Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppmerksomhetssyk hund


Maltichon
 Share

Recommended Posts

Jeg har en malteser/bichon frise på ca. ett og et halvt år. Jeg og samboer skaffet han sammen, og det var tydelig fra starten av at han ble sett på som "lederen". Han var veldig streng, og bikkja var redd han i starten. Hunden oppførte seg svært annerledes mot meg når jeg var alene med han enn når vi var sammen alle tre. Når samboer og jeg nå flyttet fra hverandre og jeg beholdt hunden så har denne oppførselen eskalert.

Han begynner først å gå rundt å pipe. Når jeg ignorerer dette så eskalerer det til biting/napping i ben og ermer, ofte jokker han på meg, og bjeffer. Han peser noe voldtsomt også. Føler jeg har forsøkt alt uten at noe har fungert. Kjefting skjønte jeg fort at ikke funker - da får han oppmerksomhet slik han ønsker og oppførselen gjentas. Har forsøkt å ignorere han ved å binde han til bordet eller sette han i bur. Problemet da er at han begynner å bjeffe så høyt at naboene blir plaget av det. Dette pågår fra jeg kommer hjem fra skolen og helt til vi legger oss. Det er spesielt etter tur og på kveldene han blir ekstra slitsom. Han får nok mosjon (30 min om morningen - 1 time på ettermiddagen og 1 time på kvelden), og jeg driver litt lydighetstrening på daglig basis. 

Er hel utslitt av situasjonene slik den er nå og trenger desperat råd for hva jeg skal gjøre. Omplassering er uaktuelt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jokking og pesing( når det helt klart ikke kommer av varme) er typiske tegn på stress. Pesing kan også være et utrykk for smerte. 

Å binde fast eller sette en slik hund i bur, er ingen løsning. Bur er forøvrig ingen løsning i det hele tatt, forutenom i transportsammenheng. 

Som du forklarer det virker det som hunden er stresset og usikker , var samboer så streng med hunden at hunden var redd samboer, hjalp det nok ikke akkurat på heller. 

Hvor mye er hunden alene hver dag og hvor er han når han er alene hjemme? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres ut som om han ikke aner hvordan han skal forholde seg når han evt kjeder seg, ikke vet hva han skal gjøre. 
Du må antakeligvis lære ham at han skal legge seg i ro, han lærer ikke det av at du ignorerer ham eller stenger ham bort. Du må aktivt gå inn for å lære ham det. Hunder liker å ha litt rammer rundt livet sitt. 

Hver gang han begynner å stresse, så ber du ham om å gå å legge seg et bestemt sted. I starten må du vise ham stedet, og så be ham om å legge seg ned. Hver gang han forsøker å reise seg, så ber du ham om å legge seg. Det er også lov til å si NEI, men da må du igjen gi han en kommando på at han skal legge seg. HVER gang. Du må være konsekvent og ikke gi opp. Det skal ofte veldig lite til for å snu en sånn stressadferd, men man MÅ altså gjennomføre det skikkelig. Ikke bare gi opp. Og nei, hunden skal ikke få noen belønning for å gå og legge seg. Da får den bare en forventning til at den skal få mer belønning, og da lærer den ikke å slappe av. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en sånn en. Når vi bodde som en familie så var det veldig likt det du beskriver, hun ble veldig stresset av å skulle følge med alle sammen. Det var så mye som skjedde hele tiden. Nå når vi bor alene så er hun en helt annen hund, men det ble verre før det ble bedre. Jeg har prøvd ut litt forskjellig for å se om det kunne hjelpe. 

Jeg hadde henne i nærheten av meg konstant med mindre hun fant på en rolig aktivitet av seg selv, som for eksempel tygge på et bein eller ligge å leke med en sokk. Dette syntes hun enten veldig fint eller fryktelig kjedelig, men hun begynte ikke å hyle eller stresse, hun bare klaget over hvor teit det var at hun måtte ligge på badet menns jeg dusjet. 

Det andre var at jeg prøvde å gjøre dagene så rolig som mulig og dette betydde faktisk at i en periode så gikk jeg kanskje ikke så mye tur som jeg burde og jeg gikk på tider av døgnet hvor vi ikke møtte ting som kunne kave henne opp. Vi var heller ikke på hundetreninger på en god stund fordi selv om hun elsket det så gjorde det henne helt kokt etterpå. Vi var mest på fjellet eller plasser hvor det eneste interessante var å lukte hvor andre hadde vært. hun fikk heller ikke leke noe særlig med ball og andre leker, men en sokk eller annen form for draleke (uten pels og ball) funket ganske fint som belønning i tillegg til godbiter.

Dette var ikke fordi jeg prøvde å unngå stressende situasjoner fordi jeg syntes det var så slitsomt, jeg gjorde det fordi hun pga sin travle hverdag med alt for mye aktivitet og bråk og stimulering rett og slett tippet over og dette hadde pågått over så lang tid at hunden var konstant stresset. Hun spiste ikke, var syltynn, klarte ikke sove. Det som vi egentlig trodde kunne være allergi var pga høyt stressnivå. Hun bet seg på potene og lagde stygge sår og skrapte opp ørene. 

Nå i dag er hun veldig flink å ta det piano. Hun ligger å sover så lenge ingenting skjer eller leker litt med sokker og muligens spiser på et tyggeleke/bein. Hun kan være alene løs og driver ikke å kaster rundt alt hun finner. Hun kan også være med på akkurat like mye aktivitet som hun gjorde før, men i det sekundet hun begynner å vise tegn på at det koker over så har vi noen rolige dager for at hun skal få lande litt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden greide å være rolig med din samboer som var streng (om hunden ble redd, så er det kanskje ikke helt metoden å velge, men det sier uansett noe om hva hunden trenger for å bli rolig, altså grenser/regler), Når hunden er alene greier den også å slappe av, ergo er det strengt tatt ikke hundens evne til å slappe av som er problemet så lenge den ikke har forventninger til at det skal skje noe. 

Så jeg sier som siri, du må hjelpe hunden å slappe av, vær konsekvent og vær tydelig, vær gjerne streng og i den forstand, men ikke sint eller slem med hunden. Lær hunden "legg deg", og bruk den kommandoen hver gang han blir urolig, gjerne før det eskalerer for mye. I starten kommer du nok til å måtte gjenta deg selv til du blir grønn, men så kommer det til å gå inn og hunden kommer til å bli roligere og heller gå å legge seg. Og som siri også sier, ikke gjør det til en lydighetsøvelse hvor den får godbit eller ros hver gang den går å legger seg, det resulterer ofte bare i at de spretter opp igjen eller ligger spent og venter på mer, ikke legger seg å slapper av som de skal. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...