Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi skal kjøpe et kollisjonstestet bilbur nå før vi får vår valp. Disse burene er jo ikke så billige, og derfor er det jo greit å slippe å kjøpe nytt etter at valpen raskt har vokst. Burene burde jo ikke være så store i forhold til hunden i tilfelle en ulykke, men hva tror dere? Vil det gå greit å ha valpen i buret som skal passe den når den er voksen også? Kan vi sette opp en midlertidig skillevegg, er det trygt? 

I tillegg lurer jeg på hvordan jeg best kan velge størrelse på buret. Dette er snakk om en Eurasiertispe, de veier vel mellom 18-26 kg og blir mellom 48-56 cm i skulderhøyde. Vil for eksempel et Hercules bur i str. L være for stort?

Jeg er åpen for ideer(men ønsker ikke bruke et mindre sikkert bur i valpeperioden)! Hvordan løste dere det med deres valp? 

 

Skrevet

Jeg ser ingen grunn til å kjøpe et eget bur til valpen. Kjøp det du vil trenge når valpen blir voksen, det går nok helt fint. 
OM man skulle kollidere, så er det neppe burstørrelsen som er avgjørende for om valpen overlever eller ikke... 

  • Like 2
Skrevet

Jeg har et lite stålbur stripset i alle retninger inni bilburet (og stripset fast i det). Føler det er en tryggere løsning enn å ha et bur som passer en hund over 5 ganger så stor.

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

Guest lijenta
Skrevet
Akkurat nå, mushi skrev:

Jeg har et lite stålbur stripset i alle retninger inni bilburet (og stripset fast i det). Føler det er en tryggere løsning enn å ha et bur som passer en hund over 5 ganger så stor.

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk
 

Når du stripser fast så må du tenke på at farten og vekta på valp/hund har mye og si. Jeg begynte å regne på det og fant ut at jeg trang noen som holdt over 700 kg for å holde hund og bur fast når vi kræsjer.  Jeg har en hund på 28 kg så vanlige strips hadde ikke jeg stolt på. Jeg leitet etter lastestropper som tålte mer enn det jeg hadde behov for. 

Skrevet
Når du stripser fast så må du tenke på at farten og vekta på valp/hund har mye og si. Jeg begynte å regne på det og fant ut at jeg trang noen som holdt over 700 kg for å holde hund og bur fast når vi kræsjer.  Jeg har en hund på 28 kg så vanlige strips hadde ikke jeg stolt på. Jeg leitet etter lastestropper som tålte mer enn det jeg hadde behov for. 
Min veier 4 og buret er ikke så mye mindre enn det det står i. Kanskje ti cm på siden og tyve foran og i toppen. Såklart annerledes med stor hund.

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

Guest lijenta
Skrevet
Akkurat nå, mushi skrev:

Min veier 4 og buret er ikke så mye mindre enn det det står i. Kanskje ti cm på siden og tyve foran og i toppen. Såklart annerledes med stor hund.

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk
 

JA jeg tenkte ikke så mye over det jeg heller føt jeg begynte å gogle og fant linker som dette https://www.nullvisjonen-agder.no/2012-12-14-13-10-37/lose-gjenstander.html  og lignende.

 

Men TS jeg ville kjøpt et bur som du får satt godt fast i bilen og som passer til valpen/bilen når valpen er voksen. Dette fordi valpen vokser så fort at det er umulig å holde følge med burstørrelser mens dem vokser. Mine som har blitt ca 62 -64 cm høye har nådd denne høyden rundt 6 måneder. og da begynenr du å fulle ut buret godt

Skrevet
5 hours ago, Koriander said:

Vi skal kjøpe et kollisjonstestet bilbur nå før vi får vår valp. Disse burene er jo ikke så billige, og derfor er det jo greit å slippe å kjøpe nytt etter at valpen raskt har vokst. Burene burde jo ikke være så store i forhold til hunden i tilfelle en ulykke, men hva tror dere? Vil det gå greit å ha valpen i buret som skal passe den når den er voksen også? Kan vi sette opp en midlertidig skillevegg, er det trygt? 

I tillegg lurer jeg på hvordan jeg best kan velge størrelse på buret. Dette er snakk om en Eurasiertispe, de veier vel mellom 18-26 kg og blir mellom 48-56 cm i skulderhøyde. Vil for eksempel et Hercules bur i str. L være for stort?

Jeg er åpen for ideer(men ønsker ikke bruke et mindre sikkert bur i valpeperioden)! Hvordan løste dere det med deres valp? 

 

Jeg bruker iallefall samme buret til valpen som når den er voksen, litt mindre sikkert når det er veldig romslig, men samtidig så er det sikrere enn et annet bur som kanskje har rett str, men som ikke er laget for bilkjøring og da evt ulykke. De vokser så fort uansett at det nytter ikke å ha et bur som er helt passe hele tiden og de ferreste av oss har vell mulighet til å kjøpe veldig mange bilbur, de koster jo litt. 

Hvor mye er hunden i bilen? For de kan jo godt være litt trange under kjøring, og de har ikke noe problem med å ligge sammenkrøllet litt, men om dere feks vet at det blir en del venting i bil osv så kan det jo være greit å velge et litt større bur uansett. For hunder som må oppholde seg en del i buret så synes jeg det bør være ca like bredt som mankehøyden på hunden ihvertfall, samt like dypt som hunden er lang. Større enn det så blir det mindre behagelig under kjøring igjen. Er det stort sett bare til kjøreturer her og der så kan det godt være litt mindre og. For din hund kanskje rundt 50 cm bredt da feks.

Skrevet
14 timer siden, Malamuten skrev:

Jeg bruker iallefall samme buret til valpen som når den er voksen, litt mindre sikkert når det er veldig romslig, men samtidig så er det sikrere enn et annet bur som kanskje har rett str, men som ikke er laget for bilkjøring og da evt ulykke. De vokser så fort uansett at det nytter ikke å ha et bur som er helt passe hele tiden og de ferreste av oss har vell mulighet til å kjøpe veldig mange bilbur, de koster jo litt. 

Hvor mye er hunden i bilen? For de kan jo godt være litt trange under kjøring, og de har ikke noe problem med å ligge sammenkrøllet litt, men om dere feks vet at det blir en del venting i bil osv så kan det jo være greit å velge et litt større bur uansett. For hunder som må oppholde seg en del i buret så synes jeg det bør være ca like bredt som mankehøyden på hunden ihvertfall, samt like dypt som hunden er lang. Større enn det så blir det mindre behagelig under kjøring igjen. Er det stort sett bare til kjøreturer her og der så kan det godt være litt mindre og. For din hund kanskje rundt 50 cm bredt da feks.

Hunden vil være minimalt i bilen, kun i forbindelse med å komme oss fra et sted til et annet. Noen bilturer vil nok være mye lenger enn andre, men da får vi jo stoppe ofte og lufte. Tusen takk for tips i forhold til størrelse! 

Takk dere andre også for gode innspill! :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...