Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Just now, Stine said:

Tja, når man ramser opp en hel haug med mer eller mindre unyttige kostnader for å bevise at man går i minus så er vel det å si at man ikke tjener penger på det?

Hvilken unyttige kostnader er det som er ramset opp? 

  • Svar 236
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det skjer ikke ofte. 6 hunder på 12 år. Om mange finner ut at de ikke vil ha hundene så gjør ikke jeg en god nok jobb å bør finne på noe annet Det er en ganske vanlig garranti på brukshunder. De

Jeg betalte 12.000 for Aiko i 2009, Imouto fikk jeg gratis i 2010. Nå koster shibaer 16.000, trur jeg. Jeg synes rasehunder burde koste 12.000 kr. Det er en stor nok sum til at folk må tenke på det, o

Jeg har virkelig sperrer på hvor mye jeg vil betale for noe jeg virkelig vil ha. Om det er for dyrt etter min mening, så dropper jeg faktisk å kjøpe det jeg virkelig vil ha. F eks synes jeg det er hår

Skrevet
2 minutes ago, Stine said:

Tja, når man ramser opp en hel haug med mer eller mindre unyttige kostnader for å bevise at man går i minus så er vel det å si at man ikke tjener penger på det?

Det som en synes er unyttig kan være viktig for en annen, så da er det vel heller bedre å spørre hvorfor man synes det eller det er med i regnestykket.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Akkurat nå, Emilie skrev:

Det er vel der vi er uenige. Jeg gir gjerne oppimot 25k for noe jeg virkelig vil ha. Og jeg kan forstå argumentene bak den prisen og akseptere det. 

Du og de få som er veldig aktive i rasen, driver aktivt med utstilling og har dette som en stor hobby syns nok det er greit. Men vil du at rasen din bare skal være for dem? Eller syns du den skal være for folk som vil ha en familiehund med din rases egenskaper også? Hvor mange individer og hvor stor genetisk variasjon klarer dere å opprettholde om rasen bare blir for noen veldig få spesielt interesserte som har dette som en stor og altoppslukende hobby?

Skrevet
12 minutter siden, Emilie skrev:

Det er vel der vi er uenige. Jeg gir gjerne oppimot 25k for noe jeg virkelig vil ha. Og jeg kan forstå argumentene bak den prisen og akseptere det. 

Jeg har virkelig sperrer på hvor mye jeg vil betale for noe jeg virkelig vil ha. Om det er for dyrt etter min mening, så dropper jeg faktisk å kjøpe det jeg virkelig vil ha. F eks synes jeg det er hårreisende å kjøpe en jakke til 5000 kr fordi jeg vet at jeg finner like bra jakker til langt under den prisen. 

10 minutter siden, 2ne skrev:

Hvilken unyttige kostnader er det som er ramset opp? 

Det kan virke som om det koster en formue å mentalteste avlshunder, f eks. Men en mentaltest gjør man EN gang, sant? Nå vet jeg ikke prisen på MH i Norge, men den koster kanskje rundt en 1000-lapp? Og det er EN gang i løpet av hundens liv... De fleste raseklubber krever heller ikke mer enn en eller to premieringer på utstilling for å godkjenne kull for formidling gjennom klubben. Det trenger heller ikke å koste så mye mer enn en 1000-lapp... en dobbeltutstilling på Letohallen gir kjapp uttelling for den som bor sentralt til :D Det blir feil å legge kostnadene for x antall utstillinger for avlshunden, på valpekjøperne... greier ikke hunden å oppnå avlskravene til klubben uten at man må bruke en formue på utstillinger, da er kanskje ikke bikkja egnet for avl heller? Og helsetesting gjøres stort sett bare en gang i løpet av avlshundens liv - bortsett fra øyelysninger. 

Jeg tenker at utgifter man ville hatt på hundeholdet uansett om man drev avl eller ikke, må holdes utenfor regnskapet (da tenker jeg også vaksiner hos veterinær, forsikring - men om man har ekstra avlsforsikring, så kan jo den ekstra kostnaden for det, telle inn i regnskapet). 

At JEG synes det er moro å merittere hundene mine, trene, gå kurs, stille ut, reise land og strand rundt for å få enda flere unødvendige (men veldig morsomme) titler, skal da ikke andre betale for. 

  • Like 14
Skrevet

Om man ser på regnskapet til det ene enkelt kullet kan man fort gå med overskudd. Jeg fikk et kull på 10 valper med en Norsk hanhund en gang og det kullet gikk selvfølgelig med stort overskudd. Men om jeg setter opp regnskap for de 12 årene jeg har holdt på og tar med alle kull med få valper som har gått i underskudd (3 kull), de kullene med få valper som går i null (2 kull) de kullene som har gått tomme som man alikevel har utgifter på reising, progestrontester, ultralyd for å sjekke om det ER valper, overnatting, sprangpenger til hanhundeier etc ( 4 parringer), de tispene som er satt ut på for som ikke blir avlet på ( 3 stk), den innkjøpte tispen som ikke ble god nok for avl ( 1 stk) osv, da går mitt oppdrett i et klart minus.

  • Like 4
Skrevet

15 000,- er maks jeg er villig til å betale for en valp. Ikke fordi jeg ikke har råd til å gi mer eller fordi jeg ikke har de rette prioriteringene eller hva nå enkelte måtte innbille seg, men fordi å gi mer for et ungdyr som man ikke har noen garantier for hvordan vil utvikle seg helse- eller egenskapsmessig ikke er verdt det. Uansett hvor seriøs oppdretter er, forekommer hunder med manglende egenskaper, sykdom og mentale brister. Det går en grense på hvor mye man trenger å kreve per valp for at et seriøst oppdrettet kull skal gå i null eller i rimelig overskudd.
Ekstreme priser tror jeg kanskje kan være en av mange spikere i kista for raseavl, særlig sammen med økt fokus på sykdom satt i sammenheng med genetisk variasjon og ekstremt eksteriør.

Det er klart at om man helsetester øyne, patella, rygg, albuer, hofter, DNA, hjerte, meriterer hundene på prøver, henter inn nytt genmateriale fra langtvekkistan, kompenserer feil og helsetester på avkom osv. så er det ikke så mye å hente på å drive oppdrett. Det skjønner alle, og det er vel ingen her som mener at alle oppdrettere er pengegriske svin som bare tenker profitt. Jeg er takknemlig til alle som gidder å drive oppdrett av slike hunder jeg vil ha. All ære til dem og jeg betaler gjerne 15 lapper for at de skal ha noe overskudd etter kullet.

Velger man derimot en jevnt over frisk rase, tester for minimum, avler på alt man har avlsrett på så lenge det ikke er graverende sykdom/feil, stiller tispa på et par utstillinger, parer med nærmeste eller egen hannhund og kjører maks antall kull på hver tispe, vil oppdrettet gå i et knakende bra overskudd selv om det ikke ser ut som en valpefabrikk utad. Det bør i alle fall det, om veterinærutgiftene, forsikringen og andre utgifter er så høye på avlshundene at man går i minus burde man vel revurdere om rasen/linjene er liv laga. For ærlig talt, de færreste har så ekstreme utgifter til alt mulig rart som enkelte her ramser opp. Skaffer du en korthårshund slipper man alle utgifter til pelsstell og blåser, det holder med en grei shampoo. Bor du sentralt er det bare et steinkast til nærmeste utstilling og sertifisert veterinær for en eller annen test.

Det er fullt mulig å spekulere i hundeoppdrett, særlig på raser som har få krav til helsetester eller ikke premieres utover utstilling. En del oppdrettere har mange hunder selv og mange ute på fôrvertsavtaler. Selv om de bare har 2-3 kull i året blir det et godt overskudd når man gjør dette over mange år. Regner man selve hundeholdet som noe man ville betalt for uansett, blir det et enda høyere overskudd.

De fleste oppdrettere driver ikke for pengenes del, men fordi det er en hobby. Samtidig skal man ikke kimse av at en del har et greit overskudd på hobbyen sin med priser på 15 000-20 000,- per valp, for de færreste operer med samme idealisme, utstyrsliste, krav til avlsdyr, tilbakebetalinger for feil og tester som mange oppdrettere her inne gjør.

  • Like 1
Skrevet
6 minutter siden, Siri skrev:

Jeg har virkelig sperrer på hvor mye jeg vil betale for noe jeg virkelig vil ha. Om det er for dyrt etter min mening, så dropper jeg faktisk å kjøpe det jeg virkelig vil ha. F eks synes jeg det er hårreisende å kjøpe en jakke til 5000 kr fordi jeg vet at jeg finner like bra jakker til langt under den prisen. 

Det kan virke som om det koster en formue å mentalteste avlshunder, f eks. Men en mentaltest gjør man EN gang, sant? Nå vet jeg ikke prisen på MH i Norge, men den koster kanskje rundt en 1000-lapp? Og det er EN gang i løpet av hundens liv... De fleste raseklubber krever heller ikke mer enn en eller to premieringer på utstilling for å godkjenne kull for formidling gjennom klubben. Det trenger heller ikke å koste så mye mer enn en 1000-lapp... en dobbeltutstilling på Letohallen gir kjapp uttelling for den som bor sentralt til :D Det blir feil å legge kostnadene for x antall utstillinger for avlshunden, på valpekjøperne... greier ikke hunden å oppnå avlskravene til klubben uten at man må bruke en formue på utstillinger, da er kanskje ikke bikkja egnet for avl heller? Og helsetesting gjøres stort sett bare en gang i løpet av avlshundens liv - bortsett fra øyelysninger. 

Jeg tenker at utgifter man ville hatt på hundeholdet uansett om man drev avl eller ikke, må holdes utenfor regnskapet (da tenker jeg også vaksiner hos veterinær, forsikring - men om man har ekstra avlsforsikring, så kan jo den ekstra kostnaden for det, telle inn i regnskapet). 

At JEG synes det er moro å merittere hundene mine, trene, gå kurs, stille ut, reise land og strand rundt for å få enda flere unødvendige (men veldig morsomme) titler, skal da ikke andre betale for. 

Ja, jeg har en smerteterskel jeg også. Men det er ikke mange raser som koster over 17k i Norge i dag. Og nå er ikke en hund en jakke. 

Skrevet
Just now, Siri said:

Det kan virke som om det koster en formue å mentalteste avlshunder, f eks. Men en mentaltest gjør man EN gang, sant? Nå vet jeg ikke prisen på MH i Norge, men den koster kanskje rundt en 1000-lapp? Og det er EN gang i løpet av hundens liv... De fleste raseklubber krever heller ikke mer enn en eller to premieringer på utstilling for å godkjenne kull for formidling gjennom klubben. Det trenger heller ikke å koste så mye mer enn en 1000-lapp... en dobbeltutstilling på Letohallen gir kjapp uttelling for den som bor sentralt til :D Det blir feil å legge kostnadene for x antall utstillinger for avlshunden, på valpekjøperne... greier ikke hunden å oppnå avlskravene til klubben uten at man må bruke en formue på utstillinger, da er kanskje ikke bikkja egnet for avl heller? Og helsetesting gjøres stort sett bare en gang i løpet av avlshundens liv - bortsett fra øyelysninger. 

Jeg tenker at utgifter man ville hatt på hundeholdet uansett om man drev avl eller ikke, må holdes utenfor regnskapet (da tenker jeg også vaksiner hos veterinær, forsikring - men om man har ekstra avlsforsikring, så kan jo den ekstra kostnaden for det, telle inn i regnskapet). 

At JEG synes det er moro å merittere hundene mine, trene, gå kurs, stille ut, reise land og strand rundt for å få enda flere unødvendige (men veldig morsomme) titler, skal da ikke andre betale for. 

Skal man regne oppdrett som en næring, så er innkjøp av hunder og daglige kostnader i forbindelse med det, en del av oppdretts-bedriften, for da er ikke hund hobby lenger. 

Morsomt at du nevner utstilling. Både Ali og Leah har vært stilt EN gang mer enn nødvendig for avlsgodkjenning i raseklubben - de trengte 2 excellent, de har 3, og de er stilt 3 ganger.. De har gått 1 MH hver seg. De har vært røntget 1 gang hver seg. De er øyelyst etter retningslinjer av både raseklubb og autoriserte øyelysere. De har hatt 1 kneleddssjekk hver seg. Så jeg ser ikke helt hvor de unødvendige utgiftene er hen her heller. 

Forsikring koster 4 lapper i året pr hund. De spiser for ca 200 kr i mnd hver seg. Vaksiner er på ca 600 kr i året. Så bare Ali har til nå kostet meg 27.700 kr til nå, uten at jeg har tjent noen penger på henne enda. For nei, nå er hun brått ikke en hobbyhund lenger, nå er hun et produksjonsdyr. Slenger jeg på en prcd-pra-test som jeg ikke har tatt enda, kan du legge på 3 lapper til. 

Får hun 5 valper i kullet som moren hennes gjorde, så har jeg en inntekt på 75.000 kr. Minus 1 som jeg skal beholde selv, da er det 60.000 kr. Hannhundeier skal ha 15.000 kr, Ali selv har kostet meg 30.000 kr, da er vi nede i 15.000 kr, og de 15 lappene skal dekke utgifter ved å ha valper - valpebinge, pads/aviser, fôr, vaksine, registrering. Da har jeg ikke tatt med kjøring til forskjellige miljøer for sosialisering, leker, det at de får med pass eller valpetesting. Jeg går også ut fra at hun føder normalt og lett, og at valpene er friske. 

Jeg har ikke tatt med telefon (som er nødvendig om man skal kunne prate med potensielle valpekjøpere), jeg har ikke tatt med pc og internett (som er kjekt å ha når man registrerer valper online), jeg har ikke tatt med utgifter til hjemmeside (for fy fader heller - skal jeg førstes være bedrift skal jeg ikke ha en jalla hjemmeside fra wordpress jeg ikke orker å oppdatere sjøl fordi jeg aldri blir fornøyd med designet), jeg har ikke tatt med slitasje på hjem (eller produksjonlokale, om du ønsker). Jeg har heller ikke tatt med det som vi legger med i valpepakkene, for valpepakker er ekstraservice. 

Jeg føler kanskje ikke at det er meg som hadde tapt på å føre dette som en bedrift, nei.

Skrevet

Altså. jeg kjører løp med hundene, og stiller dem ut, og gjør andre ting med dem- uavhengig av om jeg skal ha valpekull eller ikke. Det samme gjelder helsetester forsåvidt. og forsikring (men ikke avlsforsikring på annet enn lovende tisper). 

Vi har hatt et kull. Tar jeg utgiftene for DET kullet, inkl veterinærbesøk pga trøbbel under fødselen (heldigvis slapp vi keisersnitt), avlsforskikring, utstyr, fôr, vaksiner, chip og registering så tror jeg fortsatt jeg sitter igjen med noe selv om jeg bare solgte 3 av 10 til full pris (4 i eget eie og hundekjørerrabatt på tre).  Alt det andre gjør jeg jo likevel. Det er en del av hundeholdet mitt. 

 

 

 

  • Like 7
Skrevet

Til syvende og sist så er det markedet som bestemmer...hvor mye er folk flest villig til å betale for en hund. At en del førstegangskjøpere ikke er like bevisste - enten det være seg pris eller kvalitet - får vi neppe gjort all verden med. Selv betaler jeg det jeg "må" for å få valp fra den oppdretter og den kombinasjon jeg vil ha. Jeg HAR opplevd at én som har solgt meg hund har presset meg prismessig. Opp. Og for å unngå langtrukne diskusjoner gav jeg det som ble "krevd" (ublu pris....). Det var forøvrig ikke en valp. Og for meg hadde den hunden verdi langt utover det øknomiske.

Av de valpene jeg har nå kostet ene meg over 20 000 Nkr reise inkludert. Valpepris var 17500 Nkr. Den andre kostet 13000 Skr i valpepris + reise + toll. Så summen kom på rundt 18000 Nkr. Mye penger. Men vel verdt det syns jeg, for jeg har da valgt oppdrettere med godt rykte, gode resultater innen ymse sporter,  som helstester, mentaltester, og som har vært nøye på hvem de selger til. Oppdretter av brukshunden har samme garanti som beskrevet av andre brukshundoppdrettere tidligere i tråden her, og har som andre har nevnt fått få hunder tilbake gjennom årene fordi hun har vært god på å velge kjøpere til sin type hund. (Og som vet at for lite hund er like frustrerende som for mye hund, så av den grunn ventet jeg over et kull (og et år ekstra) fordi hun mente de valpene ville blitt litt for "tamme" for meg).

Faren med at prisene blir veldig høye er at en del av økomiske hensyn velger mindre seriøse oppdrettere. PÅ samme måte som faren med "motehunder" er at uvitende betaler himmelhøye priser for et hundeliv med løpende veterinærutgifter.

Men som kjøper er jeg i aller høyeste grad med på å regulere prisnivået i dette markedet. Og så lenge jeg er villig til å betale (for min del for kvalitet), så holder prisene seg høye.
 

Skrevet
1 minute ago, Meg said:

Altså. jeg kjører løp med hundene, og stiller dem ut, og gjør andre ting med dem- uavhengig av om jeg skal ha valpekull eller ikke. Det samme gjelder helsetester forsåvidt. og forsikring (men ikke avlsforsikring på annet enn lovende tisper). 

Men poenget mitt er at om vi skal regne oppdrett som næring og ikke hobby, så ser regnskapet ganske annerledes ut. Man kan ikke trekke av ting man ville gjort uansett fordi at det å ha hund er hobby, mens det å drive oppdrett er næring. Man kan ikke drive oppdrett av hund uten å ha hund, liksom. 

Skrevet

På min rase, puddel, er prisene høye. Mye som respons på doodle-prisene, som i lenger tid har ligget OVER rasehundpris, men også pga markedet, det er populære raser (god etterspørsel i forhold til antallet hunder produsert). Jeg betalte 15 000 for Stella for 8 år siden, og antar jeg må betale opp i 20 000 for neste valp, det er den prisen de ligger på for tiden. For meg er det ikke noe alternativ å bytte rase, jeg prøvde det for noen år siden og endte med å levere hunden tilbake til oppdretter (uten å få tilbake en krone av kjøpesum eller annet), da hunden hadde store mentale problemer og ikke taklet livet her på gården (oppdretter karakteriserte hunden som normal representant for rasen, og mente det ikke var noe feil på hunden). Så jeg gjør ikke den feilen igjen, og betaler heller 20 000kr for en rase jeg kjenner, enn 13 000 kr for en hund jeg må levere tilbake, det er jo som å kaste penger ut vinduet.
Jeg har nå spart i hele år for å få råd til ny valp, som jeg håper kommer i løpet av vinteren. 20 000kr er 1,5 ganger min månedslønn, og ikke penger jeg har stående hele tiden, så det tar tid, og det krever noe ofring av annet. Men jeg vil så veldig gjerne ha en valp, Stella er jo snart 9, og jeg klarer ikke tanken på å leve uten hund, så en overlapping på noen år må jeg ha. Så dette året har gått til planlegging og sparing, samt sette opp sikkert gjerde rundt hele tunet på 3-4 mål så valpen kan være med på gårdslivet uten å komme seg ned på veien eller over til naboen, og jeg krysser det jeg kan for at det blir en valp på meg. Og tross dette har jeg ingen problemer med å betale 20 000kr for en valp, for det er det de koster. Tispa er import, hun er grundig helsetestet og stilt ut i inn- og utlandet, og hun skal til Tyskland for å pares. Jeg har aldri vært oppdretter, så mitt hundehold er jo alltid kun en utgift. Men det er verdt det! Stella er verdt sin vekt i gull, 15 000kr er småtterier i forhold til hva den hunden er verdt for meg.

Skrevet
42 minutter siden, 2ne skrev:

Skal man regne oppdrett som en næring, så er innkjøp av hunder og daglige kostnader i forbindelse med det, en del av oppdretts-bedriften, for da er ikke hund hobby lenger. 

Men allerede her faller jo alle argumenter bort, for hundeoppdrett i din skala ER fortsatt hobby. Du får ikke trukket fra noe som helst på skatten. 

42 minutter siden, 2ne skrev:

Morsomt at du nevner utstilling. Både Ali og Leah har vært stilt EN gang mer enn nødvendig for avlsgodkjenning i raseklubben - de trengte 2 excellent, de har 3, og de er stilt 3 ganger.. De har gått 1 MH hver seg. De har vært røntget 1 gang hver seg. De er øyelyst etter retningslinjer av både raseklubb og autoriserte øyelysere. De har hatt 1 kneleddssjekk hver seg. Så jeg ser ikke helt hvor de unødvendige utgiftene er hen her heller. 

Ja, men du får ikke disse utgiftene mer enn en gang... jeg får inntrykk av at man regner disse utgiftene inn i prisen på hvert kull til hunden. 

42 minutter siden, 2ne skrev:

Forsikring koster 4 lapper i året pr hund. De spiser for ca 200 kr i mnd hver seg. Vaksiner er på ca 600 kr i året. Så bare Ali har til nå kostet meg 27.700 kr til nå, uten at jeg har tjent noen penger på henne enda. For nei, nå er hun brått ikke en hobbyhund lenger, nå er hun et produksjonsdyr. Slenger jeg på en prcd-pra-test som jeg ikke har tatt enda, kan du legge på 3 lapper til. 

Og om vi fortsatt holder oss til at hundeoppdrett regnes som en hobby, så vil du uansett ha disse utgiftene selv om du ikke har kull, sant? Og da blir det fortsatt feil å regne inn de kostnadene i en valpepris. 

42 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg har ikke tatt med telefon (som er nødvendig om man skal kunne prate med potensielle valpekjøpere), jeg har ikke tatt med pc og internett (som er kjekt å ha når man registrerer valper online), jeg har ikke tatt med utgifter til hjemmeside (for fy fader heller - skal jeg førstes være bedrift skal jeg ikke ha en jalla hjemmeside fra wordpress jeg ikke orker å oppdatere sjøl fordi jeg aldri blir fornøyd med designet), jeg har ikke tatt med slitasje på hjem (eller produksjonlokale, om du ønsker). Jeg har heller ikke tatt med det som vi legger med i valpepakkene, for valpepakker er ekstraservice. 

Og hva ligger telefonutgifter på i dag? For du kan jo fortsatt ikke regne inn telefonabbonementet i de reelle kostnadene, siden jo hundeavl nok en gang er hobby, sant? For du bruker jo det abonnementet til langt mer enn samtaler med valpekjøpere. Det samme med PC og internett - for det er jo ikke riktig å regne inn utgiftene for at du sitter og surfer på sonen som en utgift ifm hundeoppdrett? Det er ikke dine valpekjøpere som skal bekoste dine private gjøremål, så de kostnadene som tilkommer som direkte følge av oppdrett, vil jo være uhyre små i forhold til det meste annet. 

42 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg føler kanskje ikke at det er meg som hadde tapt på å føre dette som en bedrift, nei.

Og det er pga alt dette man ikke skattelegger hundeoppdrett med mindre det utgjør en særdeles stor mengde valper. 

  • Like 4
Skrevet
1 hour ago, Kennel XO said:

Om man ser på regnskapet til det ene enkelt kullet kan man fort gå med overskudd. Jeg fikk et kull på 10 valper med en Norsk hanhund en gang og det kullet gikk selvfølgelig med stort overskudd. Men om jeg setter opp regnskap for de 12 årene jeg har holdt på og tar med alle kull med få valper som har gått i underskudd (3 kull), de kullene med få valper som går i null (2 kull) de kullene som har gått tomme som man alikevel har utgifter på reising, progestrontester, ultralyd for å sjekke om det ER valper, overnatting, sprangpenger til hanhundeier etc ( 4 parringer), de tispene som er satt ut på for som ikke blir avlet på ( 3 stk), den innkjøpte tispen som ikke ble god nok for avl ( 1 stk) osv, da går mitt oppdrett i et klart minus.

Men du (og flere andre her) bekrefter jo nettopp det jeg skriver tidligere i tråden, at det ikke er de som gjør dette seriøst, jobber med hundene, tester og ikke bruker nærmeste hanhund, som tjener penger. Naboen oppi gata med sin poochoo som parrer den med den andre naboens chickadoodle får derimot en grei slump, ikke kan de stilles ut, og helsetester er overflødig.

  • Like 1
Skrevet
Just now, Siri said:

Og det er pga alt dette man ikke skattelegger hundeoppdrett med mindre det utgjør en særdeles stor mengde valper. 

Nettopp! Det var det som var poenget mitt - det er ikke næring man betaler skatt av fordi det skal produseres en del valper før det er noen skattbar inntekt, over tid. For oppdrettere flest, i hvert fall. Joda, jeg kjenner også noen som har 3-4-5 kull i året, men det er ikke de oppdretterne det er flest av. 

Og det har jo vært veldig mye snakk om både å spe på uføretrygd og det å innrømme at man tjener penger på kull osv, da er det greit å nyansere det bittelitt, og presisere hvorfor oppdrett regnes som hobby og ikke som butikk. Joda, jeg sitter igjen med en del penger etter et enkelt kull, om alt går som det skal. Men at det er så fett med oppdrett at jeg tjener penger på det over tid - nope. 

Skrevet
9 minutter siden, Line skrev:

Det virker som mange mener at oppdretter tjener alt som er i pluss i rene kroner etter at utgifter med kullet er betalt - arbeidstiden man bruker er gratis :) 

Jepp - det er derfor det fortsatt regnes som en hobby. Det er det man bruker fritida si til :) 

  • Like 4
Skrevet
Just now, Siri said:

Jepp - det er derfor det fortsatt regnes som en hobby. Det er det man bruker fritida si til :) 

Hvis man først skal snakke om å tjene penger så får man ta med hvor mye tid man bruker på det også, for å tjene penger betyr at det er jobb involvert. Her er det selvfølgelig også store forskjeller.

  • Like 2
Skrevet

Men allikevel er det greit å betale mer for en hjemmestrikka genser enn en som er butikkprodusert, fordi alle skjønner at det er noen timers jobb bak hjemmestrikk. Strikking er også en hobby, i tilfelle noen lurte på relevansen :) 

Skrevet

Til neste år har jeg tenkt å tjene penger på et valpekull, faktisk. Det blir valper som skal selges for hele 10k pr snute. Jeg regner med at det bør gå i pluss. For nei, jeg teller ikke med prøver, trening, utstilling, rtg, fôr  osv på tispa. Det er penger som går ut uansett, når man driver med en HOBBY. Så ja, inntjente penger blir fint å spe på uføretrygda med :D

  • Like 9
Skrevet

Denne diskusjonen gjør at jeg får lyst å kjøpe blandingshund neste gang, og det er pinade godt gjort for det har jeg aldri hatt før. Sånn holdning som enkelte har her får jeg piggene ut og skal iallefall ikke støtte sånne folk :lol: 

Skrevet
16 minutes ago, Pringlen said:

Til neste år har jeg tenkt å tjene penger på et valpekull, faktisk. Det blir valper som skal selges for hele 10k pr snute. Jeg regner med at det bør gå i pluss. For nei, jeg teller ikke med prøver, trening, utstilling, rtg, fôr  osv på tispa. Det er penger som går ut uansett, når man driver med en HOBBY. Så ja, inntjente penger blir fint å spe på uføretrygda med :D

Det var veldig vanskelig å skjønne poenget mitt, ser jeg. Ja, oppdrett er en hobby, og ja, den går i pluss. Den går i pluss fordi det er en HOBBY, og det er en HOBBY fordi det ikke er nok pluss til å være en NÆRING. 

Hvor mange ganger må jeg skrive det for at det skal gå inn? 

Skrevet

I teorien betaler jeg det oppdretter ber om for valpen jeg vil ha. I praksis er det ikke så enkelt når man har begrenset intekt og ikke kan prioritere valp over barn og alt annet. Heldigvis finnes det andre muligheter som foravtaler og deleie :ahappy: 

Når jeg selger hobbyproduktene mine for penger så lukker jeg GLATT øyene for alle arbeidstimene og utgiftene som ligger bak og tar i mot pengene og tenker WUHUUU jeg har tjent så og så mye! :lol: Hadde nok garantert gjort det om jeg solgt valper også. Man regner ikke på sånt :aww:  Er bare deprimerende. 

  • Like 3
Skrevet
1 hour ago, Kangerlussuaq said:

Denne diskusjonen gjør at jeg får lyst å kjøpe blandingshund neste gang, og det er pinade godt gjort for det har jeg aldri hatt før. Sånn holdning som enkelte har her får jeg piggene ut og skal iallefall ikke støtte sånne folk :lol: 

evt velge oppdretter med samme syn som deg selv :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker at når man betaler såpass for en valp, så medfølger det garantier. Jeg har en valpekjøper som mistet sin hund nå, under 4 år gammelt. Hvorfor vet vi ikke enda, da hunden er til obduksjon som jeg betaler. Med mindre den er forgiftet eller lignende så er det sikkert noe medfødt (som jeg vil vite om..) så de får selvsagt en ny valp kostnadsfritt da de skal leve mye lenger enn 4 år... Eierene hadde veterinærforsikring, men ikke livsforsikring. Hadde den feks blitt påkjørt hadde jeg nok tilbudt dem en valp for halvpris, men siden dette er mest sannsynlig noe hunden er født med selv om jeg føler vi har tatt våre forhåndsregler med hensyn til avl og det er et dyr og ikke en maskin at man har en forpliktelse ovenfor valpekjøperen.

  • Like 12

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...