Hva skal vi gjøre med alle kattene?

[QUEST]

Ganzie; det kjipe er at jeg ikke blir det minste overrasket over de eksemplene du kommer med..  Katter blir sett på som forbruksvare og det kommer til å fortsette, så lenge de finnes i overflod og er gratis.

Sånne holdninger til dyr er nok antagelig ikke så sjeldne som man liker å tro. Diverse små kjæledyr f.eks blir ikke helt sjeldent sett på som levende leketøy for barn. Hunder skal tåle alt fra barna, gjør den ikke det så er den farlig og aggressiv og får enveis billett til dyrlegen.

[Emilie]

6 minutter siden, QUEST skrev:

Morsomt at du nevner trolling gitt.. For det var presis det jeg tenkte nyss om noen svar her... Jepp, alle dyrevernsorganisasjoner bare ute etter å tyne penger ut av folk..jeg trodde vi var ferdig med bøssebærer tråden.. 

 

Ja, for det er jo akkurat det samme. Alle veldedige organisasjoner er like. Og de fleste er griserike. Men spørsmålet mitt svarte du ikke på. 

[QUEST]

Akkurat nå, Emilie skrev:

Ja, for det er jo akkurat det samme. Alle veldedige organisasjoner er like. Og de fleste er griserike. Men spørsmålet mitt svarte du ikke på. 

Nei alle veldedige organisajoner er overhodet ikke like og det har jeg heller ikke påstått. Men istedet for å hive rundt stråmenn, kan du komme opp med en løsning på problemet med overproduksjon av katter? 

[Lene_S]

29 minutter siden, 2ne skrev:

Skreiv det på forrige side jeg: Det er bare å skyte dem. 

Ah! Også jeg som trodde du var sarkastisk

1 minutt siden, Pringlen skrev:

En hva ER problemet med å ta ut et overskudd ingen vil ha?? Døde dyr lider i hvert fall ikke. Om dette ble tattt på alvor, ville det neppe vært en slik overproduksjon av katt - og det er nettopp overproduksjonen som gir dyra den lave statusen...

Dessverre så er det ingen andre løsninger som ser ut til å fungere fort nok. Det er langt flere katter enn det er hjem til dem, og valget er alt for ofte et grusomt et: Fortsatt hjemløshet = sakte død med mye lidelse foran, eller en rask død. Det er begrensa med plass i kattehusene, og det regner ikke fosterhjem. Det er jo ingen av oss som ønsker dette valget, vi som er frivillige gjør jo dette nettopp fordi vi elsker katter, og ønsker dem alt godt. Det syke er at det er jo vi som ofte får skylda fordi folk må avlive katta si. En helt vanlig telefon i "allergisesongen": 
- Kan dere ta katta vår, vi skal på ferie?
- Nei, dessverre, det har vi ikke plass til, vi tar kun inn hjemløse.
- Da må vi avlive katta, og da er det din skyld at unga mine blir lei seg fordi katta må dø.

3 minutter siden, Emilie skrev:

Man må jo gjerne "ta ut overskuddet" for min del, men å flå dem som gjør en innsats for katter som folk bokstavelig talt kaster i søpla, er ikke akkurat spesielt bærekraftig. Synes jeg. Uansett så er det noen som må ta jobben med å likvidere disse dyrene også. Hvem skal gjøre det? Hvordan skal det gjøres? Skal man skyte katter i tettbygde strøk? Skal man gjøre som i USA og fange dem inn for så og gasse dem i hjel i store kvanta? 

Tidligere har det vært et par aksjoner med MT i spissen hvor kattekolonier har blitt avlivet av veterinærer, altså med bedøvelse og overdose. Det funker jo. Hvis noen vil påta seg å skyte, så funker det også for min del, så lenge det er en kyndig person. Det går enda fortere enn sprøytene til veterinærene, og kattene slipper ubehaget med håndtering, sprøytestikk og påfølgende kvalme. Men jeg tipper at den jobben ikke nødvendigvis vil ha plenty med søkere

@QUEST Takk for flotte svar til meg. Med fare for å høres nedlatende ut, noe jeg faktisk ikke mener å være, så er jeg glad for å se at det finnes moderasjon og nyanser i deg også. Vært litt bekymra for det de siste par dagene, serru  

@Ganzie Har vært borti mye av det samme. Som naboen som skaffe seg hunnkatt rett etter at de flyttet inn. Da katta var ute, forøvrig alt for ung, spurte jeg når hun skulle kastreres. Nei, hun skulle da ha minst et kull først, må vite. The punch line? Dama har tidligere vært frivillig på kattehus, og vært fosterhjem  
Kunne bidratt ganske betraktelig til den boka di. Heldigvis hender det jeg får igjen litt håp. Som den tidligere nevnte magre kattungen. Hun ble funnet av noen andre, og tilbragte to dager på brystkassa til en ung jente  Eller den svart-hvite hannkatten vi leite etter eierne til her jeg bor. Han slo seg ned i hagen til en familie som ikke lenge før hadde adoptert en katt fra der jeg er frivillig, men de valgte å beholde Mons likevel. Fikk han kastrert, chippet og vaksinert, og nå lever han glade dager på sofaen   Min favoritt er nok denne: For noen år siden hadde vi en leieboerpus. Lang historie, men han skulle bo her et år. Etter 6 mnd ble han borte, og vi antok etter hvert at han var død. Et halvt år senere dukket plutselig et bilde opp på FB, en pus som lignet veeeeldig. Han hadde slått seg til i en dames hage. Hun jobbet i mange dager for å få han inn i huset, og så reiste vi for å sjekke. Det var riktig pus, men han var veldig engstelig, som han alltid hadde vært, så vi fikk ikke tak i han. Fikk gjeta han inn på kjøkkenet, og der la han igjen en dynge med bæsj og mark på kjøkkenbenken til dama. Som sa: Pyttsan, det vasker jeg bort etterpå! Da ble jeg nesten litt forelska  Fikk pus i bur til slutt, og happy ending, men dama som hjalp han 
Jeg prøver å ta vare på disse og lignende historier, jeg, for de motiverer meg enormt. At så mange er fullstendig ufordragelige når det kommer til katter, vel, det er ingen nyhet, men jeg prøver å riste det av meg. Jeg blir bare sint og lei meg, og det er greit en liten stund, men så må jeg bare glemme det. 

[Lene_S]

38 minutter siden, QUEST skrev:

Interessant at du tar det opp,mjeg har tenkt på det samme . Mener å huske at det var en eller annen norsk person/forening som foreslo det samme. @Lene_S; vet du om det har vært vurdert i Norge? 

Sorry dobbeltpost, men overså denne. Jeg vet det har vært prøvd i liten skala, men at det dukket opp noen argumenter mot. Husker ikke helt hva det var, kan prøve å finne ut av det.

EDIT: Fant noe om det her: https://forskning.no/2017/01/eierlose-katter/produsert-og-finansiert-av/nmbu-norges-miljo-og-biovitenskapelige-universitet

[patricia]

12 timer siden, Krutsi skrev:

Jeg er helt enig! 

Skal vi strekke dette til gatehunder også ? Ikke for å kuppe tråden (er helt enig med åpningsinnlegget), men bare sånn apropos...

[QUEST]

34 minutter siden, Emilie skrev:

28 minutter siden, Emilie skrev:

35 minutter siden, Pringlen skrev:

 

Man må jo gjerne "ta ut overskuddet" for min del, men å flå dem som gjør en innsats for katter som folk bokstavelig talt kaster i søpla, er ikke akkurat spesielt bærekraftig. Synes jeg. Uansett så er det noen som må ta jobben med å likvidere disse dyrene også. Hvem skal gjøre det? Hvordan skal det gjøres? Skal man skyte katter i tettbygde strøk? Skal man gjøre som i USA og fange dem inn for så og gasse dem i hjel i store kvanta? 

 For øvrig, så er det som flere skriver her, ikke for moro skyld man obduserer døde katter. Det er ikke noe som gjøres spesielt ofte eller grunnløst, slik du hentyder for øvrig. I dine uttalelser drar du alle over en kam, som om det er normalen å stocke vrakkatter på bekostning av folks godhet gjennom deres pengedonasjoner. Det er noe jeg i hvert fall, finner helt ufyselig å lire av seg. Da med tanke på hvor mye ressurser, sjel og hjerte veldig mange mennesker legger ned i arbeid med katter som er absolutt omplasseringsdyktige. Vi snakker om hundrevis og over år,  tusenvis av katter, som får gode hjem og lever lange, lykkelige liv FORDI noen tok seg bryet med dette arbeidet. Jeg er faktisk overrasket over at man på er hundeforum (hvor jeg håper og tror de fleste er glade i dyr) føler for å spre dritt om folk, de aller fleste frivillige, som gjør noe med et problem samfunnet ikke er villig til å fikse opp i selv.

Krøll med siteringen igjen men jeg håper det blir forståelig. 

Jeg 'flår' ikke alle som driver med katteredning, det gjorde jeg vel ganske klart, i åpninginnlegget. Derimot sa jeg og står for; at endel av disse 'redderne' gjør mer skade enn gavn. Både for saken og for det enkelte individ. 

Selvfølgelig er det trist å avlive individer som kunne levd et godt liv, hadde forutsetningene ( nok 'avtagere') vært tilstede. Det er dog et faktum, at selv om mange katter blir omplassert, så er det mange som ikke blir det/lever som forvillede. Så da spørs det, hva er mest humant? Skal man for å prøve å 'rydde opp' og minske problemet, ta ut en betraktelig del av 'villkattene' og de vanskelig plasserbare, eller skal man la de dø av seg selv, etter at de har bidratt til kattepopulasjonen? Hva er mest humant og 'bærekraftig'? 

Obduksjonen i det tilfellet det var snakk om, har jeg allerede svart på her i tråden. 

 

[QUEST]

17 minutter siden, Lene_S skrev:

@QUEST Takk for flotte svar til meg. Med fare for å høres nedlatende ut, noe jeg faktisk ikke mener å være, så er jeg glad for å se at det finnes moderasjon og nyanser i deg også. Vært litt bekymra for det de siste par dagene, serru  

Menne altså..det var jo akkurat det samme jeg tenkte om deg 

16 minutter siden, Lene_S skrev:

Sorry dobbeltpost, men overså denne. Jeg vet det har vært prøvd i liten skala, men at det dukket opp noen argumenter mot. Husker ikke helt hva det var, kan prøve å finne ut av det.

EDIT: Fant noe om det her: https://forskning.no/2017/01/eierlose-katter/produsert-og-finansiert-av/nmbu-norges-miljo-og-biovitenskapelige-universitet

Ikke så rart du overså, siden det ofte blir krøll hvis jeg skal sitere lange/flere innlegg, så måtte jeg dele opp svaret mitt til deg  Interessant, ser at også Braastad nevner 'langtidsboende' i kattehus og mannen har jo tross alt litt å fare med når det kommer til katt  

[Rocket]

Mtp på mengden katter som fødes i året i Norge så synes jeg vi(Norge) burde gå hardt ut til å starte med for å prøve å få litt kontroll. Krav til kastrering og merking (Chip og øretattoo) av ALLE katter. Unntaket til kastrering er avlsdyr, disse må holdes inne og være registrert som inntakte på et vis. (Her burde en av de nasjonale katteklubbene holde)
Dette må bli gjort innen si 2år, kjøre på med kampanjer for å få infoen ut til hele landet. 

Og så ta en skikkelig opprøskning i vilkattbestanden. Kanskje betale jegere for å ta ut de villeste? Ellers fange med felle og ta dem på stedet, enten med skudd eller sprøyte. Må jo da sjekke den med chipleser/se i øret først på et vis. Kanskje ved å bedøve ved behov? Vil jo kreve massiv innsats fra dyrelegen rundom isåfall da. 
Faren med å betale noen for å ta ut katter er jo om det finnes noen triggerhappy sjeler der ute. Skal man skyte så skal man være så sikker som overhodet mulig på at skuddet sitter og døden intreffer ca momentant. Vil ikke ha en gjeng skadeskutte katter løpende rundt, det er ikke ok dyrevelferd det heller. 

Og at katter uten merking etter dette rett og slett er "fritt vilt" til enten omplassering via organisasjoner eller avlivning hos veterinær. 
Intakte katter med chip/øretattoo som blir funnet ute fører til bot f.eks. 

Tror rett og slett noe sånt må til for å få folk til å skjønne alvoret. 

[QUEST]

21 minutter siden, patricia skrev:

Skal vi strekke dette til gatehunder også ? Ikke for å kuppe tråden (er helt enig med åpningsinnlegget), men bare sånn apropos...

Nå har vi vel heller få gatehunder i Norge, så vidt meg bekjent ? Men forsåvidt et godt spørsmål. Nå aner jeg ikke hvor mange individer det er snakk om på verdensbasis men jeg vil tro at antallet  langt overskrider mulige , gode hjem. I land med noe varmere klima enn vårt, vil jeg tro at en hel del av disse gatehundene antagelig kan ha 'brukbare' liv, så lenge de ikke blir utsatt for plaging fra folk og har tilgang til mat. En løsning kunne kanskje vært det samme som det vi diskuterte på katt her? Fange inn, kastrere og slippe løs igjen? Da vil man jo drastisk minske nytilveksten. 

[Emilie]

Akkurat nå, QUEST skrev:

Nå har vi vel heller få gatehunder i Norge, så vidt meg bekjent ? Men forsåvidt et godt spørsmål. Nå aner jeg ikke hvor mange individer det er snakk om på verdensbasis men jeg vil tro at antallet  langt overskrider mulige , gode hjem. I land med noe varmere klima enn vårt, vil jeg tro at en hel del av disse gatehundene antagelig kan ha 'brukbare' liv, så lenge de ikke blir utsatt for plaging fra folk og har tilgang til mat. En løsning kunne kanskje vært det samme som det vi diskuterte på katt her? Fange inn, kastrere og slippe løs igjen? Da vil man jo drastisk minske nytilveksten. 

Men man vil ikke få kontroll på sykdommer og diverse virus som spres mellom katter. Ville katter vil kunne smitte tamme katter, selv om de er kastrerte. Og hos katter er det snakk om ganske alvorlige og dødelige virus, som FIV og corona-virus. Infiserte katter vil dø, langsomt og smertefullt, dersom de går ubehandlet. Ved behandling, kan man holde sykdommene i sjakk en stund, men dyr som behandles må holdes innendørs resten av livet. Og de blir ikke gamle. 

[QUEST]

Akkurat nå, Emilie skrev:

Men man vil ikke få kontroll på sykdommer og diverse virus som spres mellom katter. Ville katter vil kunne smitte tamme katter, selv om de er kastrerte. Og hos katter er det snakk om ganske alvorlige og dødelige virus, som FIV og corona-virus. Infiserte katter vil dø, langsomt og smertefullt, dersom de går ubehandlet. Ved behandling, kan man holde sykdommene i sjakk en stund, men dyr som behandles må holdes innendørs resten av livet. Og de blir ikke gamle. 

Øhm..du siterte ikke feil innlegg nå? 

[Emilie]

Akkurat nå, QUEST skrev:

Øhm..du siterte ikke feil innlegg nå? 

Nei. 

[Lene_S]

4 minutter siden, QUEST skrev:

Menne altså..det var jo akkurat det samme jeg tenkte om deg 

Strålende

4 minutter siden, QUEST skrev:

Ikke så rart du overså, siden det ofte blir krøll hvis jeg skal sitere lange/flere innlegg, så måtte jeg dele opp svaret mitt til deg  Interessant, ser at også Braastad nevner 'langtidsboende' i kattehus og mannen har jo tross alt litt å fare med når det kommer til katt  

Ja, Braastad har mer enn nok å fare med, han er utrolig dyktig, og jeg har enorm respekt for mannen. Skulle gjerne ha tatt et kurs, eller tretten, hos han, gitt, etologinerd som jeg er. Og ja, tror egentlig de fleste med litt peiling på katt er enig med han, inkludert de fleste frivillige. Tror de færreste av oss egentlig synes noe særlig om at noen bor lenge i kattehus. 

Akkurat nå, Rocket skrev:

Mtp på mengden katter som fødes i året i Norge så synes jeg vi(Norge) burde gå hardt ut til å starte med for å prøve å få litt kontroll. Krav til kastrering og merking (Chip og øretattoo) av ALLE katter. Unntaket til kastrering er avlsdyr, disse må holdes inne og være registrert som inntakte på et vis. (Her burde en av de nasjonale katteklubbene holde)
Dette må bli gjort innen si 2år, kjøre på med kampanjer for å få infoen ut til hele landet. 

Og så ta en skikkelig opprøskning i vilkattbestanden. Kanskje betale jegere for å ta ut de villeste? Ellers fange med felle og ta dem på stedet, enten med skudd eller sprøyte. Må jo da sjekke den med chipleser/se i øret først på et vis. Kanskje ved å bedøve ved behov? Vil jo kreve massiv innsats fra dyrelegen rundom isåfall da. 
Faren med å betale noen for å ta ut katter er jo om det finnes noen triggerhappy sjeler der ute. Skal man skyte så skal man være så sikker som overhodet mulig på at skuddet sitter og døden intreffer ca momentant. Vil ikke ha en gjeng skadeskutte katter løpende rundt, det er ikke ok dyrevelferd det heller. 

Og at katter uten merking etter dette rett og slett er "fritt vilt" til enten omplassering via organisasjoner eller avlivning hos veterinær. 
Intakte katter med chip/øretattoo som blir funnet ute fører til bot f.eks. 

Tror rett og slett noe sånt må til for å få folk til å skjønne alvoret. 

Innen 2 år? Wow, du er enda mer optimist enn meg, skjønner jeg. Dessverre så tar sånne ting laaaang tid. Det skal behandles i hue og ræva, av f**n og hans oldemor. Så skal det planlegges i det lange, vide og brede, før en overgangsperiode iverksettes. Realistisk målsetting? 10 år? Med litt godvilje. Men for all del, gid og alt det der for at du får vilja di, ingenting hadde vært bedre. Men du vet jo hvor fort ting går i hundeverden bare en lite test skal bli obligatorisk? Tok godt og vel et år å få få skrevet inn en eller annen test (husker ikke i farten) i krav til godkjenning hos chihuahuaer. Etter det jeg har hørt, så er ikke det spesielt uvanlig. Går nok ikke noe kjappere når man skal involvere det offentlige. Staten brukte 10 år og flere regjeringer på å få på plass dyrevelferdsloven, hvor den største nyheten var at dyr fikk egenverdi. Du snakker jo en stor omveltning, med kjempekrav til oppfølging, og bare der vil det treneres i sju lange og sju breie. Men vi kan jo drømme...

Akkurat nå, Emilie skrev:

Men man vil ikke få kontroll på sykdommer og diverse virus som spres mellom katter. Ville katter vil kunne smitte tamme katter, selv om de er kastrerte. Og hos katter er det snakk om ganske alvorlige og dødelige virus, som FIV og corona-virus. Infiserte katter vil dø, langsomt og smertefullt, dersom de går ubehandlet. Ved behandling, kan man holde sykdommene i sjakk en stund, men dyr som behandles må holdes innendørs resten av livet. Og de blir ikke gamle. 

Men kastrering hjelper, for slåssing mellom hannkatter samt paring er den største smittekilden. Ellers vil det jo hjelpe på sikt, da kattebestanden vil minke over tid. Og overpopulasjon hjelper heller ikke på smitterisikoen. 

En liten ps, som egentlig ikke er viktig, men jeg må bare: Corona-viruset er ikke farlig i seg selv, kun når det får anledning til å mutere i kroppen og blir til FIP. Det vet du sikkert, men ikke sikkert andre veit det, så derfor flisespikker jeg

[Rocket]

Nå tenker jeg ikke på behandlingstiden i forkant. DET kommer til å ta tid. Nå tenker jeg fra kravet iverksettes til umerkede dyr blir avlivet. 

[QUEST]

6 timer siden, Emilie skrev:

Nei. 

Ok, jeg så bare ikke sammenhengen med gatehunder. Nå ser jeg at du allerede har fått svar og som nevnt der, kastrering vil uansett hjelpe på, på flere områder. Man kan aldri helt elimenere smitterisikoen men hjelpe vil det nok. Og sånn apropos smitte, så har jeg mistanke om at utstillinger ikke er helt uten risiko det heller.. Av flere årsaker men også fordi kattene blir utsatt for stress og stress senker som kjent immunforsvaret. Som tidligere utstiller er jeg ikke ukritisk til fenomenet. 

[Emilie]

31 minutter siden, QUEST skrev:

Ok, jeg så bare ikke sammenhengen med gatehunder. Nå ser jeg at du allerede har fått svar og som nevnt der, kastrering vil uansett hjelpe på, på flere områder. Man kan aldri helt elimenere smitterisikoen men hjelpe vil det nok. Og sånn apropos smitte, så har jeg mistanke om at utstillinger ikke er helt uten risiko det heller.. Av flere årsaker men også fordi kattene blir utsatt for stress og stress senker som kjent immunforsvaret. Som tidligere utstiller er jeg ikke ukritisk til fenomenet. 

Du trenger ikke å spille dum. Du vet utmerket godt at det var en kommentar til å det å kastrere katter og slippe dem ut igjen. 

[QUEST]

Akkurat nå, Emilie skrev:

Du trenger ikke å spille dum. Du vet utmerket godt at det var en kommentar til å det å kastrere katter og slippe dem ut igjen. 

Jeg er litt usikker på hvem som er dummest her.. For meg var det ikke naturlig at du svarte på kastrering av katt ved å sitere et innlegg om gatehunder..

[Orca]

Lite provoserer meg så mye som størsteparten av Norges katteeiere, som gir F i chipping og kasterering. De påstår de er glade i kattene sine, og likevel lar de være å chippe, og lar dem formere seg. Hver eneste ukastererte katt er med på å bidra til overfloden. 

Obligatorisk ID-merking burde definitivt påbys. Katteproblemet er så stort, at ingenting annet vil hjelpe. Vi KAN ikke redde alle kattene. Villkattene har det ikke bra og de blir stadig flere, slik de formerer seg. Og de er skadelig for norsk natur.

 

Overfloden av katter blir alltid andre sitt problem. Og jeg er lei av at ansvaret blir lempet på godhjertede personer som aldri påtok seg ansvaret med vilje. Feks  da en katt fikk kull i garasjen vår. Ingen katteeier kunne finnes, og katten var da såklart plutselig vårt problem. Kunne ikke akkurat ignorere det heller. Det så lenge mørkt ut, men en stor organisering via Facebook førte til at noen kunne frakte mor og unger til dyrebeskyttelsen i Bergen, da det var fullt i Stavanger hvor vi bodde. 

Og en annen katt i nabolaget fikk og kattunger som ble resten av nabolagets ansvar, for ingen eide visst katten. 

En annen gang fant vi en katt som så så skadet ut at vi tenkte den måtte til veterinær straks, så vi tok den med. Der fikk vi høre at katten ikke hadde smerter og kunne fint leve videre, selvom den gikk rart og var full i sår og flått. Dyrlegen sa at katten var vårt ansvar nå, og vi måtte da enten være fosterhjem for dem, eller finne noen som kunne, for vi hadde ikke lov til å sette den ut igjen der vi fant den, for vi hadde uvitende påtatt oss hele ansvaret for katten. Eller vi kunne avlive katten på Mattilsynets regning. Da katten ikke var chippet og så ut som den ikke hadde noe hjem, den var ustelt , skadet og full av sår, så ble det avlivning. Vi hadde overhodet ikke mulighet til å ta vare på katten selv, og ikke hadde vi råd til å betale masse behandling for den heller. Det lureste hadde kanskje vært å ikke ta med katten til dyrlegen i utgangspunktet, men det var en korttenkt beslutning og vi følte vi måtte hjelpe denne katten... Da den ikke var chippet og så ut som den ikke hadde sett et hjem på månedsvis, konkluderte vi med at den måtte være hjemløs. Så da ble det avlivning. Senere kom det fram at det var noen i nabolaget sin katt, som hadde skjelt ut søsteren min for ha drept katten dems. Men da kom mamma på banen og fikk satt ord på hvor dårlig stelt det sto til med den katten, at de skulle skamme seg, da den åpenbart ikke hadde hatt et godt hjem som brydde seg. Da ble det stilt... På en måte føler jeg at katteeiere som dette fortjener å miste katten sin da de er så sløve at de ikke gidder chippe pg kasterere. Hadde katteeiere brydd seg så mye som de påstår, hadde de chippet. Det er så SÅRE enkelt, og om noen da finner katten din, så får man den faktisk tilbake! 

En annen gang hjalp jeg til med å hasteomplassere flere katter da eier hadde to hunnkatter som begge fikk kull med 1 mnds mellomrom, og de måtte omplasseres innen en viss tid for ikke å bli avlivet.

For ikke å snakke om den årlige haugen kattekull som dumpes for å dø eller lemoes av på trappa til dyreklinikker og hjelpesentere.

Jeg er såpass kynisk at jeg ser for meg at løsningen er  å sette en dato, noen år fram i tid, - chip katten din innen denne datoen, da alle som ikke er chippet innen da anses som hjemløse og vil bli avlivet, eventuelt omplassert dersom omplasseringssenterne, fosterhjem og Dyrebeskyttelsen har kapasitet. Jeg er drittlei Norges katteeiere og overfloden av katter. Såklart finnes det en del flinke og ansvarlige, men de er dessverre i mindretall og vi ser det samme år etter år etter år; forlatte katter, katter som dumpes utenfor godhjertede mennesker og dyreklinikker... Lemper ansvaret over på oss som bryr oss.

[Gjest]

Dette har jeg sagt lenge, og sier enda. Folk sutrer over at PETA henges ut som "dyredrepende" organisasjon. Men när man har en sä ekstrem overflod av katt og hund som det er i USA (og det er tusen ganger verre enn katter i norge, f.eks), sä er det ikke "slemt" ä ta livet av dem. Et dödt dyr lider ikke. Det er dyrevern. Samme gjelder dyreparkdyr; avliv de alle sammen, spekkhoggerene, delfinene. Det er ikke et verdig liv i fangenskap. Alle som ikke kan returneres eller tas vare pä - avliv de. Det er ikke noen grä nyanse mellomveg mellom "kan tas vare pä" og "kan ikke tas vare pä". Selvsagt er begrepet "kan tas vare pä" et som mä defineres grundig i andre saker, men hva gjelder villkatter synes jeg det er enkelt. Det finnes mange fine tamkatter man kan bruke tid og energi pä, framfor ä fraröve en villkatt sitt liv gjennom ä forsöke ä temme den. Dessuten tar kattene i Norge livet av for mye smäfugl og smädyr - noe mä gjöres. 

[Guest 2ne]

Just now, Orca said:

Lite provoserer meg så mye som størsteparten av Norges katteeiere, som gir F i chipping og kasterering.

Jeg antar du har dokumentasjon på den påstanden? 

[Orca]

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg antar du har dokumentasjon på den påstanden? 

Nei. Hvis du skal ta det så bokstavelig da, ALTFOR mange, for det er tydeligvis veldig mange. Hver eneste gang jeg ser savnet annonser eller funnet-annonse så er det gjennomgående at katten ikke har chippet, så man må gå etter kjennetegn. Ja man høres kanskje ikke om alle de chippede smo blir lykkkelig gjenforent. Men det er uansett irrelevant, for det er helt klart fakta at det virkelig er altfor mange som ikke er chippet, og det er et stort problem enten det i virkeligheten er mesteparten av katteeiere eller ikke. Dokumentasjon på det finner en overalt da savnet og funnet-annonser postes daglig i alle savnet-forum og jeg ser omtrent daglig et oppslag på en eller annen lyktestolpe. Det er i allefall dokumentasjon nok for meg på at det er for mange som ikke er sitt ansvar bevisst. Å kverulere på det er bare flisespikkeri. Det er nok at det er kattetragedier hvert eneste bidige år i hopetall, og at alle fosterhjem og dyrebeskyttelsessentre er fulle.

[QUEST]

Orca; kan ikke si meg mer enig! *tommel opp!!* 

7 minutter siden, Orca skrev:

Dyrlegen sa at katten var vårt ansvar nå, og vi måtte da enten være fosterhjem for dem, eller finne noen som kunne, for vi hadde ikke lov til å sette den ut igjen der vi fant den, for vi hadde uvitende påtatt oss hele ansvaret for katten. Eller vi kunne avlive katten på Mattilsynets regning. Da katten ikke var chippet og så ut som den ikke hadde noe hjem, den var ustelt , skadet og full av sår, så ble det avlivning. Vi hadde overhodet ikke mulighet til å ta vare på katten selv, og ikke hadde vi råd til å betale masse behandling for den heller. Det lureste hadde kanskje vært å ikke ta med katten til dyrlegen i utgangspunktet, m

Vil bare kommentere denne; jeg har sett henvisning til denne loven mange ganger og det er jo 'høl i hue'..pent sagt. Er det noen som har link til denne, så man kan se det svart på hvitt? Dette er jo ennå et eksempel på påbud/ lov som kanskje ser bra ut i teorien men som har helt motsatt effekt i praksis! For det er nok helt sikkert endel som lar vær å hjelpe et sykt/dårlig dyr , nettopp med tanke på dette. 

En annen lov er jo den om at du ikke har lov å bare dra videre,hvis du kjører på et dyr. Bra og selvfølgelig lov, helt til du kanskje kjører på en sau eller rein..For da kan du bli erstatningspliktig.. Jeg så en som skrev ett innlegg på nett om nettopp en slik situasjon. Hen hadde stoppet og varslet og ble erstatningsansvarlig..Hen skrev da at skjedde det en gang til, så kom hen til å kjøre videre..Noe jeg på ingen måte tror hen er alene om å tenke. 

[Guest 2ne]

Just now, Orca said:

Nei. Hvis du skal ta det så bokstavelig da, ALTFOR mange, for det er tydeligvis veldig mange. Hver eneste gang jeg ser savnet annonser eller funnet-annonse så er det gjennomgående at katten ikke har chippet, så man må gå etter kjennetegn. Ja man høres kanskje ikke om alle de chippede smo blir lykkkelig gjenforent. Men det er uansett irrelevant, for det er helt klart fakta at det virkelig er altfor mange som ikke er chippet, og det er et stort problem enten det i virkeligheten er mesteparten av katteeiere eller ikke. Dokumentasjon på det finner en overalt da savnet og funnet-annonser postes daglig i alle savnet-forum og jeg ser omtrent daglig et oppslag på en eller annen lyktestolpe. Det er i allefall dokumentasjon nok for meg på at det er for mange som ikke er sitt ansvar bevisst. Å kverulere på det er bare flisespikkeri. Det er nok at det er kattetragedier hvert eneste bidige år i hopetall, og at alle fosterhjem og dyrebeskyttelsessentre er fulle.

Ah, kverulerings-argumentet. Det har en tendens til å dukke opp hver gang folk ikke klarer å gi meg et saklig svar, merkelig nok. 

Ja, jeg tar det bokstavelig. Jeg er ikke uenig i at det er ALTFOR mange, men at "størsteparten" av Norges katteeiere gir F er antageligvis like riktig som at størsteparten av Norges hundeeiere er hensynsløse idioter. 

Og siden du forholder deg så saklig, så trenger vi ikke å fortsette "diskusjonen". 

[Lene_S]

4 timer siden, Emilie skrev:

Du trenger ikke å spille dum. Du vet utmerket godt at det var en kommentar til å det å kastrere katter og slippe dem ut igjen. 

Altså, jeg tenkte umiddelbart det samme som @QUEST, at du siterte feil innlegg, fordi mesteparten av innlegget du siterte handlet om hunder, og du ikke merket den biten du refererte til. Så enten er jeg like dum, eller så var det en naturlig misforståelsen

37 minutter siden, Orca skrev:

Overfloden av katter blir alltid andre sitt problem. Og jeg er lei av at ansvaret blir lempet på godhjertede personer som aldri påtok seg ansvaret med vilje. Feks  da en katt fikk kull i garasjen vår. Ingen katteeier kunne finnes, og katten var da såklart plutselig vårt problem. Kunne ikke akkurat ignorere det heller. Det så lenge mørkt ut, men en stor organisering via Facebook førte til at noen kunne frakte mor og unger til dyrebeskyttelsen i Bergen, da det var fullt i Stavanger hvor vi bodde. 

Akkurat! Det er en stadig gjentakende diskusjon i Kattegruppa i Facebook, og noen bruker alltid "min katt- mitt valg"-kortet. Jeg, og flere andre, prøver støtt, stort sett dog for døve ører, å forklare at valget ikke bare handler om dem. Det handler først og fremst om katten, som faktisk har det bedre som kastrert. Og det handler om at konsekvensene av manglende kastrering, og merking, sprer seg. Derfor er det ikke et valg man kan ta kun etter egne ønsker og behov, det går ut over andre også.

37 minutter siden, Orca skrev:

En annen gang fant vi en katt som så så skadet ut at vi tenkte den måtte til veterinær straks, så vi tok den med. Der fikk vi høre at katten ikke hadde smerter og kunne fint leve videre, selvom den gikk rart og var full i sår og flått. Dyrlegen sa at katten var vårt ansvar nå, og vi måtte da enten være fosterhjem for dem, eller finne noen som kunne, for vi hadde ikke lov til å sette den ut igjen der vi fant den, for vi hadde uvitende påtatt oss hele ansvaret for katten. Eller vi kunne avlive katten på Mattilsynets regning. Da katten ikke var chippet og så ut som den ikke hadde noe hjem, den var ustelt , skadet og full av sår, så ble det avlivning. Vi hadde overhodet ikke mulighet til å ta vare på katten selv, og ikke hadde vi råd til å betale masse behandling for den heller. Det lureste hadde kanskje vært å ikke ta med katten til dyrlegen i utgangspunktet, men det var en korttenkt beslutning og vi følte vi måtte hjelpe denne katten... Da den ikke var chippet og så ut som den ikke hadde sett et hjem på månedsvis, konkluderte vi med at den måtte være hjemløs. Så da ble det avlivning. Senere kom det fram at det var noen i nabolaget sin katt, som hadde skjelt ut søsteren min for ha drept katten dems. Men da kom mamma på banen og fikk satt ord på hvor dårlig stelt det sto til med den katten, at de skulle skamme seg, da den åpenbart ikke hadde hatt et godt hjem som brydde seg. Da ble det stilt... På en måte føler jeg at katteeiere som dette fortjener å miste katten sin da de er så sløve at de ikke gidder chippe pg kasterere. Hadde katteeiere brydd seg så mye som de påstår, hadde de chippet. Det er så SÅRE enkelt, og om noen da finner katten din, så får man den faktisk tilbake! 

Først: For en drittnabo! 
Dyrlegen burde jo kommet med det mest åpenbare alternativet: Kontakt en katteorganisasjon. Når det er sagt, så endte det nok best mulig for akkurat denne katten, da det hjemmet den egentlig hadde ville vært grusomt å sende den tilbake til.

37 minutter siden, Orca skrev:

Jeg er såpass kynisk at jeg ser for meg at løsningen er  å sette en dato, noen år fram i tid, - chip katten din innen denne datoen, da alle som ikke er chippet innen da anses som hjemløse og vil bli avlivet, eventuelt omplassert dersom omplasseringssenterne, fosterhjem og Dyrebeskyttelsen har kapasitet. Jeg er drittlei Norges katteeiere og overfloden av katter. Såklart finnes det en del flinke og ansvarlige, men de er dessverre i mindretall og vi ser det samme år etter år etter år; forlatte katter, katter som dumpes utenfor godhjertede mennesker og dyreklinikker... Lemper ansvaret over på oss som bryr oss.

Helt enig! Dog med det ekstra kravet om tatovering i øret, i tilfellet chippen slutter å virke, noe som kan skje. Det er forresten en gående diskusjon jeg har med våre to faste klinikker (samme eiere). De vil ikke tatovere ører, og vi har måtte krangle oss til deg hver gang. Deres argument er at det er vondt og sårt etterpå, og ja, det er det sikkert, men det tar jo som regel i forbindelse med kastrering, og da får de jo smertestillende likevel. Fordelene veier uansett opp i massevis. Folk er generelt late, men hvis de enkelt ser at katten de tror er hjemløs faktisk er merket, og at de dermed vil få et svar dersom de tar den til noen som kan lese av chippen, så er sjansen mye større for at de gidder å ta turen. Bakdelen med chip er jo at den er usynlig. 

Ellers aner jeg ikke hvor ganger jeg har hatt lyst til å vri hardt rundt på enkelte kroppsdeler hos folk når jeg har forsøkt å forklare hvorfor de bør kastrere og merke. Holde det selvsagt inni meg, for sjansen for å overbevise noen blir jo omtrent null om jeg hisser meg opp, så jeg forholder meg saklig og vennlig selv om det koker inni meg. Men stakkars kona, hun får all kjeften jeg egentlig ville gitt andre folk.

10 minutter siden, 2ne skrev:

Ah, kverulerings-argumentet. Det har en tendens til å dukke opp hver gang folk ikke klarer å gi meg et saklig svar, merkelig nok. 

Ja, jeg tar det bokstavelig. Jeg er ikke uenig i at det er ALTFOR mange, men at "størsteparten" av Norges katteeiere gir F er antageligvis like riktig som at størsteparten av Norges hundeeiere er hensynsløse idioter. 

Og siden du forholder deg så saklig, så trenger vi ikke å fortsette "diskusjonen". 

Og du synes du har vært veldig saklig i denne tråden? Du har ikke bidratt med så mye annet enn sarkasme og flåserier, med unntak av et innlegg. Og kveruleringsargumentet dukker faktisk ikke opp hver gang folk ikke klarer å gi deg et saklig svar, selv om du sikkert liker å trøste deg med det. Det dukker opp hver gang du lager et nummer av en uvesentlig detalj, og sporer diskusjonen vekk fra det som egentlig er viktig. Det er selve definisjonen på kverulering, for du bidrar ofte ikke med noe annet i de innleggene.