Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Først av alt, jeg er ny her! Første gang jeg poster noe her.

Trenger råd! Jeg flytter ut av redet (bor fortsatt hjemme med foreldrene mine) til sommeren. Har bodd hjemme mens jeg har studert. Jeg er oppvokst med hund og vi har tre hunder hjemme nå. ”Problemet” er hvordan det blir når jeg flytter ut – da spesielt den ene hunden er veldig knyttet til meg… Jeg er kjempeglad i alle tre, men ønsker meg egentlig på sikt en annen rase, med høyere aktivitetsnivå. Dessuten vil jeg ikke splitte flokken, tenker det vil bli rart om jeg skulle ta med meg bare én. Det er nok uaktuelt å ta med alle tre, det er jo egentlig ikke mine hunder og ikke helt rasen(e ) jeg ønsker meg.

Jeg flytter ikke langt unna, så jeg tenker kanskje at det beste er om de kommer ”på besøk”/ er hos meg en del. Jeg kan være med å gå tur daglig likevel. De kan være hos meg på fridager osv. 

 

Jeg driver ”jakten” på hvilken rase jeg selv skal velge meg. Er veldig glad i å være ute, og tenker å drive med lydighet. Ser for meg ca. 2-2,5 t tur de dagene jeg jobber, og lengre når jeg har fri. Og ca. 1 times trening daglig. Diverse fjellturer i helger samt konkurranser og kurs. Vil også drive med utstilling. Har så vidt litt ”erfaring” med utstilling da jeg stiller den ene hunden vår hjemme. 


Den ene hunden er som skrevet ganske knyttet til meg, så er redd for at hun ikke vil like at jeg får meg en valp.. Hva tenker dere om situasjonen? 

Skrevet

Hunder er jo stort sett veldig tilpasningsdyktige da. Wheatenterrieren min elsket datteren min over alt på jord. Da hun fikk seg egen hund godtok han det, men sikret seg så mye kos som mulig når hennes hund så en annen vei. Hunden hennes var litt sjalu så etter hvert begynte hun å komme hit på besøk uten å ta med seg den. Man finner jo som regel løsninger på det meste. Når du er så interessert i å drive aktivt med hund og ønsker deg en mer aktiv rase så synes jeg du skal satse på det.

Skrevet
16 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Hunder er jo stort sett veldig tilpasningsdyktige da. Wheatenterrieren min elsket datteren min over alt på jord. Da hun fikk seg egen hund godtok han det, men sikret seg så mye kos som mulig når hennes hund så en annen vei. Hunden hennes var litt sjalu så etter hvert begynte hun å komme hit på besøk uten å ta med seg den. Man finner jo som regel løsninger på det meste. Når du er så interessert i å drive aktivt med hund og ønsker deg en mer aktiv rase så synes jeg du skal satse på det.

Tusen takk for svar :-) Fint å høre det. 

 

Skrevet

Hunder er veldig tilpasningsdyktige ja :) I "verste" fall så får du jo bare være flink til å inkludere den andre hunden i noe av aktiviteten med den nye hunden, feks gå litt turer med begge to sammen så du styrker deres tilhørighet og flokkmentalitet. :) De fleste av oss har jo hunder som er veldig knyttet til oss, men for det meste går det jo fint å få nye hunder inn i flokken lell. Litt annerledes blir det jo når en ikke bor sammen med dere, men det skal nok gå bra uansett, spesielt når du antagelig skal være mye sammen med dem uansett og hunden er vant til å leve i flokk allerede. :) 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Hunder er veldig tilpasningsdyktige ja :) I "verste" fall så får du jo bare være flink til å inkludere den andre hunden i noe av aktiviteten med den nye hunden, feks gå litt turer med begge to sammen så du styrker deres tilhørighet og flokkmentalitet. :) De fleste av oss har jo hunder som er veldig knyttet til oss, men for det meste går det jo fint å få nye hunder inn i flokken lell. Litt annerledes blir det jo når en ikke bor sammen med dere, men det skal nok gå bra uansett, spesielt når du antagelig skal være mye sammen med dem uansett og hunden er vant til å leve i flokk allerede. :) 

Takk for svar! Ordner seg nok det her tror jeg :-)

 Får bare litt dårlig samvittighet over å skulle "forlate" vofsen hjemne og få valp. Også er jeg spent på hvordan det blir når de to andre hundene hjemme blir borte (de er 8 og 12 år).. Kanskje vesla (3 år) må få flytte inn hos meg da. Kan bli utfordrende ift forskjellig aktivitetsnivå ser jeg for meg, da min fremtidige hund vil kreve mye mer, når jeg er alene med det og.. Det blir forhåpentligvis lenge til da, håper de har mange gode år igjen 

Skrevet

Kan du ikke bare ta med deg hun yngste med en gang da? og kjøpe deg valp selv om du har henne? Om du går noe i nærheten så mye tur som du skisserer at du kommer til å gjøre så tipper jeg hun klarer seg fint med å sove i bilen e.l. mens du tar en treningsøkt med den andre hunden. Og tur kan hun vell være med på uansett hvor lang den er? :) 

Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Kan du ikke bare ta med deg hun yngste med en gang da? og kjøpe deg valp selv om du har henne? Om du går noe i nærheten så mye tur som du skisserer at du kommer til å gjøre så tipper jeg hun klarer seg fint med å sove i bilen e.l. mens du tar en treningsøkt med den andre hunden. Og tur kan hun vell være med på uansett hvor lang den er? :) 

Kanskje det er det beste. Hun er dessverre ikke altfor turglad, noe som gjør saken verre. Skal ikke være lett! Hu blir fornøyd etter 1 t som regel. Er liksom ikke full fart. Så jeg gleder meg jo egentlig til å få en mer turglad hund som lett blir med på lengre turer 

Skrevet

Nei, da blir det litt verre.. Hjelper det ikke at det er med andre hunder heller? Er hun vant til å gå lengre turer? Tenker bare sånn at viss det er bare du som går langt innimellom så kanskje hun ikke er helt i form til det og at det kanskje kan bli bedre om det blir mer jevnt med trening? (om det er tilfellet). Viss ikke holder jeg nok med deg i at hun kanskje bør bli igjen hjemme, det er ikke så enkelt med hunder som krever så forskjellig at man kanskje ikke får gått skikkelig tur med den som trenger det fordi den andre vil hjem. For de fleste av oss synes vell heller ikke det er så givende å gå to halvlange runder etterhverandre i nærområdet, og samvittigheten kan jo og fort bli dårlig om man må sette igjen den ene hunden hjemme (ihvertfall blir den det hos meg) og da blri det jo heller ikke så hyggelig. 

Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Nei, da blir det litt verre.. Hjelper det ikke at det er med andre hunder heller? Er hun vant til å gå lengre turer? Tenker bare sånn at viss det er bare du som går langt innimellom så kanskje hun ikke er helt i form til det og at det kanskje kan bli bedre om det blir mer jevnt med trening? (om det er tilfellet). Viss ikke holder jeg nok med deg i at hun kanskje bør bli igjen hjemme, det er ikke så enkelt med hunder som krever så forskjellig at man kanskje ikke får gått skikkelig tur med den som trenger det fordi den andre vil hjem. For de fleste av oss synes vell heller ikke det er så givende å gå to halvlange runder etterhverandre i nærområdet, og samvittigheten kan jo og fort bli dårlig om man må sette igjen den ene hunden hjemme (ihvertfall blir den det hos meg) og da blri det jo heller ikke så hyggelig. 

Hu pleier å bli med, men merker at hu ikke liker det altfor godt. Blir ofte tur i flere omganger nå da de to andre vil gå lenger. Hu begynner bl.a å stoppe opp, rulle seg på bakken.. men hu blir med på langturer og, så er da i form. Ble ikke utslitt av fjelltur på 4 t her, men hadde vært fornøyd uten hvis du skjønner.. 

Jeg tenker jeg får flytte uten hu, men gå tur med hu daglig likevel, også kan hu kanskje flytte inn når de andre er borte. 

Har noen tanker om å ha hu med  på jobb og.:huh: Da kan hu dilte rundt og får oppmerksomhet mer eller mindre i 8 t. Hu blir fornøyd når hu får være med på ting, men bryr seg ikke om å gå langt. 

Tror hun ville ha slappet av litt etter å ha vært med på jobb, så da kunne jeg og hund nr 2 gått tur imens, for så at hu kunne bli med å gå en times tur etterpå? Etter den turen er hu fornøyd og da er det rom for trening med hund nr 2.. Jeg liker å planlegge nemlig! 

Skrevet
23 minutter siden, Bulletull skrev:

Tror hun ville ha slappet av litt etter å ha vært med på jobb, så da kunne jeg og hund nr 2 gått tur imens, for så at hu kunne bli med å gå en times tur etterpå? Etter den turen er hu fornøyd og da er det rom for trening med hund nr 2.. Jeg liker å planlegge nemlig! 

Det høres veldig fint og flott ut altså, for all del, men har du tid til å gjøre det daglig? Ikke for det, får hunden være med på jobb hver dag og dilte rundt der, så er jo det aktivisering det også. Den må ikke nødvendigvis ha langtur hver ettermiddag i tillegg. Det er slitsomt å måtte gå doble turer hele tiden. Jeg gjorde det noen måneder nå i vår da jeg hadde valp og voksen jeg ikke kunne ha sammen, og det var slitsomt og litt vanskelig å få nok tid til det. Det gikk jo greit for en periode, men ikke noe jeg ville hatt daglig i flere år.

Skrevet
7 timer siden, Sprettballen skrev:

Det høres veldig fint og flott ut altså, for all del, men har du tid til å gjøre det daglig? Ikke for det, får hunden være med på jobb hver dag og dilte rundt der, så er jo det aktivisering det også. Den må ikke nødvendigvis ha langtur hver ettermiddag i tillegg. Det er slitsomt å måtte gå doble turer hele tiden. Jeg gjorde det noen måneder nå i vår da jeg hadde valp og voksen jeg ikke kunne ha sammen, og det var slitsomt og litt vanskelig å få nok tid til det. Det gikk jo greit for en periode, men ikke noe jeg ville hatt daglig i flere år.

Jeg har masse tid iallefall. Men etter jobb trenger hu forsåvidt ikke langtur, klarer seg jo med mindre. Blitt litt vant til doble turer og. Ser for meg at dette kan bli det beste for hu, så får jeg bare se :) Takk for svar! 

Skrevet
On 22.9.2017 at 10:46 PM, Bulletull said:

Hu pleier å bli med, men merker at hu ikke liker det altfor godt. Blir ofte tur i flere omganger nå da de to andre vil gå lenger. Hu begynner bl.a å stoppe opp, rulle seg på bakken.. men hu blir med på langturer og, så er da i form. Ble ikke utslitt av fjelltur på 4 t her, men hadde vært fornøyd uten hvis du skjønner.. 

Jeg tenker jeg får flytte uten hu, men gå tur med hu daglig likevel, også kan hu kanskje flytte inn når de andre er borte. 

Har noen tanker om å ha hu med  på jobb og.:huh: Da kan hu dilte rundt og får oppmerksomhet mer eller mindre i 8 t. Hu blir fornøyd når hu får være med på ting, men bryr seg ikke om å gå langt. 

Tror hun ville ha slappet av litt etter å ha vært med på jobb, så da kunne jeg og hund nr 2 gått tur imens, for så at hu kunne bli med å gå en times tur etterpå? Etter den turen er hu fornøyd og da er det rom for trening med hund nr 2.. Jeg liker å planlegge nemlig! 

Det høres jo veldig fint ut :) Jeg tror nok hunden tilpasser seg fint, det er nok evt du som må kjenne på hvor mye tilrettelegging og dobbelt opp av ting du orker :) Men har du jo mulighet til feks sånne ting som å ta med på jobb og hunden ikke bare får være med, men i tillegg kan få gå litt fritt der og folk der liker hund og gir henne litt oppmerksomhet osv så er det klart at da trenger du jo ikke ha så dårlig samvittighet for at hun blir noen timer alene etterpå, da har hun jo vært med deg hele dagen og i tillegg fått oppmerksomhet av andre og :) Også trenger jo kanskje ikke den andre hunden sånn 2-3 timers tur pluss trening hver eneste dag heller og hun kan kanskje bli med på langtur innimellom og? Så da er det jo totalt sett kanskje ikke mange dagene i uken du sitter igjen med å trenge å lufte dobbelt opp, så da ble det ikke så ille lell kanskje :)

Og det å skulle gjøre alt dobbelt opp kan føles tyngre når man faktisk står oppe i det, hver dag, og "må" kontra nå når man sitter å planlegger og tenker at det går jo fint, har masse tid. Bare sånn lite obs. Ihvertfall kjente jeg litt på det når jeg hadde 2 hunder med veldig forskjellige behov og ser at det er flere enn meg som har delt den tanken her inne på forumet når sånt har vært diskutert. Men som sagt stor forskjell kanskje om hunden kan være med på jobb, for da slipper man jo ihvertfall dårlig samvittighet pga at man må forlate hunden alene igjen etter å allerede ha vært borte halve dagen. 

  • Like 1
Skrevet
11 timer siden, Malamuten skrev:

Det høres jo veldig fint ut :) Jeg tror nok hunden tilpasser seg fint, det er nok evt du som må kjenne på hvor mye tilrettelegging og dobbelt opp av ting du orker :) Men har du jo mulighet til feks sånne ting som å ta med på jobb og hunden ikke bare får være med, men i tillegg kan få gå litt fritt der og folk der liker hund og gir henne litt oppmerksomhet osv så er det klart at da trenger du jo ikke ha så dårlig samvittighet for at hun blir noen timer alene etterpå, da har hun jo vært med deg hele dagen og i tillegg fått oppmerksomhet av andre og :) Også trenger jo kanskje ikke den andre hunden sånn 2-3 timers tur pluss trening hver eneste dag heller og hun kan kanskje bli med på langtur innimellom og? Så da er det jo totalt sett kanskje ikke mange dagene i uken du sitter igjen med å trenge å lufte dobbelt opp, så da ble det ikke så ille lell kanskje :)

Og det å skulle gjøre alt dobbelt opp kan føles tyngre når man faktisk står oppe i det, hver dag, og "må" kontra nå når man sitter å planlegger og tenker at det går jo fint, har masse tid. Bare sånn lite obs. Ihvertfall kjente jeg litt på det når jeg hadde 2 hunder med veldig forskjellige behov og ser at det er flere enn meg som har delt den tanken her inne på forumet når sånt har vært diskutert. Men som sagt stor forskjell kanskje om hunden kan være med på jobb, for da slipper man jo ihvertfall dårlig samvittighet pga at man må forlate hunden alene igjen etter å allerede ha vært borte halve dagen. 

Blir egentlig ikke så mange dager det vil bli "dobbelt", hadde det vært hver dag hele uka er det ikke noe jeg ville planlagt. Har mye tid etter dagvakter merker jeg, så blir hovedsakelig hund det blir brukt på uansett. Skal jobbe turnus, så blir også iallefall en senvakt ila uka, da kan hundene være hos mine foreldre på kvelden. Da blir det tur/trening med begge før jobb. Også har jeg naturligvis et par fri dager. Så det blir stort dett maks tre-fire dager det er snakk om, og den gamle hunder må ikke gå en time hver dag, og som du sier kan hu også bli med på hele langturen i blant :)

 

og på jobben vil hu få masse oppmerksomhet, pluss at det er et stort inngjerda området hu kan løpe fritt på:ahappy:

Etter en dag med på jobben tenker jeg at hu trenger litt hvile, så vil ikke ha dårlig samvittighet for å la hu bli igjen alene litt da. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...