Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Evnen til å se det positive i ting, folk som prøver å gjøre noe med ting heller å stå å se på og kritisere der de gjerne ikke løfter en finger selv...

Folk som stiller opp, gjør en innsats og ikke gir opp. Og som kan være hyggelig og positiv selv om ikke alt går deres vei.

  • Like 5
Skrevet

Humor og selvironi er definitivt på 'Topp 10' lista her også! :) Ærlighet ( falske komplimenter og smiger er no,no, BIG TIME! ) At man er trygg på seg selv og står opp for egne meninger, selv om man der og da er alene om dem. Evnen og viljen til å diskutere alt mellom himmel og jord, uten å bli flau eller 'butthurt'. At man kan holde kjeft om ting man har blitt fortalt i fortrolighet.. Bare for p nevne noen egenskaper. 

  • Like 1
Skrevet

Folk med sans for humor og som tåler en spøk, er folk jeg liker å omgås med... Det er viktig at folk jeg omgås med ofte, tåler en spøk, da jeg bruker mye ironi i hverdagen. At folk er snille, empatiske, omsorgsfulle og liker dyr omtrent like mye som meg, er også viktig for meg :)

  • Like 1
Skrevet

Empati og humor er veldig viktig for meg. Omsorg, evnen til å kommunisere, respektfull og må  respektere dyr (og mennesker).

Folk som hele tiden må gjøre noe, og alltid har fryktelig mye energi blir jeg veldig sliten av. Så selvom disse har alle de andre gode tingene jeg liker, så blir jeg rett og slett litt sliten av folk som ikke evner å være i ro. Kan være venner, men kunne nok aldri klart å levd med noen som alltid er høy på livet.

Men når alt kommer til alt, så er det egentlig den følelse som jeg ikke kan beskrive som er den som gjør om jeg faller for en person eller ikke (uavhengig om det er en kjæreste eller venner). Det er en magefølelsen som ikke kan beskrives med ord, men liker jeg noen så har de stort sett de kvalitetene som er viktige for meg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg liker folk som har ironi, er litt frekke, rett frem og underholdende. Kan godt være litt skarpe. Og mennesker som bare gjør, den som tar i andre enden og løfter i steden for å stå og trippe,vente og skravle mens du gjør deg ferdig :D 

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, yurij skrev:

 

Jeg liker folk som har ironi, er litt frekke, rett frem og underholdende. Kan godt være litt skarpe. 

 

Signeres! :ahappy:

 

34 minutter siden, Pringlen skrev:

Jaktlyst :ahappy:

Surprise! :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg liker mennesker som har "min type humor" (dvs at man i praksis kan le av alt, ingenting er "off limits"), mennesker som får meg til å le så jeg griner, mennesker som ikke tar seg selv så innmari selvhøytidelig (jeg misliker å være sammen med folk som jeg hele tiden må "passe på" hva jeg sier med, i tilfelle de skulle bli fornærmet), mennesker som er lette å prate med (der praten kan gli enkelt i timesvis, og evt stillheter er bare normale, ikke pinlige), mennesker med en viss intellektuell kapasitet (man kan ha meningsfylte samtaler), mennesker som bryr seg om andre og om dyr (dvs ikke bare tenker på seg selv og sitt hele tiden, men evner å se utenfor sin boble).

  • Like 1
Guest Mira2.0
Skrevet

Evne til å resonnere, trekke linjer, argumentere. Jeg liker mennesker som leser og tenker, det må være mulig å snakke om mer enn forsiden i VG, eller været. Humor er også bra, men er ikke nok. Og mennesker som ikke blir skremt av stillhet, og som er trygge i seg selv. Kunne være direkte, uten å tillegge andre motiver de ikke nødvendigvis har. 

Edit: må ha en respekt for andre som er "i ryggmargen". 

Skrevet
11 minutter siden, Mira2.0 skrev:

Evne til å resonnere, trekke linjer, argumentere. Jeg liker mennesker som leser og tenker, det må være mulig å snakke om mer enn forsiden i VG, eller været. Humor er også bra, men er ikke nok. Og mennesker som ikke blir skremt av stillhet, og som er trygge i seg selv. Kunne være direkte, uten å tillegge andre motiver de ikke nødvendigvis har. 

Edit: må ha en respekt for andre som er "i ryggmargen". 

Jeg likte denne, bra skrevet :ahappy:

  • Like 1
Guest Mira2.0
Skrevet
Akkurat nå, Snoffe skrev:

Jeg likte denne, bra skrevet :ahappy:

Dessverre veldig få som er slik. :/ 

Skrevet
19 minutter siden, Mira2.0 skrev:

Evne til å resonnere, trekke linjer, argumentere. Jeg liker mennesker som leser og tenker, det må være mulig å snakke om mer enn forsiden i VG, eller været. Humor er også bra, men er ikke nok. Og mennesker som ikke blir skremt av stillhet, og som er trygge i seg selv. Kunne være direkte, uten å tillegge andre motiver de ikke nødvendigvis har. 

Edit: må ha en respekt for andre som er "i ryggmargen". 

Likte også denne . :) Akkurat det med å kunne være stille uten å plapre i vei non-stop, er en alt for lite utbredt egenskap.. Sånne som ikke kan holde skravla, får jeg lyst til å ..ehem..klemme litt luft utta.. :P

Skrevet

Jeg liker at folk er ærlige og direkte og ikke "pakker ting inn i bomull". 

Jeg verdsetter logisk tenkning og nysgjerrighet. Å kunne ha interessante samtaler eller diskusjoner, der formålet ikke er å ha rett, men å dele meninger og synspunkt, uten at det er noe negativt å endre standpunkt underveis ettersom nye opplysninger blir fremlagt. Jeg syns det er en veldig positiv egenskap om personers meninger ikke er fastlåste. 

Ikke ha problemer med stillhet, at man ikke nødvendigvis må snakke når man er i hverandres selskap. Det liker jeg.

Jeg setter også veldig pris på personer som tar opp eventuelle problemer eller misforståelser med en gang, slik at det som egentlig er bagateller ikke utvikler seg til noe mer.

I tillegg liker jeg selvsagt å være sammen med personer med tilsvarende interessefelt og humor, det tror jeg de fleste mennesker gjør - det er morsomt å ha det gøy sammen med andre :P

  • Like 1
Skrevet

Viktig med humor, ja! Noe av det viktigste faktisk (hilsen nylig ut av drepende kjedelig forhold)

Ellers: Empati med både dyr og mennesker, solidarisk menneskesyn. Integritet, ryggrad, trygg på seg selv.

Guest Klematis
Skrevet

En viss dybde og evnen til å reflektere er veldig viktig, hvis ikke så sovner jeg fort.

Og humor selvfølgelig. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...