Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi planlegger å få oss en hund en gang i løpet av et par år. Vi er altså i en tidlig planlegginsfase, så ingenting er bestemt ennå, og vi trenger også mer kunnskap før vi er klare. Vi tenker at vi i den første tiden med valpen kommer til å ta ut ferien vår, og sørge for at vi har god tid til å knytte bånd med den. Om nødvendig kan den også være med på jobb.

Når ferien vår er over kommer huset vårt til å være tomt fra ca 8 til 15 noen dager i uken. Min far som er pensjonist og hjemme på dagtid, ønsker å ha hunden hos seg mens vi er på jobb.

Er det noen som har erfaringer med en lignende løsning? Hunden slipper å være alene. Det må jo være positivt. Men den lærer seg kanskje ikke å være alene heller da? Holder det å trene på dette i korte intervaller (eks mens man er på butikken osv) Det kan jo oppstå behov for at den må være alene noen timer av og til.

Og vil den bli forvirret av å ha to hjem? To familier å forholde seg til?

Vi tenker at det skal være vår hund, den skal være sammen med oss fra ettermiddagen til neste morgen, i helger og ferier, men likevel, den vil jo være mye sammen med min far.

Håper noen har prøvd ut dette, og kan gi oss tommel opp eller ned :)

Skrevet

Svigers har hjulpet oss masse med pass av hunden vår. Spesielt når hun var valp og ikke kunne være alene. I en periode var hun nesten like mye der som her hjemme. Det har aldri vært noe problem, og hunden ga tydelig utrykk for hva som var hjemme og hvor hun hørte til :) så det hadde jeg ikke bekymret meg for. Men lær henne å være alene også, som du sier. Kanskje faren din bare kan ha henne noe dager i uka etter hvert? Eventuelt halve dager, så hun lærer seg å være alene?

Skrevet

Hadde jeg hatt mulighet til noe sånt så hadde jeg gladelig takket ja. Så fint for hunden :) Og dere trenger neppe å holde hunden hjemme for å venne den til det, det kommer seg etterhvert, det er garantert stunder dere må ting som hunden uansett må være alene litt, om ikke i hverdagene så i helgen kanskje? Og er hunden normal i toppen så er det nok helt uproblematisk.

Valpen her er straks 8 mnd og har vell knapt vært hjemme alene, 2 ganger den siste uken pga at jeg måtte frakte noe så hundeburet måtte ut av bilen (hun har jo vært litt alene, men som regel er hun med i bilen da), det ble nå et par timer pr gang og ellers har hun kun hatt 5-10 min e.l. alene her mens jeg er ute med søpla, henter posten e.l. Null stress, hun er helt trygg, ødelegger ikke, bråker ikke, stresser ikke. Sover bare. Jeg vil nok ha en liten gradvis oppkjøring før den dagen jeg skal ut i full jobb igjen og hun må være alene 8-9 timer 5 dager i uken igjen, ikke fordi jeg tror jeg må det, men for å venne henne på at det blir litt lengre og kjedeligere dager rett og slett, hun er jo litt "bortskjemt" med å slippe det. Litt mer skånsomt.  

Skrevet

Så fint at det kan gå så greit med tilvenning til å være alene. Jeg hadde sett for meg at vi måtte ha en skikkelig plan på dette, nesten sånn "i dag skal valpen være alene i 37 minutter" :D Men da kan det ihvertfall gå lettere enn hva jeg har tenkt (også kan det sikkeret bli vanskeligere også).

Vi går nok for løsningen med at valpen (og etterhvert den voksne hunden) får være sammen med min far da. Så må vi bare være oppmerksomme på at den kan være litt alene innimellom, og som dere sier, så skjer det sikkert litt av seg selv. Ikke så stas å ha den med til matbutikken f.eks. 

Skrevet

Så utrolig heldig du er som har mulighet for en slik løsning!

 

Jeg kan ikke se noe problem med å forholde seg til to familier, hunder tilpasser seg ekstremt godt. Men når den var valp/unghund ville jeg forsikret meg at dere var på samme side oppdragelsesmessig. Jeg merket feks når jeg holdt på med båndtrening med minste min så fikk ingen andre gå tur med henne - rett og slett fordi jeg ville gjøre det på min måte og stolte rett og slett ikke på at andre var like konsekvent som meg. 

Skrevet
20 minutter siden, Jeampi skrev:

Så utrolig heldig du er som har mulighet for en slik løsning!

 

Jeg kan ikke se noe problem med å forholde seg til to familier, hunder tilpasser seg ekstremt godt. Men når den var valp/unghund ville jeg forsikret meg at dere var på samme side oppdragelsesmessig. Jeg merket feks når jeg holdt på med båndtrening med minste min så fikk ingen andre gå tur med henne - rett og slett fordi jeg ville gjøre det på min måte og stolte rett og slett ikke på at andre var like konsekvent som meg. 

Det er ganske rart å se hvor forskjellig min hund oppfører seg med meg, og med svigermor feks. Hun har masse erfaring med pelsstell blant annet. Jeg har ingenting. Hun er veldig bestemt og jeg er nok litt "for snill". Så svigermor får gre/klippe/barbere uten problem mens hun gjør seg sykt vanskelig med meg:lol:

Og det er veldig viktig det du sier. Svigermor har feks latt henne bjeffe på alt og alle, så det har gjort det betydelig vanskeligere for oss som har prøvd å få det av henne det lenge. Hun har også latt henne gå på stuebordet, og leke med mobiltelefonen(!!) hennes fra hun var liten. Det har resultert i at hun har stjålet og ødelagt min 2 ganger og jeg finner henne stadig oppå bordet. Så oppdragelsen har blitt ganske vanskelig når hun har hatt 2 forskjellige ting å forholde seg til. Først nå etter 1 år har det kommet seg litt, og det virker som at hun skjønner at det hun får lov til der, nødvendigvis ikke er lov her hjemme.

Men sånne småting syns jeg er verdt prisen for å slippe å la henne være så mye alene :) det er verre hvis den ene trener positivt og den andre bruker fysisk straff feks.

  • Like 1
Skrevet

Ja, enig i at jeg er heldig som kan få min far til å hunden på dagtid (særlig når det er enighet her om at det vil være en god løsning) :) Min far kunne nok gjerne hatt sin egen hund, men han begynner etterhvert å bli gammel, og da kan det kanskje være en like god løsning å ha et litt mindre forpliktende ansvar for vår hund. 

Det å prøve å ha litt like tanker om oppdragelse er et godt poeng. Det skal jeg huske å være oppmerksom på. Det er nok ingen fare for at noen av oss kommer til å straffe fysisk, men det kan nok være en fare for at en av partene gir etter for hundens dådyrøyne og lar regler være regler:D

Takk for gode innspill, alle sammen!

Skrevet

Jeg tenkte først når jeg så trådtittelen at det var snakk om å at hunden skulle ukependle mellom hjem eller noe, og kjenner folk som har dårlig erfaring med det.

Men at hunden er hos familie på dagtid ser jeg ingenting negativt med, og er jo langt bedre enn en hundebarnehage eller hundelufter mener nå jeg. Supert at dere har mulighet til denne løsningen!

Skrevet
On 9/24/2017 at 9:08 PM, simira said:

Men at hunden er hos familie på dagtid ser jeg ingenting negativt med, og er jo langt bedre enn en hundebarnehage eller hundelufter mener nå jeg. Supert at dere har mulighet til denne løsningen!

Ser at du har dansk svensk gårdshund, Simira. Det er en av to raser vi tenker er mest aktuelle hos oss (den og buhund). Opplever du at denne rasen er som de fleste andre raser når det gjelder å være alene? Vi kan jo ikke basere oss på at min far for all framtid skal ha hunden vår når ikke vi kan ha den med oss...

Skrevet
Just now, Hanne på landet said:

Ser at du har dansk svensk gårdshund, Simira. Det er en av to raser vi tenker er mest aktuelle hos oss (den og buhund). Opplever du at denne rasen er som de fleste andre raser når det gjelder å være alene? Vi kan jo ikke basere oss på at min far for all framtid skal ha hunden vår når ikke vi kan ha den med oss...

Jeg tenker at uansett situasjon så MÅ dere lære hunden å være alene. Hva om din far vil reise på en ukes ferie, eller blir liggende på sykehus et par dager for å ta blindtarmen? Men dette gir dere muligheten til å ta dere god tid og forhåpentligvis få en trygg hund alene. Jeg tenker også at det er mye lettere å fokusere på alenetreningen når hunden er stueren og har blitt litt eldre og tryggere både på seg selv og omgivelsene.  Jeg kjenner ikke til mange gårdshunder med separasjonsangst.

Min har alltid vært trygg alene både hjemme og fremmede steder, men jeg var sykemeldt da jeg fikk ham og har aldri jobbet fulltid, så jeg var hjemme med ham første halvåret før jeg gikk io 50% studier. Men han var jo alene av og til mens vi gikk på kino, skulle handle, legetimer osv. Da jeg begynte på studiene fikk han opp til 6 timer alene 2-3 dager i uken, og jeg har unntaksvis et par ganger vært fra ham 10-12 timer (god lufting før og etter, og lang tur både dagen før og etter, et par ganger i løpet av 10 år) uten at det har gått galt.  Jeg har stor tro på at å ha god tid på alenetreningen hjelper MYE.

Skrevet

Enig i det, vi må trene den på å være alene.

34 minutes ago, simira said:

Jeg tenker at uansett situasjon så MÅ dere lære hunden å være alene.

Enig i det, den må kunne være alene også. Fint å høre at gårdshundene for det meste klarer det greit (etter å ha fått riktig trening på det, selvsagt) :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...