Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en malteser/bichon frise på ca. ett og et halvt år. Jeg og samboer skaffet han sammen, og det var tydelig fra starten av at han ble sett på som "lederen". Han var veldig streng, og bikkja var redd han i starten. Hunden oppførte seg svært annerledes mot meg når jeg var alene med han enn når vi var sammen alle tre. Når samboer og jeg nå flyttet fra hverandre og jeg beholdt hunden så har denne oppførselen eskalert.

Han begynner først å gå rundt å pipe. Når jeg ignorerer dette så eskalerer det til biting/napping i ben og ermer, ofte jokker han på meg, og bjeffer. Han peser noe voldtsomt også. Føler jeg har forsøkt alt uten at noe har fungert. Kjefting skjønte jeg fort at ikke funker - da får han oppmerksomhet slik han ønsker og oppførselen gjentas. Har forsøkt å ignorere han ved å binde han til bordet eller sette han i bur. Problemet da er at han begynner å bjeffe så høyt at naboene blir plaget av det. Dette pågår fra jeg kommer hjem fra skolen og helt til vi legger oss. Det er spesielt etter tur og på kveldene han blir ekstra slitsom. Han får nok mosjon (30 min om morningen - 1 time på ettermiddagen og 1 time på kvelden), og jeg driver litt lydighetstrening på daglig basis. 

Er hel utslitt av situasjonene slik den er nå og trenger desperat råd for hva jeg skal gjøre. Omplassering er uaktuelt.

 

Skrevet

Jokking og pesing( når det helt klart ikke kommer av varme) er typiske tegn på stress. Pesing kan også være et utrykk for smerte. 

Å binde fast eller sette en slik hund i bur, er ingen løsning. Bur er forøvrig ingen løsning i det hele tatt, forutenom i transportsammenheng. 

Som du forklarer det virker det som hunden er stresset og usikker , var samboer så streng med hunden at hunden var redd samboer, hjalp det nok ikke akkurat på heller. 

Hvor mye er hunden alene hver dag og hvor er han når han er alene hjemme? 

Skrevet

Hunden er alene ca. 5 timer om dagen. Det virker som det går fint (øvde på det fra han var liten), han ligger da og sover det meste av tiden, enten i buret eller på sofaen. Ja det er tydelig at han er stresset, men jeg klarer bare ikke å forsto hvorfor..:(

Skrevet

Jeg synes det høres ut som om han ikke aner hvordan han skal forholde seg når han evt kjeder seg, ikke vet hva han skal gjøre. 
Du må antakeligvis lære ham at han skal legge seg i ro, han lærer ikke det av at du ignorerer ham eller stenger ham bort. Du må aktivt gå inn for å lære ham det. Hunder liker å ha litt rammer rundt livet sitt. 

Hver gang han begynner å stresse, så ber du ham om å gå å legge seg et bestemt sted. I starten må du vise ham stedet, og så be ham om å legge seg ned. Hver gang han forsøker å reise seg, så ber du ham om å legge seg. Det er også lov til å si NEI, men da må du igjen gi han en kommando på at han skal legge seg. HVER gang. Du må være konsekvent og ikke gi opp. Det skal ofte veldig lite til for å snu en sånn stressadferd, men man MÅ altså gjennomføre det skikkelig. Ikke bare gi opp. Og nei, hunden skal ikke få noen belønning for å gå og legge seg. Da får den bare en forventning til at den skal få mer belønning, og da lærer den ikke å slappe av. 

  • Like 4
Skrevet

Vi har en sånn en. Når vi bodde som en familie så var det veldig likt det du beskriver, hun ble veldig stresset av å skulle følge med alle sammen. Det var så mye som skjedde hele tiden. Nå når vi bor alene så er hun en helt annen hund, men det ble verre før det ble bedre. Jeg har prøvd ut litt forskjellig for å se om det kunne hjelpe. 

Jeg hadde henne i nærheten av meg konstant med mindre hun fant på en rolig aktivitet av seg selv, som for eksempel tygge på et bein eller ligge å leke med en sokk. Dette syntes hun enten veldig fint eller fryktelig kjedelig, men hun begynte ikke å hyle eller stresse, hun bare klaget over hvor teit det var at hun måtte ligge på badet menns jeg dusjet. 

Det andre var at jeg prøvde å gjøre dagene så rolig som mulig og dette betydde faktisk at i en periode så gikk jeg kanskje ikke så mye tur som jeg burde og jeg gikk på tider av døgnet hvor vi ikke møtte ting som kunne kave henne opp. Vi var heller ikke på hundetreninger på en god stund fordi selv om hun elsket det så gjorde det henne helt kokt etterpå. Vi var mest på fjellet eller plasser hvor det eneste interessante var å lukte hvor andre hadde vært. hun fikk heller ikke leke noe særlig med ball og andre leker, men en sokk eller annen form for draleke (uten pels og ball) funket ganske fint som belønning i tillegg til godbiter.

Dette var ikke fordi jeg prøvde å unngå stressende situasjoner fordi jeg syntes det var så slitsomt, jeg gjorde det fordi hun pga sin travle hverdag med alt for mye aktivitet og bråk og stimulering rett og slett tippet over og dette hadde pågått over så lang tid at hunden var konstant stresset. Hun spiste ikke, var syltynn, klarte ikke sove. Det som vi egentlig trodde kunne være allergi var pga høyt stressnivå. Hun bet seg på potene og lagde stygge sår og skrapte opp ørene. 

Nå i dag er hun veldig flink å ta det piano. Hun ligger å sover så lenge ingenting skjer eller leker litt med sokker og muligens spiser på et tyggeleke/bein. Hun kan være alene løs og driver ikke å kaster rundt alt hun finner. Hun kan også være med på akkurat like mye aktivitet som hun gjorde før, men i det sekundet hun begynner å vise tegn på at det koker over så har vi noen rolige dager for at hun skal få lande litt. 

Skrevet

Hunden greide å være rolig med din samboer som var streng (om hunden ble redd, så er det kanskje ikke helt metoden å velge, men det sier uansett noe om hva hunden trenger for å bli rolig, altså grenser/regler), Når hunden er alene greier den også å slappe av, ergo er det strengt tatt ikke hundens evne til å slappe av som er problemet så lenge den ikke har forventninger til at det skal skje noe. 

Så jeg sier som siri, du må hjelpe hunden å slappe av, vær konsekvent og vær tydelig, vær gjerne streng og i den forstand, men ikke sint eller slem med hunden. Lær hunden "legg deg", og bruk den kommandoen hver gang han blir urolig, gjerne før det eskalerer for mye. I starten kommer du nok til å måtte gjenta deg selv til du blir grønn, men så kommer det til å gå inn og hunden kommer til å bli roligere og heller gå å legge seg. Og som siri også sier, ikke gjør det til en lydighetsøvelse hvor den får godbit eller ros hver gang den går å legger seg, det resulterer ofte bare i at de spretter opp igjen eller ligger spent og venter på mer, ikke legger seg å slapper av som de skal. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...