Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye brukshund er det i en AK?


Recommended Posts

Skrevet

I mange forskjellige sammenhenger har jeg nå hørt folk prate om australsk Kelpie, rasen er tydeligvis litt i vinden her for tiden.

Jeg har ingen erfaring selv, men stusser på hvor forskjellig rasen blir presentert. Noen mener den er like enkel å ha som familiehund som Collie, mens andre mener man ikke kan skaffe seg den med mindre den blir brukt skikkelig, omtrent hele dagen lang.

Hvordan ER egentlig en AK? Noen grunn for at de er så populære annet enn at de er fryktelig fryktelig pene å se på? ?

Skrevet

Tja, min mening er og blir at dette er en god brukshund som bør få arbeide og trenger en del stimuli...Jeg synes det er trist om den skal avles i retning mot collie, faktisk. 

Skrevet
2 hours ago, Woola said:

I mange forskjellige sammenhenger har jeg nå hørt folk prate om australsk Kelpie, rasen er tydeligvis litt i vinden her for tiden.

Jeg har ingen erfaring selv, men stusser på hvor forskjellig rasen blir presentert. Noen mener den er like enkel å ha som familiehund som Collie, mens andre mener man ikke kan skaffe seg den med mindre den blir brukt skikkelig, omtrent hele dagen lang.

Hvordan ER egentlig en AK? Noen grunn for at de er så populære annet enn at de er fryktelig fryktelig pene å se på? ?

Nå har ikke jeg spesielt stor erfaring med AK(men har mye erfaring med andre brukshunder), men på generelt grunnlag så er det jo alltid sånn. Alt ettersom hvem man spør så må man jo nesten være overmenneske for å ha en show avlet golden også eller andre relativt moderate raser (etter mitt syn iallefall), mens andre synes maller og bruksschæfere er enkle fine (aktive)familiehunder. 

De AK'ene jeg kjenner/har møtt har ihvertfall ikke manglet noen verdens ting som brukshund, kvikke energibomber som alltdi er klar for action, men det ene utelukker jo ikke det andre her tenker jeg. Jeg tror kanskje ikke AK er sammenlignbar med collie, men det at de er kvikke og fulle av energi trenger jo ikke å bety at de er vanskelige å ha i hus eller ha med å gjøre for det. :) De jeg kjenner virker lett å ha med å gjøre ihvertfall, de kan ligge i ro inne, de er bare glade og de lystrer raskt om det er noe. Enkle og trimme og dermed sikkert og enkle hunder å ha på mange måter :) Men ser for meg det krever en viss innsats i å få kontroll på den lykkelige galskapen i starten.

  • Like 2
Skrevet
13 timer siden, Malamuten skrev:

Nå har ikke jeg spesielt stor erfaring med AK(men har mye erfaring med andre brukshunder), men på generelt grunnlag så er det jo alltid sånn. Alt ettersom hvem man spør så må man jo nesten være overmenneske for å ha en show avlet golden også eller andre relativt moderate raser (etter mitt syn iallefall), mens andre synes maller og bruksschæfere er enkle fine (aktive)familiehunder. 

De AK'ene jeg kjenner/har møtt har ihvertfall ikke manglet noen verdens ting som brukshund, kvikke energibomber som alltdi er klar for action, men det ene utelukker jo ikke det andre her tenker jeg. Jeg tror kanskje ikke AK er sammenlignbar med collie, men det at de er kvikke og fulle av energi trenger jo ikke å bety at de er vanskelige å ha i hus eller ha med å gjøre for det. :) De jeg kjenner virker lett å ha med å gjøre ihvertfall, de kan ligge i ro inne, de er bare glade og de lystrer raskt om det er noe. Enkle og trimme og dermed sikkert og enkle hunder å ha på mange måter :) Men ser for meg det krever en viss innsats i å få kontroll på den lykkelige galskapen i starten.

Signerer denne ? Jeg har 2 AK og dette er brukshunder! De krever å få brukt seg, men inne er de rolige og har god anknapp. Det er en aktiv, arbeidsom og lærevillig rase ? Kan absolutt ikke sammenlignes med en collie... Ville heller sammenlignet dem med en border collie, bare med litt annen væremåte ? Jeg er veldig fornøyd selv og har fått det jeg var på jakt etter når jeg skulle ha brukshund! Skal ærlig så at jeg slet litt med å kontrollere den intense, impulsive galskapen i starten ?? Var vant til litt "tregere" raser som rottweiler pg dalmatiner! Men elsker galskapen ? 

Skrevet

Det er også ganske stor forskjell innen rasen, man får individer som er veldig mye og man får individer som ikker har så mye i seg, sånn ser man jo innen alle brukshundrasene egentlig. Jeg har møtt kelpier som er veldig intensive, krever mye og har en herlig galskap som er riktige bruksemner og jeg har møtt kelpier som er familiehunder og egentlig er fornøyd med en times tid tur om dagen og det å få være med menneskene på det som skjer. 

Jeg faller bare mer og mer for rasen desto fler individer jeg møte :D elsker galskapen og påfunnene deres og at alt skjer litt head over heels... min egen har dessverre en del sosiale brister som gjør at han er en håndfull, galskapen hans og intensiteten elsker jeg, det at han er redd fremmede og særlig barn er ikke fullt så morsomt... 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...