Gå til innhold
Hundesonen.no

Havanais eller mellompuddel


Marigull
 Share

Recommended Posts

Mh virker som et nyttig verktøy ja, og veldig bra at noen oppdrettere bruker det bevisst i avl! Skulle ønske det ble mer gjennomgående brukt ifht avl. Da blir det også enklere for oss kjøpere som ikke kjenner linjer personlig å kunne gjøre noenlunde informerte valg (for alle sier jo at tispa er trygg og flott, og å se en hund i hjemmemiljø er ikke det samme som å se hvordan de fungerer utenfor den settinga). Aktive hunder er flott, såfremt av-knappen finnes:). Vokste forøvrig opp med finske støvere. Aktive hunder som var skikkelig 'på' ute, men med god av- knapp og rolige kosegriser inne? Så liker godt hunder med futt, så lenge de ikke spinner og stresser rundt inne (såfremt de har fått nok mosjon selvsagt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå vil jo ikke en MH avsløre et problem som separasjonsangst dessverre, men det du kanskje kan se etter, er oppdrettere som normalt sett er ute i jobb (utenom når de har valper f eks), og som ikke har

Veldig enig her. Det er nok mye 'kamuflert' sep.angst ute og går, enten fordi de stapper det stakkars dyret i bur( hvilket på ingen måte minsker angsten..) eller så er det en flerhundhusholdning. Jeg

Den er langt mer tallrik enn min rase, men vi greier da helt fint å unngå bruk av hunder med HD i avl uten at det går ut over verken kvalitet eller annet. Det er en utrolig dårlig unnskyldning for å b

Jeg kunne tenkt meg en mentaltest som er litt mer realistisk med tanke på hva en hund faktisk møter i samfunnet. Som for eksempel den praktiske delen av ferdselsprøven, men med flere momenter. 

Et absolutt minimumskrav for avl tenker jeg bør være et visst nivå av toleranse for lyd. Å leve med en lydsensitiv hund kan være ekstremt hemmende både for hund og eier, og absolutt noe jeg mener man bør ta tak i all den tid man vet slike ting kan være arvelig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Wilhelmina said:

Jeg kunne tenkt meg en mentaltest som er litt mer realistisk med tanke på hva en hund faktisk møter i samfunnet. Som for eksempel den praktiske delen av ferdselsprøven, men med flere momenter. 

Mens jeg tenker at ferdselsprøven er noe du trener til, så hvor mye ser du egentlig av naturlige egenskaper? :) 

Just now, Wilhelmina said:

Et absolutt minimumskrav for avl tenker jeg bør være et visst nivå av toleranse for lyd. Å leve med en lydsensitiv hund kan være ekstremt hemmende både for hund og eier, og absolutt noe jeg mener man bør ta tak i all den tid man vet slike ting kan være arvelig.

Enig. Noras liv ble svært begrenset av hennes lydredsler, og det var ikke noe ålreit for særlig ikke henne, men ikke for oss som levde med henne heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Wilhelmina said:

Jeg kunne tenkt meg en mentaltest som er litt mer realistisk med tanke på hva en hund faktisk møter i samfunnet. Som for eksempel den praktiske delen av ferdselsprøven, men med flere momenter. 

Et absolutt minimumskrav for avl tenker jeg bør være et visst nivå av toleranse for lyd. Å leve med en lydsensitiv hund kan være ekstremt hemmende både for hund og eier, og absolutt noe jeg mener man bør ta tak i all den tid man vet slike ting kan være arvelig.

MH er lagt opp som den er, for å se hvordan hunden agerer når man gradvis legger på mer stress gjennom momentene. Og der ligger forskningsbasert argumentasjon bak hvert moment og sammensetningen av dem. 
Så den viser ikke primært hva som skjer når hunden din møter en syklist, men den viser hvordan hunden sin sannsynligvis vil reagere om den blir utsatt for en ekstra belastning -og da spesielt når den allerede er under press. Noe som er viktig å vite litt om, spesielt i avlsarbeide. For det viser seg at mange av disse trekkene som har med redsler og reaksjonsmønster å gjære, er arvelige. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..leser forresten dette på norsk bichon havanais forenings hjemmeside; 'En bichon havanais trenger masse menneskelig kontakt og fortjener ikke å være hjemme alene om dagen mens familien er på jobb eller skole. Derfor er det mange oppdrettere som prioriterer hjemmeværende. ..'

http://www.nbhk.info/sider.php?s=30&m=7

Synes dette er litt spesielt - skal liksom havanais kun være for hjemmeværende eller de som kan ta den med på jobb? Forsterker inntrykket om en rase med separasjonsangst, men handler kanskje mer om holdninger i rasemiljøet (eller en unnskyldning for å kunne avle på mentalt svake hunder og ikke ta det mentale på alvor?) I mitt hode skal alle 'normale' hunder - selv typiske selskapshunder- kunne trenes til å være hjemme alene noen timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Marigull skrev:

..leser forresten dette på norsk bichon havanais forenings hjemneside; 'En bichon havanais trenger masse menneskelig kontakt og fortjener ikke å være hjemme alene om dagen mens familie er på jobb eller skole. Derfor er det mange oppdrettere som prioriterer hjemmeværende. ..'

http://www.nbhk.info/sider.php?s=30&m=7

Synes dette er litt spesielt - skal liksom havanais kun være for hjemmeværende eller de som kan ta den med på jobb? Forsterker inntrykket om en rase med separasjonsangst, men handler kanskje mer om holdninger i rasemiljøet. I mitt hode skal alle 'normale' hunder kunne trenes til å være hjemme alene noen timer.

Hadde jeg vært oppdrettet så hadde ikke jeg heller solgt valp til noen i full jobb. Dessverre. Det har ingenting med separasjonsangst å gjøre, men jeg synes 8+ timer alene 5 dager i uka er for mye.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Hadde jeg vært oppdrettet så hadde ikke jeg heller solgt valp til noen i full jobb. Dessverre. Det har ingenting med separasjonsangst å gjøre, men jeg synes 8+ timer alene 5 dager i uka er for mye.

Ja, ser den, men det er forskjell på åtte timer + og f eks fem-seks timer (som det vil bli i vårt tilfelle). Det burde vært formulert litt mer nyansert. Slik det står nå virker det jo som om havanaiser ikke bør være alene overhodet liksom, og det virker jo litt spesielt..Forøvrig mener jeg at de færreste hunder har godt av å være hjemme alene 8 timer pluss i ukedagene, men de fleste hunder bør kunne klare noen timer alene på dagtid (5-6 timer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Marigull skrev:

Ja, ser den, men det er forskjell på åtte timer + og f eks fem-seks timer (som det vil bli i vårt tilfelle). Det burde vært formulert litt mer nyansert. Slik det står nå virker det jo som om havanaiser ikke bør være alene overhodet liksom, og det virker jo litt spesielt..Forøvrig mener jeg at de færreste hunder har godt av å være hjemme alene 8 timer pluss i ukedagene, men de fleste hunder bør kunne klare noen timer alene på dagtid (5-6 timer).

Helt enig med deg. Og ser ikke for meg at det er nok hjemmeværende å selge valper til. I tillegg er det ikke sikkert at alle hjemmeværende gir hunden det beste livet totalt sett, feks. hvis man tenker seg at en hjemmeværende er en eldre person som finner på mindre sammen med hunden sin. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 hours ago, Wilhelmina said:

Jeg kunne tenkt meg en mentaltest som er litt mer realistisk med tanke på hva en hund faktisk møter i samfunnet. Som for eksempel den praktiske delen av ferdselsprøven, men med flere momenter.

Med mindre hunden er helt klin kokos, så er det rimelig lett å trene den til å gå gjennom ferdselsdelen av ferdselsprøven. En aldri så redd eller aggressiv hund kan fint gå gjennom den delen på ren lydighet. Jo flinkere hundefører er, jo lettere blir det å skjule hundens brister.

Det beste på ferdselsprøven og andre RIK-prøver er nok således vesenstesten, der dommer faktisk kan presse hunden litt dersom han ser den reagerer negativt, og DET er det ikke nødvendigvis så lett å trene en hund med sosiale brister til å tåle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Med mindre hunden er helt klin kokos, så er det rimelig lett å trene den til å gå gjennom ferdselsdelen av ferdselsprøven. En aldri så redd eller aggressiv hund kan fint gå gjennom den delen på ren lydighet. Jo flinkere hundefører er, jo lettere blir det å skjule hundens brister.

Ja, men hvis man driver og trener på det faller jo hele poenget med å bruke det som et avlsverktøy bort. Jeg kan sikkert gå ut i skogen og trene på spøkelser jeg, men da blir jo ikke mentalbeskrivelsen reel og hva skal man med den da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, Wilhelmina said:

Ja, men hvis man driver og trener på det faller jo hele poenget med å bruke det som et avlsverktøy bort. Jeg kan sikkert gå ut i skogen og trene på spøkelser jeg, men da blir jo ikke mentalbeskrivelsen reel og hva skal man med den da?

Ferdselsprøven må man jo trene på, hunden skal jo være lydig og gå/sitte ved siden av fører (ikke gå tur-tur). Poenget var at mange man, hvis man er en god nok fører, kan maskere de fleste brister ved trening.

Å trene på momenter i mentaltester/beskrivelser er noe helt annet, og det vil fort bli avslørt av dommerne. Å trene på f. eks spøkelser vil bare gi hunden et dårligere resultat, all den tid det hos de aller fleste raser er ønskelig nettopp at hunden SKAL reagere på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Ferdselsprøven må man jo trene  på, hunden skal jo være lydig og gå/sitte ved siden av fører (ikke gå tur-tur). Poenget var at mange man, hvis man er en god nok fører, kan maskere de fleste brister ved trening.

Det er jeg fullstendig klar over. Poenget mitt var at hvis man vil ha en mentaltest som sier noe om hvordan en hund fungerer i hverdagen (som vel var litt av poenget til TS) vil det for meg være logisk å bruke mer realistiske momenter. Hvordan foreldrene til min hund reagerer på en konstruert tullesituasjon med spøkelser i skogen interesserer meg faktisk midt på ryggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Wilhelmina said:

Det er jeg fullstendig klar over. Poenget mitt var at hvis man vil ha en mentaltest som sier noe om hvordan en hund fungerer i hverdagen (som vel var litt av poenget til TS) vil det for meg være logisk å bruke mer realistiske momenter. Hvordan foreldrene til min hund reagerer på en konstruert tullesituasjon med spøkelser i skogen interesserer meg faktisk midt på ryggen.

Men det hjelper ikke å ha en mentaltest med momenter det lønner seg å trene på (tilsvarende ferdselsdelen på ferdselsprøven), for da vil jo folk trene på momentene og tjene på det.

Å trene på spøkelsene vil derimot hjelpe lite, all den tid hunden vil score dårligere. Det siste man vil ha er jo en hund som IKKE bryr seg om spøkelsene.

Mentaltestene er jo lagt opp sånn de er nettopp fordi de viser det man ønsker å se på en relativt standardisert måte.

For min del er det forøvrig ganske relevant hvordan foreldrene til min hund reagerer på en "konstruert tullesituasjon med spøkelser i skogen", all den tid det sier ganske mye om hundene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Tuvane skrev:

For min del er det forøvrig ganske relevant hvordan foreldrene til min hund reagerer på en "konstruert tullesituasjon med spøkelser i skogen", all den tid det sier ganske mye om hundene.

Hva sier det om hundene, mener du, som er overførbart og relevant for hverdagssituasjoner?

Tobias Gustavsson, som er etolog og har forsket på dette, anser MH som et ganske dårlig verktøy for å bedømme hundens mentalitet. Nå husker jeg ikke ordrett hva det var han sa da jeg var på foredrag med han, men det var vel noe sånt som at en slik mentalbeskrivelse egentlig sier veldig lite og kun er nyttig hvis man skal gjøre vurderinger innad i et kull. Eller noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Hva sier det om hundene, mener du, som er overførbart og relevant for hverdagssituasjoner?

Tobias Gustavsson, som er etolog og har forsket på dette, anser MH som et ganske dårlig verktøy for å bedømme hundens mentalitet. Nå husker jeg ikke ordrett hva det var han sa da jeg var på foredrag med han, men det var vel noe sånt som at en slik mentalbeskrivelse egentlig sier veldig lite og kun er nyttig hvis man skal gjøre vurderinger innad i et kull. Eller noe sånt.

Kenth Svartberg har forsket ganske mye på MH, og jeg var på foredrag av ham og Curt Blixt i forbindelse med lanseringen av BPH. Og det han sa om MH er at man finner bare støtte for to arvbare personlighetsdimensjoner i MH og det er shyness/boldness. Men siden sånn enormt antall hunder tar MH hvert år, så er MH alikvel et greit avlsverktøy. Med BPH prøver de å få inn et bedre avlsverktøy som har høyere arvbarhet for de enkelte elementene. Men MH er enn så lenge det beste verktøyet vi har for mentalitet siden et så høyt antall hunder tar testen og man dermed har store mengder data for brukshundsrasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Wilhelmina said:

Hva sier det om hundene, mener du, som er overførbart og relevant for hverdagssituasjoner?

Nei, for min del er det nå ganske greit å vite hvordan foreldredyrene håndterer en truende situasjon, om de er nysgjerrige og har mot nok til å løse situasjonen selv og om de avreagerer og klarer å ta opp leken igjen ved neste moment.

Hvis en hund har god nysgjerrighet og grei avreagering på spøkelsene, vil den sannsynligvis også ha grei avreagering ellers også, all den tid spøkelsene er et langt moment som kommer helt mot slutten av en MH, der hunden allerede er utsatt for mange belastninger.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MH har alltid vært et avlsverktøy der det er ment å beskrive hele kull fra linjer som er beskrevet, så hva etologer syns en MH sier og ikke sier om den enkeltes hunds mentalitet er sånn passelig likegyldig, kjenner jeg, det er ikke det det var ment for i utgangspunktet. 

Å kalle momentene i en MH for "tullemomenter" som ikke er overførbart i hverdagen er fantasiløst. Hilsinga, det første momentet, der ser man om bikkja er positivt eller negativt innstilt til å la seg håndtere og å bli med fremmede mennesker. Det er noe hunder blir utsatt for hele sitt liv. Jakt på lite bytte/lilleharen sier noe om hundens lyst til å jage noe som beveger seg, hvilket man ofte ser igjen på kattejakter og joggerjakt, f.eks. Å stå i ro i 3 minutter rett etter det momentet sier noe om bikkjas evne til å gå fra aktivitet til passivitet. Avstandsfiguranten sier noe om bikkjas mot, nysgjerrighet, lekelyst og evt hvor sosiale de er. Kjeledressen sier noe om hvordan bikkja reagerer på noe som kommer brått og overraskende på - som f.eks et menneske man møter på hjørnet ved hekken. Skrammelet sier noe om hvordan bikkja reagerer på lyd og overraskelse, som f.eks at man mister ting i gulvet hjemme. Spøkelser sier noe om hvordan bikkja reagerer på noe som tilsynelatende ser/kan oppfattes som en trussel, som f.eks gamle folk med rullator, eller folk som har et annerledes bevegelsesmønster enn "normalt". 

Jeg har ikke sett en MH med hund jeg har kjent, som jeg ikke har kjent igjen i momentene, etter at jeg lærte hva vi så etter og hvordan vi så det. Joda, jeg har blitt overrasket på minst et moment på alle MH'ene også, men det er fordi jeg har en subjektiv oppfatning av hunden, ikke fordi at den har en personlighetsforandring på banen. 

Oppdrettere som bruker MH aktivt i sitt avlsarbeid over flere generasjoner, har hunder som går sine MH'er rimelig likt, både innad i kull og linjemessig. Hvilket gir oss en viss forutsigbarhet, både som oppdrettere og valpekjøpere. Det vil være svært overraskende å få en lydberørt hund fra linjer der hele kull i flere generasjoner har vært lydsterke, f.eks. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge en hund skal og kan være alene kommer i stor grad an på hvordan den har det når den ikke er alene også vel? Når folk er så svart-hvitt og generaliserende at de rett og slett ikke selger til folk i full jobb har jeg lite respekt for kjenner jeg.. Snakk om lite evne til å heve blikket. 

Har gjennom jobben møtt ganske mange hjemmeværende med selskapshunder, som er både overvektige, usosiale og understimulerte. Men jeg dømmer ikke hjemmeværende for det, vet at det finnes minst like mange motstykker. Så ja, hvem du selger valp til bør vurderes litt mer nyansert gitt. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

MH har alltid vært et avlsverktøy der det er ment å beskrive hele kull fra linjer som er beskrevet, så hva etologer syns en MH sier og ikke sier om den enkeltes hunds mentalitet er sånn passelig likegyldig, kjenner jeg, det er ikke det det var ment for i utgangspunktet. 

Nei det var jo det jeg prøve å si.

1 time siden, 2ne skrev:

Skrammelet sier noe om hvordan bikkja reagerer på lyd og overraskelse, som f.eks at man mister ting i gulvet hjemme.

Min hund er bl.a. testet på skrammel. Dette var i en periode der hun var på grensa til avlivning fordi hun var så lydsensitiv at hun fikk infarkt når naboen lukka døra. Hun kunne våkne på natta og være helt hysterisk pga. lyder hun trodde hun hørte. Ganske ekstremt altså. Ingen reaksjon på skrammel (som selvsagt heller ikke er "normalt", men det sa i hvert fall ingenting om at hunden var lydsensitiv).

1 time siden, 2ne skrev:

Jeg har ikke sett en MH med hund jeg har kjent, som jeg ikke har kjent igjen i momentene, etter at jeg lærte hva vi så etter og hvordan vi så det. Joda, jeg har blitt overrasket på minst et moment på alle MH'ene også, men det er fordi jeg har en subjektiv oppfatning av hunden, ikke fordi at den har en personlighetsforandring på banen. 

Men det endrer jo ikke det faktum at mange overhodet ikke kjenner igjen hunden sin når den går MH, sammenlignet med hvordan den faktisk reagerer i det daglige. Det er og blir en unaturlig og konstruert setting, og vil man ha realistiske reaksjoner er det i alle fall logisk for meg at man bruker realistiske situasjoner og momenter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Men det endrer jo ikke det faktum at mange overhodet ikke kjenner igjen hunden sin når den går MH, sammenlignet med hvordan den faktisk reagerer i det daglige.

Jeg vil vel nesten påstå at om man får så store overraskelser når hunden går en MH at man knapt kjenner igjen sin egen hund, så er man enten usedvanlig dårlig til å lese og tolke sin hund til hverdags, eller man har beskyttet bikkja så mye at man aldri har opplevd den i situasjoner der den kan reagere med frykt, aggresjon etc etc. Jeg må vel si som 2ne at jeg har kjent igjen begge mine hunder som har gått MH - ingen overraskelser der (eller - jeg har blitt positivt overrasket fordi hundene har taklet det bedre enn jeg forventet). 

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Det er og blir en unaturlig og konstruert setting, og vil man ha realistiske reaksjoner er det i alle fall logisk for meg at man bruker realistiske situasjoner og momenter. 

For å få en test som kan brukes statistisk, så MÅ det bli en konstruert setting som kan gjenskapes på en enkel måte på ulike steder og med ulike mennesker. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutes ago, Wilhelmina said:

Nei det var jo det jeg prøve å si.

Min hund er bl.a. testet på skrammel. Dette var i en periode der hun var på grensa til avlivning fordi hun var så lydsensitiv at hun fikk infarkt når naboen lukka døra. Hun kunne våkne på natta og være helt hysterisk pga. lyder hun trodde hun hørte. Ganske ekstremt altså. Ingen reaksjon på skrammel (som selvsagt heller ikke er "normalt", men det sa i hvert fall ingenting om at hunden var lydsensitiv).

Men det endrer jo ikke det faktum at mange overhodet ikke kjenner igjen hunden sin når den går MH, sammenlignet med hvordan den faktisk reagerer i det daglige. Det er og blir en unaturlig og konstruert setting, og vil man ha realistiske reaksjoner er det i alle fall logisk for meg at man bruker realistiske situasjoner og momenter. 

Det er neppe slik at mange IKKE kjenner igjen hudnen sin. Tvert imot er tilbakemeldingene man får fra eier etter en slik test at de kjente igjen mye av det som hunden viste under testen. 
Man KAN få overraskelser, og da skyldes det ofte at hunden er pålagt mer stress under testen enn ellers i hverdagen. 

Testing på skrammel isolert tatt ut av MH-test-kjeden sier ikke nødvendigvis det samme som skrammelet sier under MH-test, der skrammelet kommet et stykke ut i testforløpet og hunden har fått pålagt en del stress. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Testing på skrammel isolert tatt ut av MH-test-kjeden sier ikke nødvendigvis det samme som skrammelet sier under MH-test, der skrammelet kommet et stykke ut i testforløpet og hunden har fått pålagt en del stress. 

Helt isolert var det ikke, dette var del av en mentaltest der hun tidligere hadde blitt utsatt for flere andre momenter (som hun heller ikke reagerte på, jeg tipper hun skjønte at det bare var tull).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Wilhelmina said:

Helt isolert var det ikke, dette var del av en mentaltest der hun tidligere hadde blitt utsatt for flere andre momenter (som hun heller ikke reagerte på, jeg tipper hun skjønte at det bare var tull).

Hunder skjønner ikke at ting er "tull". Det man derimot kan se på enkelte hunder som blir berørt av mentaltester/beskrivelser er at de kan bli så påkjente at de ikke reagerer på ting (ingen reaksjon - ingen avreaksjon), eller at hunden oppfører seg irrasjonelt (står med ryggen til spøkelsene og tisser, f. eks). Det er ikke fordi hunden er så innmari trygg og stødig (som eieren ofte tror), men at de ikke klarer å håndtere det som skjer rundt seg og enten går inn i skallet sitt og blir passiv eller finner på noe helt annet for å prøve å dempe seg selv (typisk tissing, snusing, finne en pinne, intensivt søker kontakt med eier eller andre).

Forøvrig, hvorfor gikk du MH med en hund som var på grensen til avliving pga ekstrem lydsensitivitet? En hund som skal gå mentaltester/beskrivelser bør være normalt friske og ved sin "normale" mentale status. Å teste en syk hund eller en hund som ikke er seg selv, vil jo ikke si så veldig mye om "den egentlige hunden", som er den vi ønsker å teste/beskrive.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Forøvrig, hvorfor gikk du MH med en hund som var på grensen til avliving pga ekstrem lydsensitivitet? En hund som skal gå mentaltester/beskrivelser bør være normalt friske og ved sin "normale" mentale status. Å teste en syk hund eller en hund som ikke er seg selv, vil jo ikke si så veldig mye om "den egentlige hunden", som er den vi ønsker å teste/beskrive.

Det var ikke MH, det var en mentaltest utført av atferdskonsulent som vi var hos i forbindelse med lydsensitiviteten. Konsulenten ville danne seg et bilde av hunden for å se hvilken "ende vi skulle begynne i", og om det i det hele tatt var noe der å jobbe med eller om vi bare måtte gi henne opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Wilhelmina said:

Nei det var jo det jeg prøve å si.

Da misforsto jeg, jeg leste det som at du ikke ser verdien av MH. 

4 hours ago, Wilhelmina said:

Min hund er bl.a. testet på skrammel. Dette var i en periode der hun var på grensa til avlivning fordi hun var så lydsensitiv at hun fikk infarkt når naboen lukka døra. Hun kunne våkne på natta og være helt hysterisk pga. lyder hun trodde hun hørte. Ganske ekstremt altså. Ingen reaksjon på skrammel (som selvsagt heller ikke er "normalt", men det sa i hvert fall ingenting om at hunden var lydsensitiv).

En mentalbeskrivelse gjort av utdannede beskrivere, med utdannede testledere og figuranter, i en forholdsvis standarisert løype er noe helt annet enn at en eller annen atferdskonsulent ser på enkeltmomenter :) 

4 hours ago, Wilhelmina said:

Men det endrer jo ikke det faktum at mange overhodet ikke kjenner igjen hunden sin når den går MH, sammenlignet med hvordan den faktisk reagerer i det daglige. Det er og blir en unaturlig og konstruert setting, og vil man ha realistiske reaksjoner er det i alle fall logisk for meg at man bruker realistiske situasjoner og momenter. 

Mange? Basert på hva da? For det er ytterst få som jeg har sett gjennom løypa som ikke kjenner igjen hunden sin, og jeg tror, med all respekt å melde, at jeg har sett noen flere hunder enn deg, jeg har vært aktiv i det miljøet i straks 10 år nå :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...