Dempende signaler - forståelse og erfaringer

[Koriander]

Hei! Jeg er helt ny her på hundesonen. Om rundt 4 uker vil jeg og samboer få en liten valp hjem til oss. Vi gleder oss stort og har i den sammenheng lest flere bøker (i tillegg til å ha snoket her inne), da blant annet "På talefot med hunden" av Turid Rugaas. En veldig flott bok, syns jeg, som åpnet øynene mine for hundenes språk. 

Disse dempende signalene er jo lette å forstå i teorien, men krever helt sikkert mye tålmodighet og trening for å forstå og identifisere i virkeligheten. Mye av det kjenner jeg jo igjen når jeg tenker over det, men det som blir litt uklart for meg i boken er hvorvidt disse dempende signalene alle er så "negative". Jeg forstår at signalenes oppgave er å roe ned en situasjon, ufarliggjøre og at det kan være et tegn på hundens ubehag. Det står lite i boken om signaler/tegn hunden viser og gir når den har det godt. På nettsiden til Turid Rugaas står det at hunden også viser dempende signaler i forhold til oss når vi for eksempel koser og klapper. Jeg regner jo med at man må se an situasjonen, men er det noen her som kan klargjøre dette for meg? I tillegg er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer med å forstå dempende signaler og å bruke dem selv. 

Håper dette var noenlunde forståelig!

[Gjest]

Personlig:

Jeg bruker dempende signaler for å forstå fremmede hunders «behov» når jeg er rundt de. Når jeg ser en hund slikke nese når jeg koser så prøver jeg noe annet eller trekker meg unna. Ikke fordi det MÅ bety «reis til hælvetta» fra hunden (min hund slikker nese uten ubehag også, det er en slags egen signalisering som jeg kjenner og kan bruke) - men fordi det er ok å respektere fremmede hunder for min del. Særlig mentalt svake «dritthunder» som trenger privatsfære. 

Ellers bruker jeg signalene jeg og hunden min bygger opp gjennom år med samarbeid. Faktiske dempende kommunikasjon skjer kun mellom hunder og hunder, og innimellom hund => menneske. Ikke mellom (fra) menneske til hund. Hunder vet vi er mennesker, og ikke hund.

[Guest Mira2.0]

Jeg synes også dette er litt vanskelig. Jeg ser etter det for å se om en hund er komfortabel i en gitt situasjon. Utover det klarer jeg ikke helt å se om dempende signaler er positivt (at den demper andre - sosial kompetanse) eller om det alltid er negativt. 

[Kajsen]

Godt å se at det er flere enn meg som er usikre på hva dette innebærer. Greit nok at hunden gir dempende signaler, men hva er det den prøver å si? Det er for meg høyst uklart. Ett eksempel: Hunden min ligger rolig på plassen sin utenfor synsvidde. Så hender det at den kommer bort til meg og setter seg inntil meg med ryggen til. Dette er visstnok et sterkt dempende signal, men hva er det den egentlig mener med dette?

[Pringlen]

Jeg tenker at det er en grei bok å ha lest, men ikke heng deg for mye opp i den, eller noe annet som kommer fra Rugaas....

[Guest 2ne]

Turid Rugaas har stort sett erfaring med problemhunder, og kan sikkert hatt nytte av de dempende signalene i sin jobb med dem, men det er signaler jeg som vanlig hundeeier registrerer, men ikke nødvendigvis bryr meg større om. Den yngste demper seg selv i situasjoner der hun blir bedt om å beherske seg, for det syns hun er skrekkelig vanskelig. Ja, jeg ser hun gjør det, men det er ikke noe jeg syns jeg trenger å gjøre noe med, hun lider ingen nød og får ingen traumer av at hun ikke får lov til å gå ut i gangen før jeg har tatt på meg jakke og sko og funnet frem bånd, liksom. 

Just now, Kajsen said:

Godt å se at det er flere enn meg som er usikre på hva dette innebærer. Greit nok at hunden gir dempende signaler, men hva er det den prøver å si? Det er for meg høyst uklart. Ett eksempel: Hunden min ligger rolig på plassen sin utenfor synsvidde. Så hender det at den kommer bort til meg og setter seg inntil meg med ryggen til. Dette er visstnok et sterkt dempende signal, men hva er det den egentlig mener med dette?

Hvis den er usikker og myk i sosiale settinger, kan det være at den syns det å møte ansikt til ansikt blir for voldsomt og velger å gå bak deg i stedet. Det er vanskelig å si uten å kjenne hunden din, og det er strengt tatt en atferd det ikke er noen praktisk grunn til å vite hvorfor den utfører? Utover det at hundeatferd er interessant, da  

[Koriander]

Takk for svar hittil! Fint å kunne nyansere litt.

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Jeg tenker at det er en grei bok å ha lest, men ikke heng deg for mye opp i den, eller noe annet som kommer fra Rugaas...

Nei, jeg prøver å ikke låse meg selv fast siden jeg leser så mye på forhånd. Det viktigste er vel at valpen blir trygg på oss og at vi tilrettelegger for sosialisering og miljøtrening, også finner vi veien derfra sammen. Kan du kanskje utdype i forhold til Rugaas? 

[Pringlen]

Akkurat nå, Koriander skrev:

Takk for svar hittil! Fint å kunne nyansere litt.

Nei, jeg prøver å ikke låse meg selv fast siden jeg leser så mye på forhånd. Det viktigste er vel at valpen blir trygg på oss og at vi tilrettelegger for sosialisering og miljøtrening, også finner vi veien derfra sammen. Kan du kanskje utdype i forhold til Rugaas? 

Absolutt. Trygghet og fornuftig tilrettelegging, så kommer dere langt

Nei, altså... Rugaas, hva skal man si.. Damen mener jo bla at det meste av normal aktivisering av hund er stressende, valper skal knapt røre på seg, det meste av hundesport er dyremishandling, osv...

[Tuvane]

Hvis man først begynner å legge merke til det, så ser man dempende signaler hele tiden. Det betyr ikke at hunden er livredd eller at man må "abort mission", men det sier litt om hundens sinnstemning og stressnivå.

Mest interessant synes jeg det er å se hunders signaler i møte med andre hunder, og hvordan det kan ufarliggjøre en litt "ekkel" situasjon.

[SandyEyeCandy]

Det er kjempeflott å lese seg opp og være forberedt på å få valpen i hus, men det er flere og flere som blir "lesende hundeeiere", dvs mennesker med mye teoretisk kunnskap, uten evne til å kontekstualisere og faktisk lese egen hund. Pass på å ikke bli en sånn, vær pragmatisk, se an hunden din og lær sammen med den først og fremst.  Det beste eksemplet på sånne "lesende hundeeiere" synes jeg er nettopp de som henger seg opp i de dempa signalene, og sitter og gjesper sammen med bikkja for å liksom roe den ned, og som overanalyserer alle bevegelser heller enn å bare henge med bikkja. Jeg synes det var superinteressant å lese boka og deretter observere min hund og hennes flokk sammen, som konkrete eksempler på kommunikasjon og signaler mellom hunder. Da blei det lettere for meg å lese henne ellers også, samtidig som jeg ikke akkurat dvela så voldsomt ved tingene hun gjorde. Alt må settes i kontekst, og når en hund oppsøker eier for å få kos og setter seg med ryggen til, så er det jo ikke dempende, men antakelig praktisk for hunden.  

Som andre nevner, er Rugaas sitt hovedfokus på "problemhunder", og alle de tiltak hun foreslår og situasjonene hun analyserer, må sees i lys av det. 

[simira]

Man kan si mye om Rugaas' erfaring og metoder, men hun har tilført mye bra i norsk hundeverden, og gjorde mye for meg da jeg slet med en fryktaggressiv hund (sånn i utgangspunktet blant annet gjorde meg oppmerksom på at jeg hadde en redd hund, ikke bare en sint en, som igjen gjorde at jeg kunne legge opp trening som faktisk funket i stedet for å gjøre det verre).

Det med dempende signaler er greit å beskrive, men hva de betyr i enhver situasjon kan være så forskjellig. Det kan også være forskjellig for individer, hvilken sosialisering de har og hvordan de er mentalt.

Hvis du er i Oslo-området kan jeg på det sterkeste anbefale deg språkkurset til Lundqvist hundeskole (det er mulig du må gå grunnkurs der først, det husker jeg ikke). Da får du en god teoretisk innføring i hundespråk først, før man slipper hunder i par og grupper på kursplassen og filmer. Så går man gjennom filmene etterpå, kjører sakte film og fryser bilder, slik at man får se detaljer man ellers ikke rekker å se. Veldig mange fine observasjoner på én dag, og man innser hvor utrolig lite man får med seg i det daglige.

Men du lærer også mye av å bare se og observere egen og andres hunder i det daglige. Se på hele hunden, særlig øyne, øre, hale og munn, men også bruken av kropp og kroppsspråk, plassering osv. Det er ikke mye som er tilfeldig der i møte med andre hunder altså.

[Siri]

Turid Rugaas var vel på en måte pionéren for litt mildere former for hundetrening i begynnelsen på 90-tallet (og introduserte vel klikkertreningen også, jeg lærte i hvert fall litt om det på mitt første kurs hos henne i 1993), men som Sandra og flere nevner; hun trente mest problemhunder og mye av det hun sier har nok sitt grunnlag i det. Jeg leste boka hennes for mange år siden, og boka er interessant og jeg lærte en god del om hunders kommunikasjon seg i mellom - og det er kanskje DER man har mest å lære. Det er supermorsomt å observere hunders språk seg i mellom OG mot oss, men man må ikke overtolke ting, og jeg er enig i det som blir nevnt om at mange av de dempende signalene blir tolket i en negativ forbindelse. DET er de selvsagt ikke nødvendigvis . 

Som Sandra sier: senk skuldrene og bruk sunn fornuft (for å menneskeliggjøre dette med å ha hund: det du ikke ville gjort mot et barn, skal du heller ikke gjøre mot en hund). 

[Koriander]

10 timer siden, Pringlen skrev:

Absolutt. Trygghet og fornuftig tilrettelegging, så kommer dere langt

Nei, altså... Rugaas, hva skal man si.. Damen mener jo bla at det meste av normal aktivisering av hund er stressende, valper skal knapt røre på seg, det meste av hundesport er dyremishandling, osv...

Ja, da skjønner jeg. Det høres litt ekstremt ut!
 

34 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Det er kjempeflott å lese seg opp og være forberedt på å få valpen i hus, men det er flere og flere som blir "lesende hundeeiere", dvs mennesker med mye teoretisk kunnskap, uten evne til å kontekstualisere og faktisk lese egen hund. Pass på å ikke bli en sånn, vær pragmatisk, se an hunden din og lær sammen med den først og fremst.  Det beste eksemplet på sånne "lesende hundeeiere" synes jeg er nettopp de som henger seg opp i de dempa signalene, og sitter og gjesper sammen med bikkja for å liksom roe den ned, og som overanalyserer alle bevegelser heller enn å bare henge med bikkja. Jeg synes det var superinteressant å lese boka og deretter observere min hund og hennes flokk sammen, som konkrete eksempler på kommunikasjon og signaler mellom hunder. Da blei det lettere for meg å lese henne ellers også, samtidig som jeg ikke akkurat dvela så voldsomt ved tingene hun gjorde. Alt må settes i kontekst, og når en hund oppsøker eier for å få kos og setter seg med ryggen til, så er det jo ikke dempende, men antakelig praktisk for hunden.  

Som andre nevner, er Rugaas sitt hovedfokus på "problemhunder", og alle de tiltak hun foreslår og situasjonene hun analyserer, må sees i lys av det. 

Takk for svar. Jeg ønsker absolutt ikke å bli sånn! Jeg ønsker bare å ha kunnskap tilgjengelig for å kunne legge et godt grunnlag, men det er klart at vi må se an hunden og ikke overanalysere alt mulig som du sier. Jeg har vokst opp med hund, men aldri tenkt noe videre over adferd og trening. Nå som vi starter med blanke ark føler jeg et stort ansvar for å ikke være uvitende. Det gjorde stort inntrykk på meg å lære om positiv trening. Jeg straffet aldri hunden fysisk, men jeg har jo kjeftet endel, gjort mye feil og helt sikkert forvirret den mye. Hun endte opp med å bli en fin hund likevel, da. 

[Elita2005]

Jeg synes det er kjempefint at dere setter dere godt inn i kunnskap om hund!

Dere har fått mange gode svar, og jeg tenkte å tilføye at å kunne se dempede signaler er veldig viktig i hundemøter mellom deres kommende hund og andre. Da kommer dere til å skjønne raskt om en av hundene synes noe er ubehagelig og leken burde ta pause eller avsluttes. Dere vil klare å se både når det er for mye for deres hund, og når deres hund er for mye for hunden(e) dere møter. Når dere klarer å se når leken burde slutte/ta pause, så blir det også lettere å se hva som er god lek.  

Det er en fin mulighet til å få til gode hundemøter, når man kan basic hundespråk 

[simira]

Det er bra dere leser dere opp. Og som flere her sier, Rugaas har noe bra for seg, og noe ikke så bra. Det gjelder forsåvidt mange "guruer" i norsk hundeverden, og ingen sitter på den hele sannheten. Det er en grei ting å ha i bakhodet, og gjøre seg opp egne meninger. Jeg mener for eksempel at Arne Aarrestad som har skrevet 100% positiv-bøkene også har veldig mye bra, men er likevel uenig i enkelte ting han skriver. Det er herlig å ha nok verktøy til å kunne jobbe med positiv trening, det har tatt med en del år og to hunder å komme helt dit. Lykke til!

[Koriander]

Takk for svar, @Elita2005 og @simira  Godt å høre. 

[Turb]

Kan også bare legge til at det å henge seg opp i enkeltsignaler blir som å telle antall DA eller NÅR eller JA i en samtale, slikke nese eller logre kan bety veldig mange ting, og meningen må ofte leses ut av kontekst og hele hundens kroppsspråk.