Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Vår beste venn sovnet dessverre stille inn i vår 13 år gammel. Nå ønsker vi oss en ny cavalier, til tross for helseproblemene. (Som vi selvsagt er klar over og ikke trenger noen leksjon på) 

men vi ser nå at det har blitt vanskeligere å finne en skikkelig oppdretter enn det det var for 13 år siden. Er det noen som har noen å anbefale? Til nå har vi for det meste sjekket ut oppdrettere i Danmark og Sverige pga strengere krav til avl i SKK og DKK enn det vi har her til lands. 

Skrevet

Jeg kan telle på to fingre de norske oppdretterne jeg kunne vurdert å kjøpe valp hos, og førstevalget er Liljeskogen. De har vært dypt involvert i cavalierhelsa i mange år, og jeg har enda tilgode å høre om syke hunder derfra. Men man må nok være innstilt på en liten evighet på venteliste der, og garantier har man selvsagt aldri når det er levende vesener involvert.

Ellers er det nok Danmark som er mest aktuelt for min del neste gang jeg skal kjøpe hund. Har ikke inntrykk av at ståa i Sverige er noe å rope hurra for, det kommer mye rart fra den kanten og.

Red: Jeg innbiller meg også at Finland er i oppstartsfasen av et krysningsprosjekt, det kan kanskje være noe å vurdere hvis man ikke har ambisjoner om utstilling?

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Jeg kan telle på to fingre de norske oppdretterne jeg kunne vurdert å kjøpe valp hos, og førstevalget er Liljeskogen. De har vært dypt involvert i cavalierhelsa i mange år, og jeg har enda tilgode å høre om syke hunder derfra. Men man må nok være innstilt på en liten evighet på venteliste der, og garantier har man selvsagt aldri når det er levende vesener involvert.

Ellers er det nok Danmark som er mest aktuelt for min del neste gang jeg skal kjøpe hund. Har ikke inntrykk av at ståa i Sverige er noe å rope hurra for, det kommer mye rart fra den kanten og.

Red: Jeg innbiller meg også at Finland er i oppstartsfasen av et krysningsprosjekt, det kan kanskje være noe å vurdere hvis man ikke har ambisjoner om utstilling?

Jeg har snakket med Eva ved liljeskogen, men fremtiden hos henne så dessverre usikker ut når det kom til hundene. Likevel tror jeg nok det er ganske uaktuelt for meg og kjøpe hund fra Norge. Har vært forvert for ei tispe fra en oppdretter her på Sørlandet med høyt premierte hunder. Tispa var da 5 år gml, og viste hos meg symptomer på SM. Ikke slik at hun hylte av smerte, men klødde seg MYE og HARDT i områdene rundt nakke/hals/hode i tillegg til å klø i luften og holde hodet mye på skrå. Jeg informerte eier om dette, men hun blånektet og sa bare at "ingen av mine hunder har noe sånt". Denne tispa avlet hun på noen måneder etter at jeg leverte henne tilbake. Og bare det skremte meg langt vekk fra all norsk cavalier oppdrett. Når en av de mest kjente i Norge med noen av de høyest premierte hundene oppfører seg slik og er så blind. Har vært i kontakt med et par fra Danmark hvor de la ut hele historien til både foreldre, besteforeldre og oldeforeldre samt hvor gamle slektningene er/ble. Hun skriver også på Mail at en hovedregel hos hennes valpekjøpere er at vi holder kontakt med henne med jevne mellomrom, samt at hun skal ha førsteretten dersom valpen av en eller annen grunn må omplasseres. 

 

Jeg er ikke interessert i utstilling eller avl i det hele tatt så Finland skal jeg også sjekke ut! Tusen takk for tips

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...