri rolige og fornøyde på samme måte som utekatter blir etter å ha vært ute og brukt sansene sine og kroppen sin. Lufteturer i bånd er ikke det samme som å kunne klatre i trærne, jakte og utforske. Uansett hva jeg gjorde, så er jeg helt sikker på at de hadde hatt det enda bedre om de kunne gått ut og inn som de ville. Selv om det er flere risikoer ved det. 

Nå bor jeg sånn at jeg kan ha katt som går ut og inn som den vil, men foreløpig har jeg ikke fått meg katt igjen pga småfuglene. Mulig jeg endrer mening om det blir mye mus her etterhvert. Men jeg er ihvertfall helt sikker på at jeg aldri skal ha innekatt igjen. 

Expand  

Selvsagt er hunder glad i å tilbringe tid med oss, og være med oss mennesker. Hunder knytter seg til mennesker på en helt annen, og dypere måte enn katter.

Katten er i ferd med å forandre seg som art, og bli mer avhengig av oss. Den vil nok fortsatt være mye mer selvstendig, da dette er en egenskap hos katter som art, men et betyr ikke at livskvaliteten behøver å gå ned hos kattene. Jeg tror at det i fremtiden blir mer vanlig å ha rene innekatter, som enten luftes i bånd eller luftegård. Rasekatter avles jo i generasjoner hvor dette er levesettet, og de vil med tiden tilpasse seg dette livet i større grad, slik som hunder har tilpasset seg sin plass ved vår side. Kanskje noen synes dette er negativ utvikling, men min mening er ikke slik. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/23/2017 at 4:20 PM, Chako skrev:

Selvsagt er hunder glad i å tilbringe tid med oss, og være med oss mennesker. Hunder knytter seg til mennesker på en helt annen, og dypere måte enn katter.

Katten er i ferd med å forandre seg som art, og bli mer avhengig av oss. Den vil nok fortsatt være mye mer selvstendig, da dette er en egenskap hos katter som art, men et betyr ikke at livskvaliteten behøver å gå ned hos kattene. Jeg tror at det i fremtiden blir mer vanlig å ha rene innekatter, som enten luftes i bånd eller luftegård. Rasekatter avles jo i generasjoner hvor dette er levesettet, og de vil med tiden tilpasse seg dette livet i større grad, slik som hunder har tilpasset seg sin plass ved vår side. Kanskje noen synes dette er negativ utvikling, men min mening er ikke slik. 

Expand  

Men hvis man tar sikte på at katten som art vil endre seg i likhet med hunden, så har vi enda 40 000 år og gå på. Det skjer ikke i morgen liksom. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/23/2017 at 4:47 PM, Emilie skrev:

Men hvis man tar sikte på at katten som art vil endre seg i likhet med hunden, så har vi enda 40 000 år og gå på. Det skjer ikke i morgen liksom. 

Expand  

Nei, det skjer ikke i morgen nei. Prosessen startet når rasekatt avlen ble satt i system, og det er noen år siden.. 
Når det kommer til huskatten er veien mye lengre å gå, men kanskje om 40 000 år så har ting endret seg for huskatten også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/23/2017 at 2:15 PM, Chako skrev:

En litt artig tanke er at dette er samfunnsnormer vi har, at katter skal være selvstendige som skal ha all frihet, og leve utelivet. Mens hunder de skal være lojale, følgesvenner som bor inne med oss mennesker, og kun får frihet når vi tilbyr det? 

Er jeg den eneste som tenker at det skurrer litt her? Da hunder stammer fra ulven som vandrer store avstander i det fri, mens dagens moderne hund ikke er i nærheten av sine forfedre. Det er akseptert at hunder ikke har den samme friheten lenger, mens jeg føler litt av vi henger etter når det kommer til katter på mange måter i dagens samfunn. 

Expand  

Nei du er ikke den eneste :) Slik dagens båndtvangregler er i de fleste kommuner, kan det i aller høyeste grad diskuteres om det er god dyrevelferd.. Nå blir jo akkurat dette med båndtvang misbrukt mye, på samme måte som allergi, liker man ikke hund, så er det bare å bælje ; 'Båndtvang!! eller Allergi!! ' Og før noen får det for seg at jeg gir beng i om folk har allergi, nei men det brukes også av de som ikke er allergiske.. som jo ikke er ukjent for de fleste. 

Katter har så langt stort sett sluppet unna båndtvang, hvorvidt det fortsetter,er jo et åpent spørsmål.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/23/2017 at 5:07 PM, QUEST skrev:

Nei du er ikke den eneste :) Slik dagens båndtvangregler er i de fleste kommuner, kan det i aller høyeste grad diskuteres om det er god dyrevelferd.. Nå blir jo akkurat dette med båndtvang misbrukt mye, på samme måte som allergi, liker man ikke hund, så er det bare å bælje ; 'Båndtvang!! eller Allergi!! ' Og før noen får det for seg at jeg gir beng i om folk har allergi, nei men det brukes også av de som ikke er allergiske.. som jo ikke er ukjent for de fleste. 

Katter har så langt stort sett sluppet unna båndtvang, hvorvidt det fortsetter,er jo et åpent spørsmål.. 

Expand  

Løsningen er uansett ikke å tvinge enda en art til mindre frihet ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/23/2017 at 5:15 PM, Lene_S skrev:

Løsningen er uansett ikke å tvinge enda en art til mindre frihet ;)

Expand  

Kan jeg forsåvidt godt være enig i men spørsmålet er jo om hva jeg og du mener blir tatt til følge.. Båndtvang på katt/redusert frihet har blitt tatt opp av flere og flere, så vidt jeg har fått med meg. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...