Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tror valpen vår har utviklet seperasjonsangst. Han blir helt vill og bjeffer/uler, graver i buret, peser og så videre.

Han klarer ikke å roe seg ned selv, men roer seg hvis man sitter ved buret en stund, men det kan man jo ikke gjøre når man er på skole/jobb.

Har flere ganger prøvd å starte på nytt med burtrening, men det går liksom ikke. Han starter å bjeffe med en gang man går. Han klarer å være stille i opptil ett minutt alene, men så starter han og kan holde på lenge hvis man ikke går ned å roer ham.

Er det dumt at jeg går inn til ham når han bjeffer? Burde jeg heller bare prøve å vente det ut?

Noen tips?

Skrevet
5 timer siden, simira skrev:

Prøv uten bur?

Hvis du søker på forumet finner du en del tråder om alenetrening og separasjonsangst.

Har prøv uten bur, og det blir verre:hmm:

Skrevet

Han er 5 mnd nå, og da vi fikk ham hadde vi en måned fri til å være sammen med ham og trene på å være alene.

Har noen gang brukt å tatt han med på jobb etter kl 13, og det går greit, men passer ikke vær dag, men kjører hjem og lufter ham hver 3-4 time. 

Kan jo også ha ham i bilen, men det at han kan være i bur alene er jo fordel.

Problemet generelt er vel at man ikke kan forlate ham uten at han får panikk og bjeffer/uler.

Skrevet

Det høres ut som om dere har gått alt for fort fram, og startet med hjemme-alene-treningen mye tidligere enn det han er moden for. Jeg ville bare avbrutt hele treninga, tatt hunden med i bilen på jobb, også ventet til han har blitt eldre med å forsøke og la ham være hjemme alene. Som jeg sier til det kjedsommelige når slike problemstillinger dukker opp, så tror jeg alt maset med å trene dem på å være hjemme alene virker mot sin hensikt fordi folk stresser alt for mye med denne treningen og hundene antakeligvis ikke er modne for å bli forlatt hjemme når man begynner å trene. 

Noen hunder er trygge og sikre fra start av, og de trenger man sjelden å trene noe særlig med heller, mens andre trenger å bli mer modne før de blir forlatt alene. Den dagen valpen deres er moden nok for å være alene hjemme, så trenger han antakeligvis heller ikke å være i bur. Slik det er nå, vil han sannsynligvis bare forbinde bur med noe ubehagelig. 

  • Like 8
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Det høres ut som om dere har gått alt for fort fram, og startet med hjemme-alene-treningen mye tidligere enn det han er moden for. Jeg ville bare avbrutt hele treninga, tatt hunden med i bilen på jobb, også ventet til han har blitt eldre med å forsøke og la ham være hjemme alene. Som jeg sier til det kjedsommelige når slike problemstillinger dukker opp, så tror jeg alt maset med å trene dem på å være hjemme alene virker mot sin hensikt fordi folk stresser alt for mye med denne treningen og hundene antakeligvis ikke er modne for å bli forlatt hjemme når man begynner å trene. 

Noen hunder er trygge og sikre fra start av, og de trenger man sjelden å trene noe særlig med heller, mens andre trenger å bli mer modne før de blir forlatt alene. Den dagen valpen deres er moden nok for å være alene hjemme, så trenger han antakeligvis heller ikke å være i bur. Slik det er nå, vil han sannsynligvis bare forbinde bur med noe ubehagelig. 

Skjønner, men når vet vi at han er moden for å begynne å trene igjen. Vet det er inviduelt, men ser man liksom på ham at han er klar??

Skrevet
Akkurat nå, Hannah skrev:

Skjønner, men når vet vi at han er moden for å begynne å trene igjen. Vet det er inviduelt, men ser man liksom på ham at han er klar??

Nei det er ikke så lett å si egentlig. Jeg er veldig lite "etter boka"-menneske, så jeg har hatt med meg valpene mine på jobb fram til de har vært rundt 6-8 mnd, å har jeg bare tatt sjansen og latt de være alene hjemme etter det - en halv dag først, og om det ser ut til å ha gått greit, så har jeg økt til en hel dag allerede neste dag. Men de har alltid hatt en annen hund sammen med seg da, så det har jo gjort ting litt enklere. 

Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Nei det er ikke så lett å si egentlig. Jeg er veldig lite "etter boka"-menneske, så jeg har hatt med meg valpene mine på jobb fram til de har vært rundt 6-8 mnd, å har jeg bare tatt sjansen og latt de være alene hjemme etter det - en halv dag først, og om det ser ut til å ha gått greit, så har jeg økt til en hel dag allerede neste dag. Men de har alltid hatt en annen hund sammen med seg da, så det har jo gjort ting litt enklere. 

Okei, men han har ikke bare angst når han er i bur, han får det også hvis jeg forlater rommet slik at han ikke kan se meg:no:

Skrevet
1 minutt siden, Hannah skrev:

Okei, men han har ikke bare angst når han er i bur, han får det også hvis jeg forlater rommet slik at han ikke kan se meg:no:

Og da dropper du bur, også lar du ham være med deg. Gjør han trygg på at du IKKE forsvinner for ham, la ham tusle etter, la ham bli med på alt. Det bygger tillit mellom dere, og det kan hende han vil bli litt mer uavhengig av deg når man blir eldre. Har han derimot skikkelig separasjonsangst, så er det vel ikke sikkert noe hjelper. Da må dere legge tilrette for at han slipper å være alene hjemme.  

  • Like 2
Skrevet
25 minutter siden, Siri skrev:

Og da dropper du bur, også lar du ham være med deg. Gjør han trygg på at du IKKE forsvinner for ham, la ham tusle etter, la ham bli med på alt. Det bygger tillit mellom dere, og det kan hende han vil bli litt mer uavhengig av deg når man blir eldre. Har han derimot skikkelig separasjonsangst, så er det vel ikke sikkert noe hjelper. Da må dere legge tilrette for at han slipper å være alene hjemme.  

Ok, takk for tips

  • Like 1
Skrevet
11 timer siden, Siri skrev:

Og da dropper du bur, også lar du ham være med deg. Gjør han trygg på at du IKKE forsvinner for ham, la ham tusle etter, la ham bli med på alt. Det bygger tillit mellom dere, og det kan hende han vil bli litt mer uavhengig av deg når man blir eldre. Har han derimot skikkelig separasjonsangst, så er det vel ikke sikkert noe hjelper. Da må dere legge tilrette for at han slipper å være alene hjemme.  

Jeg trodde alle lærte hunden sin å ligge på plassen sin selv om man flytter på seg og forlater rommet? Det gir mer mening for meg enn at hunden skal være avhengig av å følge etter hele tiden, det vil jo bare føre til mer angst når hun plutselig ikke er hjemme??

Skrevet
5 timer siden, musli skrev:

Jeg trodde alle lærte hunden sin å ligge på plassen sin selv om man flytter på seg og forlater rommet? Det gir mer mening for meg enn at hunden skal være avhengig av å følge etter hele tiden, det vil jo bare føre til mer angst når hun plutselig ikke er hjemme??

Jeg hører stadig folk si det; at man må være såååå streng med at hunden ikke får følge etter, IKKE får være med, IKKe får ditt og ikke får datt. Og det hjelper svært sjelden på problemet. Så jeg mener at man skal gi hunden lov til å få den nærheten den åpenbart trenger når den er valp. Jeg tror man gjør problemet verre med å nekte dem samvær og nærhet. Jeg mener også jeg har lest at en av de mer anerkjente adferdsekspertene nevnte det en gang. 

  • Like 8
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg hører stadig folk si det; at man må være såååå streng med at hunden ikke får følge etter, IKKE får være med, IKKe får ditt og ikke får datt. Og det hjelper svært sjelden på problemet. Så jeg mener at man skal gi hunden lov til å få den nærheten den åpenbart trenger når den er valp. Jeg tror man gjør problemet verre med å nekte dem samvær og nærhet. Jeg mener også jeg har lest at en av de mer anerkjente adferdsekspertene nevnte det en gang. 

Veldig enig. Jeg har aldri nektet hunden å følge etter meg, her står alle dører åpne og hun får omså være med meg på do hvis hun vil det. Her finnes ikke antydning til aleneproblematikk, men så begynte hun heller ikke å være noe særlig alene før hun var 9 mnd gammel (bortsett fra alenetreningen da, og den tok vi veldig forsiktig og gradvis). Så det handler nok mer om at hunden er klar for å være alene, enn at den får lov til å være med rundt i huset. 

  • Like 2
Guest Mira2.0
Skrevet
7 timer siden, musli skrev:

Jeg trodde alle lærte hunden sin å ligge på plassen sin selv om man flytter på seg og forlater rommet? Det gir mer mening for meg enn at hunden skal være avhengig av å følge etter hele tiden, det vil jo bare føre til mer angst når hun plutselig ikke er hjemme??

 

1 time siden, Siri skrev:

Jeg hører stadig folk si det; at man må være såååå streng med at hunden ikke får følge etter, IKKE får være med, IKKe får ditt og ikke får datt. Og det hjelper svært sjelden på problemet. Så jeg mener at man skal gi hunden lov til å få den nærheten den åpenbart trenger når den er valp. Jeg tror man gjør problemet verre med å nekte dem samvær og nærhet. Jeg mener også jeg har lest at en av de mer anerkjente adferdsekspertene nevnte det en gang. 

Jeg har heller aldri vært nøye på at hunden ikke får følge etter, det ser jeg ikke poenget med. Jeg har stort sett ventet til de er noen måneder, (5-6 mnd kanskje?) så reist fra en time eller tre. Går det greit så øker jeg på. Veksler på med å ha dem med i bilen (kommer an på vær og temperatur, samt hvor lenge jeg skal være borte). Har før det ikke gjort noe stort poeng ut av om jeg går alene til postkassen/do/ut i bilen eller om bikkja er med. Det blir etterhvert lite spennende å fotfølge meg når det skjer lite ;) Jeg har heldigvis ikke hatt hund med seperasjonsangst. 

Skrevet

Jeg ser ikke for meg at hunden klarer å slappe av hvis den ligger å sover og umiddelbart må reise seg så fort man forlater rommet. Men, det har jo ingenting med alenetrening å gjøre. Og hvem har sagt den ikke får nok samvær og nærhet om den ikke følger etter? Man er jo i samme rommet mesteparten av tiden selv om den ikke følger etter bare man skal gå på do i 1 sek.

Skrevet
41 minutter siden, musli skrev:

Jeg ser ikke for meg at hunden klarer å slappe av hvis den ligger å sover og umiddelbart må reise seg så fort man forlater rommet. Men, det har jo ingenting med alenetrening å gjøre. Og hvem har sagt den ikke får nok samvær og nærhet om den ikke følger etter? Man er jo i samme rommet mesteparten av tiden selv om den ikke følger etter bare man skal gå på do i 1 sek.

Det er forskjell på å ha muligheten til å bli med, og å stresse manisk etter eieren. Mine har aldri fått beskjed om å bli værende på en plass, men de slapper godt av for det. Noen ganger følger de etter, andre ganger ikke. Noen ganger ser de an om jeg bare skal på kjøkkenet for å hente mer vann, og kommer etter når de skjønner at jeg blir der en stund. Eller de forblir der de opprinnelig var. 

Hunder er flokkdyr, og særlig unge hunder (erfarer jeg i mitt hundehold) er mer ivrige på å bli med. Jeg ser ikke problemet, de legger seg jo ned og slapper av i det neste rommet også. Om ikke annet, så bidrar det til at de kjappere blir vant til husholdningsstøy, og de har frihet til å sjekke ut grytelokk jeg mister/"mister", støvsuger, langkost, drill og blender. Jeg liker at de er nysgjerrige og problemløsende, heller det en superlydige liggende på sin flekk.

Med bevegelsesfrihet kommer trygghet og en følelse av kontroll. Jeg har ikke erfart på mine hunder at det gir stress og uro. Derimot har jeg sett hunder som må ligge på sin plass, som ikke slapper av, fordi de ligger på lydighet og venter helspent på frikommando.

  • Like 5
Skrevet
33 minutter siden, SFX skrev:

Det er forskjell på å ha muligheten til å bli med, og å stresse manisk etter eieren. Mine har aldri fått beskjed om å bli værende på en plass, men de slapper godt av for det. Noen ganger følger de etter, andre ganger ikke. Noen ganger ser de an om jeg bare skal på kjøkkenet for å hente mer vann, og kommer etter når de skjønner at jeg blir der en stund. Eller de forblir der de opprinnelig var. 

Hunder er flokkdyr, og særlig unge hunder (erfarer jeg i mitt hundehold) er mer ivrige på å bli med. Jeg ser ikke problemet, de legger seg jo ned og slapper av i det neste rommet også. Om ikke annet, så bidrar det til at de kjappere blir vant til husholdningsstøy, og de har frihet til å sjekke ut grytelokk jeg mister/"mister", støvsuger, langkost, drill og blender. Jeg liker at de er nysgjerrige og problemløsende, heller det en superlydige liggende på sin flekk.

Med bevegelsesfrihet kommer trygghet og en følelse av kontroll. Jeg har ikke erfart på mine hunder at det gir stress og uro. Derimot har jeg sett hunder som må ligge på sin plass, som ikke slapper av, fordi de ligger på lydighet og venter helspent på frikommando.

Og hvem har sagt de ligger der på kommando? En hund som har lært seg å like plassen sin går der frivillig når man setter seg ned. Og her var det snakk om en hund som hele tiden må være med.

Skrevet
11 minutter siden, musli skrev:

Og hvem har sagt de ligger der på kommando? En hund som har lært seg å like plassen sin går der frivillig når man setter seg ned. Og her var det snakk om en hund som hele tiden må være med.

En hund som kommanderes til å legge seg på én fast plass ligger på lydighet. Tispa mi elsker lydighetstrening og kan ligge lenge i fellesdekk - men hun gjør det av lydighet og forventning om belønning. En hund som gjør det eier vil, framfor sitt eget ønske, gjør det på lydighet. Noen kan slappe av, andre ikke. 

Men jeg ser ingen god grunn til å ha en fast plass hunden må ligge på i heimen, framfor at hunden kan få velge mellom ulike alternativ ut fra humør, vær og dagsform. Mine hunder har ulike preferanser - hvorfor skal jeg bestemme hvor de må ligge over tid? De kan kommandoen "gå bort" hvis de har lagt seg i veien, og ellers løser de selv om de vil ligge kaldt, varmt, hardt, mykt, alene eller i selskap. 

Trådstarter har en fem måneder gammel valp som hun har eid i kun en måned, og den viser tydelige tegn på ubehag og uro når den må sitte i bur eller forlates. Løsningen er ikke å tvinge den til å bli liggende på en plass, men å gi den trygghet og tillit så den utvikler selvtillit og rom for å bli igjen alene på eget initiativ. En kan oppmuntre dette ved å gi valpen noe å tygge på mens en går i dusjen og bygge positive assosiasjoner - men holde åpen muligheten for at valpen kan sjekke hca som skjer. Valpen har relativt nylig forlatt alt den kjenner og flyttet inn til fremmede - gi ham en sjanse til å vokse inn i sin nye rolle som alenehund og å bli kjent der han nå bor.

Da min fem år gamle niese hadde en periode hvor hun syntes at mine hunder var litt store og skumle, så stengte jeg ikke henne inn i et rom med dem og sa get over it. Vi tok det gradvis på hennes premisser, og sist jeg var på besøk ville hun gå tur med dem alene (ikke aktuelt, men det viser hennes endring i syn på hundene).

  • Like 7
Skrevet
31 minutter siden, musli skrev:

Og hvem har sagt de ligger der på kommando? En hund som har lært seg å like plassen sin går der frivillig når man setter seg ned. Og her var det snakk om en hund som hele tiden må være med.

Men hvorfor i all verden skal hunden absolutt ligge på ett sted når den er hjemme? Jeg har aldri lært mine hunder å legge seg på ett bestemt sted, jeg ser overhodet ikke noe poeng i det. De legger seg der de vil, og vil de følge etter meg, så gjør det det, vil de ikke det, så blir de liggende der de ligger. So what's the deal liksom? 

  • Like 3
Skrevet

Jeg trodde ikke det var vanlig og be hunden ligge på plassen sin når man er hjemme. De er flokkdyr og vil selvfølgelig være med flokken sin, noen ganger følger hundene mine etter meg, andre ganger blir de liggendes der de ligger. 

  • Like 4
Skrevet

Så dere er så trangsynte dere ikke klarer å se sammenhengen? Valpen klarer ikke å være på et rom alene uten å bjeffe når trådstarter forlater rommet, så første steg i hjemme alene treningen må være å lære den at det er ok å være alene i et rom? Denne treningen starter man uker etter man har hentet den, har aldri hørt at en valp ikke er moden for hjemme alene trening. Og jeg sa at den skal ligge på plassen sin, ikke at den skal ligge på en bestemt plass. Valpen lærer ingenting av å måtte følge etter hele tiden.

Selvtillit lærer man på andre måter gjennom mestringsfølelse.

Skrevet
Akkurat nå, musli skrev:

Og jeg sa at den skal ligge på plassen sin, ikke at den skal ligge på en bestemt plass. 

Hva er forskjellen? Min hund har ikke noe "plassen sin", hun ligger akkurat der det måtte passe henne :icon_confused:

  • Like 3
Skrevet

Tror det som gjør valper mest usikre, er når eiere er usikre. Har man bestemt seg for å gå fra - for deretter å trøste, gå fram og tilbake, bekymre seg, usikkert kroppsspråk, ja hva signaliserer man da? Hvertfall ikke at det er trygt. Dette sier jeg med forbehold om at valpen er et sted den i utgangspunktet føler seg trygg da så klart..

 

  • Like 1
Skrevet
58 minutter siden, musli skrev:

Så dere er så trangsynte dere ikke klarer å se sammenhengen? Valpen klarer ikke å være på et rom alene uten å bjeffe når trådstarter forlater rommet, så første steg i hjemme alene treningen må være å lære den at det er ok å være alene i et rom? Denne treningen starter man uker etter man har hentet den, har aldri hørt at en valp ikke er moden for hjemme alene trening. Og jeg sa at den skal ligge på plassen sin, ikke at den skal ligge på en bestemt plass. Valpen lærer ingenting av å måtte følge etter hele tiden.

Selvtillit lærer man på andre måter gjennom mestringsfølelse.

Nei, første steget er å bygge tillit og god relasjon mellom valp og ny eier, når den nettopp har flyttet fra alt den kjente av mennesker, mor, søsken, andre hunder og omgivelser. En hund kjenner tilknytning til andre vesener, ikke et rom. Jeg har flyttet flere ganger ned hund, og det har aldri vært et problem fordi de har hatt meg - ikke fordi jeg lærte dem at dette rommet må dere nå slappe av i, klikk og godbit. De stoler på meg, mens denne lille valpen i originalinnlegget har ikke kommet helt dit enda. En krever ikke at en valp skal mestre mer enn den er klar for, og det er ingen fasit - en må se på valpen. Å overta en valp på fire måneder kan være annerledes enn å overta en på åtte uker, og en må ikke vurdere valpen som om den er fem måneder gammel fasit, en må gi den en sjanse til å slå seg til ro. 

Hvis det å ta hensyn til individet er å være trangsynt, så bærer jeg den fanen med stolthet.

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...