Gå til innhold
Hundesonen.no

Cavalier i Skandinavia


Alphafru
 Share

Recommended Posts

Hei! Vår beste venn sovnet dessverre stille inn i vår 13 år gammel. Nå ønsker vi oss en ny cavalier, til tross for helseproblemene. (Som vi selvsagt er klar over og ikke trenger noen leksjon på) 

men vi ser nå at det har blitt vanskeligere å finne en skikkelig oppdretter enn det det var for 13 år siden. Er det noen som har noen å anbefale? Til nå har vi for det meste sjekket ut oppdrettere i Danmark og Sverige pga strengere krav til avl i SKK og DKK enn det vi har her til lands. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan telle på to fingre de norske oppdretterne jeg kunne vurdert å kjøpe valp hos, og førstevalget er Liljeskogen. De har vært dypt involvert i cavalierhelsa i mange år, og jeg har enda tilgode å høre om syke hunder derfra. Men man må nok være innstilt på en liten evighet på venteliste der, og garantier har man selvsagt aldri når det er levende vesener involvert.

Ellers er det nok Danmark som er mest aktuelt for min del neste gang jeg skal kjøpe hund. Har ikke inntrykk av at ståa i Sverige er noe å rope hurra for, det kommer mye rart fra den kanten og.

Red: Jeg innbiller meg også at Finland er i oppstartsfasen av et krysningsprosjekt, det kan kanskje være noe å vurdere hvis man ikke har ambisjoner om utstilling?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Jeg kan telle på to fingre de norske oppdretterne jeg kunne vurdert å kjøpe valp hos, og førstevalget er Liljeskogen. De har vært dypt involvert i cavalierhelsa i mange år, og jeg har enda tilgode å høre om syke hunder derfra. Men man må nok være innstilt på en liten evighet på venteliste der, og garantier har man selvsagt aldri når det er levende vesener involvert.

Ellers er det nok Danmark som er mest aktuelt for min del neste gang jeg skal kjøpe hund. Har ikke inntrykk av at ståa i Sverige er noe å rope hurra for, det kommer mye rart fra den kanten og.

Red: Jeg innbiller meg også at Finland er i oppstartsfasen av et krysningsprosjekt, det kan kanskje være noe å vurdere hvis man ikke har ambisjoner om utstilling?

Jeg har snakket med Eva ved liljeskogen, men fremtiden hos henne så dessverre usikker ut når det kom til hundene. Likevel tror jeg nok det er ganske uaktuelt for meg og kjøpe hund fra Norge. Har vært forvert for ei tispe fra en oppdretter her på Sørlandet med høyt premierte hunder. Tispa var da 5 år gml, og viste hos meg symptomer på SM. Ikke slik at hun hylte av smerte, men klødde seg MYE og HARDT i områdene rundt nakke/hals/hode i tillegg til å klø i luften og holde hodet mye på skrå. Jeg informerte eier om dette, men hun blånektet og sa bare at "ingen av mine hunder har noe sånt". Denne tispa avlet hun på noen måneder etter at jeg leverte henne tilbake. Og bare det skremte meg langt vekk fra all norsk cavalier oppdrett. Når en av de mest kjente i Norge med noen av de høyest premierte hundene oppfører seg slik og er så blind. Har vært i kontakt med et par fra Danmark hvor de la ut hele historien til både foreldre, besteforeldre og oldeforeldre samt hvor gamle slektningene er/ble. Hun skriver også på Mail at en hovedregel hos hennes valpekjøpere er at vi holder kontakt med henne med jevne mellomrom, samt at hun skal ha førsteretten dersom valpen av en eller annen grunn må omplasseres. 

 

Jeg er ikke interessert i utstilling eller avl i det hele tatt så Finland skal jeg også sjekke ut! Tusen takk for tips

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...